Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

Tidsskri for urfolks regheter Nr. 2/2008SAMISKSELVBESTEMMELSE– INNHOLD OG GJENNOMFØRINGJohn B. Henriksen(red.)

Gáldu Čála – Tidsskri for urfolks regheter Nr. 2/2008SAMISKSELVBESTEMMELSE– INNHOLD OG GJENNOMFØRINGJohn B. Henriksen(red.)

Gáldu Čála – Tidsskrift for urfolks rettigheter Nr. 2/2008Redaktør: Magne Ove VarsiSamisk selvbestemmelse: Innhold og gjennomføringJohn B. Henriksen (red.)© Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheterGuovdageaidnu/Kautokeino 2008Omslagsfoto: Kenneth HættaGrafisk produksjon: Fagtrykk Idé as, AltaTrykk: Fagtrykk Idé as, AltaRedaksjonens adresse:GÁLDU - Kompetansesenteret for urfolks rettigheterNO 9520 Guovdageaidnu/KautokeinoTelefon +47 7848 8000 Fax +47 7848 8020E-post: mov@galdu.org, galdu@galdu.orgWebcast fra konferansen finnes på følgende adresse: Takk til Philip Burgess og Internationalt fag- og formidlingssenter for reindrift.Konferansen er finansiert med bidrag fra Sametinget i Sverige, Sametinget i Norge og Finnmark fylkeskommune.ISBN 978-82-8144-042-5ISSN 1504-4270Meningene som kommer til uttrykk i artiklene representerer nødvendigvisikke oppfatningene til Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter.

ForordIdeen om at et folk har rett til selvbestemmelse har over tid endret seg innholdsmessig,samtidig som den har utviklet seg fra et internasjonalt anerkjent ideologisk og politiskprinsipp til i dag å være anerkjent som en kollektiv rettighet som tilfaller alle folk. FNsforgjenger – Folkeforbundet – anerkjente retten til selvbestemmelse som et grunnleggendeprinsipp, mens FN har formulert selvbestemmelse som en kollektiv menneskerettighet.Selvbestemmelsesretten har siden vedtakelsen av FN-konvensjonen om sivile og politiskerettigheter og konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i 1966 værtanerkjent som en kollektiv menneskerettighet som tilfaller alle folk. Det er imidlertid barenoen få år siden FNs organer omsider begynte å anerkjenne at også urfolk har krav på densamme rett til selvbestemmelse som alle andre folk. Konklusjonen i den internasjonaledebatten om hvorvidt urfolk har en slik rett ble avgitt av FNs generalforsamling den 13.september 2007 gjennom vedtakelsen av FNs erklæring om urfolks rettigheter. Erklæringenble vedtatt med overveldende flertall, og med støtte fra alle nordiske stater. Bare firemedlemsstater stemte mot vedtakelsen.Urfolkserklæringen fastslår at urfolk har rett til selvbestemmelse, og at de i kraft av dette harrett til selv å bestemme sin politiske stilling og til selv å fritt fremme sin egen økonomiske,sosiale og kulturelle utvikling. Erklæringen presiserer også at urfolk har rett til autonomi ogselvstyre i saker som vedrører deres interne og lokale forhold, og rett til å få slikeselvstyreordninger finansiert.Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter og Samisk høgskole arrangerte eninternasjonal konferanse om samisk selvbestemmelse i Alta i perioden 4.–6. februar 2008:«Samisk selvbestemmelse: Innhold og gjennomføring». Målet med konferansen var å bidra tildiskusjonene om samisk selvbestemmelse, med fokus på selvbestemmelsesrettens muligeinnhold og praktiske gjennomføring. Denne rapporten er et resultat av konferansen. Densøker på en analytisk måte å gjenspeile de mange komplekse og vanskelig problemstillingersom ble gjenstand for diskusjon under konferansen.Magne Ove VarsiDirektør

GÁLDU ČÁLA 2/2008InnholdDEL I Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71. Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101.1 Sametingspresident Egil Olli . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101.2 Statssekretær Raimo Valle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101.3 FNs spesialrapportør, professor Rodolfo Stavenhagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111.4 Professor James Anaya . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121.5 Professor Martin Scheinin. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121.6 PhD-stipendiat Láilá Susanne Vars . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131.7 PhD-stipendiat Mattias Åhrén . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131.8 Professor Ole Henrik Magga. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141.9 Cand.oecon. Rune Sverre Fjellheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151.10 Professor Vuokko Hirvonen og førsteamanuensis Asta Mitkijá Balto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151.11 Dr. Rauna Kuokkanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162. Analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172.1 Rettssubjektsproblematikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172.2 Det folkerettslige grunnlaget for selvbestemmelsesretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182.3 Løsrivningsproblematikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212.4 Selvbestemmelsesrettens interne aspekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242.4.1 Autonomi og selvstyre: Interne og lokale forhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242.4.2 Samisk selvbestemmelse: Politiske aspekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272.4.3 Samisk selvbestemmelse: Økonomiske aspekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282.4.4 Samisk selvbestemmelse: Land, ressurser og kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292.4.5 Samisk selvbestemmelse: Forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 302.4.6 Samisk selvbestemmelse: Utdanning og skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312.4.7 Samisk selvbestemmelse: Kjønns- og likestillingsperspektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312.5 FNs urfolkserklæring som rettskilde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 322.6 Konklusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33DEL II Innlegg og artikler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 353.1 Sametingspresident Egil Olli . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 353.2 Statssekretær Raimo Valle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 363.3 FNs spesialrapportør - Professor Rodolfo Stavenhagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 393.4 Professor James Anaya . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 443.5 Professor Martin Scheinin. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 543.6 PhD-stipendiat Láilá Susanne Vars . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 593.7 PhD-stipendiat Mattias Åhrén . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 753.8 Professor Ole Henrik Magga. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 843.9 Cand.oecon. Rune Sverre Fjellheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 903.10 Professor Vuokko Hirvonen og førsteamanuensis Asta Mitkijá Balto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 973.11 Dr. Rauna Kuokkanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1183.12 Dr. Carsten Smith . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128DEL III Vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142Vedlegg 1: Felles artikkel 1 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter,og konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142Vedlegg 2: FNs erklæring om urfolks rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143Vedlegg 3: Forslag til Nordisk samekonvensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159Vedlegg 4: Konferanseprogram. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168Vedlegg 5: Deltakerliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1696

GÁLDU ČÁLA 2/2008DEL IInnledningGáldu Kompetansesenteret for urfolks rettigheterog Samisk høgskole arrangerte eninternasjonal konferanse om samiskselvbestemmelse i Alta i perioden 4. - 6.februar 2008: Konferansen Samisk selvbestemmelse:Innhold og gjennomføring.Konferansen hadde som målsetting åbidra til pågående politiske og akademiskediskusjoner om problemstillinger knyttet tilsamisk selvbestemmelse, med særlig fokus påselvbestemmelsesrettens innhold ogpraktiske gjennomføring. Arrangørene avkonferansen ønsket også å bidra til en noemer nyansert offentlig debatt om samiskselvbestemmelse.Urfolks rett til selvbestemmelse er i dagfolkerettslig anerkjent, og er blant annet nedfelti FNs erklæring om urfolks rettigheter(FNs urfolkserklæring) som ble vedtatt avFNs generalforsamling i september 2007. 1FNs urfolkserklæring fastslår at urfolk harrett til selvbestemmelse, og at de i kraft avdenne rett fritt bestemmer egen politisk status,og har rett til å fremme sin egen økonomiske,sosiale og kulturelle utvikling (artikkel3). Erklæringen slår også fast at urfolk i sakersom vedrører deres interne og lokale forholdhar rett til å gjennomføre retten til selvbestemmelsei form av autonomi og selvstyre(artikkel 4). Samtlige Nordiske stater stemtefor vedtakelse av urfolkserklæringen i FNsgeneralforsamling i september 2007.FNs menneskerettighetskomité, som hartil oppgave å overvåke statenes gjennomføringav FNs konvensjon om sivile og politiskerettigheter (SP), har også ved flere anledningeruttalt seg til fordel for urfolks rett tilselvbestemmelse i henhold til SP artikkel 1.Komiteen har blant annet avgitt slike uttalelsertil fordel for samisk selvbestemmelse iFinland, Norge og Sverige, og anmodet dissestatene om å redegjøre nærmere for densamepolitiske og rettslige situasjonen i lys avderes folkerettslige forpliktelser etter SPartikkel 1. 2Det samiske folkets rett til selvbestemmelseer også anerkjent av den nordiskeekspertgruppen (finsk-norsk-svensk-samiskekspertgruppe) som regjeringene og sametingenei Finland, Norge og Sverige i fellesskapoppnevnte i november 2002. Ekspertgruppenfikk i oppdrag å utarbeide forslag tilNordisk samekonvensjon, med utgangspunkti folkerettslige standarder som de respektivestater er bundet av og internasjonal sedvanerett.Ekspertgruppen er av den oppfatning atsamene, som et eget folk, har rett til selvbestemmelsei overensstemmelse med folkerettensregler, og at samene har rett til selv åbestemme over sin egen økonomiske, sosialeog kulturelle utvikling, og for sine egne formålselv å forføye over sine naturressurser, sålangt det følger av internasjonale regler ogbestemmelser. 3Finland, Norge og Sverige har allegjennom vedtakelse av nasjonal lover ogpolitiske beslutninger prinsipielt anerkjent atsamene har rett til selv å bestemme overhvordan det samiske samfunn skal utviklesvidere, herunder gjennom grunnlovs-1 United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples: FN-dokument A/61/L.67; erklæringen ble vedtatt 13. september 2007.2 Menneskerettighetskomiteens observasjoner om Norge, FN-dokument CCPR/C/79/Add. 112 (1999): Komiteen ber Norge om å rapportere om detsamiske folkets rett til selvbestemmelse, spesielt om selvbestemmelsesrettens naturressursdimensjon. Komiteens observasjoner om Sverige, FNdokumentCCCPR/CO/74/SWE (2002): Komiteen kritiserer Sverige for det forhold at Sametinget har begrensede muligheter til å påvirke beslutningersom påvirker samenes tradisjonelle landområder og økonomiske aktiviteter. Komiteen anbefaler at samene bør få en sterkere rolle i beslutningsprosessersom vedrører deres naturlige miljø og næringer. Komiteens observasjoner om Finland CCPR/CO/82/FIN (2004): Komiteen uttrykkerbekymring over at regjeringen i Finland ikke har avgitt entydige og klare svar på komiteens spørsmål vedrørende samenes urfolks rettigheter i lysav konvensjonens artikkel 1. Komiteen uttrykker også bekymring over at Finland ikke har avklart og sikret samiske land og reindriftsrettigheter.3 Nordisk samekonvensjon; Innstilling avgitt av finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe 26. oktober 2005, jf. konvensjonsforslagets artikkel 3.7

GÁLDU ČÁLA 2/2008endringene i Finland og Norge, og gjennomvedtakelse av særskilte samelover ogetablering av sametingene.Samene i Finland er gjennom grunnlovens§ 17 (3) anerkjent som urfolk og er gitt etsærskilt grunnlovsvern som urfolk. 4 Grunnlovens§ 121 (4) tilkjenner også samene iFinland kulturell og språklig autonomiinnenfor det såkalte samiske hjembygdsområdet.5 Sameloven § 9 etablerer en forhandlingspliktfor sentrale, regionale ogkommunale myndigheter i Finland, hvorveddisse er forpliktet til å forhandle medSametinget i alle omfattende og viktige sakersom direkte eller særskilt berører samene.Forhandlingsplikten gjelder blant annet iforhold til samfunnsplanlegging, forvaltningog bruk av statens mark, søknader om gruveogmineralvirksomhet, endringer i lovgivningeller forvaltningspraksis i forhold til næringersom berører samisk kultur, undervisning påeller i samisk, og sosiale og helserelatertesaker.Samene i Norge har et særskilt grunnlovsverngjennom grunnlovens § 110a, hvor detfastsettes at det påligger statens myndigheterå legge forholdene til rette for at den samiskefolkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk,sin kultur og samfunnsliv. Sametingets innflytelseog myndighet i Norge har gradvisblitt styrket gjennom lovgivning og politiskebeslutninger. Flere etterfølgende regjeringer iNorge har drøftet spørsmålet om samiskselvbestemmelse i sine respektive stortingsmeldingerom norsk samepolitikk. 6 Stortingsmeldingeneslår fast at samenes rett til selvbestemmelsemå skje i samsvar med folkerettensbestemmelser og internasjonal normutviklingpå området, og at selvbestemmelsesrettensnærmere innhold og gjennomføringmå avklares gjennom prosesser mellomSametinget og regjeringen.Samene er også anerkjent som urfolk iSverige, men har ikke samme type grunnlovsvernsom samene i Finland og Norge. 7 Enstatlig utredning som hadde til oppgave åutrede spørsmål knyttet til sametingetsframtidige organisasjon har imidlertidkonkludert med at spørsmålet om et særskiltgrunnlovsvern for samene bør vurderes pånytt. 8 Regjeringen i Sverige har derimotuttrykkelig anerkjent samene som et egetfolk - med rett til selvbestemmelse etter folkeretten.Det kommer til uttrykk i Sverigesseneste periodiske rapport til FNs komité forøkonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter,om Sveriges gjennomføring av FNs konvensjonom økonomiske, sosiale og kulturellerettigheter. Den svenske regjeringen gir blantannet uttrykk for følgende: Det är Sverigesregerings uppfattning att urfolk har rätt tilsjälvbestämmande då de utgör folk enligt denbetydelse som avses i den gemensamma artikel1 i 1966 års internationella konventionom medborgerliga och politiska rättigheteroch 1966 års internationella konvention omekonomisk, sociala och kulturella rättigheter. 9Arrangørene av konferansen hadde samletinternasjonale og nordiske eksperter for ådrøfte problemstillinger knyttet til samenesrett til selvbestemmelse. Konferansen somforøvrig var åpen for allmennheten ble møttmed stor interesse, og samlet omtrent 140deltakere, herunder representanter forregjeringene og sametingene i Finland,Norge og Sverige (se vedlagte deltakerliste).FNs spesialrapportør for urfolks menneskerettigheterog grunnleggende friheter 10 ,professor Rodolfo Stavenhagen (Mexico), ogprofessor James Anaya fra Universitetet iArizona (USA) var invitert for å forelese omfolkerettens bestemmelser om urfolks rett tilselvbestemmelse. Sistnevnte, professor JamesAnaya, ble forøvrig kort tid etter konferansen(mars 2008) oppnevnt til å overta vervet somFNs spesialrapportør etter professor RodolfoStavenhagen. Professor Martin Scheinin frauniversitetet Åbo Akademi, som for tidenogså er FNs spesialrapportør for menneske-4 Grundlagen 731/19995 Det samiske hjembygdsområdet omfatter de tre nordligste kommunene i Finland - Enontekiö, Enare og Utsjoki - samt reinbeiteområdet «LapinPaliskunta» i Sodankylä kommune. Omtrent 50 prosent av den samiske befolkningen i Finland er bosatt innenfor hjembygdsområdet.6 Stoltenberg I regjeringens stortingsmelding om samepolitikken: St.meld. nr. 55 (2000-2001), s. 34-35; Bondevik II regjeringens tilleggsmelding tilSt.meld. nr. 55 (2000-2001) om samepolitikken: St.meld. nr. 33 (2001-2002), s. 18; og Stoltenberg II regjeringens stortingsmelding om samepolitikken:St. meld. nr. 28 (2007-2008).7 Prop. 1976/77:80.8 SOU 2002:77.9 Regeringskansliet, Socialdepartementet, rapport S2006/1910/SK, Sveriges rapportering kring efterlevandet av FN:s konvention om ekonomiska,sociala och kulturella rättigheter. Se rapportens §7.10 UN Special Rapporteur on the Situation of Human Rights and Fundamental Freedoms of Indigenous Peoples.8

