Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008samiske rettigheter har en kollektiv dimensjon,blir de likevel forstått og fremstilt i lysav individualisme og individers likestilling.En forklaring på struktureringen av samiskerettigheter i lys av individualismen er denintegrering av samene i den nordiske velferdsstatsom har funnet sted etter den andreverdenskrig. Dette har nå resultert i at «velferdsytelsertilbys til samiske individer i detstore og hele på samme måte som til flertallsbefolkningeni den enkelte nordiske stat …[inklusiv] et bredt spekter av helsetjenesterog andre personlige sosialtjenester, sosialhjelp,utdanning og yrkesmessig opplæringog bolig» (Olsson og Lewis 1995: 162). Somen følge av integreringen har samene stortsett unngått sosiale problemer som boligproblemer,arbeidsledighet og dårlig helse isamme omfang som urfolk i andre deler av‘den først verden’ som f.eks. Kanada, USA ogAustralia. De positive følgene av velferdsstatenfor samene ligger klart i dagen, mende negative effektene har ikke blitt tatt hensyntil selv blant samene.Sosiologene Sven E. Olsson og Dave Lewishar imidlertid analysert de motstridendeideologiene bak velferdsstaten og urfolkskollektive rettigheter, og registrerer at prinsippeneom egalitarisme, sosial likestilling ogindividualisme representerer «grunnleggendehindringer for utvikling av kulturell samiskautonomi» og bidrar «til det begrensendeperspektiv på samiske minoritetsrettigheter[sic] som de nordiske ikke-samiske politikereog samfunn for øvrig har» (Olsson og Lewis1995: 177). De mener:Den todelte nordiske uttrykket forindividualisme og samfunnsmessighelhet har spilt en særlig stor rolle medliten anledning for samene til å uttrykkeeller utvikle sine egne kollektive kulturelleinteresser. De nordiske velferdsstater harsikret samiske individer sosial sikkerhet iden hensikt å sikre dem en tilsvarendelevestandard som den nordiske flertallsbefolkning,samtidig som de har hatt entendens til å redusere både viktighetenog realiseringen av samenes kollektiverett til å beskytte sin kultur. (Olsson ogLewis 1995: 177-78)Individualisme og sosial likestilling, deberømmelige grunnsteinene i de nordiskevelferdsstatene, har ikke tatt hensyn til ogsåledes redusert samenes følelse av kollektiveksistens som et urfolk som også har kollektiverettigheter i tillegg til individuelle rettigheterog friheter.Antropologen Robert Paine har lagetuttrykket ‘velferdskolonialisme’ for å beskriveden økonomiske integreringen av urfolk inordområdene i Kanada. De sentraleelementene i velferdskolonialisme inkludereren omfattende undergraving av tradisjonellenæringsveier og overføring av velferdsgodertil urfolk. Velferd, som en form for kolonialisme,representerer et subtilt neokolonialistisktiltak som sikrer sosial kontroll gjennomvelment politikk som eroderer og hindrerlokal autonomi. Velferdskolonialismen paralyserermobilisering og selvstyre gjennom åskape avhengighet og passivitet (Paine 1977).Tully tar også opp innlemmingsstrategiersom moderne former for intern kolonisering.Han peker på at i dagens kanadiske sammenhengfinnes det to hovedstrategier som stårmot hverandre; assimilering og imøtekommenhet.Et av kjennetegnene vedassimilering er en liberalisme som er blindfor forskjeller og dermed behandler urfolk påsamme måte som alle andre medlemmer avsamfunnet (Tully 2000). Ideologien bak denindividualisme og sosiale likestilling somomsettes i ‘likhet’ har vært en særdelesmektig drivkraft i de nordiske samfunn iflere tiår uten klare motforestillinger (bortsettfra i Norge til en viss grad etter Altakonflikten)og et sterkt forsvar for en kollektivsamisk ‘urfolksforskjell’, noe som foreksempel er tilfelle blant urfolk i Kanada,USA og New Zealand.Dersom samene skal lykkes med å etablereog iverksette vellykkede og levedyktige systemerfor lokal autonomi og selvbestemmelse,er det nødvendig å foreta en grundig ogkritisk gjennomgang av rådende, ofte usynligeog ‘selvfølgelige’ systemer og ideologier, somf.eks. velferdsstaten og ‘blind liberalisme’,som vil kunne forhindre og noen gangerogså motvirke realiseringen av samisk selvbestemmelse.123