Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008Særlig om fjorder og kystfarvann(artikkel 38)Reglene om land- og vannrettigheter skalifølge utkastet også gjelde for bruk i fjorderog kystfarvann. En slik rett vil ha sitt vesentligstevirkeområde i Norge, på grunn av degeografiske og næringsmessige forhold, menhar krav på plass i konvensjonen i kraft avsjøsamekulturen her. Tradisjonell samiskbruksutøvelse har her vært sterkt knyttet tilfjorder og kystfarvann, særlig fiske i nærområdenemed fartøyer av begrenset størrelse.Men denne utnyttelsen av ressursene i sjøenhar i nyere tid blitt redusert, både på grunnav konkurranse fra mer kapitalkrevende fartøyerfra andre områder og på grunn avoffentlige reguleringer. Samtidig er det sjøsameneskultur som gjennom årene har opplevddet sterkeste trykk fra fornorskningspolitikken.En rettsregel som fastleggerrettigheter til havressursene på grunnlag avlangvarig bruk, kan være vesentlig for samiskbosetting og videreføring av sjøsamekultur.Finnmarkslovens virkeområde stanser ihovedsak der vannet blir salt, se §2. I strandlinjenrekker loven bare så langt ut i sjøensom den private eiendomsretten, og dette erifølge norsk rett bare til marbakken eller tilto meters dyp. Så her vil konvensjonen medføreen vesentlig utvidelse i forhold til loven.Både for eiendomsrett og bruksrett gjelderat utkastet ikke tar stilling til hvor omfattendedenne retten rent faktisk er. På sammemåte som for rettighetene på land og i ferskvannfastlegger konvensjonen vilkårene forrettighetene, men innholdet og utstrekningenav rettighetene må også i sjøen fastleggesved en dokumentasjon av bruken i de enkelteområder.For norsk rett har rettssituasjonen på detteområdet lenge vært noe usikker, ogbestemmelsen i artikkel 38 vil innebære enviktig avklaring. Den eldre norske rettsoppfatningengikk ut på at saltvannsfisket varunderlagt de samme typer regler som fisket iferskvann. Det innebar at enkelte bygdelageller eiendommer eller personer kunne hasærlige rettigheter til fisket på bestemteområder. Etter hvert vokste den oppfatningenfram at fisket i havet er fritt for alle. Menlike opp til vår tid har læren om lokal sedvanevært levende. Denne læren spilte envesentlig rolle i saken for Den internasjonaledomstolen i Haag mellom Storbritannia ogNorge om fiskerigrensen i 1951. Den norskestat søkte her å godtgjøre at prinsippet omfritt fiske aldri hadde fått fotfeste langs Norgeskyst, og dommen viser at den historiskebruken langs kysten med lokale sedvanereglervar sentral for avgjørelsen. Senere harogså Høyesterett anerkjent slik lokal bruksom rettssedvane. 194Som en vesentlig rettskilde kommer i tilleggdet folkerettslige vern for samisk kultur.Jeg har redegjort nærmere for mitt syn pådette i en utredning i 1990. 195 Det ble herpåpekt at fisket er en del av det materiellekulturgrunnlaget for samene, og at samefolkethar krav på positive særtiltak etterkonvensjonen om sivile og politiske rettigheterartikkel 27. Det er ikke bare de kulturspesifikkenæringer i snever forstand –næringer med klar samisk egenart – somomfattes av denne artikkel, så lenge detdreier seg om slik tradisjonell samisk ressursutnyttelsesom fremdeles er et viktig kulturgrunnlag.Et sentralt vilkår for vern og utviklingav samisk kultur er opprettholdelse avsamisk bosetting i de samiske lokalsamfunn,og bosettingen i lokalsamfunn langs kystener sterkt avhengig av fiske med tilknyttet sysselsetning.Betydningen av det folkerettsligevern er blitt vesentlig styrket etter at dennekonvensjonen er inkorporert som en del avnorsk lov – og med forrang fremfor annenlovgivning – ved menneskerettsloven av1999.Vernet av det materielle kulturgrunnlaget– som også er fastlagt i utkastet til den nordiskekonvensjonen i artikkel 33 – begrunner ikkebare privatrettslige rettigheter, men kreverdessuten at statens fiskeripolitikk sikrer desamiske lokalsamfunnene en tilstrekkeligandel i fisket og utnyttelsen av andre havressurser.Fiskerireguleringene er følgelig entype reguleringer som må omfattes av kulturvernet.Utkastet forsterker derfor forlengelsen ut isjøen av bruksrettigheter med en særlig regelom regulering av havressurser. Ved tildeling194 Norsk Retstidende 1985 s. 247.195 Lov og Rett 1990 s. 507 flg.137