GÁLDU ČÁLA 2/2008rettigheter i kampen mot terrorisme, 11 varinvitert til å forelese om samisk selvbestemmelsei et nordisk perspektiv. 12 De øvrigeinviterte ressurspersonene holdt forelesningerhvor de fokuserte på samisk selvbestemmelsei forhold til spesielle tematiske problemstillingereller samfunnssektorer. Følgendeeksperter deltok på konferansen: 13• Professor Rodolfo Stavenhagen, vedkonferansetidspunkt FNs spesialrapportørfor urfolks menneskerettigheter og grunnleggendefriheter;• Professor James Anaya, Universitetet i Arizona,USA (nå FNs spesialrapportør forurfolks menneskerettigheter og grunnleggendefriheter);• Professor Martin Scheinin, universitetetÅbo Akademi, Finland, FNs spesialrapportørfor menneskerettigheter ikampen mot terrorisme;• Professor Ole Henrik Magga, Samiskhøgskole, Kautokeino;• Professor Vuokko Hirvonen, Samiskhøgskole, Kautokeino;• Førsteamanuensis Asta Mitkijá Balto,Samisk høgskole, Kautokeino;• Dr. Rauna Kuokkanen, Samisk høgskole,Kautokeino;• PhD-stipendiat Láilá Susanne Vars,Universitetet i Tromsø;• PhD-stipendiat Mattias Åhrén,Universitetet i Tromsø; og• Cand. Oecon. Rune Sverre Fjellheim, Lederfor Arktisk råds urfolkssekretariat,KøbenhavnI tillegg ble tidligere høyesterettsjustitiarius iNorge, nåværende medlem i FNs Permanenteforum for urfolkssaker, Dr. Carsten Smith,invitert til å bidra med en artikkel til konferansepublikasjonen.1411 UN Special Rapporteur on the Promotion and Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms while Countering Terrorism.12 Professor Scheinin var medlem i den nordiske ekspertgruppen som utarbeidet forslaget til Nordisk samekonvensjon.13 Professor Gudmundur Alfredsson (Universitetet i Lund, Sverige) var også invitert. Han hadde akseptert invitasjonen, men måtte dessverre trekkeseg fra deltakelse kort tid før konferansen ble avholdt. Arrangørene maktet ikke å finne en erstatter for ham i løpet av den korte tiden som var igjenfør konferansen skulle avholdes.14 Dr. Carsten Smith var leder for det første Samerettsutvalget i Norge (1980-1984), han var også leder for den nordiske ekspertgruppen som utarbeidetforslag til Nordisk samekonvensjon (2003-2005), og Kystefiskeutvalget for Finnmark (2005-2008).9

GÁLDU ČÁLA 2/20081. Oppsummering1.1 Sametingspresident Egil OlliSametingspresident Egil Olli holdt etåpningsinnlegg på vegne av Sametinget iNorge og Samisk parlamentarisk råd. Hanshovedpoeng var at det samiske folket ihenhold til folkeretten har samme rett tilselvbestemmelse som alle andre folk. Han saat regjeringen i Sverige gjennom sinrapportering til FN uttrykkelig har erkjentdette. Sverige erkjenner at urfolk, herundersamer, har rett til selvbestemmelse i henholdtil felles artikkel 1 i FN-konvensjonene av1966. Han oppfordret regjeringene i Finlandog Norge til å avgi tilsvarende anerkjennelser.Dette ble framhevet som viktig fordi ordlydeni felles artikkel 1 i FN-konvensjonene, ettersametingenes oppfatning, danner detrettslige utgangspunktet for fortolkningen avselvbestemmelsesrettens materielle innhold.Han sa i den forbindelse at stater ikke frittkan fortolke, avgrense eller definere urfolksrett til selvbestemmelse i strid med folkerettsligebestemmelser. Han viste forøvrigogså til at ekspertgruppen som utarbeidetforslaget til Nordisk samekonvensjon harkonkludert med at det samiske folket har retttil selvbestemmelse i samsvar med folkeretten.Sametingspresidenten framhevet vedtakelsenav FNs erklæring om urfolks rettigheter somen historisk milepæl i anerkjennelsen avurfolks menneskerettigheter, blant annetfordi erklæringen uttrykkelig fastslår aturfolk har rett til selvbestemmelse.Sametingspresidenten tok også for segløsrivelsesproblematikken, og om spørsmåletom samisk selvbestemmelse bør avgrensesopp mot løsrivelse og statsdannelse. Han varav den oppfatning at det ikke er nødvendigmed en slik avgrensning. Han begrunnet detmed at folkeretten ikke hjemler ensidigløsrivelse og statsdannelse. Han framhevetogså at det heller aldri fra samisk side harvært fremmet noe ønske om løsrivelse fraeksisterende nasjonalstater. Han sa at densterke fokuseringen på løsrivelsesproblematikkenvirker hemmende fordebatten om samisk selvbestemmelse.Sametingspresidenten sa at man i stedet forløsrivelse bør fokusere på selvbestemmelsesrettenskjerneinnhold, det samiske folketsrett til å bestemme over sin økonomiske,sosiale og kulturelle utvikling, og deres retttil fritt å forføye over egne naturressurser.Han sa at det er viktig at de nordiske stater ogsametingene i fellesskap gjennom forhandlingeridentifiserer selvbestemmelsesrettensnærmere innhold. Sametingspresidentenvar også av den oppfatning atselvbestemmelsesrettens nærmere innholdog gjennomføring må konkretiseres og sikresgjennom nasjonal lovgivning.1.2 Statssekretær Raimo ValleStatssekretær Raimo Valle i Arbeids- oginkluderingsdepartementet holdt et åpningsinnlegghvor han redegjorde for den norskeregjeringens syn på spørsmål vedrørendesamisk selvbestemmelse. Han innledet med åframheve at retten til selvbestemmelse er etdynamisk konsept, og at selvbestemmelsesrettensinnhold og gjennomføring dikteres avden aktuelle situasjonen i hvert enkelt tilfelle.Statssekretæren understreket at samiskselvbestemmelse ikke kan defineres på sammemåte som i avkoloniseringsprosessene på 1960-tallet, hvor utøvelsen av selvbestemmelsesrettennormalt resulterte i etablering av nyenasjonalstater. Han sa at urfolks rett til selvbestemmelsehar et vesentlig annet innhold,dannelse av stater blir sett på som literelevant, og hva som konstituerer et folk blirikke definert av territorielle grenser, men avfelles historie, språk, kultur og institusjoner.Statssekretæren sa at FNs erklæring om10

GÁLDU ČÁLA 2/2008urfolks rettigheter er en viktig kilde forfastsettelsen av det rettslige innholdet isamisk selvbestemmelse. Han sa at urfolksrett til selvbestemmelse, slik den er uttrykt ierklæringen, krever at urfolk har full ogeffektiv deltakelse i et demokratisk samfunn,og i beslutningsprosesser som er relevante fordem. Valle sa at dette innebærer at samenegjennom Sametinget har rett til innflytelse påalle saker som berører samene som gruppe.Han sa at avtalen mellom regjeringen ogSametinget om konsultasjonsordningerallerede sikrer samisk innflytelse i slike saker.Når det gjelder saker som bare er relevantefor samer, skal samisk selvbestemmelse ifølgeValle utøves gjennom Sametingets egenbeslutningsmyndighet.Statssekretæren viste for øvrig også til atforslaget til Nordisk samekonvensjon inneholderkonkrete eksempler på hvordan samiskselvbestemmelse kan gjennomføres, og gauttrykk for en forventning om at selvbestemmelsesrettensinnhold og gjennomføringvil finne en nærmere avklaring iforbindelse med konvensjonsforhandlingene.Felles artikkel 1 i FN-konvensjonene av1966 ble ikke omtalt i statssekretærensinnlegg, og man fikk derfor ikke noenavklaring i forhold til spørsmålet om dennorske regjeringen er av den samme oppfatningsom regjeringen i Sverige, somerkjenner at urfolk, herunder samer, har retttil selvbestemmelse i henhold til fellesartikkel 1. Det er med andre ord uklart omregjeringen i Norge anerkjenner at samenehar krav på den alminnelige retten til selvbestemmelsei henhold til bestemmelsene iFN-konvensjonene, eller om den norskeregjering er av den oppfatning at urfolks retttil selvbestemmelse har et annet eller merbegrenset innhold.1.3 FNs spesialrapportør, professorRodolfo StavenhagenFNs spesialrapportør for urfolks menneskerettigheter,professor Rodolfo Stavenhagen,holdt et foredrag hvor han fokuserte påutfordringer knyttet til gjennomføringen avurfolks menneskerettigheter, herunder rettentil selvbestemmelse. Han behandlet spørsmåletom urfolks rett til selvbestemmelse medutgangspunkt i artikkel 3 og 4 i FNs erklæringom urfolks rettigheter. Han begrenset omtalenav felles artikkel 1 i FN-konvensjonene av1966 til kun å fastslå at retten til selvbestemmelseslik den er nedfelt i dissekonvensjonene er å anse som en universellkollektiv menneskerettighet.Stavenhagen konstaterte at urfolkserklæringenikke etablerer nye rettigheter forurfolk, men i stedet bekrefter rettigheter somallerede er nedfelt i eksisterende menneskerettsligeinstrumenter. Han anså erklæringensom svært viktig, til tross for at den ikkeetablerer nye rettigheter, fordi den er megettydelig med hensyn til hvordan slike rettigheterskal gjennomføres i forhold til urfolkunder hensyntagen til deres spesielle situasjon.Han betegnet urfolkserklæringen som etoppgjør med fortidens overgrep mot urfolk,og sa at erklæringen er en forpliktendehandlingsplan for staters gjennomføring avurfolks menneskerettigheter. Han viste i denforbindelse til at urfolkserklæringen allerede,kort tid etter at den ble vedtatt i FNs generalforsamlingi september 2007, framstår somet viktig referansedokument for rettslige ogpolitiske beslutninger vedrørende urfolksrettigheter – blant annet har høyesterett iBelize anvendt erklæringens bestemmelser ien sak vedrørende urfolks landrettigheter.Stavenhagen sa at urfolkserklæringenfastslår at urfolk har rett til selvbestemmelse,og at statene er forpliktet til fullt ut ågjennomføre urfolks rett til selvbestemmelse.Han sa at denne rett som hovedregel mågjennomføres gjennom autonomi ogselvstyreordninger innenfor rammen aveksisterende demokratiske nasjonalstater –noe som han betegnet som intern selvbestemmelse.Han understreket imidlertid atekstern selvbestemmelse i form av løsrivelseikke er utelukket i tilfeller hvor vedkommendestat er udemokratisk og i situasjoner hvorurfolks menneskerettigheter og grunnleggendefriheter krenkes på en alvorlig måte.Stavenhagen framhevet at det ikke finnesnoen standardisert måte å gjennomføre selvbestemmelsesrettenpå, og at den praktiskegjennomføringen er avhengig av situasjoneni det enkelte land. Han sa at stater og urfolk ifellesskap, på grunnlag av den faktiskesituasjonen i landet, må bli enige om denmest tjenlige gjennomføringsmåten.11

