Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008praksis anses som en viktig rettskilde i fortolkningenav folkerettslige bestemmelser.Han anførte også at de nordiske stater forøvrig også gjennom statspraksis har akseptertde statlige forpliktelser som følger avfolks rett til selvbestemmelse (opinio juris).Scheinin viste til tre forskjellige former fornordisk statspraksis, som i følge ham viser atde tre nordiske land har akseptert at detsamiske folket har rett til selvbestemmelse:(1) Grunnloven i Finland anerkjennersamene som landets urfolk, mens grunnloveni Norge anerkjenner samene som en folkegruppe;(2) Finland, Norge og Sverige hargjennom sin rapportering til FNs overvåkingsorganeri prinsippet akseptert at fellesartikkel 1 i FN-konvensjonene også gjelderfor samene. Han viste forøvrig også til at FNsmenneskerettighetskomité ved flere anledningerhar understreket at retten til selvbestemmelsei henhold til felles artikkel 1 ikkebare gjelder for landets samlede befolkning,men også for mange urfolk, herundersamene i de tre nordiske land; (3) Nordiskestater har gjennom sin aktive støtte for vedtakelsenav FNs erklæring om urfolks rettigheter,herunder urfolks rett til selvbestemmelse,på en forpliktende måte anerkjent detsamiske folkets rett til selvbestemmelse.Åhrén henviste i sin behandling av rettssubjektsproblematikkentil at selvbestemmelsesrettenhar utviklet seg fra å væreansett som en rettighet som tilfaller densamlede befolkningen i kolonier og stater, til idag å være anerkjent som en rettighet somogså kan tilfalle flere folk innenfor sammeterritorium. Han viste også til at FNs menneskerettighetskomitéved flere anledningerhar behandlet urfolks rettigheter under henvisningtil felles artikkel 1, og at komitéenblant annet har bedt Finland, Norge og Sverigeom å rapportere om samiske forholdunder artikkel 1.Oppfatningen om at den alminnelige rettentil selvbestemmelse også kan tilfalle mindrefolkegrupper innenfor en nasjonalstatkommer meget tydelig til uttrykk i Kanadashøyesteretts behandling av saken omQuebecs løsrivelse (1998). Domstolenuttrykte i den forbindelse at det er klart atogså en mindre del av den samlede befolkningeni en stat kan utgjøre et folk i forholdtil retten til selvbestemmelse. Domstolen sierogså at retten til selvbestemmelse i stor gradhar utviklet seg som en menneskerettighet,og at retten normalt kommer til uttrykk iinstrumenter som samtidig inneholder referansertil konseptene nasjoner og stater.Kanadas høyesterett er av den oppfatning atdet forhold at disse tre begrepene sidestilles iinternasjonale instrumenter er en sterk indikasjonpå at referansen til folk ikke nødvendigvisbetyr statens samlede befolkning. Dettebegrunnes med at dersom definisjonen avbegrepet folk begrenses til å omfatte landetssamlede befolkning, så vil anerkjennelsen avderes rett til selvbestemmelse framstå somduplisering fordi internasjonale instrumenterogså understreker at det er nødvendig åbeskytte eksisterende staters territorielleintegritet. 17Det forhold at regjeringene i Finland ogNorge ikke uttrykkelig har erkjent at sameneer å anse som et folk med rett til selvbestemmelsei samsvar med felles artikkel 1 i FNkonvensjoneneskaper åpenbare problemerfor framdriften med hensyn til felles nordiskepolitiske og rettslige løsninger, blant anneti forhold til det forestående arbeidet med ennordisk samekonvensjon, fordi det er vanskeligå se hvordan Sverige kan akseptere enfelles nordisk løsning i strid med sin uttalteoppfatning av samenes folkerettslige stillingmed hensyn til retten til selvbestemmelse.2.2 Det folkerettslige grunnlaget forselvbestemmelsesrettenDen norske regjering synes å legge til grunnat FNs urfolkserklæring alene danner grunnlagetfor samisk selvbestemmelse. Dette17 Reference re Secession of Quebec (1998) 2 S.C.R. 217:«It is clear that «a people» may include only a portion of a population of an existing state. The right to self-determination has developed largely asa human right, and is generally used in documents that simultaneously contain references to «nation« and «state». The juxtaposition of theseterms is indicative of the fact that the reference to «people« does not necessarily mean the entirety of a state’s population. To restrict the definitionof the term to the population of existing states would render the granting of a right to self-determination largely duplicative, given the parallelemphasis within the majority of the source documents on the need to protect the territorial integrity of existing states, and would frustrate itsremedial purpose…..» «While international law generally regulates the conduct of nation states, it does, in some specific circumstances, alsorecognize the «rights» of entities other than states – such as the right of a people to self-determination….»./.. 37: «The existence of the right of a people to self-determination is now so widely recognized in international conventions that the principle hasacquired a status beyond «convention» and is considered a general principle of international law.»18