13.07.2015 Views

Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

GÁLDU ČÁLA 2/2008<strong>for</strong> sametingenes myndighet og rolle i utviklingenav det samiske samfunn, deriblanthvilke lovgivningsmessige og administrativetiltak som er påkrevd som følge av at samenemed hjemmel i urfolkserklæringen ogsåbesitter rett til <strong>selvbestemmelse</strong> gjennomautonomi og selvstyre. Det <strong>for</strong>utsettes atman i denne sammenheng i første omgangmå søke å identifisere saksområder som er åanse som interne og lokale samiske <strong>for</strong>hold.2.4.2 <strong>Samisk</strong> <strong>selvbestemmelse</strong>:Politiske aspekterSelvbestemmelsesrettens politiske aspekt er iførste rekke fastslått i urfolkserklæringensartikkel 3, hvor det framgår at urfolk har retttil <strong>selvbestemmelse</strong>, og at de i kraft av dennerett fritt bestemmer sin egen politiske stillingog fremmer sin egen økonomiske, sosiale ogkulturelle utvikling. Bestemmelsen er <strong>for</strong>øvriginnholdsmessig identisk med felles artikkel1 (1) i FN-konvensjonene, med den <strong>for</strong>skjellat erklæringens artikkel 3 fastslår atdenne rett også gjelder <strong>for</strong> urfolk.Vars redegjorde <strong>for</strong> <strong>selvbestemmelse</strong>srettenspolitiske aspekter, med utgangspunkti felles artikkel 1 i FN-konvensjonen. 33 Hunviste til at disse to konvensjonene er inkorporerti norsk rett, og at disse dermed ogsåer en del av norsk rett (Menneskerettsloven§ 2). Hun sa også at Menneskerettsloven § 3gir disse to konvensjonene <strong>for</strong>rang i <strong>for</strong>holdtil annen norsk lovgivning, i den <strong>for</strong>stand atbestemmelsene i konvensjonene vil gå <strong>for</strong>annorske lovbestemmelser i tilfeller av motstrid.Vars var av den oppfatning at man i dag ikkehar reell samisk politisk <strong>selvbestemmelse</strong> iFinland, Norge og Sverige, og at det er nødvendigmed omfattende lovendringer ogendringer i de respektive lands samepolitikkfør reell samisk politisk <strong>selvbestemmelse</strong> kanoppnås. Hun begrunnet dette med at sametingenei dag i stor utstrekning er underlagtstatlig kontroll.Vars viste til at den finske grunnloven (121§ 4) etablerer rett til selvstyre <strong>for</strong> samene iFinland: Samene har <strong>for</strong>melt rett til kulturellautonomi innen<strong>for</strong> det såkalte hjembygdsområdeti saker som vedrører deres språk ogkultur. 34 Hun var imidlertid av den oppfatningat Sametinget i Finland i realiteten har sværtbegrenset myndighet, og konkluderte med atselv om samene på grunnlag av lovgivningeni Finland har et godt rettslig utgangspunkt, såhar de likevel ikke lykkes å gjennomføre ensamisk autonomi i samsvar med <strong>for</strong>utsetningenei grunnloven. Hun viste til at FNs menneskerettighetskomitéhar kritisert Finland <strong>for</strong>dette <strong>for</strong>hold under henvisning til artikkel 1 iFN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter(SP).Hva angår Sametingets stilling i Norgeframhevet Vars spesielt at tinget ikke harnoen klar konstitusjonell stilling: Tinget erikke underlagt regjeringen, men har hellerikke en fullstendig selvstendig konstitusjonellstilling. Hun sa at til tross <strong>for</strong> at grunnloven iNorge fastslår at statlige myndigheter skal leggetil rette <strong>for</strong> at den samiske folkegruppen skalkunne bevare og utvikle sitt språk, sin kulturog sitt samfunnsliv, så har Sametinget likevelliten reell myndighet. Sametingets hovedoppgaveer å gi råd til regjeringen i saker somtinget selv definerer som viktige <strong>for</strong> detsamiske folk. Vars sa at konsultasjonsavtalenav 2005 mellom regjeringen og Sametingethar ført til <strong>for</strong>bedret kommunikasjonmellom statsmyndighetene og Sametinget,men at avtalen også har ført til at utviklingenav Sametingets egen politiske myndighet harstoppet opp. Hun henviste også til at FNsmenneskerettighetskomité har etterspurt tiltaksom ville styrke Sametingets myndighet.Vars konkluderte med at Sametingets selvstendigemyndighet i stor grad er begrensettil språksaker og samisk kulturvern.Vars viste til at Sametinget i Sverige er noe<strong>for</strong>skjellig fra sametingene i Finland og Norge,<strong>for</strong>di Sametinget i Sverige også er en statligmyndighet med det overordende ansvar <strong>for</strong> åbidra til en levende samisk kultur. Hun understreketimidlertid at Sametingets fremsteoppgave er å være en kulturell rådgiver <strong>for</strong>den svenske regjeringen, og konkludertemed at Sametinget i Sverige der<strong>for</strong> ikke kananses som et samisk selvstyreorgan. Videre33 Felles SP/ØSK artikkel 1(1): «All peoples have <strong>the</strong> right of self-determination. By virtue of that right <strong>the</strong>y freely determine <strong>the</strong>ir political status andfreely pursue <strong>the</strong>ir economic, social and cultural development.» Norsk oversettelse av felles SP/ØSK artikkel 1 (1): «Alle folk har <strong>selvbestemmelse</strong>srett.I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.»34 Det samiske hjembygdsområdet omfatter de tre nordligste kommunene i Finland - Enontekiö, Enare og Utsjoki - samt reinbeiteområdet «LapinPaliskunta» i Sodankylä kommune.27

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!