GÁLDU ČÁLA 2/20081.4 Professor James AnayaProfessor James Anaya sa at urfolks rett tilselvbestemmelse, slik den er fastslått i FNserklæring om urfolks rettigheter, bekrefter atden universelle retten til selvbestemmelseogså gjelder for urfolk – uten forbehold. Hanviste til at urfolkserklæringens artikkel 3 eridentisk med felles artikkel 1 (1) i FNkonvensjoneneav 1966 - med den forskjell atartikkel 3 uttrykkelig bekrefter at også urfolkhar rett til selvbestemmelse. Hans hovedpoengvar at urfolks rett til selvbestemmelseikke er en annerledes eller svakere form forselvbestemmelsesrett enn det folkerettentilkjenner alle andre folk – med andre ord aturfolks rett til selvbestemmelse ikke er en suigeneris rettighet. Han poengterte at urfolk harkrav på den alminnelige universelle retten tilselvbestemmelse.Anaya framhevet imidlertid at selvbestemmelsesrettener en dynamisk rettighet,og at det ikke finnes noen uniformertstandard med hensyn til hvordan den skalgjennomføres. I følge Anaya må urfolks retttil selvbestemmelse gjennomføres på den måtesom best svarer til slike krenkelser av rettentil selvbestemmelse som vedkommende folkstår overfor - han betegnet slike krenkelser som«sui generis violation of self-determination».Han begrunnet dette med at FNs urfolkserklæring,i likhet med folkeretten forøvrig,foreskriver en adekvat løsningsorientertselvbestemmelse for å avhjelpe spesifikkekrenkelser av urfolks rett til selvbestemmelse– han betegnet dette som «remedial selfdetermination».Anaya sa at urfolks rett til selvbestemmelse– slik den kommer til uttrykk i urfolkserklæringen– blant annet gir urfolk rett tilautonomi og selvstyre i saker vedrørendederes interne og lokale forhold. Han understreketat urfolks rett til å styrke egneinstitusjoner ikke reduserer deres rett til fulltut å ta del i landets politiske, økonomiske,sosiale og kulturelle liv. Han framhevet ogsåat selvbestemmelsesretten også forplikterstaten til å sikre urfolks rettigheter til derestradisjonelle landområder og naturressurser.Anaya understreket at urfolks rett til selvbestemmelseikke kan fortolkes til fordel foren rett til ensidig løsrivelse fra eksisterendestater, men at statsdannelse heller ikkeutelukkes på noen annen måte enn det somallerede følger av folkeretten. Dette er enkonsekvens av at urfolks rett til selvbestemmelseikke er annerledes eller svakereenn det som for øvrig gjelder for andre folk.Anaya framhevet at retten til selvbestemmelse– som en universell kollektivmenneskerettighet – gir alle folk rett til åbestemme over egen framtid og til å leveinnenfor styreordninger som er tilpassetderes spesielle situasjon, selvbestemmelsesrettengir derfor urfolk rett til å ta del ietableringen og utviklingen av samfunns- ogstyringsordninger som gjelder for dem, og til åha styringsordninger som gir dem anledningtil å utvikle seg i samsvar med egneprioriteringer.1.5 Professor Martin ScheininProfessor Martin Scheinin holdt et foredragom samisk selvbestemmelse med utgangspunkti gjeldende folkerett og nordiskstatspraksis. Han innledet med å fastslå atdet faktiske grunnlaget for samenes rett tilselvbestemmelse iht folkeretten er detforhold at samene er et «folk» - og ikke somfølge av samenes «opprinnelighet»(«indigenousness»).Scheinin viste til at Finland, Norge ogSverige har anerkjent samene som både«urfolk» så vel som «folk», og sa at detteutgjør det rettslige grunnlaget for detsamiske folkets rett til selvbestemmelse -fordi dette er å anse som fast nordiskstatspraksis. Han sa at de nordiske statergjennom statspraksis også har akseptert destatlige forpliktelser som følger av folks retttil selvbestemmelse (opinio juris).Scheinin viste til tre forskjellige former fornordisk statspraksis, som i følge ham viser atde tre nordiske land har akseptert at detsamiske folket har rett til selvbestemmelse:(1) Grunnloven i Finland anerkjenner samenesom landets «urfolk», mens grunnloven iNorge anerkjenner samene som en «folkegruppe»;(2) Finland, Norge og Sverige hargjennom sin rapportering til FNs overvåkingsorganeri prinsippet akseptert at fellesartikkel 1 i FN-konvensjonene av 1966 ogsågjelder for samene. Han viste forøvrig også tilat FNs menneskerettighetskomité ved flereanledninger har understreket at retten til12

GÁLDU ČÁLA 2/2008selvbestemmelse iht felles artikkel 1 ikkebare gjelder for landets samlede befolkning,men også for mange urfolk, herundersamene i de tre nordiske land; (3) Nordiskestater har gjennom sin aktive støtte forvedtakelsen av FNs erklæring om urfolksrettigheter på en forpliktende måte anerkjentdet samiske folkets rett til selvbestemmelse.Scheinin anførte at forslaget til Nordisksamekonvensjon er i samsvar med denstatspraksis som allerede er etablert i denordiske land. Han viste til at konvensjonsforslagetsartikkel 3 slår fast at samene har retttil selvbestemmelse som «et folk», ogredegjorde for de bestemmelsene ikonvensjonsutkastet som er mest relevantefor spørsmålet om samisk selvbestemmelse.Han framhevet også at konvensjonsforslagetgir det samiske folket en status sominnebærer at ratifikasjon og eventuelleendringer i konvensjonen bare kan finne steddersom sametingene samtykker til dette.Scheinin tok også for seg løsrivingsproblematikken.Han sa at retten til selvbestemmelseikke gir en absolutt rett til åløsrive seg fra eksisterende stater. Hanunderstreket at løsrivelse bare kan finne stedunder helt spesielle forhold, som militærokkupasjon, kolonisasjon og andre former forundertrykkelse og krenkelser av menneskerettighetene.1.6 PhD-stipendiat Láilá Susanne VarsPhD-stipendiat Láilá Susanne Vars’presentasjon omhandlet selvbestemmelsesrettenspolitiske aspekter. Hun konstaterte atfelles artikkel 1 i FN- konvensjonene av 1966danner det folkerettslige grunnlaget for selvbestemmelsesrettenspolitiske dimensjon.Hun viste til at det her framgår at alle folkhar rett til å fritt bestemme sin politiskestilling. Hun fastslo at samene er rettssubjekteri forhold til felles artikkel 1, ogviste i den forbindelse til at FNs menneskerettighetskomitéhar tatt opp spørsmålknyttet til samisk selvbestemmelse medFinland, Norge og Sverige, under henvisningtil artikkel 1 i FN-konvensjonen om sivile ogpolitiske rettigheter.Vars sa også at urfolks rett til selvbestemmelse,slik den er formulert i FNserklæring om urfolks rettigheter, er identiskmed den rett som tilskrives andre folk i fellesartikkel 1 i FN-konvensjonene av 1966. Hunpoengterte at urfolks rett til selvbestemmelse,slik den kommer til uttrykk i urfolkserklæringen,ikke er en sui generis rett.Vars viste til at noen stater setter sterktfokus på løsrivingsproblematikken i debattenom urfolks rett til selvbestemmelse. Hunbeklaget dette fordi en slik tilnærming etterhennes oppfatning overskygger selvbestemmelsesrettenspotensiale som virkemiddelfor fredelige løsninger på konflikter.Hun understreket at folkeretten ikke hjemleren ubetinget og ensidig løsrivelse fraeksisterende stater, og at løsrivelse normaltbare legitimeres dersom helt ekstraordinæreomstendigheter foreligger. Hun viste også tilat det ikke finnes noen form for samiskseparatistbevegelse, og at samer heller aldrihar ytret noen ønske om selvstendighet iform av en egen stat.Vars var av den oppfatning at samene i dagikke har politisk selvbestemmelse i samsvarmed folkerettens krav. Hun sa at gjennomføringav reell samisk politisk selvbestemmelsei Finland, Norge og Sverige forutsetteromfattende lovendringer og endringer i derespektive lands samepolitikk.Vars konkluderte med at det samiskefolket har samme rett som alle andre folk til åvelge sin politiske stilling, herunder medhensyn til ekstern selvbestemmelse. Hun saat ekstern politisk selvbestemmelse blantannet innebærer at de respektive sametingenehar rett til å representere sameneinternasjonalt og i forhold til andre folk. Hunpoengterte at samenes rett til selvbestemmelseikke ensidig kan begrenses fra statlig side,fordi folkeretten ikke hjemler begrensningeri den alminnelige retten til selvbestemmelsemed mindre samene samtykker til dette.1.7 PhD-stipendiat Mattias ÅhrénPhD-stipendiat Mattias Åhréns presentasjonbefattet seg med spørsmål knyttet til selvbestemmelsesrettensressursdimensjon ogkulturelle aspekter. Han ga uttrykk for atvedtakelsen av FNs erklæring om urfolksrettigheter må anses som en konklusjon idebatten om hvorvidt urfolk, herunder detsamiske folket, har rett til selvbestemmelse,og at framtidige diskusjoner om det samiske13

GÁLDU ČÁLA 2/2008folkets rett til selvbestemmelse derfor måfokusere på selvbestemmelsesrettensrekkevidde, innhold og gjennomføring.Åhrén sa at urfolks rett til selvbestemmelseikke er å anse som en sui generis rettighet fordiden ikke er forskjellig fra den alminneligeretten til selvbestemmelse, som blant annet erhjemlet i felles artikkel 1 i FN-konvensjoneneav 1966. Han var av den oppfatning at FNsurfolkserklæring er å anse som en bekreftelsepå at urfolk har rett til selvbestemmelse ihtFN-konvensjonenes felles artikkel 1.Åhrén ga uttrykk for at det interneaspektet av urfolks rett til selvbestemmelseinnebærer noe mer enn deres rett tildeltakelse i de alminnelige demokratiskeprosessene i landet hvor de bor, og viste i denforbindelse til at de interne aspektene vedurfolks rett til selvbestemmelse iurfolkserklæringens artikkel 4 er formulertsom en rett til autonomi og selvstyre.Åhrén sa at urfolk i kraft av retten tilselvbestemmelse har rett til for sine egneformål å fritt råde over sine naturrikdommerog forekomster, og at ikke i noe tilfelle kanurfolk bli berøvet sitt livnæringsgrunnlag(selvbestemmelsesretten ressursdimensjon).Han sa at dette blant annet innebærer at detsamiske folket har rett til å bestemme overegne tradisjonelle landområder og ressurser,blant annet reindriftsressurser, jakt- ogfiskeressurser og ressurser som tradisjoneltikke har vært utnyttet av samene,eksempelvis olje, mineraler og skogdrift.Åhrén sa at urfolkserklæringen ogsåanerkjenner at urfolk har rett til å fremmesin egen kulturelle utvikling, herunder til åbevare, kontrollere, beskytte og utvikle sinkulturarv, tradisjonelle kunnskap ogkulturelle uttrykk.Åhrén konkluderte med at det samiskefolkets rett til selvbestemmelse ikke erforskjellig fra den rett som det finske, norske,russiske og svenske folket har tilselvbestemmelse. Dette innebærer at alledisse folk må ta hensyn til hverandresrettigheter, og ved gjennomføringen avsamisk selvbestemmelse må det derfor ogsåtas hensyn til at samene i dag deler omtrenthele sitt tradisjonelle territorium med andrefolk, som også har rett til selvbestemmelse.1.8 Professor Ole Henrik MaggaProfessor Ole Henrik Magga holdt et foredragom samisk selvbestemmelse innenforforskningsområdet. Han sa at det fram til nåhar vært vanskelig å få aksept for urfolkskollektive rett til selvbestemmelse påforskningsområdet, men at man nå forhåpentligvisvil oppleve en radikal positivendring som følge av at FNs generalforsamlingi september 2007 vedtok ensærskilt erklæring om urfolks rettigheter.Magga sa at selvbestemmelsesretten gir etfolk rett til å gjøre grunnleggende valg mhtderes egen framtidige kollektive utvikling,herunder mht egen økonomiske, sosiale ogkulturelle utvikling. Dette har vist segvanskelig å gjennomføre i praksis fordi staterofte aktivt har forsøkt å hindre urfolksøkonomiske, sosiale og kulturelle utviklingpå deres egne premisser – enten åpenlysteller på en fordekt måte.Magga sa at formålet med samisk forskningmå være å framskaffe forskningsresultatersom kan være til nytte i forhold til bevaringog utvikling av det samiske samfunn, og for åsikre samisk språk og kultur. Han sa videre atsamisk forskning må skaffe kunnskapsgrunnlagetfor de valg som det samiskesamfunn må ta på kort og lang sikt, og at slikforskning primært må ha det samiskesamfunn som objekt og oppdragsgiver.Magga begrunnet behovet for samiskforskning blant annet med at det samiskesamfunn, som alle andre samfunn, eravhengig av å ha en kunnskapsbasis for egnebeslutninger. Samiske beslutningstakere måkjenne forutsetningene og konsekvensene avde valg som de foretar. Han sa at man påsamisk side for øvrig også har mangeerfaringer med hensyn til hvor viktig det er åkunne belegge sine argumenter medforskningsbasert viten.Magga framhevet også at kunnskap til tiderbrukes som politisk maktmiddel gjennom atflertallsbefolkningen ofte bevisst legger vektpå den kunnskap som de selv har frambrakteller besitter, og at samisk kunnskap ofteignoreres med bakgrunn i bakenforliggendemaktmotiv. Det burde derfor ifølge Magga væreenkelt å se hvordan samisk selvbestemmelse ihverdagen er avhengig av samisk forskningog hvilken status ulike typer kunnskap har.14

