Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008vannområder til reindrift, jakt, fiske eller påannen måte, skal de ha rett til fortsatt å innehaog bruke områdene i samme utstrekningsom tidligere. Samtidig blir det gitt viktigesupplerende regler, dels om avveining iforhold til konkurrerende bruk, dels om tilpasningav bruken til den økonomiske ogtekniske utviklingen, og dels om hensynet tilden tradisjonelle samiske bruk ved bevisvurderingen.Når reindriftens bruk kommer i konkurransemed annen bruksutøvelse, som jord- og skogbruk,er det sagt, se artikkel 34 annet ledd, atsærskilt hensyn skal tas til reindriftens interesser,i den avveining som skal finne sted forå fastlegge omfanget av rettighetene. En slikregel vil skape debatt også innen samenesegne rekker, der det ofte er en motsetningmellom interessene til reindriften og andrenæringer. Den viktigste grunn for denneregel i utkastet har vært ekspertgruppensforståelse av ILO-konvensjonen om urfolk,som legger spesiell vekt på situasjonen fornomadiske folk, og at gruppen ikke ønsket ågå under dens standarder. Samtidig ble dettatt hensyn til at reindriften i Finland ogSverige har et noe lavere rettsvern enn iNorge og derfor har et større behov. Etternorsk rett vil den foreslåtte regel i hovedsakvære på linje med det som allerede følger,dels av reindriftsloven etter lovendring i1996 og dels av den plass som ILO-konvensjonenhar fått i Finnmarksloven.Det blir videre fastsatt en plikt for statenetil å identifisere de landområder der sameneetter disse regler har eiendomsrett ellerbruksrettigheter, og det skal etableres hensiktsmessigeordninger i nasjonal rett for atsamene skal kunne få prøvet sine krav pårettigheter til land og vann.For disse landområder skal samenes retttil naturressurser særskilt vernes. Føroffentlig myndighet treffer vedtak om undersøkelseeller utnytting av slike ressurser, skaldet føres forhandlinger med de berørtesamer og likeledes med sametinget hvis deter tiltak som er av vesentlig betydning forsamene. Tillatelse til undersøkning ellerutvinning skal ikke gis dersom virksomhetenskulle gjøre det vesentlig vanskeligere forsamene å utnytte de aktuelle områder, ogdenne utnyttingen er vesentlig for samiskkultur. Sametinget og de berørte samer vilkunne samtykke, men dette samtykke krevesfra begge grupper.Disse regler for naturressurser gjelder ogsåfor andre inngrep i naturen i de omhandletelandområder, herunder nevner utkastet spesieltskogsavvirkning, anlegg for vannkraft ogvindkraft, bygging av veier og fritidshus,militære øvinger og faste øvingsfelt.Til dette knytter seg regler om erstatningfor skade og for del i utbytte av virksomhetfor de samer som tradisjonelt har brukt ogfortsatt bruker det aktuelle området.Ved siden av de rettigheter samene harsom eiendomsrett eller bruksrett, skal sametingeneha en rett til medbestemmelse i denoffentlige forvaltningen av disse områdenegjennom en forhandlingsrett. Det er fremhevetat dette også gjelder miljøforvaltningen,der statene skal få et særlig ansvar i samarbeidmed sametingene.Finlands president Halonen uttalte i 2004 idet finske sametinget om samernas markrättigheterat: Lösningarna måste vara sådanaatt både regeringen och samerna kan godkännadem. Hun så fram til at utkastet til dennordiske samekonvensjonen kunne läggafram ett klart och entydig förslag. Jeg menerat det alt i alt har skjedd. Presidentens positivetone er da et godt tegn for den politiskebehandling av et omtvistet rettsområde.Når denne nordiske samekonvensjonen blirratifisert og gjennomført, vil det ikke lengerha den samme interesse for samene i Finlandog Sverige hvorvidt ILO-konvensjonen omurfolk blir ratifisert også av disse land.Ekspertgruppen har under arbeidet søkt åinkludere de emner både fra ILO-konvensjonenog andre folkerettslige instrumenter –inklusive utkastet til urfolkserklæring i 2005– som har betydning for samene i vårenordiske land. Det vil muligens være politiskenklere å få aksept for denne nordiskekonvensjonen, all den stund den er utformeti nordisk rettsspråk og mest mulig i samsvarmed kjente nasjonale rettsprinsipper i våreland.136