Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008samene gjennom historien ikke har blitt behandletsom et likeverdig folk, og dermed blittutsatt for urettferdighet. Samekonvensjonenetablerer ingen nye rettigheter, men fastslårat formålet er å fornye og fremme sameneshevdvunne rettigheter. Disse rettighetene gårtilbake til Lappekodisillen av 1751 som sikretsamene et rettslig grunnlag for sin rett tilselvbestemmelse som et folk og ber om atdenne retten respekteres.Samekonvensjonens innledning inneholdermange prinsipper som sikrer samene et godtgrunnlag for å fremme retten til selvbestemmelseog andre rettigheter. Tredje kapittelomhandler samisk språk og kultur, og artikkel26 tar opp samisk utdanning. Artikkelenbefestet at alle samer i de samiske områdeneskal ha mulighet til undervisning i og på detsamiske språk. I Norge er dette en rett somallerede er lovfestet for alle samer bosatt ilandet. I henhold til konvensjonen skalundervisningen og studiefinansieringen væretilpasset samenes bakgrunn. Konvensjonenbruker uttrykket «tilpasset», noe som ikkenødvendigvis innebærer at det samiske samfunnetvil være utgangspunktet for utdanningspolitikken.Den fastslår også at nasjonalelæreplaner skal utarbeides i samarbeid medsametingene og tilpasses samiske barns ogsamisk ungdoms kulturelle bakgrunn ogbehov.Samekonvensjonen tar opp kontroll avtradisjonell kunnskap i artikkel 31, som sikrerdet samiske folkets rett til å forvalte sintradisjonelle kunnskap og sine tradisjonellekulturelle uttrykk samt bevare, utvikle og formidledem til kommende generasjoner. Dennedelen er også styrker samisk utdanningspolitikkettersom tradisjonelle kunnskaper ogferdigheter er grunnressurser i utdanningen.Konvensjonen pålegger dermed statene ågarantere at det tas hensyn til samenes tradisjonellekunnskaper og ferdigheter når manskal ta beslutninger som vil innvirke påsamenes situasjon.Av den grunn er det uheldig at utkastet tilkonvensjon ikke innholder spesifikkebestemmelser om utdanning. Dette områdetfår ikke den fremtredende plass det fortjenerog i forhold til innholdet i samiske skoles sierutkastetat nasjonale læreplaner skal utarbeidesi samarbeid med sametingene og tilpassessamiske barns og samisk ungdoms kulturellebakgrunn og behov. Uttrykket «tilpasses»svekker retten til selvbestemmelse ettersomuttrykket gjenspeiler en implisitt hierarkisktenkning hvor de nasjonale læreplanenedanner normen somde samiske behov skaltilpasses etter. Konvensjons utkastet er ikkeentydig, men det kan tolkes dit hen at de trelandene ikke ønsker å sikre samene økt selvbestemmelsei utdanningsspørsmål på linjemed vann- og landrettigheter. Konvensjonenfølger ikke opp de samepolitiske uttalelsenesom tar sikte på etablering av et eget samiskutdanningssystem.Samekonvensjonen styrke er likevel prinsippetom selvbestemmelse. I henhold tilutkastet har samene rett til selvbestemmelsesom et folk i overensstemmelse med folkerettensregler og bestemmelsene i dennekonvensjonen. Et annet positivt trekk er atlandene i overensstemmelse med sametingeneer pålagt å opptre på en slik måte at lovverkog annet regelverk ikke forhindrersamisk samarbeid over landegrensene.I hvilken grad det norske sametinget harvært i stand til å øve innflytelse og delta ibeslutningsprosesser i utdanningsspørsmålsom angår samene er tema for neste kapittel.Vi vil først se på de to siste skolereformeneog hvordan disse gjennomføres før vi sernærmere på hvilken autonomi Samisk høgskole,som representerer samisk høyereutdanning blir tildelt.Kasusstudie: samisk deltakelsei skolereformerDe nasjonale rammevilkårene for samiskpolitikk i Norge har sterk innflytelse på ihvilken grad samene opplever at deres rett tilselvbestemmelse styrkes eller svekkes.Relasjonen mellom samene og staten blirregulert av lovverk, regelverk og en rekkeandre ordninger. Sametinget er sameneshøyeste organ som kan arbeide med utdanningsspørsmålgjennom sine politiske ogpraktiske handlinger. Imidlertid er det tilsyvende og sist sameloven, opplæringslovenog forhandlingene mellom staten ogSametinget som har størst betydning forgraden av selvbestemmelse innen utdanningssektoren.Sametinget har ofte uttalte at utdannings-104