GÁLDU ČÁLA 2/2008Magga sa at det er nødvendig å etablere ensamisk samfunnsvitenskapelig database for åimøtekomme det samiske samfunnets kunnskapsbehov.Videre sa han at det er nødvendigå sikre bedre finansiering for samisk forskning,og at det er påkrevd med etablering av samiskeorganer for høyere utdanning og forskningfor å sikre samisk autonomi innenfor samiskhøyere utdanning og forskning.1.9 Cand.oecon. Rune Sverre FjellheimCand.oecon. Rune Sverre Fjellheim holdt etforedrag om samisk selvbestemmelse ogøkonomi, hvor han tok sikte på å belyse statusfor Sametingets evne til, og mulighet for, åutøve en aktiv økonomisk politikk i samsvarmed prinsippet om urfolks rett til selvbestemmelse.Sametinget i Norge dannet utgangspunktetog rammen for presentasjonen.Fjellheim ga uttrykk for at FNs erklæringom urfolks rettigheter (artikkel 3 og 4) dannergrunnlaget for samisk selvbestemmelsesrett,herunder samisk selvstyre og dets finansiering.Han sa at det er nødvendig å vurdere alternativertil dagens modell for finansiering av samepolitikkenmed den hensikt å komme fram tilordninger som er mer i tråd med folkerettsligeminstestandarder for urfolks rettigheter.Fjellheim konstaterte at Sametinget i dagbare forvalter 40 prosent av de samledebevilgninger til samiske formål, mens statenforvalter de resterende 60 prosent. Hankonstaterte også at kun 22 millioner kronerav virkemiddelpostene på Sametingets 2008-budsjett på omtrent 300 millioner er initiertav Sametinget selv. Dette utgjør 7 prosent avSametingets eget budsjett, og 2,9 prosent av detotale årlige statlige overføringer til samiskeformål. Han konkluderte med at statenderfor initierer og utformer 97 prosent av desamlede økonomiske virkemidlene på detsamepolitiske området, og 93 prosent av densamepolitikk som forvaltes av Sametinget.På denne bakgrunn konkluderte Fjellheimmed at Sametinget i Norge anno 2008 ikkeforvalter egen samepolitikk, men i stedet eren avansert forvalter av statens samepolitikk.Han sa at dagens system ikke er innenfor detsom man med rimelighet kan betegne somsamisk selvbestemmelse, og at det derfor ernødvendig med en ny ordning for finansieringav samepolitiske tiltak.Fjellheim sa det er nødvendig med enfinansieringsordning som gjenspeilerstørrelsen av den samiske befolkningen iforhold til landets samlede befolkning, somantas å være omtrent 1.5 prosent av densamlede befolkningen. Han sa at staten ogSametinget i fellesskap må identifiseresaksområder i statsbudsjettet som ikke skalinngå i beregningen av Sametingets budsjettandel,m.a.o. fellestjenester der det ikkeer nødvendig med egne samiske løsninger.Sametingets inntekt vil etter den modell somhan foreslår utgjøre 1.5 prosent av det beløpsom framkommer etter at man i statsbudsjettethar trukket fra budsjettpostene forfellestjenestene. Han sa at Sametingetsinntekt i 2008 ville vært omtrent 3,7milliarder kroner dersom en slik andelsmodellbenyttes. Dette ville gitt en femdoblingav de samlede bevilgninger til samiskeformål sammenlignet med overføringene i2008 som var på omtrent 750 millionerkroner.1.10 Professor Vuokko Hirvonen ogførsteamanuensis Asta Mitkijá BaltoProfessor Vuokko Hirvonen ogførsteamanuensis Asta Mitkijá Balto holdt etfelles foredrag om samisk selvbestemmelseinnenfor utdannings- og skolesektoren. Deframhevet at utdannings- og skolesektoren,til tross for at den er en sentral samepolitisksak, ikke har fått den oppmerksomhet denfortjener - spesielt ikke i en samisk selvbestemmelseskontekst.De sa at utdanningsogskolesektoren, sammenlignet med andresentrale samepolitiske saksområder, har blittgjenstand for en nedprioritering, særlig iforbindelse med bevilgning av ressurser tiloffentlige utredninger og forskning, til trossfor at utdannings- og skolesektoren er heltsentral i formidlingen av samisk språk ogkultur til framtidige generasjoner.Hirvonen og Balto konstaterte at FNserklæring om urfolks rettigheter anerkjennerurfolks rett til selvbestemmelse. Det ble ogsåframhevet at erklæringens artikkel 14 fastslårat urfolk har rett til å etablere og kontrolleresine egne utdanningssystemer og institusjoner,for å gi utdannelse i deres eget språk, ogutdanning og opplæring på en måte som ertilpasset deres kulturelle læringsmåter. De15

GÁLDU ČÁLA 2/2008viste også til at erklæringens artikkel 31 (1)anerkjenner at urfolk har rett til å bevare,kontrollere, beskytte og videreformidle sintradisjonelle kunnskap. De viste videre til atILO-konvensjon nr. 169 inneholder flerebestemmelser som gir urfolk spesielle rettigheterinnenfor utdannings- og skolesektoren.De konkluderte med at dette innebærer atsametingene innenfor utdannings- og skolesektorenmå få særlig myndighet og økteressurser.Hirvonen og Balto sa at man ikke kansnakke om samisk selvbestemmelse innenfordenne sektoren med mindre samene gisanledning til selv å utforme og fastsette innholdeti utdanningen og utdanningsinstitusjonenesoppgaver og virksomhet.Dagens situasjon er at nasjonale utdanningsplanerdanner normen for utdanningen, ogat samisk utdanning hele tiden må tilpasseseg de nasjonale planene. De ga uttrykk forat statens medvirkning i styringen av samiskutdannings- og skolesektor bør begrenses tilen rolle hvor statlige myndigheter i samarbeidmed sametingene fastsetter minstenormerfor samisk utdannings- og skolesektor. De savidere at de nordiske statene må bidra til åsikre utviklingen av et grenseoverskridendesamisk utdannings- og skolesystem.Hirvonen og Balto konkluderte med atsamene har rett til å etablere, forvalte ogutvikle felles og grenseoverskridende samiskutdanning på alle nivåer - i tråd med samiskkultur og sedvane. De sa at det er nødvendigå prioritere en felles samisk lærerutdanningfordi det samiske samfunn har et stort behovfor nye lærere. Etablering av et felles samiskuniversitet ble også framhevet som viktig forå sikre at behovene på lavere utdanningsnivåoppfylles.1.11 Dr. Rauna KuokkanenDr. Rauna Kuokkanen holdt et foredrag hvorhun belyste urfolkskvinners kritikk aveksisterende ordninger for urfolks selvbestemmelse.Hun viste til at urfolkskvinneri stigende grad stiller seg kritiske til dagensordninger for urfolks selvbestemmelse fordidisse ofte er rene kopier av storsamfunnetsstrukturer som ikke tar hensyn til kvinner ogbidrar til å reprodusere ulikhetene mellomkjønnene. Hun sa også at dagens selvbestemmelsesordningerofte er fanget av deglobale økonomiske markedskreftene.Kuokkanen sa at kvinners bekymringer ogbehov normalt ignoreres i diskusjonene omurfolks selvbestemmelse, og at dette ofte søkesbegrunnet med den ideologi at individuellerettigheter for kvinner er uforenlige med urfolkskollektive rettigheter. Hun understreketimidlertid at man ikke kan diskutere selvstyreordningeruten å ta hensyn til ulikhetenemellom kjønnene og det forhold at kvinnermarginaliseres innenfor slike ordninger.Kuokkanen viste til at kvinnelige samiskepolitikeres synspunkter ofte søkes gjortuvesentlige dersom de søker innflytelse påsaksområder som er dominert av menn, somfor eksempel løyve til motorisert ferdsel iutmark, reindriftspolitikk og forvaltning avnaturressurser. Hun sa at mannlige kolleger islike sammenhenger til tider gir uttrykk forat kvinner mangler kompetanse eller at deikke vet hva de snakker om.Kuokkanen ga uttrykk for at urfolk i storgrad har mistet deres kollektive autonomi, ogurfolkskvinner deres individuelle autonomisom følge av den kapitalistiske markedsøkonomien.Hun sa at opprettholdelsen avtradisjonelle autonomistrukturer ogtradisjonell økonomi i mange tilfeller ikke ermulig fordi urfolk ikke har tilgang til ogkontroll over egne landområder – og at dederfor ofte blir tvunget inn i markedsøkonomien.Hun viste til markedsøkonomieni mange tilfeller har ført til at urfolkstradisjonelle økonomi har kollapset - medtap av både kollektiv så vel som individuellautonomi, sult, fattigdom og økologiskubalanse som resultat.Kuokkanen konkluderte med at urfolksselvbestemmelse vanskelig kan utvikle seg tilnoe mer enn ord og et visst internt selvstyremed mindre det tas hensyn til urfolkskvinnersoppfatninger og kritikk av eksisterende selvstyreordninger.Hun sa også at det er viktig åsikre at urfolks autonomiordninger ikkereproduserer koloniale hierarkier eller påtvingerpatriarkalske konsepter for hva somer «tradisjon». Hun konkluderte videre med atkvinner må ha en ledende rolle i utviklingenog gjennomføringen av urfolks autonomi -fordi urfolkssamfunn alltid har vært avhengigeav deres kunnskap og virksomhet.16

GÁLDU ČÁLA 2/20082. Analyse2.1 RettssubjektsproblematikkenDebatten under konferansen viser at detfremdeles hersker en viss uenighet med hensyntil hvem som er å anse som rettssubjektfor den alminnelige retten til selvbestemmelse.Dette fører til at det heller ikke er full statligenighet med hensyn til om urfolks rett tilselvbestemmelse, slik den er nedfelt i FNserklæring om urfolks rettigheter (FNs urfolkserklæring),er forskjellig fra selvbestemmelsesrettenslik den er formulert i felles artikkel1 i FN-konvensjonen om sivile og politiskerettigheter, og konvensjonen om økonomiske,sosiale og kulturelle rettigheter (FN-konvensjonene).Sametingspresident Egil Olli, som underkonferansen også representerte Samisk parlamentariskråd, framhevet at fortolkningenog ordlyden i felles artikkel 1 i FN-konvensjoneneer å anse som det rettslige grunnlagetog rammen for det samiske folkets retttil selvbestemmelse. Dette betyr at sametingeneer av den oppfatning at det samiske folket er åanse som et folk i konvensjonenes forstand,og at samene derfor har rett til den alminneligeretten til selvbestemmelse.Den svenske regjering har i 2006 overfor FNskomité for økonomiske, sosiale og kulturellerettigheter gitt uttrykk for den samme fortolkningensom sametingene, nemlig aturfolk – herunder det samiske folket – harrett til selvbestemmelse i henhold til fellesartikkel 1. 15Regjeringene i Finland og Norge har imidlertidikke gitt uttrykk for en like klar posisjonmed hensyn til rettssubjektsproblematikken.Den norske regjeringens politiske representant,statssekretær Raimo Valle, gjorde underkonferansen ingen henvisninger til fellesartikkel 1, men framhevet i stedet FNsurfolkserklæring som den sentrale kilden forå bestemme det rettslige innholdet i samiskselvbestemmelse. Den norske regjeringensmelding til Stortinget om norsk samepolitikk- St.meld. nr. 28 (2007-2008) – omtaler hellerikke felles artikkel 1. Stortingsmeldingenrefererer utelukkende til FNs urfolkserklæringi behandlingen av spørsmålet om samiskselvbestemmelse, og det sies her at Norge iforbindelse med avstemningen i generalforsamlingenavga en tolkningserklæring omurfolks rett til selvbestemmelse der manblant annet ga uttrykk for at samisk selvbestemmelsei Norge «anses ivaretattgjennom gjeldende ordninger og rettigheter ihenhold til norsk lov.» 16Scheinin konkluderte med at samene er etfolk, og at felles artikkel 1 i FN-konvensjoneneutgjør det folkerettslige grunnlaget for detsamiske folkets rett til selvbestemmelse. Hansa at samenes rett til selvbestemmelse ikkefølger av deres opprinnelighet (indigenousness)– med andre ord ikke av det forhold at sameneer ansett som opprinnelige fordi de har beboddlandet eller regionen før erobring eller koloniseringfant sted, men av det forhold at sameneer å anse som et eget folk i henhold til folkeretten.Han avviste det syn som enkelte teoretikeretil tider anfører, nemlig at retten tilselvbestemmelse er av territorial karakter ogat den derfor etter deres syn bare tilfallerterritoriets samlede befolkning.Scheinin var av den oppfatning at Finland,Norge og Sverige på ulike måter allerede haranerkjent samene som folk, og sa at dette erav rettslig betydning i vurderingen av det folkerettsligegrunnlaget for det samiske folketsrett til selvbestemmelse, dette fordi stats-15 Regeringskansliet, Socialdepartementet: Sveriges rapportering kring efterlevandet av FN:s konvention om ekonomiska, sociala och kulturella rättigheter,Rapport S2006/1910/SK. Se rapportens paragraf 716 St.meld. nr. 28 (2007-2008), kapittel 2.3.6 FN-erklæringen om urfolks rettigheter17

