Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008innholdet i det nasjonale læreplanverket.Dette er den grad av selvstyre samene kanutøve på det nåværende tidspunkt.På den internasjonale arena er imidlertidurfolkserklæringen som ble vedtatt av FNhøsten 2007 det sterkeste instrumentet forurfolks rettigheter og selvbestemmelse.Urfolkserklæringens artikkel 14 fastslår iklare ordelag at urfolk har rett til å etablereog kontrollere egne utdanningssystemer såvel som rett til å opprette og kontrollere egneutdanningsinstitusjoner. Når man sammenlignerurfolkserklæringen med ILO-konvensjonen,innebærer sistnevnte større statligeforpliktelser for Norge enn urfolkserklæringen.FN erklæringen er likevel forpliktende for destater som har fremmet og anerkjent erklæringen.Vi kan derfor forvente at de nordiskelandene vil utforme en ny urfolkspolitikk,også hva gjelder samisk selvbestemmelse påutdanningssektoren.Retten til å bli konsultert innebærer atsamene har rett til forhandle med regjeringenom saker som berører dem direkte. I slikesaker skal de statlige myndigheter; regjeringen,departementene og organer underlagtdem, og Sametinget komme til enighet omtiltakene som det forhandles om. Den norskestat etablerte konsultasjons prosedyren i2005, som innebærer at forhandlingene skjermellom to likeverdige parter. Retten til forhandlingerble vedtatt på grunnlag av enkongelig resolusjon, og avtalen ble undertegnetav Sametingets president og kommunalogregionalministeren den 11. mai 2005 oggodkjent av Sametingets plenum i juni 2005.Retten til forhandlinger kom som et resultatav artikkel 6 i ILO-konvensjonen, som fastslårat urfolk har rett til å bli konsultert isaker som kan få direkte betydning for dem(http://www.samediggi.no).Med bruk av dette forhandlingssystemetsøker regjeringen og Sametinget å sikre attiltak blir iverksatt på en hensiktsmessigmåte, og de er også enige om at prosedyrenefor hvordan disse konsultasjonene skalgjennomføres vil bli benyttet som grunnlagfor forhandlinger mellom statlige myndigheterog Sametinget. Disse forhandlingergjelder tiltak som skal iverksettes av regjeringen,departementene, deres underavdelinger ogorganer under dem. Formålet med forhandlingssystemeter «å bidra til at staten rentpraktisk kan oppfylle sin forpliktelse i medholdav folkeretten til å konsultere urfolk,sikre statlige myndigheter og Sametingetmulighet til å komme til enighet når manvurderer lover eller tiltak som vil kunneberøre samene direkte eller sikre statligemyndigheter og Sametinget mulighet til åutvikle et partnerskapsperspektiv som vilstyrke samisk kultur og samfunn og fremmeden generelle forståelsen av det samiske samfunnssituasjon og utviklingsbehov»(http://www.samediggi.no). Konsultasjonsrettengir Sametinget mulighet til å nærmeseg målet om selvbestemmelse.Sametingets Opplæringsavdeling har hattmøter med Kunnskapsdepartementet medhenvisning til retten til å bli konsultert. Forhandlingerhar vært konsentrert rundt det åkomme til enighet om bruken av visse ord idet samiske læreplanverket. Et eksempel påen slik konsultasjon var møtet som bleavholdt 26. juni 2007 og som gjaldt brukenav begrepet «å kolonisere». Departementetvar av den oppfatning at begrepet ikke varegnet for læreplanen i historie ettersombegrepet kan oppfattes på så mange måter. Ihenhold til departementet var det upassendeå benytte et begrep som kunne assosieresmed at man ved krig har erobret andre folkslandområder (Sametinget 2006). Sametingetville imidlertid ikke gi seg i denne saken, ogdepartementet godkjente bruken av begrepet.En gjennomgang av konsultasjonsprotokollenviser at tema for forhandlingene varbruken av enkeltbegreper og fortolkningenav samisk historie. Den viser også at Kunnskapsdepartementetopptrer som overformynder,t som ekspert på historie, som øverstemyndighet og som spesialist på fagtermer ogressursbehov. Disse forhandlingene handlernesten alltid om detaljer og bidrar ikke pånoe vis til slik utvikling og styrking av samiskinnflytelse som konsultasjonsavtalen skulleivareta. Dersom konsultasjonene og forhandlingenehadde vært i tråd med avtalensintensjoner, ville de omhandlet retten til selvå få utforme hele det samiske læreplanverket.Til syvende og sist handler det om at samiskfagekspertise bruker tid og krefter på trivielleaktiviteter slik at de ikke får tid til å fremmede store prinsipielle sakene.113