13.07.2015 Views

Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

GÁLDU ČÁLA 2/2008<strong>selvbestemmelse</strong> iht felles artikkel 1 ikkebare gjelder <strong>for</strong> landets samlede befolkning,men også <strong>for</strong> mange urfolk, herundersamene i de tre nordiske land; (3) Nordiskestater har gjennom sin aktive støtte <strong>for</strong>vedtakelsen av FNs erklæring om urfolksrettigheter på en <strong>for</strong>pliktende måte anerkjentdet samiske folkets rett til <strong>selvbestemmelse</strong>.Scheinin anførte at <strong>for</strong>slaget til Nordisksamekonvensjon er i samsvar med denstatspraksis som allerede er etablert i denordiske land. Han viste til at konvensjons<strong>for</strong>slagetsartikkel 3 slår fast at samene har retttil <strong>selvbestemmelse</strong> som «et folk», ogredegjorde <strong>for</strong> de bestemmelsene ikonvensjonsutkastet som er mest relevante<strong>for</strong> spørsmålet om samisk <strong>selvbestemmelse</strong>.Han framhevet også at konvensjons<strong>for</strong>slagetgir det samiske folket en status sominnebærer at ratifikasjon og eventuelleendringer i konvensjonen bare kan finne steddersom sametingene samtykker til dette.Scheinin tok også <strong>for</strong> seg løsrivingsproblematikken.Han sa at retten til <strong>selvbestemmelse</strong>ikke gir en absolutt rett til åløsrive seg fra eksisterende stater. Hanunderstreket at løsrivelse bare kan finne stedunder helt spesielle <strong>for</strong>hold, som militærokkupasjon, kolonisasjon og andre <strong>for</strong>mer <strong>for</strong>undertrykkelse og krenkelser av menneskerettighetene.1.6 PhD-stipendiat Láilá Susanne VarsPhD-stipendiat Láilá Susanne Vars’presentasjon omhandlet <strong>selvbestemmelse</strong>srettenspolitiske aspekter. Hun konstaterte atfelles artikkel 1 i FN- konvensjonene av 1966danner det folkerettslige grunnlaget <strong>for</strong> <strong>selvbestemmelse</strong>srettenspolitiske dimensjon.Hun viste til at det her framgår at alle folkhar rett til å fritt bestemme sin politiskestilling. Hun fastslo at samene er rettssubjekteri <strong>for</strong>hold til felles artikkel 1, ogviste i den <strong>for</strong>bindelse til at FNs menneskerettighetskomitéhar tatt opp spørsmålknyttet til samisk <strong>selvbestemmelse</strong> medFinland, Norge og Sverige, under henvisningtil artikkel 1 i FN-konvensjonen om sivile ogpolitiske rettigheter.Vars sa også at urfolks rett til <strong>selvbestemmelse</strong>,slik den er <strong>for</strong>mulert i FNserklæring om urfolks rettigheter, er identiskmed den rett som tilskrives andre folk i fellesartikkel 1 i FN-konvensjonene av 1966. Hunpoengterte at urfolks rett til <strong>selvbestemmelse</strong>,slik den kommer til uttrykk i urfolkserklæringen,ikke er en sui generis rett.Vars viste til at noen stater setter sterktfokus på løsrivingsproblematikken i debattenom urfolks rett til <strong>selvbestemmelse</strong>. Hunbeklaget dette <strong>for</strong>di en slik tilnærming etterhennes oppfatning overskygger <strong>selvbestemmelse</strong>srettenspotensiale som virkemiddel<strong>for</strong> fredelige løsninger på konflikter.Hun understreket at folkeretten ikke hjemleren ubetinget og ensidig løsrivelse fraeksisterende stater, og at løsrivelse normaltbare legitimeres dersom helt ekstraordinæreomstendigheter <strong>for</strong>eligger. Hun viste også tilat det ikke finnes noen <strong>for</strong>m <strong>for</strong> samiskseparatistbevegelse, og at samer heller aldrihar ytret noen ønske om selvstendighet i<strong>for</strong>m av en egen stat.Vars var av den oppfatning at samene i dagikke har politisk <strong>selvbestemmelse</strong> i samsvarmed folkerettens krav. Hun sa at gjennomføringav reell samisk politisk <strong>selvbestemmelse</strong>i Finland, Norge og Sverige <strong>for</strong>utsetteromfattende lovendringer og endringer i derespektive lands samepolitikk.Vars konkluderte med at det samiskefolket har samme rett som alle andre folk til åvelge sin politiske stilling, herunder medhensyn til ekstern <strong>selvbestemmelse</strong>. Hun saat ekstern politisk <strong>selvbestemmelse</strong> blantannet innebærer at de respektive sametingenehar rett til å representere sameneinternasjonalt og i <strong>for</strong>hold til andre folk. Hunpoengterte at samenes rett til <strong>selvbestemmelse</strong>ikke ensidig kan begrenses fra statlig side,<strong>for</strong>di folkeretten ikke hjemler begrensningeri den alminnelige retten til <strong>selvbestemmelse</strong>med mindre samene samtykker til dette.1.7 PhD-stipendiat Mattias ÅhrénPhD-stipendiat Mattias Åhréns presentasjonbefattet seg med spørsmål knyttet til <strong>selvbestemmelse</strong>srettensressursdimensjon ogkulturelle aspekter. Han ga uttrykk <strong>for</strong> atvedtakelsen av FNs erklæring om urfolksrettigheter må anses som en konklusjon idebatten om hvorvidt urfolk, herunder detsamiske folket, har rett til <strong>selvbestemmelse</strong>,og at framtidige diskusjoner om det samiske13

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!