GÁLDU ČÁLA 2/2008praksis anses som en viktig rettskilde i fortolkningenav folkerettslige bestemmelser.Han anførte også at de nordiske stater forøvrig også gjennom statspraksis har akseptertde statlige forpliktelser som følger avfolks rett til selvbestemmelse (opinio juris).Scheinin viste til tre forskjellige former fornordisk statspraksis, som i følge ham viser atde tre nordiske land har akseptert at detsamiske folket har rett til selvbestemmelse:(1) Grunnloven i Finland anerkjennersamene som landets urfolk, mens grunnloveni Norge anerkjenner samene som en folkegruppe;(2) Finland, Norge og Sverige hargjennom sin rapportering til FNs overvåkingsorganeri prinsippet akseptert at fellesartikkel 1 i FN-konvensjonene også gjelderfor samene. Han viste forøvrig også til at FNsmenneskerettighetskomité ved flere anledningerhar understreket at retten til selvbestemmelsei henhold til felles artikkel 1 ikkebare gjelder for landets samlede befolkning,men også for mange urfolk, herundersamene i de tre nordiske land; (3) Nordiskestater har gjennom sin aktive støtte for vedtakelsenav FNs erklæring om urfolks rettigheter,herunder urfolks rett til selvbestemmelse,på en forpliktende måte anerkjent detsamiske folkets rett til selvbestemmelse.Åhrén henviste i sin behandling av rettssubjektsproblematikkentil at selvbestemmelsesrettenhar utviklet seg fra å væreansett som en rettighet som tilfaller densamlede befolkningen i kolonier og stater, til idag å være anerkjent som en rettighet somogså kan tilfalle flere folk innenfor sammeterritorium. Han viste også til at FNs menneskerettighetskomitéved flere anledningerhar behandlet urfolks rettigheter under henvisningtil felles artikkel 1, og at komitéenblant annet har bedt Finland, Norge og Sverigeom å rapportere om samiske forholdunder artikkel 1.Oppfatningen om at den alminnelige rettentil selvbestemmelse også kan tilfalle mindrefolkegrupper innenfor en nasjonalstatkommer meget tydelig til uttrykk i Kanadashøyesteretts behandling av saken omQuebecs løsrivelse (1998). Domstolenuttrykte i den forbindelse at det er klart atogså en mindre del av den samlede befolkningeni en stat kan utgjøre et folk i forholdtil retten til selvbestemmelse. Domstolen sierogså at retten til selvbestemmelse i stor gradhar utviklet seg som en menneskerettighet,og at retten normalt kommer til uttrykk iinstrumenter som samtidig inneholder referansertil konseptene nasjoner og stater.Kanadas høyesterett er av den oppfatning atdet forhold at disse tre begrepene sidestilles iinternasjonale instrumenter er en sterk indikasjonpå at referansen til folk ikke nødvendigvisbetyr statens samlede befolkning. Dettebegrunnes med at dersom definisjonen avbegrepet folk begrenses til å omfatte landetssamlede befolkning, så vil anerkjennelsen avderes rett til selvbestemmelse framstå somduplisering fordi internasjonale instrumenterogså understreker at det er nødvendig åbeskytte eksisterende staters territorielleintegritet. 17Det forhold at regjeringene i Finland ogNorge ikke uttrykkelig har erkjent at sameneer å anse som et folk med rett til selvbestemmelsei samsvar med felles artikkel 1 i FNkonvensjoneneskaper åpenbare problemerfor framdriften med hensyn til felles nordiskepolitiske og rettslige løsninger, blant anneti forhold til det forestående arbeidet med ennordisk samekonvensjon, fordi det er vanskeligå se hvordan Sverige kan akseptere enfelles nordisk løsning i strid med sin uttalteoppfatning av samenes folkerettslige stillingmed hensyn til retten til selvbestemmelse.2.2 Det folkerettslige grunnlaget forselvbestemmelsesrettenDen norske regjering synes å legge til grunnat FNs urfolkserklæring alene danner grunnlagetfor samisk selvbestemmelse. Dette17 Reference re Secession of Quebec (1998) 2 S.C.R. 217:«It is clear that «a people» may include only a portion of a population of an existing state. The right to self-determination has developed largely asa human right, and is generally used in documents that simultaneously contain references to «nation« and «state». The juxtaposition of theseterms is indicative of the fact that the reference to «people« does not necessarily mean the entirety of a state’s population. To restrict the definitionof the term to the population of existing states would render the granting of a right to self-determination largely duplicative, given the parallelemphasis within the majority of the source documents on the need to protect the territorial integrity of existing states, and would frustrate itsremedial purpose…..» «While international law generally regulates the conduct of nation states, it does, in some specific circumstances, alsorecognize the «rights» of entities other than states – such as the right of a people to self-determination….»./.. 37: «The existence of the right of a people to self-determination is now so widely recognized in international conventions that the principle hasacquired a status beyond «convention» and is considered a general principle of international law.»18

GÁLDU ČÁLA 2/2008peker i retning av en oppfatning om at detfinnes ulike former for selvbestemmelse: denalminnelige retten til selvbestemmelse slikden er nedfelt i felles artikkel 1 i FN-konvensjonene,og en noe annerledes og merbegrenset form for selvbestemmelsesrett somtilfaller urfolk i henhold til FNs urfolkserklæring.Statssekretær Raimo Valle ga uttrykkfor at folks rett til selvbestemmelse ikkekan betegnes som retten til selvbestemmelse(the right to self-determination) – fordi denikke eksisterer i en bestemt form. Han varogså av den oppfatning at retten til selvbestemmelsehar fått et ulikt uttrykk i de forskjelligerelevante internasjonale tekstene.Finland er i likhet med Norge uklar i forholdtil denne problemstillingen.Den svenske regjering har derimot somtidligere nevnt overfor FNs komité for økonomiske,sosiale og kulturelle rettigheteruttrykt at urfolk, herunder samene, har rett tilselvbestemmelse i henhold til felles artikkel 1i FN-konvensjonene: 18 «Det är Sverigesregerings uppfattning att urfolk har rätt tillsjälvbestämmande då de utgör folk enligt denbetydelse som avses i den gemensammaartikel 1 i 1966 års internationella konventionom medborgerliga och politiska rättigheteroch 1966 års internationella konvention omekonomiska, sociala och kulturella rättigheter.»Dette betyr at det er uenighet mellom denordiske stater med hensyn til om urfolks retttil selvbestemmelse er å anse som en annerledesog spesiell form for selvbestemmelse (suigeneris rett), eller om urfolk besitter den alminneligeretten til selvbestemmelse slik dener nedfelt i felles artikkel 1 i FN-konvensjoneneav 1966.FNs urfolkserklæring gir veiledning ispørsmålet om erklæringen etablerer en suigeneris rett til selvbestemmelse, eller omerklæringen begrenser seg til å bekrefte aturfolk besitter den alminnelige retten til selvbestemmelse.Urfolkserklæringens fortaleviser til at folks rett til selvbestemmelse ernedfelt i FN-konvensjonene av 1966, samtidigsom fortalen også fastslår at erklæringenikke kan brukes til å nekte noen folk deresrett til selvbestemmelse når denne rett søkesgjennomført i samsvar med internasjonalrett. 19 Dette er tolkningsmomenter som bidrartil å styrke opp under det syn at erklæringenikke etablerer en sui generis rett til selvbestemmelse,men i stedet bare bekrefter aturfolk har rett til den alminnelige selvbestemmelsesretten.Dette forsterkes i den operativedelen av urfolkserklæringen, spesielt iartikkel 2, hvor det framgår at «urfolk ogindivider tilhørende urfolk» er «likeverdigemed andre folk og individer». 20 Dette kanvanskelig tolkes på noen annen måte enn aturfolk også er å anse som likeverdige medandre folk i relasjon til retten til selvbestemmelse,og at erklæringen også nedsetter forbudmot diskriminering av urfolk i forhold tilgjennomføringen av retten til selvbestemmelse.Anaya viste til at formuleringen averklæringens artikkel 3, hvor det fastslås aturfolk har rett til selvbestemmelse, er identiskmed hvordan retten til selvbestemmelse erformulert i felles artikkel 1 (1) i FN-konvensjonene,med unntak av at formuleringen«alle folk» i FN-konvensjonene er erstattetmed «urfolk» i urfolkserklæringen. 21 Han saogså at bestemmelsen om urfolks rett til selvbestemmelse,slik den er formulert i urfolkserklæringen,også gjenspeiler det som erfastslått om retten til selvbestemmelse igeneralforsamlingens resolusjon 1514. 22Anaya konkluderte med at bestemmelsene iFNs urfolkserklæring er grunnlagt på denuniverselle retten til selvbestemmelse, og aterklæringen bare bekrefter at denne universelleretten også gjelder for urfolk - uten noen formfor kvalifikasjoner.Åhrén var av den oppfatning at det barefinnes en bestemt form for selvbestemmelsesrettunder henvisning til at folkerettenbeskriver selvbestemmelsesretten i bestemtform – som the right to self-determination -og altså ikke som a right. Han konkluderte18 Ibid, paragraf 719 Fortalens §§ 16 og 17 (paragrafene er ikke nummerert i det offisielle FN dokumentet)20 Urfolkserklæringens artikkel 2:«Indigenous peoples and individuals are free and equal to all other peoples and individuals and have the right to befree from any kind of discrimination, in the exercise of their rights, in particular that based on their indigenous origin or identity.»21 Felles artikkel 1 (1):«All peoples have the right to self-determination. By virtue of that right they freely determine their political status and freelypursue their economic, social and cultural development.»Urfolkserklæring artikkel 3:«Indigenous peoples have the right to self-determination. By virtue of that right they freely determine their politicalstatus and freely pursue their economic, social and cultural development.»22 FNs generalforsamling: resolusjon 1514 (XV), 14.12.196019

GÁLDU ČÁLA 2/2008med at man ikke kan operere med to typerfolk, og sa at dersom en gruppe anses som etfolk i samsvar med urfolkserklæringen, så erdenne gruppen også å anse som folk i relasjontil FN-konvensjonenes felles artikkel 1.Åhrén viste til at bare to stater (USA ogStorbritannia) under generalforsamlingensvedtakelse av urfolkserklæringen ga uttrykkfor at retten til selvbestemmelse i urfolkserklæringenikke kan anses som å være densamme rett som er nedfelt i de felles FNkonvensjonenesfelles artikkel 1. Han sa at enslik reservasjon fra to stater ikke er tilstrekkeligtil å fortolke urfolks rett til selvbestemmelsesom en sui generis rett. Han konkludertemed at urfolkserklæringen representerer enviktig internasjonal rettslig utvikling i forståelsenav retten til selvbestemmelse fordi denuttrykkelig fastslår at den alminnelige rettentil selvbestemmelse også gjelder utenfor klassiskkolonialisme. I følge Åhrén betyr dette atdet i situasjoner hvor to eller flere folk deleret bestemt territorium, må retten til selvbestemmelsegjennomføres på grunnlag avetnisitet og en rimelig definert territoriell tilknytning.Vars var også av den oppfatning at generalforsamlingensvedtakelse av FNs urfolkserklæringinnebærer at FN nå uttrykkelig haranerkjent at urfolk har samme rett til selvbestemmelsesom alle andre folk. Hun sa at detmaterielle innholdet i urfolks rett til selvbestemmelse,slik den er nedfelt i urfolkserklæringen,er identisk med hvordan denne retter uttrykt i FN-konvensjonenes felles artikkel1. Hun konkluderte med at selvbestemmelsesretten,slik den er nedfelt i urfolkserklæringen,derfor ikke er å anse som en sui generis rett.Hun viste også til at den nordiske ekspertgruppensforslag til Nordisk samekonvensjonanerkjenner samene som et folk med rett tilselvbestemmelse i samsvar med folkeretten.Stavenhagen drøftet også spørsmålet omhvordan rettighetshaverne til retten til selvbestemmelseskal identifiseres, med andreord hvem som er å anse som et folk med retttil selvbestemmelse. Han sa at tendensenblant FNs medlemsstater har vært at mansøker å identifisere et folk med et bestemtterritorium og en felles regjering. Han varkritisk til en slik tilnærming, og betegnet dettesom et sirkulært resonnement fordi man ledestilbake til spørsmålet om hvordan man skalbestemme når en regjering faktisk kan sies årepresentere alle folk innefor et bestemt territorium.Stavenhagen understreket i sitt innleggat retten til selvbestemmelse, slik den ernedfelt i felles artikkel 1 i FN-konvensjonene,er en universell kollektiv menneskerettighet.Scheinin viste til at FNs menneskerettighetskomité– som har til oppgave å overvåkestatenes gjennomføring av FN-konvensjonenom sivile og politiske rettigheter (SP) – vedflere tilfeller har understreket at SP artikkel 1ikke bare gjelder for landets samlede befolkning,men at den også gjelder for mangeurfolk, deriblant samene i de nordiske land.Han viste også til at regjeringen i Sverigegjennom sin 2006-rapport til FNs komité forøkonomiske, sosiale og kulturelle rettigheterhar akseptert at urfolk har en slik rett, og atdette også gjelder i forhold til samene.Anaya (2004) er av den oppfatning at rettentil selvbestemmelse er anerkjent som et sedvanerettsligprinsipp, og langt på vei ogsåsom jus cogens – som en ufravikelig norm. 23Wien-konvensjonens artikkel 53 definererjus cogens som en norm som er akseptert oganerkjent som ufravikelig av alle stater, og sombare kan endres gjennom en norm av tilsvarendetrinnhøyde. Canadas høyesterett giruttrykk for en lignende oppfatning i vurderingenav spørsmålet om Quebecs løsrivelsefra Canada (1998). Domstolen fastslår atfolks rett til selvbestemmelse har en så vidtbred internasjonal anerkjennelse at den måanses å ha status som et alminnelig internasjonaltrettsprinsipp. 24Ekspertene som deltok på konferansen varalle enige i at det ikke foreligger noen folkerettsligeholdepunkter for en konklusjon omat urfolks rett til selvbestemmelse materieltog innholdsmessig er forskjellig fra den universelleretten til selvbestemmelse. Det varogså enighet blant dem om at FNs urfolkserklæringbare bekrefter at urfolk har krav påden alminnelige retten til selvbestemmelse,og at den ikke etablerer en sui generis rett.23 James Anaya (2004), Indigenous Peoples in International Law,(Second edition), side 9724 Reference re Secession of Quebec (1998) 2 S.C.R. 217: «The existence of the right of a people to self-determination is now so widely recognized ininternational conventions that the principle has acquired a status beyond «convention» and is considered a general principle of international law.»20

