Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008urfolks rettigheter er en viktig kilde forfastsettelsen av det rettslige innholdet isamisk selvbestemmelse. Han sa at urfolksrett til selvbestemmelse, slik den er uttrykt ierklæringen, krever at urfolk har full ogeffektiv deltakelse i et demokratisk samfunn,og i beslutningsprosesser som er relevante fordem. Valle sa at dette innebærer at samenegjennom Sametinget har rett til innflytelse påalle saker som berører samene som gruppe.Han sa at avtalen mellom regjeringen ogSametinget om konsultasjonsordningerallerede sikrer samisk innflytelse i slike saker.Når det gjelder saker som bare er relevantefor samer, skal samisk selvbestemmelse ifølgeValle utøves gjennom Sametingets egenbeslutningsmyndighet.Statssekretæren viste for øvrig også til atforslaget til Nordisk samekonvensjon inneholderkonkrete eksempler på hvordan samiskselvbestemmelse kan gjennomføres, og gauttrykk for en forventning om at selvbestemmelsesrettensinnhold og gjennomføringvil finne en nærmere avklaring iforbindelse med konvensjonsforhandlingene.Felles artikkel 1 i FN-konvensjonene av1966 ble ikke omtalt i statssekretærensinnlegg, og man fikk derfor ikke noenavklaring i forhold til spørsmålet om dennorske regjeringen er av den samme oppfatningsom regjeringen i Sverige, somerkjenner at urfolk, herunder samer, har retttil selvbestemmelse i henhold til fellesartikkel 1. Det er med andre ord uklart omregjeringen i Norge anerkjenner at samenehar krav på den alminnelige retten til selvbestemmelsei henhold til bestemmelsene iFN-konvensjonene, eller om den norskeregjering er av den oppfatning at urfolks retttil selvbestemmelse har et annet eller merbegrenset innhold.1.3 FNs spesialrapportør, professorRodolfo StavenhagenFNs spesialrapportør for urfolks menneskerettigheter,professor Rodolfo Stavenhagen,holdt et foredrag hvor han fokuserte påutfordringer knyttet til gjennomføringen avurfolks menneskerettigheter, herunder rettentil selvbestemmelse. Han behandlet spørsmåletom urfolks rett til selvbestemmelse medutgangspunkt i artikkel 3 og 4 i FNs erklæringom urfolks rettigheter. Han begrenset omtalenav felles artikkel 1 i FN-konvensjonene av1966 til kun å fastslå at retten til selvbestemmelseslik den er nedfelt i dissekonvensjonene er å anse som en universellkollektiv menneskerettighet.Stavenhagen konstaterte at urfolkserklæringenikke etablerer nye rettigheter forurfolk, men i stedet bekrefter rettigheter somallerede er nedfelt i eksisterende menneskerettsligeinstrumenter. Han anså erklæringensom svært viktig, til tross for at den ikkeetablerer nye rettigheter, fordi den er megettydelig med hensyn til hvordan slike rettigheterskal gjennomføres i forhold til urfolkunder hensyntagen til deres spesielle situasjon.Han betegnet urfolkserklæringen som etoppgjør med fortidens overgrep mot urfolk,og sa at erklæringen er en forpliktendehandlingsplan for staters gjennomføring avurfolks menneskerettigheter. Han viste i denforbindelse til at urfolkserklæringen allerede,kort tid etter at den ble vedtatt i FNs generalforsamlingi september 2007, framstår somet viktig referansedokument for rettslige ogpolitiske beslutninger vedrørende urfolksrettigheter – blant annet har høyesterett iBelize anvendt erklæringens bestemmelser ien sak vedrørende urfolks landrettigheter.Stavenhagen sa at urfolkserklæringenfastslår at urfolk har rett til selvbestemmelse,og at statene er forpliktet til fullt ut ågjennomføre urfolks rett til selvbestemmelse.Han sa at denne rett som hovedregel mågjennomføres gjennom autonomi ogselvstyreordninger innenfor rammen aveksisterende demokratiske nasjonalstater –noe som han betegnet som intern selvbestemmelse.Han understreket imidlertid atekstern selvbestemmelse i form av løsrivelseikke er utelukket i tilfeller hvor vedkommendestat er udemokratisk og i situasjoner hvorurfolks menneskerettigheter og grunnleggendefriheter krenkes på en alvorlig måte.Stavenhagen framhevet at det ikke finnesnoen standardisert måte å gjennomføre selvbestemmelsesrettenpå, og at den praktiskegjennomføringen er avhengig av situasjoneni det enkelte land. Han sa at stater og urfolk ifellesskap, på grunnlag av den faktiskesituasjonen i landet, må bli enige om denmest tjenlige gjennomføringsmåten.11