13.07.2015 Views

Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

GÁLDU ČÁLA 2/20081.4 Professor James AnayaProfessor James Anaya sa at urfolks rett til<strong>selvbestemmelse</strong>, slik den er fastslått i FNserklæring om urfolks rettigheter, bekrefter atden universelle retten til <strong>selvbestemmelse</strong>også gjelder <strong>for</strong> urfolk – uten <strong>for</strong>behold. Hanviste til at urfolkserklæringens artikkel 3 eridentisk med felles artikkel 1 (1) i FNkonvensjoneneav 1966 - med den <strong>for</strong>skjell atartikkel 3 uttrykkelig bekrefter at også urfolkhar rett til <strong>selvbestemmelse</strong>. Hans hovedpoengvar at urfolks rett til <strong>selvbestemmelse</strong>ikke er en annerledes eller svakere <strong>for</strong>m <strong>for</strong><strong>selvbestemmelse</strong>srett enn det folkerettentilkjenner alle andre folk – med andre ord aturfolks rett til <strong>selvbestemmelse</strong> ikke er en suigeneris rettighet. Han poengterte at urfolk harkrav på den alminnelige universelle retten til<strong>selvbestemmelse</strong>.Anaya framhevet imidlertid at <strong>selvbestemmelse</strong>srettener en dynamisk rettighet,og at det ikke finnes noen uni<strong>for</strong>mertstandard med hensyn til hvordan den skalgjennomføres. I følge Anaya må urfolks retttil <strong>selvbestemmelse</strong> gjennomføres på den måtesom best svarer til slike krenkelser av rettentil <strong>selvbestemmelse</strong> som vedkommende folkstår over<strong>for</strong> - han betegnet slike krenkelser som«sui generis violation of self-determination».Han begrunnet dette med at FNs urfolkserklæring,i likhet med folkeretten <strong>for</strong>øvrig,<strong>for</strong>eskriver en adekvat løsningsorientert<strong>selvbestemmelse</strong> <strong>for</strong> å avhjelpe spesifikkekrenkelser av urfolks rett til <strong>selvbestemmelse</strong>– han betegnet dette som «remedial selfdetermination».Anaya sa at urfolks rett til <strong>selvbestemmelse</strong>– slik den kommer til uttrykk i urfolkserklæringen– blant annet gir urfolk rett tilautonomi og selvstyre i saker vedrørendederes interne og lokale <strong>for</strong>hold. Han understreketat urfolks rett til å styrke egneinstitusjoner ikke reduserer deres rett til fulltut å ta del i landets politiske, økonomiske,sosiale og kulturelle liv. Han framhevet ogsåat <strong>selvbestemmelse</strong>sretten også <strong>for</strong>plikterstaten til å sikre urfolks rettigheter til derestradisjonelle landområder og naturressurser.Anaya understreket at urfolks rett til <strong>selvbestemmelse</strong>ikke kan <strong>for</strong>tolkes til <strong>for</strong>del <strong>for</strong>en rett til ensidig løsrivelse fra eksisterendestater, men at statsdannelse heller ikkeutelukkes på noen annen måte enn det somallerede følger av folkeretten. Dette er enkonsekvens av at urfolks rett til <strong>selvbestemmelse</strong>ikke er annerledes eller svakereenn det som <strong>for</strong> øvrig gjelder <strong>for</strong> andre folk.Anaya framhevet at retten til <strong>selvbestemmelse</strong>– som en universell kollektivmenneskerettighet – gir alle folk rett til åbestemme over egen framtid og til å leveinnen<strong>for</strong> styreordninger som er tilpassetderes spesielle situasjon, <strong>selvbestemmelse</strong>srettengir der<strong>for</strong> urfolk rett til å ta del ietableringen og utviklingen av samfunns- ogstyringsordninger som gjelder <strong>for</strong> dem, og til åha styringsordninger som gir dem anledningtil å utvikle seg i samsvar med egneprioriteringer.1.5 Professor Martin ScheininProfessor Martin Scheinin holdt et <strong>for</strong>edragom samisk <strong>selvbestemmelse</strong> med utgangspunkti gjeldende folkerett og nordiskstatspraksis. Han innledet med å fastslå atdet faktiske grunnlaget <strong>for</strong> samenes rett til<strong>selvbestemmelse</strong> iht folkeretten er det<strong>for</strong>hold at samene er et «folk» - og ikke somfølge av samenes «opprinnelighet»(«indigenousness»).Scheinin viste til at Finland, Norge ogSverige har anerkjent samene som både«urfolk» så vel som «folk», og sa at detteutgjør det rettslige grunnlaget <strong>for</strong> detsamiske folkets rett til <strong>selvbestemmelse</strong> -<strong>for</strong>di dette er å anse som fast nordiskstatspraksis. Han sa at de nordiske statergjennom statspraksis også har akseptert destatlige <strong>for</strong>pliktelser som følger av folks retttil <strong>selvbestemmelse</strong> (opinio juris).Scheinin viste til tre <strong>for</strong>skjellige <strong>for</strong>mer <strong>for</strong>nordisk statspraksis, som i følge ham viser atde tre nordiske land har akseptert at detsamiske folket har rett til <strong>selvbestemmelse</strong>:(1) Grunnloven i Finland anerkjenner samenesom landets «urfolk», mens grunnloven iNorge anerkjenner samene som en «folkegruppe»;(2) Finland, Norge og Sverige hargjennom sin rapportering til FNs overvåkingsorganeri prinsippet akseptert at fellesartikkel 1 i FN-konvensjonene av 1966 ogsågjelder <strong>for</strong> samene. Han viste <strong>for</strong>øvrig også tilat FNs menneskerettighetskomité ved flereanledninger har understreket at retten til12

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!