Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008med at man ikke kan operere med to typerfolk, og sa at dersom en gruppe anses som etfolk i samsvar med urfolkserklæringen, så erdenne gruppen også å anse som folk i relasjontil FN-konvensjonenes felles artikkel 1.Åhrén viste til at bare to stater (USA ogStorbritannia) under generalforsamlingensvedtakelse av urfolkserklæringen ga uttrykkfor at retten til selvbestemmelse i urfolkserklæringenikke kan anses som å være densamme rett som er nedfelt i de felles FNkonvensjonenesfelles artikkel 1. Han sa at enslik reservasjon fra to stater ikke er tilstrekkeligtil å fortolke urfolks rett til selvbestemmelsesom en sui generis rett. Han konkludertemed at urfolkserklæringen representerer enviktig internasjonal rettslig utvikling i forståelsenav retten til selvbestemmelse fordi denuttrykkelig fastslår at den alminnelige rettentil selvbestemmelse også gjelder utenfor klassiskkolonialisme. I følge Åhrén betyr dette atdet i situasjoner hvor to eller flere folk deleret bestemt territorium, må retten til selvbestemmelsegjennomføres på grunnlag avetnisitet og en rimelig definert territoriell tilknytning.Vars var også av den oppfatning at generalforsamlingensvedtakelse av FNs urfolkserklæringinnebærer at FN nå uttrykkelig haranerkjent at urfolk har samme rett til selvbestemmelsesom alle andre folk. Hun sa at detmaterielle innholdet i urfolks rett til selvbestemmelse,slik den er nedfelt i urfolkserklæringen,er identisk med hvordan denne retter uttrykt i FN-konvensjonenes felles artikkel1. Hun konkluderte med at selvbestemmelsesretten,slik den er nedfelt i urfolkserklæringen,derfor ikke er å anse som en sui generis rett.Hun viste også til at den nordiske ekspertgruppensforslag til Nordisk samekonvensjonanerkjenner samene som et folk med rett tilselvbestemmelse i samsvar med folkeretten.Stavenhagen drøftet også spørsmålet omhvordan rettighetshaverne til retten til selvbestemmelseskal identifiseres, med andreord hvem som er å anse som et folk med retttil selvbestemmelse. Han sa at tendensenblant FNs medlemsstater har vært at mansøker å identifisere et folk med et bestemtterritorium og en felles regjering. Han varkritisk til en slik tilnærming, og betegnet dettesom et sirkulært resonnement fordi man ledestilbake til spørsmålet om hvordan man skalbestemme når en regjering faktisk kan sies årepresentere alle folk innefor et bestemt territorium.Stavenhagen understreket i sitt innleggat retten til selvbestemmelse, slik den ernedfelt i felles artikkel 1 i FN-konvensjonene,er en universell kollektiv menneskerettighet.Scheinin viste til at FNs menneskerettighetskomité– som har til oppgave å overvåkestatenes gjennomføring av FN-konvensjonenom sivile og politiske rettigheter (SP) – vedflere tilfeller har understreket at SP artikkel 1ikke bare gjelder for landets samlede befolkning,men at den også gjelder for mangeurfolk, deriblant samene i de nordiske land.Han viste også til at regjeringen i Sverigegjennom sin 2006-rapport til FNs komité forøkonomiske, sosiale og kulturelle rettigheterhar akseptert at urfolk har en slik rett, og atdette også gjelder i forhold til samene.Anaya (2004) er av den oppfatning at rettentil selvbestemmelse er anerkjent som et sedvanerettsligprinsipp, og langt på vei ogsåsom jus cogens – som en ufravikelig norm. 23Wien-konvensjonens artikkel 53 definererjus cogens som en norm som er akseptert oganerkjent som ufravikelig av alle stater, og sombare kan endres gjennom en norm av tilsvarendetrinnhøyde. Canadas høyesterett giruttrykk for en lignende oppfatning i vurderingenav spørsmålet om Quebecs løsrivelsefra Canada (1998). Domstolen fastslår atfolks rett til selvbestemmelse har en så vidtbred internasjonal anerkjennelse at den måanses å ha status som et alminnelig internasjonaltrettsprinsipp. 24Ekspertene som deltok på konferansen varalle enige i at det ikke foreligger noen folkerettsligeholdepunkter for en konklusjon omat urfolks rett til selvbestemmelse materieltog innholdsmessig er forskjellig fra den universelleretten til selvbestemmelse. Det varogså enighet blant dem om at FNs urfolkserklæringbare bekrefter at urfolk har krav påden alminnelige retten til selvbestemmelse,og at den ikke etablerer en sui generis rett.23 James Anaya (2004), Indigenous Peoples in International Law,(Second edition), side 9724 Reference re Secession of Quebec (1998) 2 S.C.R. 217: «The existence of the right of a people to self-determination is now so widely recognized ininternational conventions that the principle has acquired a status beyond «convention» and is considered a general principle of international law.»20