Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008systemet er et av de viktigste verktøyene forvidereformidling av et folks kulturarv, skikkerog språk. Sametinget har definert sine målsetningerinnen utdanningssektoren i sinSametingsplan for 2002-2005, der selvbestemmelsevektlegges: «For å kunne formeutviklingen i det samiske samfunnet er rettentil selv å bestemme over innhold og form iopplæringen på alle nivåer viktig.» I planensies det også at det er nødvendig med enanalyse av Sametingets myndighet rentgenerelt: «Evnen til å se samiske barn ogunges behov i en større helhetlig sammenhenggjør at det må skje en avklaring somklargjør Sametingets rolle sett i forhold tiløvrige myndighetsorgan innenfor opplæring»(Sámediggi 2002).Sametinget mener imidlertid at tingetsmuligheter til å utøve selvbestemmelse ikke gårlangt nok ved å fastslå at dagens utdanningssystemikke ivaretar samiske barn og ungesrettigheter på en tilfredsstillende måte. Detteer et resultat av det faktum at ansvar, myndighetog ressurser er splittet opp på en slik måteat noen områder blir håndtert av Kunnskapsdepartementetmens andre blir håndtert avregionale statlige myndigheter og Sametingeti tillegg til kommunale og fylkeskommunalebeslutningsorgan. Sametinget mener at deter behov for å utvide tingets myndighet til ådekke alle utdanningsnivå slik at det også fårmyndighet til å utforme forskrifter til innholdeti grunn- og videregående opplæring,til å fastsette forskrifter og få utvidet tilsynsogklagemyndighet i forhold til opplæringslovenskapittel 6 (Sámediggi 2002). Selv omSametinget her har nokså klare mål, har det ipraksis ikke arbeidet for å nå disse målene,og så langt har det ikke blitt utarbeidet noenevalueringer eller rapporter om ovenståendesakskompleks.Det samiske samfunns uttrykte målsetningerog visjoner knyttet til utdanningssektorener utgangspunktet for den påfølgende empiriskeanalysen av Sametinget og Samisk høgskolestidligere og nåværende muligheter til åfremme målet om selvstyre. I denne sammenhenger vår oppmerksomhet rettet mot prosessenmed å utarbeide læreplaner og i hvilkegrad samene kan påvirke resultatene; dvs.innholdet i samisk skole og undervisning.Dette er knyttet til spørsmålet om politisk ogøkonomisk kontroll og til kontroll over innholdeti læreplanene (ref. Scarfe D. R. & LangH. R. 1990).Det har vært to skolereformer i løpet av desiste femten årene i Norge: Reform 97 ogKunnskapsløftet 2006. Disse reformene harresultert i to likeverdige læreplanverk: nasjonaltlæreplanverk og samisk læreplanverk.De samiske reformene går under navnet Detsamiske læreplanverket for den 10-årigegrunnskolen (L97S) og Læreplanverket forKunnskapsløftet - Samisk (L06S). Vi vil særligse på hvordan det tas hensyn til samiskebehov og hvilken beslutningsmyndighet oginnflytelse samene har hatt under dissereformene. Vi vil også se hva opplæringslovensier om samenes rett til å lære samisk og fåundervisning på samisk og utarbeide samiskelæreplaner for fag.Et likeverdig samisk læreplanverk– et skritt mot økt selvbestemmelse 162Det hittil største skrittet i retning selvbestemmelseinnen samisk utdanning var utarbeidelsenav et samisk læreplanverk for dentiårige grunnskolen (L97S). Dette var førstegang i Norges og de nordiske lands utdanningshistorieat samene fikk et eget læreplanverksom var likestilt med det nasjonale læreplanverket(L97). Det samiske læreplanverketbrukes i de kommuner som ligger innenforforvaltningsområdet for samisk språk, menenkeltstående klasser, skoler, skoledistriktereller kommuner utenfor dagens forvaltningsområdekan også bruke dette planverket [§ 6-1 i opplæringsloven av 1998].Det var imidlertid ikke klart når skolereformenble igangsatt i 1992 at samiske eleverville få egne læreplaner 163 til tross for detfaktum at Mønsterplanen fra 1987 (M87) forgrunnskolen allerede hadde noen læreplanerfor samisk utdanning. I henhold til Kirke- ogundervisningsministeren på dette tidspunkt,Gudmund Hernes, skulle den samiske skolen162 Denne delen er basert på Vuokko Hirvonens Sámi Culture and the School (Mo sámáidahttit skuvlla), 2003; Engelsk utgave 2004), evaluering avReform 97 Samisk.163 Ole Henrik Magga har skrevet artikkelen "Den samiske læreplanen for grunnskolen – en arbeidsulykke?" (1999) i en bok anledning 60-årsdagen tilOle D. Mjøs. I denne artikkelen ser han nærmere på hvordan dagens samiske læreplanverk ble til. (Sin neste som seg selv. Ole D. Mjøs 60 år 8.mars 1999, ss. 138-150. Universitet i Tromsø. Ravnetrykk nr. 20.)105