GÁLDU ČÁLA 2/20082.3 LøsrivningsproblematikkenFlere innledere tok for seg løsrivningsproblematikkeni sine respektive innlegg. StatssekretærRaimo Valle understreket i sitt innleggat regjering og Storting ved flereanledninger har gjort det klart at samiskselvbestemmelse må gjennomføres innenforrammen av en eksisterende demokratisk stat.Han sa at mange muligens er av den oppfatningat en slik klargjøring er unødvendig,fordi verken statsdannelse eller et selvstyrendeterritorium er på den samepolitiskedagsorden. Han viste imidlertid til at urfolkserklæringensartikkel 46 slår fast at erklæringenskal anvendes i tråd med FN-pakten, og atikke noe i erklæringen skal kunne fortolkes ågi myndighet til eller oppmuntre til noenhandling som vil dele opp eller true, helt ellerdelvis, den territorielle integriteten eller denpolitiske enheten til suverene og uavhengigestater.Sametingspresident Egil Olli sa i sitt innleggat han har merket seg at enkelte stater iflere sammenhenger har funnet det nødvendigå gi uttrykk for at urfolks rett til selvbestemmelseer avgrenset mot mulighetene for egenstatsdannelse. Han understreket at retten tilselvbestemmelse etter folkeretten i seg selvikke gir adgang til løsrivelse, og at det frasamisk side heller ikke blir hevdet noe ønskeom løsrivelse. Han beklaget den sterke fokuseringenpå løsrivelsesproblematikken fordidette etter hans syn virker hemmende fordebatten om samisk selvbestemmelse, og fordiden ikke bidrar til å videreutvikle forståelsenav samenes rett til selvbestemmelse. Sametingspresidentensa at det vil være langt merkonstruktivt om man i stedet i større gradfokuserer på selvbestemmelsesrettens kjerneinnhold,nemlig det forhold at samene frittskal kunne bestemme over sin økonomiske,sosiale og kulturelle utvikling, og for sineegne formål fritt forføye over egne naturressurser.I likhet med sametingspresidenten advarteVars mot en konfliktorientert tilnærming tilspørsmålet om selvbestemmelse, fordi dettefører til at selvbestemmelsesrettens potensialsom et positivt virkemiddel for både urfolkog stater kommer i skyggen. Hun sa at man istedet for å fokusere på at selvbestemmelsesrettenhistorisk sett har vært påberopt somgrunnlag for krav om selvstendighet og løsrivelsefra eksisterende stater, i dag bør snuom på problemstillingen og spørre seg omikke en anerkjennelse av urfolks rett til selvbestemmelseer et godt egnet virkemiddel forå unngå konflikter og bidra til å oppnå fredeligeløsninger mellom statene og urfolk.Vars framhevet for øvrig også at det erenighet blant internasjonale folkerettsligeeksperter om at internasjonal rett ikke gir enubetinget og ensidig rett til løsrivelse. Hunviste også til den kanadiske høyesterettsbehandling av spørsmålet om retten til selvbestemmelsei Quebec-saken i 1998, hvordomstolen også behandler de vilkår somnormalt stilles for løsrivelse; hun viste til atdomstolen er tydelig i sin konklusjon om atet folks rett til selvbestemmelse i henhold tilfolkeretten ikke automatisk innbefatter en retttil løsrivelse, og at folkeretten bare akseptererløsrivelse i helt spesielle situasjoner.Stavenhagen ga i sitt innlegg uttrykk for ettilsvarende syn, han framhevet selvbestemmelsesrettensinterne aspekter som sentrale iforhold til spørsmålet om hvordan denne rettskal gjennomføres, men understreket samtidigat løsrivelse ikke kan utelukkes i tilfeller hvorstaten er udemokratisk og på en vedvarendemåte krenker urfolks menneskerettigheter oggrunnleggende friheter.Anaya var også av den oppfatning at rettentil selvbestemmelse ikke hjemler ensidig løsrivelsefra eksisterende stater. Han poengterteforøvrig også at verdens urfolk, nærmestenstemmig, klart har avvist at deres krav omanerkjennelse av deres rett til selvbestemmelseer knyttet til noe ønske om etablering av uavhengigestater. Anaya understreket likevel atden universelle retten til selvbestemmelse,som nå også uttrykkelig gjelder for urfolk,imidlertid ikke utelukker statsdannelse dersomvilkårene for dette er til stede. Han konkludertemed at etablering av uavhengige staterimidlertid ikke er selvbestemmelsesrettenskjernefunksjon.Han begrunnet dette med at det en fullgjennomføring av retten til selvbestemmelseikke betyr etablering av en egen stat, og atetablering av en egen stat dessuten sjelden kanrettferdiggjøres i en postkolonial sammenheng- i alle fall ikke i et menneskerettsligperspektiv. Han argumenterte med at ideen om21

GÁLDU ČÁLA 2/2008at en full gjennomføring av selvbestemmelsesrettennødvendigvis skal ha statsdannelsesom resultat er uttrykk for et snevert statsorientertverdensbilde, fordi den bygger på denforutsetning at nasjonalstaten er den mestgrunnleggende enheten i menneskelig organisering.Han var av den oppfatning at en sliktenkemåte er blind i forhold dagens realiteter,som blant annet økende desentralisering ogsamhørighet over landegrensene, og det forholdat statsgrenser ikke lenger er enestemarkør for autoritet og samfunnsordning.Anaya anførte at selvbestemmelse gir retttil den løsning som svarer til situasjonen ihvert enkelt tilfelle, og det forhold at selvbestemmelseog statsetablering nærmest automatiskknyttes opp mot hverandre er ifølgeAnaya langt på vei basert på en misforståelseav det normative grunnlaget for avkolonialiseringsprosessene.Han eksemplifiserte detteved å vise til at avkolonialiseringen av Afrikaførte til nye statsdannelser fordi dette bleansett som et passende virkemiddel for åavhjelpe (remedy) den spesielle formen forberøvelse av retten til selvbestemmelse somdisse koloniene sto overfor (sui generisdeprivation of self-determination). Han sa atandre former for krenkelser av retten til selvbestemmelseikke behøver å føre til etableringav nye nasjonalstater, fordi retten tilselvbestemmelse også kan gjennomføres vedhjelp av ulike institusjonelle endringer innenforen stat. Han konkluderte med at detviktigste i denne sammenheng er at løsningensvarer til den aktuelle situasjonen, og at dengenuint reflekterer det aktuelle folkets vilje.Scheinin sa at løsrivningsproblematikken istor grad har sitt grunnlag i tidligere tiderstenkning, og at linjene kan føres tilbake tilden fredsavtale som de stridende europeiskemaktene inngikk i Westfalen i 1648, hvorman hadde sterkt fokus på territorier somhadde blitt etablert ved hjelp av militærmakt,uten at det ble tatt hensyn til religiøse, etniskeog kulturelle forhold. Han var av den oppfatningat den tenkning som ligger til grunnfor fredsavtalen i Westfalen framstår som noeanakronistisk i dagens globaliserte verden,fordi løsrivelse ikke behøver å være det endeligemålet for gjennomføringen av retten tilselvbestemmelse, og spesielt ikke for urfolksom i første rekke søker å oppnå kontrollover sine egne liv og naturressurser.I debatten om løsrivelsesproblematikkensynes enkelte stater ofte å legge til grunn atløsrivelse er en direkte konsekvens av internasjonalebestemmelser om retten til selvbestemmelse.Realiteten er imidlertid at nyestater normalt dannes som en konsekvens avpolitiske konflikter, og internasjonal rett harofte begrenset innflytelse på uavhengighetserklæringerog den anerkjennelse som nyestater får fra allerede eksisterende stater.Statspraksis med hensyn til anerkjennelseav nye stater er i stor grad er bygget på renpolitisk pragmatisme.Det er imidlertid ikke vanskelig å forståbakgrunnen for de utfordringer man ståroverfor i forhold til løsrivelsesproblematikken.Statene har en legitim rett til å sikre sin egenterritorielle integritet, men samtidig er detogså legitimt at urfolk motsetter seg en løsningsom på en formell og absolutt måte søker åavgrense selvbestemmelsesretten i forhold tilløsrivelse – fordi urfolk, som alle andre folk -ikke har noen garanti for at man aldri vilkomme i en situasjon hvor løsrivelse framstårsom eneste mulige løsning.Som følge av at urfolk normalt er i enminoritetsposisjon i sine respektive land harde begrensede muligheter til å påvirke dennasjonale politiske utviklingen, og folkeretter derfor en form for garantist for framtidigrespekt for deres rettigheter. Urfolk er derforofte ikke villige til å oppgi den garanti somfolkeretten representerer ved å aksepterebegrensninger i deres rettigheter utover detsom allerede følger av gjeldende folkerett.I Norge har man eksempelvis en situasjonhvor landets nest største politiske parti,Fremskrittspartiet, arbeider for avvikling avSametinget, opphevelse av reindriftsloven,oppsigelse av Norges forpliktelser etter ILOkonvensjonnr. 169, og for at Finland, Norgeog Sverige ikke skal inngå en Nordisk samekonvensjon.25 Enkelte politiske representantertilhørende partier som i dag er representert iden norske regjering har også gjentatte gangeruttrykt sterk motstand mot Finnmarkslovenog anerkjennelsen av tradisjonelle samiske25 Se Fremskrittpartiets prinsipp- og handlingsprgram 2005-2009, og Innstilling fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om sametingets virksomheti 2005 (Innst.S.nr. 202 (2006-2007)22

GÁLDU ČÁLA 2/2008rettigheter til land og naturressurser i samsvarmed statens folkerettslige forpliktelser.Den mest framtredende stortingsrepresentantenfra Finnmark fylke er blant annet avden oppfatning at reindriften ikke fortjenerlivets rett fordi reindriftsnæringen står i veienfor industriutvikling i Finnmark. 26 Detteviser at man heller ikke i norsk sammenhenghar noen garanti for fortsatt positiv samepolitiskutvikling, og heller ingen garanti for atman ikke kan oppleve en dramatisk negativsamepolitisk og -rettslig utvikling.De prinsipielle problemstillingene vedrørendeløsrivelsesproblematikken burdelikevel ikke representere et uoverkommeligproblem i en nordisk statlig-samisk sammenheng.Spesielt fordi man under forhandlingeneom FNs urfolkserklæring faktisk haddefull nordisk statlig-samisk enighet om hvordandette prinsipielt kan løses på grunnlag avgjeldende folkerettslige normer. Denne enighetenvar et uttrykk for en felles forståelse avat retten til selvbestemmelse på lik linje medalle andre rettigheter, som for eksempelstaters rett til territoriell integritet, ikke kanbetraktes som en absolutt rettighet.Den nordiske statlige og samiske enighetkom blant annet til uttrykk i forbindelse medat de nordiske stater (Danmark, Finland,Island, Norge og Sverige) i 2003 fremmet etfelles forslag i FNs arbeidsgruppe for urfolkserklæringen.Det nordiske forslaget tok siktepå å etablere en balanse mellom urfolks rett tilselvbestemmelse og statenes rett til territoriellintegritet, på en måte som er i samsvar medanerkjente og gjeldende internasjonale rettsligenormer (understrekningen representerer dettillegget som de nordiske land foreslo inntatti paragraf 15 i urfolkserklæringens fortale): 27«Bearing in mind that nothing in thisDeclaration may be used to deny anypeoples their right of self-determination,and further emphasizing that nothing inthis Declaration shall be construed asauthorizing or encouraging any actionwhich would dismember or impair,totally or in part, the territorial integrityor political unity of sovereign and independentStates conducting themselves incompliance with the principle of equalrights and self-determination of peoples,and thus possessed of a governmentrepresenting the peoples belonging to theterritory without distinction of any kind.» 28Sametingene i Finland, Norge og Sverigestøttet dette forslaget, mens Samerådet påsin side ikke hadde noen prinsipielle innvendingermot forslaget. Det nordiske forslagetinneholdt flere viktige elementer: (1) Aturfolkserklæringens innhold ikke skal brukestil å fornekte noen folk deres rett til selvbestemmelse;(2) at urfolkserklæringen ikkeskal framstilles eller antas å oppfordre til helteller delvis å oppdele eller svekke det territorielleeller politiske samhold i stater som opptreri samsvar med prinsippet om folkenes likerett til selvbestemmelse; og (3) anerkjennelseav at det kan finnes flere enn ett folk i etbestemt territorium med rett til selvbestemmelse(se framheving av bokstaven s i ordetpeoples i siste setning: de nordiske staterforeslo at begrepet folk burde skrives i flertallsform(peoples) i stedet for den tradisjonelleformuleringen hele folket (the whole people)for å markere at begrepet folk ikke nødvendigvisinnebærer landets samlede befolkning).De nordiske stater, sammen med NewZealand og Sveits, framla et lignende fellesforslag i 2004. Dette forslaget er identisk medhvordan artikkel 2 i erklæringen fra verdenskonferansenom menneskerettigheter (1993)er formulert, med den forskjell at formuleringenalle folk ble erstattet med urfolk. 2926 Finnmarken (Allan Klo), «Vil fjerne reindriftspenger» – artikkel om stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballos uttalelser under folkemøte i Kvalsund2. juni 2008, http:www.finnmarken.no/lokale_nyheter/article3582322.ece27 UN Working Group established in accordance with Commission on Human Rights resolution 1995/32 of 3 March 1995, 9th session, Geneva, 15-26September 2003: Conference Room Paper, Proposal by the Nordic countries (Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden)28 Den del av teksten som er undertreket ble av de nordiske stater foreslått inntatt i teksten.29 Felles forslag til omformulering av artikkel 3 i urfolkserklæringen, framsatt av de fem nordiske stater, sammen med New Zealand og Sveits, i FNsarbeidsgruppe for urfolkserklæringen i 2004 (document Conference Room Paper 1). Den tekst som her er understreket ble av disse stater foreslåttinntatt i urfolkserklæringens artikkel 3: «Indigenous peoples have the right of self-determination. By virtue of that right they freely determinetheir political status and freely pursue their economic, social and cultural development. Taking into account the particular situation of peoplesunder colonial or other forms of alien domination or foreign occupation, it is recognized that peoples have the right to take any legitimate action,in accordance with the Charter of the United Nations, to realize their inalienable right of self-determination. The denial of the right of self-determinationis a violation of human rights and underlines the importance of the effective realization of this right. In accordance with the Declarationon Principles of International Law concerning Friendly Relations and Cooperation among States in accordance with the Charter of the United Nations,this shall not be construed as authorizing or encouraging any action which would dismember or impair, totally or in part, the territorial integrityor political unity of sovereign and independent States conducting themselves in compliance with the principle of equal rights and self-determinationof peoples and thus possessed of a Government representing the whole people belonging to the territory without distinction of any kind.»23

