Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008sone» som ofte medfører at kvinner går glippav politiske og andre typer muligheter medfare for at de blir satt mange år tilbake i tid(Enloe 2004, 215). Når man tar i betraktningden mannlige sjåvinisme og de patriarkalskemaktrelasjoner som finnes i de fleste avdagens urfolkssamfunn, kan «senere» ogsåinnebære at urfolkskvinner ikke vil overlevepå grunn av den vold de utsettes for i dereslokalmiljø og i resten av samfunnet (Smith2005).Urfolkskvinner rundt om i verden blirutsatt for urovekkende mye vold, og det erkun i den senere tid at offentligheten harkrevd større fokus på dette og konsentrertinnsats for å håndtere krisen (Amnesty International2004; 2007; Moses 2007; Haven2007). Det er derfor svært viktig å vurderemodeller og ideer om autonomi basert på enforståelse som tar hensyn til urfolkskvinnersbekymringer og omstendigheter. Autonomistrukturersom ikke ivaretar hensynet tilkvinners manglende likestilling på en grunnleggendemåte, vil sannsynlig «videreføremanglende likestilling ved å fremdyrke forholdmed overordnede og underordnedeposisjoner» (Nash 2001, 245). MargaritaGutiérrez og Nellys Palomo hevder at det«ikke vil bli autonomi for noe folk dersomkvinnene, som utgjør halvparten av folkene,fortsatt blir undertrykket og mangler egenautonomi!» (Gutiérrez og Palomo 2000, 79).Mange urfolkskvinner mener i tillegg atdagens modeller for urfolks suverenitet kuner en kopi av maskulinistiske og patriarkalskepolitiske strukturer og ideologier (Monture-Angus 1995; Eikjok 2000; Green 2004;Mihesuah 2003; Smith 2005; Denetdale 2006).I mange tilfeller er urfolkskvinner ikke likestiltenår det gjelder politisk evne til å påvirkeavgjørelser angående saker som er direkterelatert til deres liv og trivsel (Green ogVoyageur 1999; Asia-Pacific Forum onWomen 1998; Napoleon 2005). Dette gjelderogså i dagens samiske samfunn og innenforsamisk politikk. Det nye kvinneflertallet i detnorske Sametinget, selv om dette er en viktigbegivenhet, vil ikke automatisk garantere enpolitisk praksis eller prosesser som vil oppheveeller utfordre de patriarkalske strukturer,prioriteringer og politiske prosesser. I dagenssamiske og andre lokale organisasjoner ogpolitiske prosesser viser dette seg blant annetgjennom en praksis med trivialisering og diskrimineringav kvinner. Som regel er dennepraksis svært spissfindig og vanskelig å avsløresom diskriminering (f.eks. vitser oginsinuasjoner), men som påpekt av feministiskeakademikere, fungerer de som sterkekontrollmekanismer (f.eks. Enloe 2004: 5;Plumwood 1993).Kvinnelige samiske politikeres perspektiverog forsøk på å delta i den politiske debatt blirtrivialisert, særlig når det aktuelle emnet blirregnet å ligge inn under den ‘mannlige sfære’,f.eks. tillatelser for terrengkjøretøy, reindriftspolitikkog forvaltning av naturressurser. AiliKeskitalo, den første kvinnelige sametingspresident(som uventet måtte gi fra seg verveti 2007), utfordret praksisen med å trivialiserekvinners perspektiv ved flere anledninger(Utsi 2005). Hun var også den første høyereståendesamiske politiker som pekte på at detfaktisk finnes mannlige kontrollmekanismersom også gjør seg gjeldende innenfor samiskpolitikk, bl.a. ved at hennes synspunkter ikkeble tatt på alvor av hennes mannlige kollegaer,som mente at hun manglet kompetanse. Hunhar også sett disse teknikkene bli brukt påandre kvinnelige samiske politikere, som blirfortalt at «de ikke vet hva de snakker om»(Aslaksen 2007).Kvinnelige urfolksakademikere og -aktivisterrundt om verden har understreket at urfolkssamfunnenesoverlevelse er avhengig avautonomimodeller og strukturer som ikkeskygger unna problemstillinger som patriarkiog kjønnsbasert, seksuell vold i disse samfunnene.Den lærde cherokee-kvinnenAndrea Smith argumenterer med at vi ikkekan skille kjønnenes likestilling fra urfolksrett til selvbestemmelse, og vi kan ikke avkolonialiserevåre samfunn uten å ta oppmannlig sjåvinisme i disse samfunnene.Smith og mange andre urfolkskvinner menerat det finnes et presserende behov for alternativenasjonsmodeller som ikke er basert pådominans, vold eller tvang (nasjonalstatsmodellen),men heller på innbyrdes avhengighetog gjensidighet (Smith 2005). Urfolkskvinnersorganisasjoner og grupper søkerogså «nye referansepunkter som urfolkskvinnersborgerskap kan baseres på»(Gutiérrez og Palomo 2000, 56).120