Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008Sametingene støttet dette forslaget. Samerådethadde heller ingen uoverkommeligeprinsipielle motforestillinger i forhold til forslaget,utover at man sa at begrepet peoplesmå erstatte formuleringen the whole people isamsvar med det tidligere felles-nordiskeforslaget. Ingen av disse forslagene ble inntatti den endelige urfolkserklæringen, blantannet fordi urfolksgruppen på det aktuelleforhandlingstidspunkt ikke fant dette formålstjenlig,jf. urfolkserklæringens paragraf46.Denne tilnærmingsmåten framstår somkonstruktiv, og som den framgangsmåte somer mest lojal i forhold til eksisterende internasjonalpraksis. Det burde være mulig åkomme fram til en nordisk statlig og samiskenighet om dette, spesielt på bakgrunn avden enighet som forelå under forhandlingeneom FNs urfolkserklæring. Med en slik presiseringburde også Finland og Norge værestand til å anerkjenne at samene har rett tilselvbestemmelse i henhold til felles artikkel 1i FN-konvensjonene.De øvrige eksterne aspektene ved retten tilselvbestemmelse synes ikke å framstå somproblematiske i samisk sammenheng. Medandre ord synes det å være bred enighet omat samene har rett til å representere seg selvinternasjonalt, og rett til å utvikle samarbeidover statsgrensene.2.4 Selvbestemmelsesrettensinterne aspekterUrfolkserklæringens artikkel 4 fastslår aturfolk i gjennomføringen av sin rett tilselvbestemmelse har rett til autonomi ogselvstyre i interne og lokale forhold, og rett tilet system for finansiering av slike autonomiordninger.Debatten under konferansen visteat det er prinsipiell enighet om at samenesrett til selvbestemmelse også inkluderer retttil autonomi og selvstyre i interne og lokaleforhold, og en rett til finansiering av slikeautonomiordninger.Debatten viste imidlertid også at diskusjoneneom selvbestemmelsesrettens interneaspekter befinner seg i en fase hvor det fremdeleser en del usikkerhet med hensyn tilhvordan samisk autonomi bør eller kangjennomføres og finansieres. Dette er ikkespesielt overraskende fordi urfolkserklæringenfaktisk er det første universelle instrumentetsom uttrykkelig etablerer autonomiog selvstyre som en særskilt rettighet forbestemte grupper i samfunnet. Folkerettenbidrar heller ikke med noen definisjon avinnholdet og rekkevidden av retten til autonomiog selvstyre. Det følger imidlertid avordlyden at autonomi- og selvstyreordningervil måtte gjennomføres innenfor rammen aveksisterende nasjonalstater.I praksis identifiseres imidlertid autonomiog selvstyre normalt gjennom den faktiske ogformelle selvstendige myndighet som autonomeinstitusjoner og enheter har i politiskebeslutningsprosesser. Normalt legges det tilgrunn at autonomi og selvstyre omfatter selvstendigheti forhold til saker som er av internog nasjonal karakter. 30 I noen tilfeller kanimidlertid selvstyreordninger også innbefattemyndighet til å inngå internasjonale avtaler,slik situasjonen eksempelvis er for Grønlandshjemmestyres vedkommende. Autonomiog selvstyre er normalt gjennomført inærmere avgrensede områder innenfor enstat hvor befolkningen er kulturelt og etniskforskjellig fra majoritetsbefolkningen. 31 Detfinnes forskjellige eksempler i ulike deler avverden hvor man har etablert urfolks autonomiog selvstyreordninger i form av politisk,kulturell, språklig og/eller økonomiskautonomi, eksempelvis selvstyreordningene iGrønland og Nunavut.2.4.1 Autonomi og selvstyre:Interne og lokale forholdInnleggene til Åhrén og statssekretær Vallebidro til å identifisere en grunnleggendeviktig problemstilling i forhold til spørsmåletom hva innholdet i urfolks rett til autonomiog selvstyre er, nemlig om urfolks rett til åbestemme over interne og lokale forhold ihovedsak må ivaretas gjennom deres deltakelsei ordinære demokratiske prosesser, eller omurfolk i tillegg har rett til å etablere egne ogselvstendige autonomiordninger, og eventuelthvilke på hvilke saksområder.Statssekretær Valle framhevet at urfolks-30 Hurst Hannum & Richard B. Lillich, The Concept of Autonomy in International Law, side 21831 James Crawford, The Creation of States in International Law, side 210-21224