Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008Urfolkskvinner er også ofte kritiske tilselvbestemmelseskonseptet og mener aturfolks forestillinger om suverenitet og autonomiikke bør forveksles med fremmedekonsepter som selvbestemmelse eller europeiskeideer om suverenitet som er basert påmakt, myndighet og dominanse (se f.eks.Washinawatok 1999). June Nash påpeker at:Dersom vi oversetter begrepet autonomiamed selvstyre, tar vi ikke hensyn til detgenerative kulturgrunnlaget som liggerinnbakt i urfolks forståelse av autonomi.I deres utvidede definisjon prøver de åbruke begreper som «oppnå verdighet.»(Nash 2001, 120)Begrepet autonomia med sin målsetningom å oppnå verdighet er aktuelt dersom mansøker å få tilbake et kjønnsperspektiv på urfolksselvbestemmelsesprosesser og praksis,inkludere urfolkskvinner både når det gjeldermedvirkning og deres bekymringer og perspektiver,samt for å omforme de patriarkalskepolitiske og økonomiske strukturer ogmaktrelasjoner.Juridisk ekspert Jennifer Nedelskysbehandling av begrepet relasjonell autonomier også oppklarende og nyttig i denne sammenheng.Hun stiller spørsmål ved den hardnakkedeliberalkapitalistiske kopling mellomautonomi og eiendom, noe som innebærer atautonomi er en individuell frihet til å eie privateiendom. Hun mener selv at «Autonomikun eksisterer i sammenheng med sosialerelasjoner som støtter dette og kun i forbindelsemed den interne betydning av åvære autonom» (Nedelsky 1989, 25). Detteargumentet gjenspeiler statsviter JamesTullys syn på frihet sett i sammenheng medurfolks kollektive autonomi: «‘frihet’ er ikkeen egenskap ved et uavhengig subjekt (individer,folk, nasjoner) atskilt fra relasjonerbasert på gjensidig avhengighet, men enkvalitet av gjensidig konstituerende, dialogiskog innbyrdes avhengige relasjoner blantpartnere» (sitert i Napoleon 2005, 41). Forståelsenav frihet som gjensidighet og anerkjennelseav innbyrdes avhengighet er selvekjernen i urfolks verdensbilde, verdisyn ogsosiale normer, og gjenspeiles for eksempel ifilosofi og praksis med giving av gaver somanerkjenner menneskers og økosystemersinnbyrdes avhengighet og viktigheten avgjensidighet.Urfolkskvinner praktiserer suverenitetgjennom sin daglige praksis så vel somgjennom seremonier. Suverenitet og autonomier integrert i og kodifisert i det individuelleog kollektive ansvar som noen ganger gårunder betegnelsen lovene («sedvanerett»)som utgjør grunnlaget for urfolks samfunn. 171Suverenitet blir faktisk ofte forstått ogbeskrevet som ansvarsoppgaver. Monture-Angus, som peker på uoverensstemmelsenmellom Kanadas juridiske og politiske systemsforståelse av konseptet suverenitet og urfolkenesforståelse, definerer suverenitet somretten til å være ansvarlig. Definert på dennemåten er suverenitet «et spørsmål omidentitet (både individuelt og kollektivt) merenn et spørsmål om en individualisert eiendomsrett«(Monture-Angus 1998: 36).Monture-Angus bruker mohawk-uttrykkettewatatha:wi («vi ter oss») for bedre å viseforståelsen av suverenitet som et kollektivtog individuelt ansvar. Denne ansvarlighetenbegynner på det individuelle plan med enforståelse av hvem vi er og hvordan vi dermedskal te oss, og strekker seg videre inn pådet kollektive plan (nasjoner, klaner ogfamilier) (Monture-Angus 1998). MenneskerettighetsaktivistenIngrid Washinawatok framenominee-folket har videre sagt at «Detteansvar blir manifestert gjennom våreseremonier» (Washinawatok 1999, 23). Hunforklarer at i urfolks verdensbilde er «[d]ethellige [...] ikke noe atskilt fra ansvarlighet ogdagliglivet. Fra det trivielle til det monumentale,suverenitet er en integrert del av detfundament som forankrer våre kulturer,samfunn og organisatoriske strukturer»(Washinawatok 1999, 23). Hun mente av dengrunn at suverenitet strekker seg utover enpolitisk kontekst og bør ikke deles opp elleromdefineres basert på kunstige kategorier.171 Begrepet "sedvanerett" har blitt kritisert av mange lærde (f.eks. Schouls 2003; Cunneen og Schwartz 2005; Woodman n.d.; Napoleon 2006). ValNapoleon hevder at "Sett fra et positivistisk teoretisk perspektiv er sedvane enkel jus for enkle samfunn i motsetning til sentraliserte rettssystemersom utgjør en høyt utviklet, flerdimensjonal kompleksitet -- og av den grunn er overlegne." I stedet for en analyse av hvordan ulike urfolkpraktiserer sedvaneretten, mener hun at man må se nærmere på "de intellektuelle eller tankemessige prosesser som kreves for en felles analyseog utøvelse av lovverk, konfliktløsning og ledelse rent generelt" (Napoleon 2006, 7).121