Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008bidrar til at man tar ansvar for egen utviklingog fatter egne beslutninger på områder somman anser som er viktige Denne positiveutviklingen gir ikke samisk lærerutdanningstørre kontroll over innholdet og det er derforunderlig hvordan de nærværende planenefor strukturering av lærerutdanningenignorerer samenes særlige behov på detteområdet.Samisk lærerutdanning må fremdelesdrives under de samme rammevilkår somden norske lærerutdanningen. Opprettelsenav en uavhengig samisk høgskole har imidlertidgjort det mulig å bruke samisk språksom grunnlag for institusjonens virksomhet;dvs. som undervisningsspråk, eget fag ogadministrasjonsspråk. Dette har helt klartstyrket den samiske lærerutdanningens stillingsamt andre studier som tilbys på samisk.Samisk høgskoles uavhengighet har gjort detmulig å bestemme at all virksomhet skal skjepå samisk for deretter å implementere avgjørelseni praksis. Høgskolen er en unikinstitusjon i Sápmi ettersom den har holdt påsin beslutning om samisk som standard, selvom dette mange ganger harført til særdelesvanskeligeog tildels ubehagelige situasjoner,situasjoner som folk utenfraumulig kan forestilleseg.Høyere utdanning og akademisk frihetHoëm-utvalg I foreslo så tidlig som i 1972 atdet var et behov for en samisk vitenskapelighøgskole. Dette temaet kom på dagsordenenigjen når Mjøs-utvalget overleverte sinrapport om høyere utdanning og forskning iNorge med forslag om at Samisk høgskoleburde bli en vitenskaplig høgskole 167 (NOU2000:14: 390-395). Forslaget ble godkjent avStortinget ved utgangen av 2002 gjennomstortingsmeldingen «Kvalitetsreformen Omhøyere samisk utdanning og forskning». Istortingsmeldingen sies det at «regjeringengodkjenner styrking av Samisk høgskole slikat den kan få status som en vitenskaplig høgskole»[Stortingsmelding nr. 34 (2001-2002):10].Anton Hoëm (2004) hevder at selv ombåde Mjøs- og Nergård-utvalgene foreslo atSamisk høgskole skulle utvikles til en vitenskaplighøgskole, fikk Universitetet i Tromsøden ledende rollen i arbeidet med å fremmesamisk forskning og kultur. Hoëm henvisertil ovenstående stortingsmelding og innstillingenfra Kirke-, utdannings- ogforskningskomiteen som ble overlevertStortinget [Innst. S. nr. 12 (2002-2003)].I begge disse dokumentene støtter Utdanningsogforskningsdepartementet idéen om atUniversitetet i Tromsø blir den sentraleinstitusjonen innen høyere utdanning ogforskning for samiske saker. Dette standpunktetsynes å være basert på kolonialistiskehierarkier der norske institusjoner i kraft avsine maktposisjoner fremmer seg selv someksperter i problemstillinger som angårsamene.Ikke nok med det, i januar 2008 foresloStjernø-utvalget (NOU 2008:3) at alle høgskoleri Norge skal legges inn under universiteteneslik at man vil ende opp med kun 8-10 større universiteter. I henhold til detteforslaget vil Samisk høgskole bli lagt inn underUniversitetet i Tromsø. Steinar Pedersen,rektor ved Samisk høgskole, uttalte på SámiRadio den 21. januar 2008 at dette ville medførestans i prosessen med å få Samisk høgskoleakkreditert som en institusjon forhøyere samisk utdanning og forskning. Hanfortsatte med at Samisk høgskole er deneneste institusjonen for høyere utdanning ogforskning som ivaretar og fremmer samiskspråk og at den dermed er en av de viktigsteinstitusjonene for videreføring av språk ogkultur i Sápmi og de nordiske landene. Somvi vet har Samisk høgskole allerede et styreog en administrasjon bestående av personerfra Finland, Norge og Sverige, og institusjonenhar en fellessamisk tilnærming til undervisningog forskning. Pedersen viste til det andrealternativet som Stjernø-utvalget også haddevurdert, nemlig at Samisk høgskole skullevidereutvikles til en nordisk samisk utdannings-og forskningsinstitusjon; dvs. etsamisk universitet. Dermed ville det blimulig for institusjonen å videreføre sinrolle og unike kompetanse som en samiskinstitusjon.Hva viser så de ovenstående eksempleneangående samers mulighet til å fremme sineI Norge finnes det tre typer institusjoner for høyere utdanning og forskning: høgskoler, vitenskaplige høgskoler og universiteter.111