Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/20083.11 Dr. Rauna Kuokkanen 168Den mangefasetterte kamp for selvbestemmelsei globaliseringens tidsalder— En analyse fra et feministiskurfolksperspektivAv Rauna Kuokkanen, PhDInternasjonal konferanse om samiskselvbestemmelse4.–6. feb. 2008 Alta, NorgeInnledningDe senere år har urfolkskvinner over heleverden kommet med rettmessig kritikk rettetmot eksisterende selvstyrestrukturer. Deanklager i økende grad dagens selvbestemmelsesmodellerfor å være kopier av hovedkulturensstrukturer som ikke ivaretarkvinner og viderefører manglende likestilling.Disse kvinnene hevder at den enestehensiktsmessige måten for etablering avlevedyktige autonome rammevilkår forurfolk, er gjennom modellene basert påverdier som gjensidighet og innbyrdesavhengighet i urfolkenes verdenssyn ogfilosofier. Urfolkskvinner spiller også enavgjørende rolle i arbeidet med å opprettholdeog kultivere praksis, systemer, kunnskapsbaser,verdisyn, språk og læringsmodeller– aspekter som den nylig vedtatteFN-erklæringen om urfolks rettigheter søkerå ivareta. Denne artikkelen tar opp denkritikk og de uttrykk for autonomi og suverenitetsom urfolkskvinner bidrar med. I artikkelenrettes det også kritikk mot den globalemarkedsøkonomiske logikk som ofte liggerunder og driver dagens selvbestemmelsesmodellerog strukturer, og det presenteres etalternativt paradigme for konseptualiseringav selvbestemmelse med utgangspunkt irelasjonsbasert autonomi. Mot slutten avartikkelen går jeg også inn på den kontekstsom gjelder for samisk selvbestemmelse meden kortfattet analyse av hvilken effekt velferdsstatensideologi vil ha på implementeringenav samenes kollektive rettigheter.Et slikt fokus er relevant av mange grunner.Den første er at de fleste betraktningeromkring urfolks selvbestemmelse, autonomiog styringsmodeller enten overser eller glatterover de bekymringer, behov og kritikker somuttrykkes av urfolkskvinner og deres organisasjoner.Med unntak av i de sammenhengerog rom som er særlig beregnet for urfolkskvinner,er det sjelden man får høre hvaurfolkskvinner sier, trenger, ønsker, mener ogkrever angående hvordan retten til selvbestemmelseskal realiseres i deres samfunn.Dette tomrom har lenge vært basert på endikotomisk ideologi som betrakter kvinnersindividuelle rettigheter som uforenlige og ikonflikt med urfolks kollektive rettigheter. 169Men som den juridiske eksperten Patricia A.Monture fra mohawk-folket spør (2004, 43),«hvordan kan vi snakke om selvstyrerelasjoneruten å ta et grundig oppgjør med dagenskjønnsbaserte utestenging?» 170Den andre er at urfolkskvinner spiller enavgjørende rolle ved utarbeidelse av autonomimodellersom ikke kun er en kopi av patriarkalske,hierarkiske strukturer, som ofteviderefører en marginalisering og undertrykkingav deler av samfunnet. Urfolkskvinnersrettmessig kritikk av eksisterendeselvstyremodeller må tas på alvor dersomurfolks autonomi skal bli noe annet enn baretomt snakk. Den voldelige realitet somurfolkskvinner står overfor i sine egnesamfunn og utenfor, er direkte relatert tilhvorvidt urfolkssamfunnene vil overleve.Urfolkskvinner spiller også en avgjørenderolle i arbeidet med å opprettholde ogkultivere praksis, systemer, kunnskapsbaser,verdisyn, språk og læringsmodeller – aspektersom for eksempel den nylig vedtatte FNerklæringenom urfolks rettigheter søker åivareta.Den tredje grunnen er at urfolkskvinnerrepresenterer selve kjernen i den spenningsom finnes mellom kollektiv og individuellautonomi. Urfolkskvinner er sentrale ikampen for kollektiv selvbestemmelse forderes egne folk og samfunn, men mange harpåpekt at dette ikke kan skje på bekostning168 Artikkelen er skrevet på engelsk; det tas forbehold om at det kan være mindre forskjeller mellom originalteksten og den norske oversettelsen.169 Et godt eksempel på dette er debatten i Kanada angående urfolks rettigheter i henhold til "Constitution Act" (tillegg til grunnloven) sett i sammenhengmed rettighetene til urfolkskvinner etter "Canadian Charter of Rights and Freedoms" (en del av dette samme grunnlovstillegget) (se, f.eks.Moss 1990; Krosenbrink-Gelissen 1991; Nahanee 1993; Green 2001; 2000; 2003).170 Monture tar opp hvordan hun selv har medvirket til ikke å inkludere kjønnsrelevante analyser, og at det var først nylig at hun innså dette under endiskusjon mens hun turnerte med sin siste bok.118