Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008kun være en del av fellesskolen slik at delerav de norske læreplanene ville bli tilpassetsamenes behov. Derfor ble ikke Sametingeten gang informert om igangsettelsen avreformen av departementet, og verken Sametingeteller Samisk utdanningsråd kunnedelta i utarbeidelsen av den generelle delenav læreplanverket (Magga 1999, Balto 2000).Når departementet arrangerte en konferanseom planleggingen av det nasjonale læreplanverketi Vadsø (Čáhcesuolu) i 1992, deltokAsta Balto, direktør for Samisk utdanningsrådpå dette tidspunkt, på møtet. På konferansenga Balto uttrykk for Samisk utdanningsrådssynspunkt at det arbeid som hadde blittigangsatt i 1987 burde videreføres og at detburde utarbeides et eget samisk læreplanverkmed utgangspunkt i samisk kultur (Balto1992; foredragsnotater).På dette tidspunkt ble det ikke tatt hensyntil denne oppfordringen fra Samisk utdanningsråd.Det eneste resultatet var at Baltoble utnevnt til medlem av referansegruppensom skulle utarbeide prinsippdelen av detnasjonale læreplanverket, et arbeid som bleigangsatt i 1993. Når Sametinget senere kommed sin uttalelse om prinsippdelen, betraktetdet dokumentet som et tilbakeskritt sammenlignetmed den foregående MønsterplanenM87. Sametinget krevde også et eget samisklæreplanverk med henvisning til samelovenog ILO-konvensjon nr. 169 (Magga 1999:143; Balto 2000).Sametingets krav ble ikke tatt på alvor førtre år senere, og i 1995 fikk Samisk utdanningsrådmyndighet til å utarbeide læreplaner fornoen få fag med M87 som modell. De samiskeinteresser fikk mer støtte når Norge fikk enny regjerning ved utgangen av 1995, og idéenom et eget samisk læreplanverk ble endeligakseptert. Samene fikk anledning til å delta iutarbeidelsen av læreplanverkets prinsippdelog de fleste læreplanene for fag. Prinsippdelenble fullført ved utgangen av 1996 oglæreplanene for fag tidlig i 1997, og de forelåferdig trykket ved oppstarten av skoleåret iaugust samme år (Magga 1999: 145; Balto2000). Dermed hadde Sametinget oppnåddsitt mål, og for første gang fantes det to likeverdiglæreplanverk i Norge: det nasjonalelæreplanverket, som også dekket samiske fag(se s. 22f) og det samiske læreplanverket.Det ferdige læreplanverket består av tredeler: en generell del, en del med prinsipperog retningslinjer og en del med læreplanerfor de enkelte fag. Den generelle delen eridentisk i både det nasjonale læreplanverket(L97) og det samiske læreplanverket (L97S). Iforbindelse med denne reformen haddesamene en viss innflytelse over prinsippdelenog visse fag hvor det ble utarbeidet samiskelæreplaner På tross av dette må det understrekesat det samiske læreplanverket ihovedsak følger det nasjonale læreplanverketi både målsetting og innhold. Dermed erlæreplanverket en gjenspeiling av norskkultur og statens forståelse av det formelleutdanningssystemet og dets innhold i Norge.Når L97S ble vedtatt, bestemte regjeringen,etter forslag fra Sametinget, at det skullegjelde for kommunene innenfor samisk forvaltningsområde164 (Magga 1999: 146). Detteble senere bekreftet ved å legge til § 6-2 i dennye opplæringslova (1998). I henhold til dennedelen har alle i grunnskolealder i samiskedistrikt rett til opplæring i og på samisk. Detsies også at kommuner kan vedta å leggeopplæring på samisk til en eller flere skoler ikommunen. Kommunene innenfor detsamiske forvaltningsområdet kan også kreveat alle i grunnskolealder skal ha opplæring isamisk.Det spesielle og politisk betydningsfulleaspektet ved dette læreplanverket er at detgjelder ikke kun for samiske elever innenforområdet som dekkes av samisk språklov,men alle elever. Samene trenger dermed ikkelenger være i flertall i de «samiske skolene»som er nevnt i læreplanverket, noe som vartilfelle under M87. I en del kommuner bleinnføringen av det samiske læreplanverketmøtt med stor motstand. Noen norske foreldrekunne ikke akseptere at alle barn skullefå undervisning i henhold til et samisk læreplanverk.165Et uventet aspekt ved L97 var at to setninger164 Samisk forvaltningsområde består av kommunene som dekkes av samisk språklov (1992). Disse kommunene er Kárášjohka/Karasjok,Guovdageaidnu/Kautokeino, Porsáŋgu/Porsanger, Deatnu/Tana, Unjárga/Nesseby og Gáivuotna/Kåfjord.165 Se Asle Høgmo og Paul Pedersens bok "Kamp, krise og forsoning” der de evaluerer følgene av L97S, samisk språklov og Samisk utviklingsfond (hvisformål er å fremme samisk språk) på samfunnet i Gáivuotna/Kåfjord. De beskriver hvordan samfunnet ble splittet – noe som selvsagt var negativt– men de beskriver også flere positive følger, blant annet at kulturen har blitt synliggjort og at flerkulturisme står sterkere.106