GÁLDU ČÁLA 2/2008Sametingene støttet dette forslaget. Samerådethadde heller ingen uoverkommeligeprinsipielle motforestillinger i forhold til forslaget,utover at man sa at begrepet peoplesmå erstatte formuleringen the whole people isamsvar med det tidligere felles-nordiskeforslaget. Ingen av disse forslagene ble inntatti den endelige urfolkserklæringen, blantannet fordi urfolksgruppen på det aktuelleforhandlingstidspunkt ikke fant dette formålstjenlig,jf. urfolkserklæringens paragraf46.Denne tilnærmingsmåten framstår somkonstruktiv, og som den framgangsmåte somer mest lojal i forhold til eksisterende internasjonalpraksis. Det burde være mulig åkomme fram til en nordisk statlig og samiskenighet om dette, spesielt på bakgrunn avden enighet som forelå under forhandlingeneom FNs urfolkserklæring. Med en slik presiseringburde også Finland og Norge værestand til å anerkjenne at samene har rett tilselvbestemmelse i henhold til felles artikkel 1i FN-konvensjonene.De øvrige eksterne aspektene ved retten tilselvbestemmelse synes ikke å framstå somproblematiske i samisk sammenheng. Medandre ord synes det å være bred enighet omat samene har rett til å representere seg selvinternasjonalt, og rett til å utvikle samarbeidover statsgrensene.2.4 Selvbestemmelsesrettensinterne aspekterUrfolkserklæringens artikkel 4 fastslår aturfolk i gjennomføringen av sin rett tilselvbestemmelse har rett til autonomi ogselvstyre i interne og lokale forhold, og rett tilet system for finansiering av slike autonomiordninger.Debatten under konferansen visteat det er prinsipiell enighet om at samenesrett til selvbestemmelse også inkluderer retttil autonomi og selvstyre i interne og lokaleforhold, og en rett til finansiering av slikeautonomiordninger.Debatten viste imidlertid også at diskusjoneneom selvbestemmelsesrettens interneaspekter befinner seg i en fase hvor det fremdeleser en del usikkerhet med hensyn tilhvordan samisk autonomi bør eller kangjennomføres og finansieres. Dette er ikkespesielt overraskende fordi urfolkserklæringenfaktisk er det første universelle instrumentetsom uttrykkelig etablerer autonomiog selvstyre som en særskilt rettighet forbestemte grupper i samfunnet. Folkerettenbidrar heller ikke med noen definisjon avinnholdet og rekkevidden av retten til autonomiog selvstyre. Det følger imidlertid avordlyden at autonomi- og selvstyreordningervil måtte gjennomføres innenfor rammen aveksisterende nasjonalstater.I praksis identifiseres imidlertid autonomiog selvstyre normalt gjennom den faktiske ogformelle selvstendige myndighet som autonomeinstitusjoner og enheter har i politiskebeslutningsprosesser. Normalt legges det tilgrunn at autonomi og selvstyre omfatter selvstendigheti forhold til saker som er av internog nasjonal karakter. 30 I noen tilfeller kanimidlertid selvstyreordninger også innbefattemyndighet til å inngå internasjonale avtaler,slik situasjonen eksempelvis er for Grønlandshjemmestyres vedkommende. Autonomiog selvstyre er normalt gjennomført inærmere avgrensede områder innenfor enstat hvor befolkningen er kulturelt og etniskforskjellig fra majoritetsbefolkningen. 31 Detfinnes forskjellige eksempler i ulike deler avverden hvor man har etablert urfolks autonomiog selvstyreordninger i form av politisk,kulturell, språklig og/eller økonomiskautonomi, eksempelvis selvstyreordningene iGrønland og Nunavut.2.4.1 Autonomi og selvstyre:Interne og lokale forholdInnleggene til Åhrén og statssekretær Vallebidro til å identifisere en grunnleggendeviktig problemstilling i forhold til spørsmåletom hva innholdet i urfolks rett til autonomiog selvstyre er, nemlig om urfolks rett til åbestemme over interne og lokale forhold ihovedsak må ivaretas gjennom deres deltakelsei ordinære demokratiske prosesser, eller omurfolk i tillegg har rett til å etablere egne ogselvstendige autonomiordninger, og eventuelthvilke på hvilke saksområder.Statssekretær Valle framhevet at urfolks-30 Hurst Hannum & Richard B. Lillich, The Concept of Autonomy in International Law, side 21831 James Crawford, The Creation of States in International Law, side 210-21224

GÁLDU ČÁLA 2/2008erklæringens anerkjennelse av urfolks rett tilå utøve deres selvbestemmelsesrett i form avautonomi og selvstyre krever at urfolk harfull og effektiv deltakelse i et demokratisksamfunn, og i beslutningsprosesser som errelevante for de berørte urfolkene. Han sa atdette betyr at samene har rett til innflytelse ialle saker som berører samene som en gruppe,mens Sametinget i saker som bare er relevantefor samer - som for eksempel språk og samisknæringsutvikling - bør utøve beslutningsmyndighetenalene.Åhrén var av den oppfatning at urfolkserklæringensanerkjennelse av urfolks rett tilautonomi innebærer at de interne aspekteneved urfolks rett til selvbestemmelse ikke kanbegrenses til deltakelse i ordinære demokratiskepolitiske prosesser på lik linje medmajoritetsbefolkningen. Han sa at urfolksrett til selvstyre må komme til uttrykk i enform for etnisk definert autonomi som erknyttet opp mot et rimelig definert territorium.Han begrunnet dette med at selvbestemmelsesrettensinterne aspekter, blantannet etter vedtakelsen av urfolkserklæringen,ikke lenger bare gjelder for den samledebefolkningen innenfor statens territorium,og at det derfor heller ikke lenger er mulig åbegrense denne rett til deltakelse i ordinæredemokratiske prosesser. Åhrén var likevel avden oppfatning at det ved utøvelsen av samiskselvbestemmelse må tas hensyn til at storedeler av det tradisjonelle samiske området idag har en blandet befolkning og at andre folkenn samene også har rett til selvbestemmelse.Han viste til at forslaget til Nordisk samekonvensjonforsøker å finne en slik balansemed hensyn til de ulike folks rett til selvbestemmelse.Konvensjonsforslaget etablereren glidende skala for sametingenes myndighetog innflytelse med utgangspunkt i hvorviktig den aktuelle saken er for det samiskesamfunn, jf. blant annet konvensjonsforslagetskapittel II om samisk styring(artiklene 14–22).Det framstår som klart at retten til autonomiog selvstyre innebærer en rett for urfolk til åetablere selvstendige styreordninger på vissesaksområder – ved siden av allerede eksisterendenasjonale demokratiske systemer – isaker som angår deres interne og lokale forhold.Urfolkserklæringens artikkel 4 anerkjennerat urfolk har rett til autonomi ogselvstyre i forhold til to kategorier av saker;saker vedrørende interne forhold, og sakervedrørende lokale forhold. Den naturligespråklige forståelsen av disse to begrepene erat begrepet interne forhold omfatter sakersom utelukkende vedrører vedkommendeurfolk, eksempelvis språk, kultur, religion,mens begrepet lokale forhold må forstås åomfatte saker som i det vesentlige vedrørervedkommende urfolk, eksempelvis utdanning,informasjon, medier, økonomi, naturressurserog miljø. Argumentasjonen om at samenes retttil autonomi omfatter saker som utelukkendeberører samene kan derfor vanskelig forsvaresmed utgangspunkt ordlyden i urfolkserklæringensartikkel 4.Det opprinnelige forslaget til FNs urfolkserklæring,slik den ble foreslått av FNsunderkommisjon for menneskerettigheter,gir en viss veiledning i forhold til forståelsenav innholdet i urfolks rett til autonomi ogselvstyre. 32 Den opprinnelige formuleringenav nåværende artikkel 4 inneholdt en listeover saksområder som ble ansett å falle innunder konseptet om urfolks interne og lokalforhold. Denne listen inneholdt blant annetfølgende saksområder: kultur, religion,utdanning, informasjon, medier, helse, husvære,arbeidsliv, sosial velferd, økonomiskeaktiviteter, forvaltning av land og naturressurserog miljø. Denne listen ble imidlertidikke inntatt i den endelige versjonen averklæringen, hovedsakelig med den begrunnelseat slike lister ofte blir fortolket som å væreuttømmende og at viktige saksområder derfori praksis kan komme til å falle utenforbestemmelsens saklige virkeområde. Til trossfor at denne listen ikke ble inkludert i denendelige urfolkserklæringen er det likevelgrunn til å anta den må danne et viktig utgangspunktfor framtidige diskusjoner omhvilke saksområder som bør anses som interneog lokale samiske forhold.FNs urfolkserklæring, i den form den blevedtatt av FNs generalforsamling, inneholderen rekke bestemmelser som bidrar til å belyseinnholdet og rekkevidden av de interne32 FN dokument E/CN.4/Sub.2/1994/2/Add.125

GÁLDU ČÁLA 2/2008aspektene av urfolks rett til selvbestemmelse.Eksempelvis framgår det av erklæringensartikkel 5 at urfolk har rett til å bevare ogstyrke deres egne politiske, rettslige, økonomiske,sosiale og kulturelle institusjoner,samtidig som de beholder sin rett til fullt ut ådelta i det politiske, økonomiske, sosiale ogkulturelle liv innenfor staten. Denne bestemmelsenuttrykker et grunnleggende prinsippmed hensyn til balansen mellom urfolks retttil autonomi og deres alminnelige demokratiskerettigheter. Dette betyr blant annet atdet forhold at urfolk kan delta i demokratiskeprosesser på linje med majoritetsbefolkningenikke er tilstrekkelig for å oppfylle erklæringenskrav, samtidig som at deres rett til selvstyreheller ikke uten videre skal ha den virkningat de ikke kan ta del i storsamfunnets demokratiskeprosesser. Bestemmelsen framheverat urfolk i tillegg til retten til å bevare ogstyrke egne institusjoner også har rett til ådelta i storsamfunnets prosesser dersom deselv velger dette (se formuleringen «if they sochoose» i artikkel 5).Urfolkserklæringens artikkel 23 bestemmerat urfolk har rett til å bestemme og utvikleegne prioriteter og strategier for gjennomføringenav sin rett til utvikling, og at urfolkspesielt har rett til aktivt å være delaktig iutviklingen og fastsettelsen av helse, økonomiskeog sosiale programmer som berørerdem, og til å så langt som mulig ha rett til åforvalte slike programmer.En tilsvarende bestemmelse om urfolksrett til å fastsette egne prioriteringer ogstrategier kommer til uttrykk i erklæringensartikkel 32 vedrørende urfolks rett til å utvikleegne landområder og naturressurser. I sinredegjørelse for selvbestemmelsesrettensressursdimensjon betegnet Åhrén erklæringensartikkel 32, samt artiklene 26 (2) og 28(1), som sentrale i forhold til fastsettelsen avinnholdet og rekkevidden av selvbestemmelsesrettensressursdimensjon.Statlige myndigheters plikt til å konsulteresamer i saker som berører dem er en naturligdel av diskusjonen om samisk selvstyre, blantannet fordi urfolkserklæringen på en rekkeområder omtaler en slik konsultasjonsplikt,og fordi konsultasjonsplikten eventuelt ogsåvil utgjøre et viktig element i sametingenesglidende myndighetsskala. Det kan imidlertidikke uten videre legges til grunn at statersplikt til å konsultere urfolk i samsvar medILO-konvensjon nr. 169 er identisk med konsultasjonsforpliktelseni henhold til urfolkserklæringen.Artikkel 6 i ILO-konvensjonen er konvensjonenshovedbestemmelse med hensyn tilkonsultasjonsplikten. Det framgår av artikkel6 at regjeringer skal rådføre seg med vedkommendeurfolk, ved hensiktsmessige ordningerog spesielt gjennom deres representativeinstitusjoner, når det overveies å innførelovgivning eller administrative tiltak som kanfå direkte betydning for dem. Det framgårvidere av artikkel 6 at konsultasjonene skalforegå med god vilje, i former som er tilpassetforholdene og med den målsetting å oppnåenighet om eller tilslutning til de foreslåttetiltakene.Urfolks rett til selvbestemmelse er detprinsipielle grunnlaget for urfolkserklæringen,mens ILO-konvensjonen legger til grunnat urfolk bare har rett til medbestemmelse.Det er stor materiell forskjell mellom rettentil selvbestemmelse og retten til medbestemmelse,og dette har også konsekvenser forkonsultasjonspliktens karakter og omfang.Urfolkserklæringens artikkel 19 fastslåreksempelvis at statlige myndigheter med godvilje skal samarbeide med og konsultereurfolk gjennom deres representative institusjonerfor å oppnå urfolks frie og informerteforhåndssamtykke («free, prior and informedconsent») før lovgivning eller administrativetiltak vedtas eller gjennomføres i saker somberører urfolk. Dette framstår som en skjerpelseav statlige myndigheters forpliktelser,og dette må forstås dithen at urfolkserklæringeni visse tilfeller også etablerer en forhandlingsplikt.Forslaget til Nordisk samekonvensjonlegger for øvrig også til grunn atsametingene i visse tilfeller har rett til forhandlinger.Det framgår av konvensjonsforslagetsartikkel 16 (1) at offentlige myndigheteri spørsmål av vesentlig betydning forsamene skal føre forhandlinger med sametingenefør vedtak fattes i saken.Det synes på bakgrunn av den senere tidsfolkerettsutvikling naturlig at statlige myndigheterog sametingene iverksetter prosessersom tar sikte på å analysere hvilke konsekvenserden internasjonale utviklingen har26

