Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008enkelte fjord. Rettshistorien peker i retningav en slik særrett. Men til fordel for en sliksærlig fjordrett i loven taler også tungtveiendemomenter fra urfolks- og minoritetsretten.Utvalget påpeker fjordenes stilling gjennomtidene som et kjerneområde for sjøsamene.Det er småskalafisket i fjordene som er detsentrale i sjøsamenes gamle utøvelse av fiske.Men fjordretten må gjelde for alle som fortiden er bosatt der.Utenfor fjordene har fremmedfiskerne,dvs. fiskere bosatt utenfor Finnmark, rett tilfiske på linje med finnmarksfiskere. Menfiskere bosatt utenfor Finnmark har ikke densærlige rett til kvoter og tillatelser som lovutkastetanerkjenner for finnmarksfiskerne.Det blir opprettet et regionalt styringsorgan,kalt Finnmark fiskeriforvaltning, derFinnmark fylkesting og Sametinget hvervelger tre medlemmer til styret. Dette styringsorganetgir regler om fartøystørrelse og redskapsbruki havet ut til fire nautiske mil utenforgrunnlinjene. Forvaltningen skal leggesærlig vekt på styrking av fjordfisket og fiskemed mindre fartøyer og passive redskaper.Det regionale styringsorganet vil også fåmyndighet til å motta og fordele kvoter ogtillatelser og foreta andre disposisjoner tilfremme av fjord- og kystfisket i Finnmark.Denne fiskeriforvaltningen må også kunneerverve kvoter og tillatelser ved kjøp pågrunnlag av kapital fra staten. De kvoter somfordeles på denne måten, skal være personlige,og de skal ikke kunne omsettes.Staten får et lovfestet ansvar for å tilføredette regionale styringsorganet så store ressurser,i form av kapital, kvoter og/eller fisketillatelser,at det materielle grunnlag for sjøsamiskkultur og annen kystkultur iFinnmark sikres.Summen av forslagene vil innebære enegen kystfiskesone for Finnmark.Et annet utvalg for landsdelene sør forFinnmark (det norske samerettsutvalg nummerII) har fremsatt tilsvarende synspunkterfor de samiske kystområdene der.Samiske næringer (artikkel 41-43)Dette kapittel innledes med en generalklausulom vern av samisk næring og ressursutnyttelse.Det gjelder slik virksomhet som er vesentligfor å opprettholde og utvikle samiske lokalsamfunn.På grunn av store geografiskevariasjoner nevner ikke konvensjonenbestemte næringer. Det avgjørende samiskepreg vil være næringens betydning forvidereføring av samekulturen gjennomvidereføring av lokalsamfunnet.Reindriften som særskilt og tradisjonellsamisk næring og kulturform nevnes spesielt,og utkastet fastslår prinsippet at reindriftensrettigheter bygger på sedvane. Norge ogSverige skal opprettholde og utvikle reindriftensom en særrett for samene i desamiske reinbeiteområdene. Finland anerkjennerikke en slik særrett, men påtar seg åstyrke den samiske reindriftens stilling underhensyn til protokoll nr. 3 i tilslutningsavtalentil Den europeiske unionen om samene somurfolk. Denne sier at det samiske folket kangis ensamrätt til reindrift i tradisjonellesamiske områder.For reindriften over statsgrensene er detbåde svensk-norske, finsk-norske og finsksvenskekonvensjoner. Grensen mellomFinland og Norge er sperret for reindriftsiden 1852 og mellom Finland og Sverigesiden 1888. Der det ikke er grenseelv, er detgjerder. Man har her fortsatt en form forgrensemur i Europa. I forholdet mellomSverige og Norge gjelder Lappekodisillen –tillegget til grensetraktaten av 1751 – og forøvrig skjer det stadig forhandlinger. Detutkastet anser som det beste, fra et allsamiskog nordisk synspunkt, er at grenseproblemenefor reindriften i størst mulig grad blirregulert ved lokale avtaler mellom reindriftsutøvernei de enkelte områder. Det er samiskreindrift det dreier seg om. Og utkastet girslike lokale avtaler rettslig prioritet. Samtidigfastslår utkastet det grunnleggende rettsprinsippfor reindriften over landegrensene– som det i en periode var uenighet om – atogså denne del av reindriftsretten bygger påsedvane, eller kall det alders tids bruk. Slikdet ble fastlagt allerede i Lappekodisillen.Først hvis verken lokale avtaler eller sedvanegir løsning, skal de statlige avtalene kommeinn i bildet.Så vel for den tilfrosne grensen mellomFinland og de to andre land som for den historiskvanskelige svensk-norske grensen børlokale avtaler innen reindriften kunne mykeopp den nåværende ordning. Representanter139