Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008som omhandlet samene ble inkludert i dengenerelle delen av læreplanverket. De lydersom følger: «Samisk språk og kultur er en delav denne felles arv som det er et særlig ansvarfor Norge og Norden å hegne om. Dennearven må gis rom for videre utvikling i skolermed samiske elever, slik at den styrker samiskidentitet og vår felles kunnskap om samiskkultur.» (L97 og L97S: 21). Selv om dettebare utgjør to setninger, er de forpliktendefor skolemyndighetene. Dette gjør at elever påalle grunnskoler i Norge må lære om samene. Ipraksis innebærer dette at det finnes samiske«pilarer» i læreplanene for fag i det nasjonalelæreplanverket. I tillegg sikrer disse setningeneat Sametinget gis myndighet til å defineredet samiske innholdet i det nasjonale læreplanverket– men ikke de samiske læreplanenefor fag i det samiske læreplanverket! Dennemyndighet er nærmere definert i opplæringslovens§ 6-4 – og forskrifter om læreplaneretter lovens §§ 2-3 og 3-4 – som fastslår hvilkefag som skal inneholde opplæring om detsamiske folk og dets språk, kultur og samfunn.Dermed bestemmer Sametinget det samiskeinnholdet i det nasjonale læreplanverket.Selv om den generelle delen av det samiskelæreplanverket L97S faktisk er ganske svaknår det gjelder å styrke samisk kultur, trårsamenes kulturelle, sosiale og språklige synspunkteri et minoritets- og urfolksperspektivmye tydeligere frem i delen «Prinsipper ogretningslinjer for opplæringen i grunnskolenetter det samiske læreplanverket». Dette sikretSametinget et grunnlag for å utarbeideprinsippdelen, også betegnet som «broen»,som trekker opp noen generelle retningslinjerfor samisk utdanning. Når vi sammenlignerL97S med tidligere læreplanverk, ser vi at formåletikke er begrenset til kun å reguleresamisk undervisning eller endre innholdet ivisse fag, det gjelder nå for hele den samiskeskolen.Etter en evaluering av hvordan samisk målsetningerhar blitt fremmet innen utdanningssektorenfra slutten på 1960-tallet frem tilslutten på 1990-tallet, ser vi at samene hargjort noen fremskritt under hver enkeltreform. Ettersom reformen i 1997 genereltblir regnet som det største steget som noensinneer tatt innen samisk utdanning, og atdet ga positive signaler til samisk medbestemmelse,skulle man forvente at de nestereformene ville ha resultert i en konsolideringav situasjonen og sikret samene enda merinnflytelse slik at de kunne komme endanærmere målet om selvbestemmelse. Mendette var imidlertid ikke tilfelle når nestekvalitetsreform, Kunnskapsløftet 2006, bleigangsatt i 2004 (se figuren nedenfor for ensammenligning av de to reformene).Kunnskapsløftet 2006 og samiskinnflytelseI 2004 bestemte regjeringen i Norge å sette igang en reform som ble kalt Kunnskapsløftetsom skulle dekke de 13 første skoletrinnene.Det nye læreplanverket ble først innført iskoleåret 2006-2007 for trinnene 1-9 igrunnskolen og første trinn på videregåendeskole. I skoleåret 2007/2008 dekket læreplanverketogså 10. trinn i grunnskole og andreFigur 1: Oversikt over de to reformene (L97S og L06S) av samisk utdanning.Det samiske læreplanverket forden 10-årige grunnskolenL97SGenerell delPrinsipper og retningslinjerfor opplæringen i grunnskolenetter det samiske læreplanverketLæreplanverk for Kunnskapsløftet- SamiskL06SGenerell delPrinsipper for opplæringen(Læringsplakat)Læreplaner for fagLæreplaner for fag(planer for trinnene 1-10) (planer for trinnene 1-13)107