Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/20082. Analyse2.1 RettssubjektsproblematikkenDebatten under konferansen viser at detfremdeles hersker en viss uenighet med hensyntil hvem som er å anse som rettssubjektfor den alminnelige retten til selvbestemmelse.Dette fører til at det heller ikke er full statligenighet med hensyn til om urfolks rett tilselvbestemmelse, slik den er nedfelt i FNserklæring om urfolks rettigheter (FNs urfolkserklæring),er forskjellig fra selvbestemmelsesrettenslik den er formulert i felles artikkel1 i FN-konvensjonen om sivile og politiskerettigheter, og konvensjonen om økonomiske,sosiale og kulturelle rettigheter (FN-konvensjonene).Sametingspresident Egil Olli, som underkonferansen også representerte Samisk parlamentariskråd, framhevet at fortolkningenog ordlyden i felles artikkel 1 i FN-konvensjoneneer å anse som det rettslige grunnlagetog rammen for det samiske folkets retttil selvbestemmelse. Dette betyr at sametingeneer av den oppfatning at det samiske folket er åanse som et folk i konvensjonenes forstand,og at samene derfor har rett til den alminneligeretten til selvbestemmelse.Den svenske regjering har i 2006 overfor FNskomité for økonomiske, sosiale og kulturellerettigheter gitt uttrykk for den samme fortolkningensom sametingene, nemlig aturfolk – herunder det samiske folket – harrett til selvbestemmelse i henhold til fellesartikkel 1. 15Regjeringene i Finland og Norge har imidlertidikke gitt uttrykk for en like klar posisjonmed hensyn til rettssubjektsproblematikken.Den norske regjeringens politiske representant,statssekretær Raimo Valle, gjorde underkonferansen ingen henvisninger til fellesartikkel 1, men framhevet i stedet FNsurfolkserklæring som den sentrale kilden forå bestemme det rettslige innholdet i samiskselvbestemmelse. Den norske regjeringensmelding til Stortinget om norsk samepolitikk- St.meld. nr. 28 (2007-2008) – omtaler hellerikke felles artikkel 1. Stortingsmeldingenrefererer utelukkende til FNs urfolkserklæringi behandlingen av spørsmålet om samiskselvbestemmelse, og det sies her at Norge iforbindelse med avstemningen i generalforsamlingenavga en tolkningserklæring omurfolks rett til selvbestemmelse der manblant annet ga uttrykk for at samisk selvbestemmelsei Norge «anses ivaretattgjennom gjeldende ordninger og rettigheter ihenhold til norsk lov.» 16Scheinin konkluderte med at samene er etfolk, og at felles artikkel 1 i FN-konvensjoneneutgjør det folkerettslige grunnlaget for detsamiske folkets rett til selvbestemmelse. Hansa at samenes rett til selvbestemmelse ikkefølger av deres opprinnelighet (indigenousness)– med andre ord ikke av det forhold at sameneer ansett som opprinnelige fordi de har beboddlandet eller regionen før erobring eller koloniseringfant sted, men av det forhold at sameneer å anse som et eget folk i henhold til folkeretten.Han avviste det syn som enkelte teoretikeretil tider anfører, nemlig at retten tilselvbestemmelse er av territorial karakter ogat den derfor etter deres syn bare tilfallerterritoriets samlede befolkning.Scheinin var av den oppfatning at Finland,Norge og Sverige på ulike måter allerede haranerkjent samene som folk, og sa at dette erav rettslig betydning i vurderingen av det folkerettsligegrunnlaget for det samiske folketsrett til selvbestemmelse, dette fordi stats-15 Regeringskansliet, Socialdepartementet: Sveriges rapportering kring efterlevandet av FN:s konvention om ekonomiska, sociala och kulturella rättigheter,Rapport S2006/1910/SK. Se rapportens paragraf 716 St.meld. nr. 28 (2007-2008), kapittel 2.3.6 FN-erklæringen om urfolks rettigheter17