Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008verket allerede hadde blitt godkjent, ble dettilpassede samiske læreplanverket sendt ut påhøring. Utdannings- og forskningsdepartementetgodkjente det samiske læreplanverketlike før skoleåret begynte – ved utgangen avjuni 2006 – samtidig som det etter forhandlingermed Sametinget vedtok rammeverketfor timetall og fordeling av fag for elevene igrunnskolen og videregående skole. Grunnentil at det tok så lang tid å få utarbeidet oggodkjent det samiske læreplanverket var dekompliserte forhandlingene med Utdanningsogforskningsdepartementet som trakk ut ilangdrag.Samiske skoler og skolereformeneOvenfor har vi beskrevet hvordan de samiskelæreplanverkene ble til. Det er tydelig enmangel på bevissthet om og interesse forsamiske utdanningsspørsmål i det nasjonaleutdanningssystemet. Helt fra arbeidet medreformene og de nye læreplanverkene bleigangsatt har Sametinget måttet jobbe hardtfor å forsvare samiske utdanningsrettigheterettersom de ikke er integrert som rettesnor idet norske forvaltningssystemet. Disse reformprosesseneviser at samenes rett til et egetlæreplanverk – for ikke å snakke om rett tilselvbestemmelse – ikke blir ansett som noenselvfølge, verken i forvaltningen eller i detpolitiske systemet. Samene må forhandle ogkjempe for sine rettigheter hver gang en nyskolereform lanseres.I forbindelse med de siste reformene harSametinget vært ansvarlig for å utarbeide etsamisk læreplanverk. Sametinget har ikkebeslutningsmyndighet over læreplanene forfag i den samiske skolen, kun over planene forsamisk språk og tre utdanningsprogrammerpå videregående nivå. Også når disse planeneutarbeides, må Sametinget likevel være nøyemed å innarbeide de prinsipper og ressursbegrensningersom departementet har fastlagt.Alle de andre læreplanene for fag erbasert på det norske læreplanverket, noesom innebærer at de samiske læreplanene forfag kun utgjør en tilpasning av disse planene.I tillegg er det samiske innholdet i det samiskelæreplanverket – både nye elementer og tilpasninger– også avhengig av godkjenningfra departementet. Kunnskapsdepartementetbetegner det samiske læreplanverket og detnasjonale læreplanverket som «parallelle,likeverdige læreplanverk». Her er det nødvendigå være kritisk og stille spørsmål vedhva departementet mener med uttrykket«likeverdig» og hva det rent praktisk resultereri. Tolker myndighetene «likeverdig» i dettetilfellet til ganske enkelt å innebære en oversettelseav det norske læreplanverket til samiskmed tilføyelse av noen få ord og fraser?Som tidligere vist skaper integrasjon problemerfor den norske skolen ettersom statenikke er pålagt å ta hensyn til samiske synspunkter.Staten opptrer kolonialistisk som en«formynder» (se Eidheim 1985 og Said 1978)forstått på den måte at statlige myndighetermener at de vet best hva samene trenger ogat deres nasjonale læreplanverk også er detsom er best egnet for samene. Den myndighetsom har assimilert og kolonisert sameneved hjelp av sitt skoleverk mener paradoksaltnok fremdeles at den har den beste kompetansetil å bestemme hvordan det samiskeutdannings- og skolesystemet bør være.Noe lignende av det som skjedde i Norge iforbindelse med L97S og L06S skjedde også iFinland når Undervisningsministeriet begynteå utarbeide det nye læreplanverket forgrunnskolen i 2001. Det finske Sametingetble ikke informert om arbeidet med det nyelæreplanverket og fikk derfor ikke anledningtil å delta i arbeidet før i avslutningsfasenvåren 2002 (Aikio-Puoskari 2002). Dette vartydeligvis ikke noe som bare skjedde helt tilfeldigettersom det samme var tilfelle når detforrige læreplanverket ble utarbeidet. Samenehar blitt ignorert i den politiske utdanningsdebatten,og det er kun etter sterkt press atmyndighetene til en viss grad tar hensyn tilderes synspunkter. Når ramme-vilkåreneallerede er fastlagt på forhånd, er det andreenn samene som har fått mulighet til å fattebeslutninger. Det dominerende samfunnethar utviklet sin utdanningspolitikk over flerehundre år, mens det forventes at samene skalgjøre dette i løpet av ett år eller mindre.Dessuten innebærer mangelen på eksperterog ressurser at det ikke har vært mulig å fåutarbeidet en grundig analyse av utdanningsproblematikken- som tilfellet var underarbeidet med det nærværende læreplanverket.Utdanningsnivåene fra grunnskole tilhøyere utdanning er gjensidig avhengige av109