Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008nasjonal eller internasjonal rett. Gjelder detbeslutninger som innebærer myndighetsutøvelse,må sametingene i likhet med andreorganer ha hjemmel i lov. Vedtak som ikkeinnebærer myndighetsutøvelse, kan sametingenetreffe uten krav om lovhjemmel. Forøvrig er det utformet regler om sametingenesmedvirkning til ulike typer av vedtak – vedsaksforberedelse, ved forhandling og vedgodkjenning.I saker av vesentlig betydning for sameneskal det skje forhandlinger med sametingenefør det treffes vedtak av offentlig myndighet.189 Disse forhandlinger må finne sted pået tilstrekkelig tidlig tidspunkt til at sametingenekan påvirke saksgang og resultat. Detble i 2005 inngått en avtale mellom dennorske regjeringen og sametinget i Norge omprosedyrer for konsultasjoner mellom statligemyndigheter og sametinget. Denne avtalengir nærmere retningslinjer for gjennomføringav slike forhandlinger som konvensjonsutkastetkrever. I samband med denne forhandlingsrettener det i utkastet i tillegg lagtinn en godkjenningsrett. Statene skal ikkevedta eller tillate slike tiltak som i betydeliggrad kan skade de grunnleggende vilkårenefor samisk kultur, samiske næringer ellersamisk samfunnsliv, for så vidt ikke sametingeti landet samtykker i dette. Dersomslikt samtykke ikke blir gitt, kan man si atsametingene ved dette har fått en vetorett fordisse inngripende tiltak.Sametingene skal ellers ha rett til å værerepresentert i offentlige råd og utvalg når debehandler spørsmål som gjelder samiskeinteresser, og de skal alltid bli forelagt desaker som gjelder samiske interesser før dettreffes vedtak av offentlig myndighet. Mensametingene avgjør selv når de ønsker å værerepresentert eller avgi uttalelse under sliksaksforberedelse.Forholdet til nasjonalforsamlingene ersærskilt regulert. 190 Det ble her skapt en nykonstitusjonell praksis i Norge underbehandlingen av Finnmarksloven, der Stortingetsjustiskomite hadde direkte konsultasjonermed sametinget. Utkastet sier atstatenes nasjonalforsamling – Riksdageneller Stortinget – eller deres utvalg ellerandre organer skal på begjæring ta imotrepresentanter for sametingene for at disse skalkunne redegjøre for spørsmål av betydning forsamene. Hvis en sak som særskilt angår detsamiske folket, er kommet under behandlingi nasjonalforsamlingen, inntrer også en rettfor sametingene til å bli hørt. Det enkeltelands nasjonalforsamling gir nærmere reglerom hvilke saker dette gjelder, og om denfremgangsmåte som her skal følges.Samene har i de seneste årtier, som andreurfolk, i økende grad engasjert seg på detinternasjonale plan. Utviklingen viser segikke minst ved etableringen av Permanentforum on Indigenous Issues i FN, som er etrådgivende organ for FNs økonomiske ogsosiale råd, med åtte statsrepresentanter ogåtte representanter for urfolk. Utkastet fastslårat sametingene skal representere samenei mellomstatlige forhold, og at statene skalfremme samenes representasjon i internasjonaleinstitusjoner og møter. Det presiseresimidlertid i merknadene at sametingene ikkehar monopol på å representere samene, menat det kan være naturlig at også samiskenærings- og interesseorganisasjoner deltarpå vegne av samene. Hvilke internasjonalekontakter som private samiske organisasjonerønsker å ha, ligger naturlig nok utenfor dennekonvensjonens ramme. For øvrig er det opptil den enkelte mellomfolkelige organisasjonselv i hvilken grad samene kan bli part ellerpå annen måte delta i denne organisasjonensarbeid. Men utkastet med merknader gir ensterk begrunnelse for å gi samene status somfullverdig medlem av Nordisk Råd.For mange samer er det en visjon om ådanne et felles sameting. Utkastet uttaler atsametingene kan danne felles samiske organisasjoner.Men for overføring av offentligmyndighet til slike organisasjoner vil de nærmerevilkår bero på de konstitusjonelle regleri hvert land og i den sammenheng på omfangetav overføringene. Utkastet har ikkegitt nærmere regler om slik overføring, menhar pålagt statene en viss behovsbestemthandleplikt i samråd med sametingene.Selv om sametingene har den sentraleplass innenfor det samiske styringssystem,har fra gammelt av det samiske samfunn hatt189 Se nærmere Innstillingen s. 217 flg.190 Se nærmere Innstillingen s. 225 flg.133