Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008begrunnet hun dette med at Sametingetsvirksomhet styres av riksdagen og regjeringengjennom lover, forordninger og andre formerfor beslutninger. Sametinget i Sverige må, somet statlig myndighetsorgan, følge retningslinjenei regjeringens årlige reguleringsbrevsom beskriver målsettingene for virkeområdeneog hva Sametinget må rapportere om vedutgangen av året. Hun sa at FNs menneskerettighetskomitéogså har kritisert Sverigefor denne dobbeltrolleordningen, og påpekteat komiteen er bekymret over Sametingetsmanglende myndighet i Sverige.Vars sa seg forøvrig enig med den nordiskeekspertgruppen med hensyn til at det i førsterekke er sametingene som skal utøve samenespolitiske selvbestemmelse, men understreketat dette ikke innebærer at den tradisjonelleutøvelsen av selvbestemmelsesretten, f. eks.gjennom samesiidaenes autonome jakt- og fiskesystemereller reindriftssiidaenes selvstyre, skalundergraves eller miste sin betydning.Sametingenes politiske stilling har gradvisblitt styrket i alle tre land med den konsekvensat tingenes politiske innflytelse også har økt.Sametingene er likevel fremdeles i førsterekke å anse som rådgivende organer overforstatlige myndigheter i saker vedrørendesamiske forhold som følge av deres formellestilling og begrensede beslutningsmyndighet.Dette fører til at sametingenes innflytelse iforhold til den samiske økonomiske, sosialeog kulturelle utviklingen i realiteten er sværtbegrenset.2.4.3Samisk selvbestemmelse:Økonomiske aspekterGjennomføringen av de politiske aspekteneav samisk selvbestemmelse er i stor grad ogsåavhengig av hvilke økonomiske ressursersom stilles til disposisjon for sametingene, oggraden av selvstendighet som sametingenehar i forhold til utforming og gjennomføringav egen økonomisk politikk i forhold tilutviklingen av det samiske samfunn.Fjellheim holdt et foredrag om samiskselvbestemmelse og økonomi, hvor han toksikte på å belyse status for Sametingets evnetil, og mulighet for, å utøve en aktiv økonomiskpolitikk i samsvar med prinsippet om urfolksrett til selvbestemmelse. Han tok utgangspunkti urfolkserklæringens artikkel 4, hvordet framgår at urfolk i gjennomføringen avretten til selvbestemmelse har rett til autonomiog selvstyre i interne og lokale forhold, herundermed hensyn til finansiering av slikautonomi.Fjellheim redegjorde i sitt innlegg forsituasjonen i Norge med hensyn til Sametingetsrolle i utviklingen av økonomiskesamepolitiske virkemidler. Han dokumenterteat Sametinget i Norge i dag bare forvalter40 prosent av de samlede bevilgninger tilsamiske formål, og at staten dermed forvalter60 prosent av den utøvende økonomiskesamepolitikken. Dersom det legges til grunnat bevilgninger til samiske formål i stor gradgår til saksområder som omfattes av betegnelseninterne og lokale forhold i urfolkserklæringensartikkel 4 så betyr det at dennorske stat i dag forvalter 60 prosent av dissesaksområdene.Fjellheim dokumenterte også at bare 22millioner norske kroner av virkemiddelpostenepå Sametingets 2008-budsjett på omtrent300 millioner er initiert og etablert av Sametingetselv. Sametinget i Norge har ifølgeFjellheim bare initiert sju prosent av egetbudsjett, og 2,9 prosent av de totale årligestatlige overføringer til samiske formål iNorge. Dette betyr at den norske stat i dagutformer 97 prosent av de samlede økonomiskevirkemidlene på det samepolitiskeområdet, og 93 prosent av den økonomiskesamepolitikk som forvaltes av Sametinget.Det synes på denne bakgrunn klart atdagens system i Norge for utvikling og finansieringav den økonomiske samepolitikkenikke oppfyller de krav som man naturlig måkunne stille i lys av at urfolkserklæringenanerkjenner at urfolk har rett til autonomi ogselvstyre i interne og lokale forhold. Det antasat situasjonen i Finland og Sverige ikke ermeget forskjellig fra Norge hva angår sametingetsmyndighet og rolle i utviklingen ogforvaltningen av den økonomiske samepolitikken.Selvbestemmelsesrettens økonomiskeaspekter er også nært knyttet opp mot selvbestemmelsesrettensressursdimensjon, detvil si urfolks rett til å for egne formål fritt rådeover sine naturrikdommer og forekomster.Disse problemstillingene behandles i kapittel2.4.4.28