Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008melse nedfelles i lovverket. Denne retten kanikke være avhengig av individers eller gruppersgode vilje, det være seg i den politiske ellerforvaltningsmessige sfære. Dagens norskeopplæringslov sikrer ikke Sametinget rett tilå bestemme innholdet i den samiske skolen,og dermed er det nasjonale læreplanverketnormen når nye læreplaner skal utarbeides.Situasjonen er den samme i Sverige og Finland.En større grad av selvbestemmelse innebærerat sametingene må bli tilført mer makt,tilsynsmyndighet og ressurser (se Aikio-Puoskari 2006: 112-115). I Norge har foreksempel hvert fylke en utdanningsdirektørunderlagt Kunnskapsdepartementet somogså fører tilsyn med de samiske skolene. Ihenhold til ILO-konvensjon nr. 169 børdepartementets styring over utdanningssektorenbegrenses til fastsettelse av noen fåminimumsstandarder sammen med Sametinget.Vi har ikke vurdert graden av selvbestemmelsepå kommunalt, organisasjonsmessigog institusjonelt nivå. En mulighet er at dissenivåene i fremtiden kan få kontroll over eteget forvaltningsnivå, men at utdanningsinstitusjonermed ansvar for samisk utdanningblir underlagt en tilsynsmyndighet utpekt avSametinget. En slik overføring av myndighetvil kreve en styrking av Sametingets kapasitetog kompetanse.Som ledd i realiseringen av samisk selvbestemmelseinnen utdanningssektoren måstatene harmonisere sin opplæringslovgivning.Samisk parlamentarisk råd bør få ressurserog myndighet til å kontrollere og iverksettespesifikke tiltak som vil sikre samene selvbestemmelsepå dette området. Et av de viktigstetiltakene vil være opprettelsen av et fellessamisk universitet som kan tilføre nødvendigsamisk kompetanse til personale på alleskolenivåer. Det vil være vanskelig å dekkeutdanningsbehovet på lavere skolenivå dersomvi mangler en egen institusjon for høyereutdanning.Den siste Samekonferansen understreketat samene må kunne delta i arbeidet med årealisere og fremme egen selvbestemmelse påen effektiv måte. Konferansens erklæringerbærer bud om at samene ikke lenger erobjekter, men subjekter som aktivt fremmeregne saker. Det samme utgangspunktetunderstrekes også av Graham Smith når hanskriver om maori-folkets kamp for selvbestemmelse(2003). Samekonferansen harogså fremhevet at tradisjonell kunnskap ogferdigheter er bærende bjelker i den samiskekulturen. Disse samiske bærebjelkene må forvaltesog forankres i et samisk utdanningssystemog de må utgjøre selve grunnlaget forarbeidet med å oppnå selvbestemmelse Somet skritt i riktig retning bør Samisk parlamentariskråd begynne arbeidet med åetablere et felles samisk system for lærerutdanning,ettersom det tiltaket vil være realistiskå få etablert i løpet av kort tid. Det vilogså imøtekomme et behov som det samiskesamfunnet sårt trenger og som det hastermed å få på plass.Bibliografi:Aikio, Esko 2006: Saamelaistenkulttuuri-itsehallinnon kehittäminen.Finsk oversettelse av Sulo Aikio.http://www.samediggi.fi.Aikio-Puoskari, Ulla 2006: 2002: Foredrag påSaariselkä læreplankonferanse.– 2006: Raporta sámeoahpahusasDavviriikkaid vuoððoskuvllain.Davviriikkalaš veardádallan oahpahusavuoððoeavttuid perspektiivvas.Anár: Samisk parlamentarisk råd,Sametinget i Finland.Álgoálbmotjulggaštus 2007 = FNs erklæringom urfolks rettigheter. 61. sesjon. Punktnr. 68. Rapport fra Menneskerettighetsrådet.7. September 2007.http://www.galdu.org.Balto, Asta 2000: Bakgrunn og kort historikk– Reform 97 Samisk. Upublisert manuskript.– 1992: ForedragsnotaterEidheim, Harald; Henriksen, Georg; Mathiesen,Per og Thuen, Trond 1985: Samerettsutvalgetsinnstilling. Likeverdet, velferdenog rettferdigheten. I Nytt norsktidskrift, 2/1985.Henriksen, John B. 2007: Det samiska folketsrätt till självbestämmande. Bakgrundsmaterialför den nordiska samekonventionen.Gáldu Čála. Tidsskrift for urfolks rettigheternr. 3/2007; Nordisk samekonvensjon:Menneskerettigheter, selvbestemmelses-115