Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008vakt mot at de holdninger som knytter seg tilbegrepet inkludering, og som er sentrale iforhold til nye innvandrere, ikke smitter overpå samespørsmålene. For et hovedpoengmed samepolitikken er dens element av uavhengigheti forhold til det norske, som til detsvenske og til det finske. Det er det samiskesom skal vernes og styrkes og bæres videre ilandenes kulturarbeid. En tid på 1800-1900tallet var det konsentrasjon om bygging avden norske nasjonalstaten. Det førte til fornorskningspolitikkenoverfor samene medmange sterkt negative konsekvenser. Nå erdet blitt fokus på inkludering av de nye innvandreresom landsmenn i landets sosiale liv.Det er dette som det nye departementsnavnetbærer bud om. Man ønsker å gjøredem mer norske. Men det er nettopp ikkeformålet i forhold til samene. De nye landsmennskal ved ulike tiltak blant annet læremer norsk. Men for samepolitikken er tvertom formålet å revitalisere samisk språk ilandet. Det kan være et faremoment medsymbolvirkningen av det nye navnet, særligfordi det stadig er betydelige politiske krefteri landet som ønsker vidtgående inkluderingogså for det samiske folket.Konvensjonen og FinnmarkslovenArbeidet med den nordiske konvensjonenforegikk samtidig som arbeidet med dennorske Finnmarksloven av 2005 fant sted iStortingets justiskomite. Det var naturlig noki stor utstrekning parallelle overveielser, ogløsningene er i betydelig grad de samme medhensyn til samisk rett til land og vann. Deto dokumenter bærer preg av de sammeholdninger overfor spørsmålet om samenesrettigheter. Men det er også vesentlige ulikhetermellom loven og konvensjonsutkastet,på den ene siden ved den geografiske og sakligebegrensning av loven, på den andre sidenved den mer inngående regulering av rettentil land og vann, særlig eiendomsretten, i loven.Den grunnleggende ulikhet mellom de todokumenter ligger i at konvensjonen skalsikre samenes rettigheter som folk på allesamfunnsområder, og at konvensjonen skalha gyldighet i alle de tre land, mens loven erkonsentrert om de territorielle rettigheter ogbare gjelder for et enkelt fylke i ett av de treland. Loven er dessuten begrenset til landområdeti Finnmark – med vassdrag og innsjøer– fram til kysten, mens konvensjonsutkastetogså omfatter de samiske bruksområderi fjorder og kystfarvann.Loven innebærer på sin side en overføringav historisk rekkevidde av statens eiendom iFinnmark – så langt staten har eiendomsrett– til et nytt rettssubjekt, Finnmarkseiendommen,der sametinget har vesentlig innflytelsei styret for eiendommen. Konvensjonsutkastethar derimot ikke gått lenger enn til enprinsipiell anerkjennelse av at langvarig tradisjonellbruk av land- eller vannområderutgjør grunnlag for samenes individuelleeller kollektive eiendomsrett til disse områdene.Loven innfører nye organer – en kommisjonog en særdomstol – til å avklare rettighetenetil landområdet i Finnmark, ogloven oppfyller ved det et generelt krav tilslik avklaring som konvensjonen stiller opp.For samene i Norge representerer Finnmarkslovenet stort fremskritt. En vedtakelseav konvensjonsutkastet vil imidlertid ikkeredusere den bedre rettsstilling som samenehar i Norge – verken etter Finnmarksloveneller på noe annet punkt – sammenliknetmed samene i Finland og Sverige. Dette eruttrykkelig garantert gjennom utkastetsartikkel 8 som fastslår at rettighetene i dennekonvensjonen er minsterettigheter. Samtidigvil konvensjonen, som den videre fremstillingviser, medføre viktige rettslige reformerogså for samene i Norge.Konvensjonens formål (artikkel 1)En så omfattende konvensjon har flere formål.Man kan som en mer generell formulering siat konvensjonen skal bekrefte og styrke slikerettigheter for det samiske folket at det kansikre og utvikle sitt språk, sin kultur, sinenæringer og sitt samfunnsliv – og som etviktig tillegg: med minst mulig hinder avlandegrensene. Denne formulering står somen fanebestemmelse i utkastet.Ved den nærmere utforming av det videreinnhold tegner det seg flere linjer, der mankan tale om tre hovedlinjer.For det første vil konvensjonen fastleggesamefolkets grunnrettigheter, og sentralt stårde rettigheter som følger av stillingen somlandenes urfolk. For det andre vil konvensjonenutvikle nærmere slike rettigheter som er en129