Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008av deres individuelle autonomi og handlingsfrihet.Kollektiv autonomi kan ikke overstyreden enkelte urfolkskvinnes samfunnsmessigeeller familiære sikkerhet eller velvære.BakgrunnDet er svært viktig å anerkjenne at urfolkstap av kollektiv autonomi og urfolkskvinnerstap av individuell autonomi historisk sett hargått hånd i hånd. Denne prosessen er et resultatav den kapitalistiske markedsøkonomi somhar skapt avhengighet. Av den grunn kreverutarbeidelse av gode, levedyktige modellerog strukturer for urfolks autonomi ikke bareen grundig analyse med et kjønnsperspektivog kritikk av patriarkalske maktrelasjoner,men også kritikk av den globale markedsøkonomiskelogikk som ofte utgjør et element idagens selvbestemmelsesmodeller og strukturer.Urfolk ble tvunget inn i avhengighet oginnlemmet i den globale økonomien delvisgjennom handel. I noen tilfeller gikk urfolkinn i handelsrelasjoner av egen fri vilje, menofte skjedde det gjennom tvang ved at deressamfunns landområder og ressurser stod påspill (Porter 1996). Richard White argumenterermed at kreditt og alkohol var de tokraftigste virkemidlene som underminertemange urfolks økonomiske og politiske autonomii Nord-Amerika (White 1983, 318-19).Dette resulterte i materielle, politiske ogsosiale forhold hvor utøvelse av selvbestemmelseble svært vanskelig. Når selvbergingble byttet ut med handel og deling, gavepraksisog gaverelasjoner med markedsutveksling,førte dette til et sammenbrudd itradisjonell næringsvirksomhet, tap avkollektiv og individuell autonomi, sult, fattigdomog økologisk ubalanse i mange urfolkssamfunn(f.eks. rovjakt på grunn av handel)(White 1983; Becker 2004, 47). «Tradisjonelle»økonomiske systemer preget av et selvbergingsperspektivblir fortsatt motarbeidet av bådeden politiske og økonomiske elite av mangegrunner, bl.a. fordi dette er noe som de ikkehar kontroll over: «landområder som brukesfor selvberging er ikke tilgjengelige for markedet»(Bedford og Irving-Stephens 2001, 13).Dagens kontekstEn av hovedgrunnene til at urfolk over heleverden kjemper for større autonomi er deresønske om å kunne stoppe den globale økonomiensdestruktive innvirkning på deres liv,næringsveier, samfunn og kulturarv, noe sominnebærer en trussel mot muligheten til åutøve tradisjonelle næringsveier og opprettholdeurfolks egne sosiale og kulturelle institusjoner(se f.eks. Gedicks 1993; LaDuke1999; Scott 2001; LaDuke 2002; Guissé 2003;Howard 2003; WGIP (FNs arbeidsgruppe forurbefolkninger) 2003; Urfolks- og globaliseringsprogram2003; Blaser, Feit et al. 2004;Niezen 2004; Stewart-Harawira 2005;Mander og Tauli-Corpuz nd; Washington,Rosier et al. 2006). En rekke former for utnyttelsesom skyldes den globale økonomienberører urfolkskvinner og deres rettigheter isærlig grad. Det er som regel urfolkskvinnenesom må bære de største byrdene som følger avødeleggelsen av urfolks økonomiske systemer,økt utflytting og andre negative effekter avmultinasjonale selskapers globaliseringsvirksomhet(Asia-Pacific Forum on Women1998; Vinding 1998; Barrón 1999; Tauli-Corpuz 2001; M’Closkey 2004).Utfordringen for urfolk i dag er hvordande skal utvikle levedyktige modeller forurfolks autonomi i en tid preget av globaliseringsom søker å fjerne alle sperringermellom økonomiske systemer. Uten tilgangtil og kontroll over landområder er det sværtvanskelig å leve i samsvar med andre styringssettog økonomiske modeller enn dedominerende kapitalistiske. Dersom styresmaktenei det hele tatt er interesserte i åavklare krav knyttet til landområder, er detsom regel kun fordi de ønsker «å skape tryggevilkår for investeringer og beskytte ‘tredjepartsinteresser’(dvs. eiendom ikke tilhørendeinnfødte)» (Green og Voyageur 1999, 146).Styresmaktene er ikke interessert i å støttenaturalhusholdning basert på alternativeverdier som bærekraftig utvikling og trivsel ilokalmiljøet.I debatten om og kampen for urfolks autonomiblir kvinners bekymringer og prioriteringergenerelt satt på vent for å tas opp«senere». Urfolkskvinner som krever oppmerksomhetrettet mot deres politiske eller samfunnsøkonomiskemarginalisering og forskjelligeformer for vold i deres egne samfunn,gis noen ganger følelsen av å være urimelige.«Senere» er imidlertid en «patriarkalsk tids-119