Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008Cree-juristen Sharon Venne tar også oppden sentrale rolle verdisyn og utøvelse avansvarlighet og gjensidighet spiller for forståelsenav konseptet suverenitet sett fra ståstedettil urfolkene i Nord-Amerika. Hunskriver: «Når noe blir tatt fra skaperverket,sier vi takk. … I henhold til cree-folketsrettssystem angir lovene at vi er forvalterneav landområdene, ressursene, skogene,vannene og alle levende og ikke-levendevesener» (Venne 1999, 27). Den sammeholdningen uttrykkes i fredens store lov(hauenosaunee-folket), hvor det bl.a. sies atdet er nødvendig å vurdere konsekvenseneav dagens handlinger for de kommende syvgenerasjoner og at det er viktig å takke forhva man blir gitt (Frichner 1999).Disse systemene og filosofiene kan ogsåvære til hjelp når vi skal utarbeide en modellfor urfolks autonomi basert på verdien avinnbyrdes avhengighet og resiprositet hellerenn hierarkier og ulike former for vold ogtvang. Når vi skal innarbeide urfolks praksisog filosofi i alternative systemer, er det imidlertidnødvendig å være på vakt for å unngåat de brukes til å videreføre dominans ellerpatriarkalske strukturer under merkelappen«urfolkstradisjoner».Urfolks landbaserte, relasjonsorientertefilosofi og alternative økonomisk modellerog paradigmer som praktiseres av deminnenfor sine egne territorier bidrar med nyemåter og strategier for å utvikle urfolks autonomiunder dagens forhold. Disse filosofierog modeller omformulerer individets rolle irelasjon til fellesskapet eller samfunnet, ikkepå en individualistisk måte basert på liberalistiskteori, men på en måte som anerkjennermenneskets sosiale vesen uten å redusereindividene til en intern homogen masse.Urfolks landbaserte filosofier er ogsåeksempler på slike alternative økonomiskemodeller og paradigmer som vitenskapsfolkog forkjempere med urfolksbakgrunn ønsker.I kampen mot neoliberalisme og globalekonsumerisme utgjør urfolks gaveorienterteverdenssyn et sett med alternative visjonerog strategier som fokuserer på verdien av ogprinsippene for gjensidighet så vel som enaktiv anerkjennelse av de gaver som moderjord gir oss (dvs. land som en kilde tilrelasjoner, ikke som en ressurs — noe vi tarfor gitt). 172Samisk selvbestemmelseI en nordisk sammenheng og i forbindelsemed samisk selvbestemmelse er det etpresserende behov for å delta i den pågåendeoffentlige og politiske debatt om de underliggende(og ubestridte) liberalistiske forestillingerom samiske rettigheter, hvor deforstås i lys av individualistisk likestilling ogdermed som regel ikke gir de ønskede resultater.Jeg tenker særlig på ideologien omsosial likestilling og individualisme som velferdsstatenbygger på i denne sammenheng.Det er viktig å få frem at jeg ikke ønsker ennedbygging av velferdsstaten, men en kritiskog grundig gjennomgang av den innflytelseargumentet om ‘sosial likestilling’ har.De nordiske landene blir regnet somverdensmestre når det gjelder velferd, trivselog likestilling for alle innbyggere, og landeneliker også å fremstille seg på denne måten iinternasjonale sammenhenger. De har ogsåen tendens til å fremstille seg selv somurfolksvennlige styresmakter i FN og andrefora hvor urfolks rettigheter blir debattert.De stemte all for erklæringen om urfolksrettigheter i september 2007 under møtet iFNs generalforsamling. Samene har ogsårelativt god tilgang til nasjonale myndigheterog politikere og en lang historie med samarbeid(heller enn mobilisering) (Josefsen 2007).Til tross for samenes tilstedeværelse, samthistoriske minoriteter og et stigende antallinnvandrere og flyktninger, opprettholdeslikevel et bilde av homogene nasjoner (dennasjonalromantiske idéen om ‘ett folk, ennasjon’) i den offentlige bevissthet og politiskedebatt (Tuulentie 2003; 2001). Dette har førttil at likestilling fremstilles som likhetgjennom en minimering av ulikheter og vektleggingav likheter (Gullestad 2001). Dennefremstilling av likestilling som likhet skjer iindividualismens ånd der det tas lite elleringen hensyn til strukturelle maktrelasjoner.Det betyr at selv om det blir anerkjent at172 Det er imidlertid nødvendig å rette et kritisk lys mot gavefilosofiene sett på bakgrunn av den reduksjonistiske, kolonialistiske og patriarkalske fordomsfullhetsom preger tidligere analyser, særlig innen antropologien. Mange klassiske gaveanalyser har kun fokusert på tidligere tider og "arkaiskesamfunn" eller unnlater å se dette på bakgrunn av urfolks virkelighet og premisser, som skiller seg fra nyere tids gavepraksis i det dominantesamfunn (for kritikk av klassiske gaveteorier, se Kuokkanen 2004; 2005; 2006; Kailo 2006).122