13.07.2015 Views

Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

GÁLDU ČÁLA 2/2008hverandre, det som skjer på grunnskolenivåvirker inn på lærerutdanning og vise versa. Idenne anledning er det hensiktsmessig å senærmere på graden av <strong>selvbestemmelse</strong> nårdet gjelder samisk høyereutdanning. Innensystemet <strong>for</strong> høyere utdanning i Norge og denordiske landene er <strong>Samisk</strong> høgskole eneståendei så måte. Høgskolen er den eneste nordiskeinstitusjonen som har som hoved<strong>for</strong>målå styrke den høyere utdanningen <strong>for</strong>samene uansett hvilket land de bor i ogmålet er å bli et felles universitet <strong>for</strong> samene.Opprettelsen av <strong>Samisk</strong> høgskole er et av deviktigste skrittene som er tatt <strong>for</strong> å fremmesamisk <strong>selvbestemmelse</strong> innen utdanningssektoren.Denne institusjonens utvikling oghistorie avspeiler i hvilken grad samiskebehov <strong>for</strong> høyere utdanning og <strong>for</strong>skning blirivaretatt i det norske utdanningssystemet.<strong>Samisk</strong> høgskole – samenes høyesteutdanningsinstitusjonDet første kravet som ble fremmet nårsamene begynte å <strong>for</strong>svare sin rett til en egenhøyere utdanning, var kravet om en uavhengiglærerutdanning, ettersom den samiske lærerutdanningenhadde vært en del av den norskelærerutdanningen i tre hundre år. En egenlærerutdanning ble igangsatt i Alta (Álaheadju)ved Finnmark distriktshøgskole i 1973,og et år senere åpnet høgskolen en samiskavdeling med hjemmel i en kongelig resolusjon.Dette skjedde som et resultat av enanbefaling fra Hoëm-utvalg I, et ekspertutvalgnedsatt av Kirke- og undervisningsdepartementet,i 1972.Denne lærerutdanningen dekket imidlertidikke det samiske samfunnets behov.Antall uteksaminerte samiske lærere fraskolen var <strong>for</strong> lavt, og utdanningen ga ikkelærerne den kompetanse det var behov <strong>for</strong> isamiske skoler (brev fra <strong>Samisk</strong> utdanningsråddatert 7. juni 1982). Senere vektla HoëmutvalgI og II behovet <strong>for</strong> å etablere en uavhengiglærerutdanning <strong>for</strong> samene og oppretteen samisk høgskole. Hoëm-utvalg I <strong>for</strong>eslo isin rapport at denne samiske høgskolengradvis burde utvikles til en vitenskapelighøgskole. Stortinget diskuterte denne sakentre ganger og endelig i 1987 besluttet de åopprette en uavhengig samisk høgskole(NOU 2000:3: 25).<strong>Samisk</strong> høgskoles offisielle historie begyntei 1988 når den samiske lærerutdanningen iAlta ble flyttet til Kautokeino (Guovdageaidnu)<strong>for</strong> å bli <strong>Samisk</strong> høgskole i 1989. Til å begynnemed ble institusjonen drevet i regi av Finnmarkdistriktshøgskoles styre, men den har værten uavhengig høgskole siden 1994.Etter at <strong>Samisk</strong> høgskole hadde vært i drifti ti år, nedsatte Kirke-, utdannings- og<strong>for</strong>sknings-departementet et utvalg somskulle evaluere samisk lærerutdanning fagligog samfunnsmessig Nergård-utvalgetsrapport (NOU 2000:3) fikk navnet «<strong>Samisk</strong>lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner».Utredninga viser at <strong>Samisk</strong>høgskole bygger på to kunnskapstradisjoner,dvs. tradisjonell samisk kunnskap og vitenskapeligkunnskap. I henhold til utredningainnebærer dette spesielle ut<strong>for</strong>dringer <strong>for</strong>lærerutdanningen, ut<strong>for</strong>dringer som ikke kanmøtes med løsninger basert på norske kulturstandarder.I utredninga sies det at en avprimæroppgavene til <strong>Samisk</strong> høgskole er «å<strong>for</strong>søke å rette opp og korrigere den skadesom tidligere norsk utdanningspolitikk harpåført samene» (NOU 2000:3: 94).Nergård-utvalgets <strong>for</strong>slag til <strong>for</strong>bedring avden samiske lærerutdanningen har ikke blittfremlagt <strong>for</strong> Stortinget, og dermed har de<strong>the</strong>ller ikke blitt iverksatt noen konkrete tiltak.I stedet ble en nasjonal re<strong>for</strong>m av lærerutdanningenigangsatt i 2003 uten at utvalgets<strong>for</strong>slag ble tatt hensyn til. Det er verdt ålegge merke til at denne nasjonale planenomhandler samisk lærerutdanning i sværtbegrenset omfang med to fag – samisk språkog håndverk – som samiske fag. Disse toutgjør de eneste unntakene fra det norskerammeplanen. På alle andre fagområderutgjør de samiske delene av rammeplanenkun justeringer av den norske planen.<strong>Samisk</strong> høgskole ble grunnlagt spesifikt<strong>for</strong> å dekke behovet <strong>for</strong> en samisk lærerutdanning,og fra første stund har institusjonenprimært vært opptatt av å utarbeide utdanningsprogramsom er tilpasset samiskebehov. Disse er utarbeidet på grunnlag avILO-konvensjonens artikkel 27. I løpet av denesten tjue årene høgskolen har eksistert harden utvidet sitt tilbud til å dekke mange nyeområder. Dessuten har man bygget opp enkompetanse i det samiske samfunnet som110

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!