Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/20082.3 LøsrivningsproblematikkenFlere innledere tok for seg løsrivningsproblematikkeni sine respektive innlegg. StatssekretærRaimo Valle understreket i sitt innleggat regjering og Storting ved flereanledninger har gjort det klart at samiskselvbestemmelse må gjennomføres innenforrammen av en eksisterende demokratisk stat.Han sa at mange muligens er av den oppfatningat en slik klargjøring er unødvendig,fordi verken statsdannelse eller et selvstyrendeterritorium er på den samepolitiskedagsorden. Han viste imidlertid til at urfolkserklæringensartikkel 46 slår fast at erklæringenskal anvendes i tråd med FN-pakten, og atikke noe i erklæringen skal kunne fortolkes ågi myndighet til eller oppmuntre til noenhandling som vil dele opp eller true, helt ellerdelvis, den territorielle integriteten eller denpolitiske enheten til suverene og uavhengigestater.Sametingspresident Egil Olli sa i sitt innleggat han har merket seg at enkelte stater iflere sammenhenger har funnet det nødvendigå gi uttrykk for at urfolks rett til selvbestemmelseer avgrenset mot mulighetene for egenstatsdannelse. Han understreket at retten tilselvbestemmelse etter folkeretten i seg selvikke gir adgang til løsrivelse, og at det frasamisk side heller ikke blir hevdet noe ønskeom løsrivelse. Han beklaget den sterke fokuseringenpå løsrivelsesproblematikken fordidette etter hans syn virker hemmende fordebatten om samisk selvbestemmelse, og fordiden ikke bidrar til å videreutvikle forståelsenav samenes rett til selvbestemmelse. Sametingspresidentensa at det vil være langt merkonstruktivt om man i stedet i større gradfokuserer på selvbestemmelsesrettens kjerneinnhold,nemlig det forhold at samene frittskal kunne bestemme over sin økonomiske,sosiale og kulturelle utvikling, og for sineegne formål fritt forføye over egne naturressurser.I likhet med sametingspresidenten advarteVars mot en konfliktorientert tilnærming tilspørsmålet om selvbestemmelse, fordi dettefører til at selvbestemmelsesrettens potensialsom et positivt virkemiddel for både urfolkog stater kommer i skyggen. Hun sa at man istedet for å fokusere på at selvbestemmelsesrettenhistorisk sett har vært påberopt somgrunnlag for krav om selvstendighet og løsrivelsefra eksisterende stater, i dag bør snuom på problemstillingen og spørre seg omikke en anerkjennelse av urfolks rett til selvbestemmelseer et godt egnet virkemiddel forå unngå konflikter og bidra til å oppnå fredeligeløsninger mellom statene og urfolk.Vars framhevet for øvrig også at det erenighet blant internasjonale folkerettsligeeksperter om at internasjonal rett ikke gir enubetinget og ensidig rett til løsrivelse. Hunviste også til den kanadiske høyesterettsbehandling av spørsmålet om retten til selvbestemmelsei Quebec-saken i 1998, hvordomstolen også behandler de vilkår somnormalt stilles for løsrivelse; hun viste til atdomstolen er tydelig i sin konklusjon om atet folks rett til selvbestemmelse i henhold tilfolkeretten ikke automatisk innbefatter en retttil løsrivelse, og at folkeretten bare akseptererløsrivelse i helt spesielle situasjoner.Stavenhagen ga i sitt innlegg uttrykk for ettilsvarende syn, han framhevet selvbestemmelsesrettensinterne aspekter som sentrale iforhold til spørsmålet om hvordan denne rettskal gjennomføres, men understreket samtidigat løsrivelse ikke kan utelukkes i tilfeller hvorstaten er udemokratisk og på en vedvarendemåte krenker urfolks menneskerettigheter oggrunnleggende friheter.Anaya var også av den oppfatning at rettentil selvbestemmelse ikke hjemler ensidig løsrivelsefra eksisterende stater. Han poengterteforøvrig også at verdens urfolk, nærmestenstemmig, klart har avvist at deres krav omanerkjennelse av deres rett til selvbestemmelseer knyttet til noe ønske om etablering av uavhengigestater. Anaya understreket likevel atden universelle retten til selvbestemmelse,som nå også uttrykkelig gjelder for urfolk,imidlertid ikke utelukker statsdannelse dersomvilkårene for dette er til stede. Han konkludertemed at etablering av uavhengige staterimidlertid ikke er selvbestemmelsesrettenskjernefunksjon.Han begrunnet dette med at det en fullgjennomføring av retten til selvbestemmelseikke betyr etablering av en egen stat, og atetablering av en egen stat dessuten sjelden kanrettferdiggjøres i en postkolonial sammenheng- i alle fall ikke i et menneskerettsligperspektiv. Han argumenterte med at ideen om21