Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008urfolk har den samme rett til selvbestemmelsesom andre folk og at denne selvbestemmelseninngår som del av deres menneskerettigheter.I tillegg til disse internasjonale avtalene hardet samiske samfunnet store forventningertil den nordiske samekonvensjonen. Et utkasttil en slik konvensjon ble fremlagt i 2005.Ordlyden i denne konvensjonen ble utarbeideti fellesskap av sametingene og regjeringene iNorge, Finland og Sverige. Prinsippene ikonvensjonen om samisk selvbestemmelsevil få stor innvirkning på den fremtidige samepolitikken.I det påfølgende vil vi se nærmerepå hvilke følger disse internasjonale og nordiskavtalene vil få for den samiske utdanningspolitikken.ILO-konvensjonens innvirkningpå utdanningspolitikkenILO-konvensjonen understreker urfolks retttil å opprettholde og utvikle sin kultur ogmyndighetenes plikt til å støtte dette arbeidet.Artikkel 5 i konvensjonen pålegger statene åsikre at urfolks sosiale, kulturelle, religiøse ogåndelige verdier og skikker anerkjennes ogvernes. Konvensjonen styrker også urfolks retttil å delta i utarbeidelsen av utdanningsprogrammerslik at deres særlige behov blirivaretatt. Utdanning omhandles særlig iartiklene 22, 27 og 28 og vi vil nå gå gjennomdisse.Artikkel 22 (2. og 3. ledd) i ILO-konvensjonenfastsetter når og hvordan regjeringer,med deltakelse fra urfolk, skal sikre at dettilbys spesielle opplæringsprogrammer ogfasiliteter. Det fastslås også at alle slike spesielleopplæringsprogrammer skal baseres påurfolks økonomiske forhold, deres sosiale ogkulturelle vilkår og praktiske behov. I tilleggskal alle studier som gjennomføres i dennesammenheng utføres i samarbeid med dissefolk, som skal konsulteres om organiseringog gjennomføring av slike programmer. Nårdet er mulig, skal disse folkene få anledningtil å overta ansvaret for organisering oggjennomføring av slike spesielle opplæringsprogrammer.I sin rapport om samenes kulturelle autonomiser Esko Aikio nærmere på den nasjonalelovgivningen i de forskjellige statene oginternasjonale instrumenter. Når han gjennomgårILO-konvensjonen og analyserer ordlydeni bestemmelsene om selvbestemmelse,vurderer han hvor sterkt rettighetene somkonvensjonen henviser til står. Han menerfor eksempel at «med deltakelse av» i andreledd av artikkel 22 representerer et selvbestemmelsesperspektiv.Frasene «i samarbeidmed» og «skal konsulteres» i tredje ledd underden samme artikkelen henviser til retten tildeltakelse eller økt innflytelse. Aikio er avden oppfatning at tredje ledd er klar ettersomdet henviser til en overføring av myndighettil urfolk, noe som innebærer at de får øktselvbestemmelse (Aikio 2006: 22).Første ledd av artikkel 27 i ILO-konvensjonenfastslår at utdanningsprogrammer ogutdanningstilbud for urfolk skal utvikles oggjennomføres i samarbeid med dem. Disseutdanningsprogrammer og utdanningstilbudskal dekke urfolks særlige behov og skal omfattederes historier, kunnskaper, teknologierog verdisystemer, samt deres sosiale, økonomiskeog kulturelle ønskemål. Andre ledd avartikkelen fastslår at ansvarlig myndighetskal sikre at medlemmer av urfolk får opplæring,og at de deltar i utforming og gjennomføringav utdanningsprogrammer med siktepå gradvis overføring av ansvaret for driftenav slike programmer til disse folk. Tredjeledd av artikkelen sier at «regjeringene skalanerkjenne disse folks rett til å opprette sineegne utdanningsinstitusjoner og utdanningsordninger».ILO-konvensjonen er et godt verktøy forvirkeliggjøring av visjonen om selvbestemmelsefor det samiske folket , ettersom de nordiskelandene har vært nødt til å revurdere sinetiltak i samiske områder og i forbindelse medsamiske spørsmål. Finland og Sverige harlovet å undertegne konvensjonen så snart dehar løst problemstillinger knyttet til samiskelandrettigheter. En rekke finske parlamentariskeutvalg har uttalt at konvensjonens bestemmelserog ånd bør komme til uttrykk i lovgivningog forvaltning før Finland ratifisererkonvensjonen. Selv om ILO-konvensjonenutgjør et godt grunnlag for å fremme urfolksrett til selvbestemmelse, står disse rettigheteneenda sterkere i FNs erklæring omurfolks rettigheter. Rodolfo Stavenhagen,FNs spesialrapportør for menneskerettigheter,går så langt som å si at urfolkserklæringener et viktig skritt i riktig retning102