13.07.2015 Views

Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

GÁLDU ČÁLA 2/2008Magga sa at det er nødvendig å etablere ensamisk samfunnsvitenskapelig database <strong>for</strong> åimøtekomme det samiske samfunnets kunnskapsbehov.Videre sa han at det er nødvendigå sikre bedre finansiering <strong>for</strong> samisk <strong>for</strong>skning,og at det er påkrevd med etablering av samiskeorganer <strong>for</strong> høyere utdanning og <strong>for</strong>skning<strong>for</strong> å sikre samisk autonomi innen<strong>for</strong> samiskhøyere utdanning og <strong>for</strong>skning.1.9 Cand.oecon. Rune Sverre FjellheimCand.oecon. Rune Sverre Fjellheim holdt et<strong>for</strong>edrag om samisk <strong>selvbestemmelse</strong> ogøkonomi, hvor han tok sikte på å belyse status<strong>for</strong> Sametingets evne til, og mulighet <strong>for</strong>, åutøve en aktiv økonomisk politikk i samsvarmed prinsippet om urfolks rett til <strong>selvbestemmelse</strong>.Sametinget i Norge dannet utgangspunktetog rammen <strong>for</strong> presentasjonen.Fjellheim ga uttrykk <strong>for</strong> at FNs erklæringom urfolks rettigheter (artikkel 3 og 4) dannergrunnlaget <strong>for</strong> samisk <strong>selvbestemmelse</strong>srett,herunder samisk selvstyre og dets finansiering.Han sa at det er nødvendig å vurdere alternativertil dagens modell <strong>for</strong> finansiering av samepolitikkenmed den hensikt å komme fram tilordninger som er mer i tråd med folkerettsligeminstestandarder <strong>for</strong> urfolks rettigheter.Fjellheim konstaterte at Sametinget i dagbare <strong>for</strong>valter 40 prosent av de samledebevilgninger til samiske <strong>for</strong>mål, mens staten<strong>for</strong>valter de resterende 60 prosent. Hankonstaterte også at kun 22 millioner kronerav virkemiddelpostene på Sametingets 2008-budsjett på omtrent 300 millioner er initiertav Sametinget selv. Dette utgjør 7 prosent avSametingets eget budsjett, og 2,9 prosent av detotale årlige statlige overføringer til samiske<strong>for</strong>mål. Han konkluderte med at statender<strong>for</strong> initierer og ut<strong>for</strong>mer 97 prosent av desamlede økonomiske virkemidlene på detsamepolitiske området, og 93 prosent av densamepolitikk som <strong>for</strong>valtes av Sametinget.På denne bakgrunn konkluderte Fjellheimmed at Sametinget i Norge anno 2008 ikke<strong>for</strong>valter egen samepolitikk, men i stedet eren avansert <strong>for</strong>valter av statens samepolitikk.Han sa at dagens system ikke er innen<strong>for</strong> detsom man med rimelighet kan betegne somsamisk <strong>selvbestemmelse</strong>, og at det der<strong>for</strong> ernødvendig med en ny ordning <strong>for</strong> finansieringav samepolitiske tiltak.Fjellheim sa det er nødvendig med enfinansieringsordning som gjenspeilerstørrelsen av den samiske befolkningen i<strong>for</strong>hold til landets samlede befolkning, somantas å være omtrent 1.5 prosent av densamlede befolkningen. Han sa at staten ogSametinget i fellesskap må identifiseresaksområder i statsbudsjettet som ikke skalinngå i beregningen av Sametingets budsjettandel,m.a.o. fellestjenester der det ikkeer nødvendig med egne samiske løsninger.Sametingets inntekt vil etter den modell somhan <strong>for</strong>eslår utgjøre 1.5 prosent av det beløpsom framkommer etter at man i statsbudsjettethar trukket fra budsjettpostene <strong>for</strong>fellestjenestene. Han sa at Sametingetsinntekt i 2008 ville vært omtrent 3,7milliarder kroner dersom en slik andelsmodellbenyttes. Dette ville gitt en femdoblingav de samlede bevilgninger til samiske<strong>for</strong>mål sammenlignet med overføringene i2008 som var på omtrent 750 millionerkroner.1.10 Professor Vuokko Hirvonen ogførsteamanuensis Asta Mitkijá BaltoProfessor Vuokko Hirvonen ogførsteamanuensis Asta Mitkijá Balto holdt etfelles <strong>for</strong>edrag om samisk <strong>selvbestemmelse</strong>innen<strong>for</strong> utdannings- og skolesektoren. Deframhevet at utdannings- og skolesektoren,til tross <strong>for</strong> at den er en sentral samepolitisksak, ikke har fått den oppmerksomhet den<strong>for</strong>tjener - spesielt ikke i en samisk <strong>selvbestemmelse</strong>skontekst.De sa at utdanningsogskolesektoren, sammenlignet med andresentrale samepolitiske saksområder, har blittgjenstand <strong>for</strong> en nedprioritering, særlig i<strong>for</strong>bindelse med bevilgning av ressurser tiloffentlige utredninger og <strong>for</strong>skning, til tross<strong>for</strong> at utdannings- og skolesektoren er heltsentral i <strong>for</strong>midlingen av samisk språk ogkultur til framtidige generasjoner.Hirvonen og Balto konstaterte at FNserklæring om urfolks rettigheter anerkjennerurfolks rett til <strong>selvbestemmelse</strong>. Det ble ogsåframhevet at erklæringens artikkel 14 fastslårat urfolk har rett til å etablere og kontrolleresine egne utdanningssystemer og institusjoner,<strong>for</strong> å gi utdannelse i deres eget språk, ogutdanning og opplæring på en måte som ertilpasset deres kulturelle læringsmåter. De15

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!