GÁLDU ČÁLA 2/2008for sametingenes myndighet og rolle i utviklingenav det samiske samfunn, deriblanthvilke lovgivningsmessige og administrativetiltak som er påkrevd som følge av at samenemed hjemmel i urfolkserklæringen ogsåbesitter rett til selvbestemmelse gjennomautonomi og selvstyre. Det forutsettes atman i denne sammenheng i første omgangmå søke å identifisere saksområder som er åanse som interne og lokale samiske forhold.2.4.2 Samisk selvbestemmelse:Politiske aspekterSelvbestemmelsesrettens politiske aspekt er iførste rekke fastslått i urfolkserklæringensartikkel 3, hvor det framgår at urfolk har retttil selvbestemmelse, og at de i kraft av dennerett fritt bestemmer sin egen politiske stillingog fremmer sin egen økonomiske, sosiale ogkulturelle utvikling. Bestemmelsen er forøvriginnholdsmessig identisk med felles artikkel1 (1) i FN-konvensjonene, med den forskjellat erklæringens artikkel 3 fastslår atdenne rett også gjelder for urfolk.Vars redegjorde for selvbestemmelsesrettenspolitiske aspekter, med utgangspunkti felles artikkel 1 i FN-konvensjonen. 33 Hunviste til at disse to konvensjonene er inkorporerti norsk rett, og at disse dermed ogsåer en del av norsk rett (Menneskerettsloven§ 2). Hun sa også at Menneskerettsloven § 3gir disse to konvensjonene forrang i forholdtil annen norsk lovgivning, i den forstand atbestemmelsene i konvensjonene vil gå forannorske lovbestemmelser i tilfeller av motstrid.Vars var av den oppfatning at man i dag ikkehar reell samisk politisk selvbestemmelse iFinland, Norge og Sverige, og at det er nødvendigmed omfattende lovendringer ogendringer i de respektive lands samepolitikkfør reell samisk politisk selvbestemmelse kanoppnås. Hun begrunnet dette med at sametingenei dag i stor utstrekning er underlagtstatlig kontroll.Vars viste til at den finske grunnloven (121§ 4) etablerer rett til selvstyre for samene iFinland: Samene har formelt rett til kulturellautonomi innenfor det såkalte hjembygdsområdeti saker som vedrører deres språk ogkultur. 34 Hun var imidlertid av den oppfatningat Sametinget i Finland i realiteten har sværtbegrenset myndighet, og konkluderte med atselv om samene på grunnlag av lovgivningeni Finland har et godt rettslig utgangspunkt, såhar de likevel ikke lykkes å gjennomføre ensamisk autonomi i samsvar med forutsetningenei grunnloven. Hun viste til at FNs menneskerettighetskomitéhar kritisert Finland fordette forhold under henvisning til artikkel 1 iFN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter(SP).Hva angår Sametingets stilling i Norgeframhevet Vars spesielt at tinget ikke harnoen klar konstitusjonell stilling: Tinget erikke underlagt regjeringen, men har hellerikke en fullstendig selvstendig konstitusjonellstilling. Hun sa at til tross for at grunnloven iNorge fastslår at statlige myndigheter skal leggetil rette for at den samiske folkegruppen skalkunne bevare og utvikle sitt språk, sin kulturog sitt samfunnsliv, så har Sametinget likevelliten reell myndighet. Sametingets hovedoppgaveer å gi råd til regjeringen i saker somtinget selv definerer som viktige for detsamiske folk. Vars sa at konsultasjonsavtalenav 2005 mellom regjeringen og Sametingethar ført til forbedret kommunikasjonmellom statsmyndighetene og Sametinget,men at avtalen også har ført til at utviklingenav Sametingets egen politiske myndighet harstoppet opp. Hun henviste også til at FNsmenneskerettighetskomité har etterspurt tiltaksom ville styrke Sametingets myndighet.Vars konkluderte med at Sametingets selvstendigemyndighet i stor grad er begrensettil språksaker og samisk kulturvern.Vars viste til at Sametinget i Sverige er noeforskjellig fra sametingene i Finland og Norge,fordi Sametinget i Sverige også er en statligmyndighet med det overordende ansvar for åbidra til en levende samisk kultur. Hun understreketimidlertid at Sametingets fremsteoppgave er å være en kulturell rådgiver forden svenske regjeringen, og konkludertemed at Sametinget i Sverige derfor ikke kananses som et samisk selvstyreorgan. Videre33 Felles SP/ØSK artikkel 1(1): «All peoples have the right of self-determination. By virtue of that right they freely determine their political status andfreely pursue their economic, social and cultural development.» Norsk oversettelse av felles SP/ØSK artikkel 1 (1): «Alle folk har selvbestemmelsesrett.I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.»34 Det samiske hjembygdsområdet omfatter de tre nordligste kommunene i Finland - Enontekiö, Enare og Utsjoki - samt reinbeiteområdet «LapinPaliskunta» i Sodankylä kommune.27

GÁLDU ČÁLA 2/2008begrunnet hun dette med at Sametingetsvirksomhet styres av riksdagen og regjeringengjennom lover, forordninger og andre formerfor beslutninger. Sametinget i Sverige må, somet statlig myndighetsorgan, følge retningslinjenei regjeringens årlige reguleringsbrevsom beskriver målsettingene for virkeområdeneog hva Sametinget må rapportere om vedutgangen av året. Hun sa at FNs menneskerettighetskomitéogså har kritisert Sverigefor denne dobbeltrolleordningen, og påpekteat komiteen er bekymret over Sametingetsmanglende myndighet i Sverige.Vars sa seg forøvrig enig med den nordiskeekspertgruppen med hensyn til at det i førsterekke er sametingene som skal utøve samenespolitiske selvbestemmelse, men understreketat dette ikke innebærer at den tradisjonelleutøvelsen av selvbestemmelsesretten, f. eks.gjennom samesiidaenes autonome jakt- og fiskesystemereller reindriftssiidaenes selvstyre, skalundergraves eller miste sin betydning.Sametingenes politiske stilling har gradvisblitt styrket i alle tre land med den konsekvensat tingenes politiske innflytelse også har økt.Sametingene er likevel fremdeles i førsterekke å anse som rådgivende organer overforstatlige myndigheter i saker vedrørendesamiske forhold som følge av deres formellestilling og begrensede beslutningsmyndighet.Dette fører til at sametingenes innflytelse iforhold til den samiske økonomiske, sosialeog kulturelle utviklingen i realiteten er sværtbegrenset.2.4.3Samisk selvbestemmelse:Økonomiske aspekterGjennomføringen av de politiske aspekteneav samisk selvbestemmelse er i stor grad ogsåavhengig av hvilke økonomiske ressursersom stilles til disposisjon for sametingene, oggraden av selvstendighet som sametingenehar i forhold til utforming og gjennomføringav egen økonomisk politikk i forhold tilutviklingen av det samiske samfunn.Fjellheim holdt et foredrag om samiskselvbestemmelse og økonomi, hvor han toksikte på å belyse status for Sametingets evnetil, og mulighet for, å utøve en aktiv økonomiskpolitikk i samsvar med prinsippet om urfolksrett til selvbestemmelse. Han tok utgangspunkti urfolkserklæringens artikkel 4, hvordet framgår at urfolk i gjennomføringen avretten til selvbestemmelse har rett til autonomiog selvstyre i interne og lokale forhold, herundermed hensyn til finansiering av slikautonomi.Fjellheim redegjorde i sitt innlegg forsituasjonen i Norge med hensyn til Sametingetsrolle i utviklingen av økonomiskesamepolitiske virkemidler. Han dokumenterteat Sametinget i Norge i dag bare forvalter40 prosent av de samlede bevilgninger tilsamiske formål, og at staten dermed forvalter60 prosent av den utøvende økonomiskesamepolitikken. Dersom det legges til grunnat bevilgninger til samiske formål i stor gradgår til saksområder som omfattes av betegnelseninterne og lokale forhold i urfolkserklæringensartikkel 4 så betyr det at dennorske stat i dag forvalter 60 prosent av dissesaksområdene.Fjellheim dokumenterte også at bare 22millioner norske kroner av virkemiddelpostenepå Sametingets 2008-budsjett på omtrent300 millioner er initiert og etablert av Sametingetselv. Sametinget i Norge har ifølgeFjellheim bare initiert sju prosent av egetbudsjett, og 2,9 prosent av de totale årligestatlige overføringer til samiske formål iNorge. Dette betyr at den norske stat i dagutformer 97 prosent av de samlede økonomiskevirkemidlene på det samepolitiskeområdet, og 93 prosent av den økonomiskesamepolitikk som forvaltes av Sametinget.Det synes på denne bakgrunn klart atdagens system i Norge for utvikling og finansieringav den økonomiske samepolitikkenikke oppfyller de krav som man naturlig måkunne stille i lys av at urfolkserklæringenanerkjenner at urfolk har rett til autonomi ogselvstyre i interne og lokale forhold. Det antasat situasjonen i Finland og Sverige ikke ermeget forskjellig fra Norge hva angår sametingetsmyndighet og rolle i utviklingen ogforvaltningen av den økonomiske samepolitikken.Selvbestemmelsesrettens økonomiskeaspekter er også nært knyttet opp mot selvbestemmelsesrettensressursdimensjon, detvil si urfolks rett til å for egne formål fritt rådeover sine naturrikdommer og forekomster.Disse problemstillingene behandles i kapittel2.4.4.28

GÁLDU ČÁLA 2/20082.4.4Samisk selvbestemmelse:Land, ressurser og kulturUrfolk er avhengig av egne tradisjonelle landområderog naturressurser, fordi dette utgjørdet materielle grunnlaget deres kultur, økonomiog levesett. Folks rett til å forvalte ognyttiggjøre seg egne naturressurser er anerkjentsom en viktig del av deres rett til selvbestemmelse,og betegnes normalt som selvbestemmelsesrettensressursdimensjon ellerøkonomiske dimensjon.Åhrén var av den oppfatning at urfolksrett til å bestemme over egne landområder,vann, naturressurser, kultur i stor grad utgjørden materielle rekkevidden av urfolks rett tilselvbestemmelse, og at dette faller inn underdet som er å forstå som urfolks interne oglokale forhold.Åhrén behandlet selvbestemmelsesrettensressursdimensjon med utgangspunkt i FNsurfolkserklæring. Han tok utgangspunkt i aturfolkserklæringens artikkel 3 bekrefter aturfolk har rett til å bestemme over egen utvikling,og at dette ikke kan realiseres med mindreurfolk har kontroll over egne naturressurser,herunder ressurser som er sentralefor deres tradisjonelle økonomi. Han visteogså til at urfolk i henhold til erklæringensartikkel 20 har rett til å bevare og utviklederes egne økonomiske systemer og institusjoner,og til å sikre deres eget livnæringsgrunnlag.Åhrén viste videre til at erklæringensartikkel 26 (2) fastslår at urfolk har rett til åeie, bruke, utvikle og kontrollere landområderog ressurser som de besitter på grunnlagav tradisjonell besittelse eller bruk. Det bleogså vist til at urfolk i henhold til erklæringensartikkel 28 (1) har rett til å få tilbakeførtlandområder og ressurser som de tradisjonelthar besittet eller brukt, men som er fratattdem uten deres frie og informerte forhåndssamtykke.Dersom slik tilbakeføring ikke ermulig, har urfolk rett til rimelig og rettferdigerstatning for landområder og ressurser somer fratatt dem uten deres frie og informerteforhåndssamtykke. Åhrén påpekte også aturfolk i henhold til erklæringens artikkel 32har rett til å bestemme og utvikle prioriteringerfor utviklingen av deres landområderog ressurser.Åhrén var forøvrig av den oppfatning atinternasjonale bestemmelser om ikke-diskrimineringogså må tas i betraktning når mananalyserer hvilke rettigheter urfolk har medhensyn til å bestemme over egne landområder,ressurser og andre kulturelle aspekter av deressamfunn. Han henviste i den forbindelse tilen avgjørelse i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen,hvor det framgår atretten til ikke å bli diskriminert også erkrenket når stater i fravær av en objektiv ogrimelig begrunnelse unnlater å behandlesituasjoner som er vesentlig forskjellige påulike måter. Han viste også til at praksis i FNsrasediskrimineringskomité (CERD) viser atkomiteen legger til grunn samme type fortolkningmed hensyn til urfolks kollektivelandrettigheter. CERDs generelle anbefalingnr. XXIII (1997) anerkjenner at det forhold aturfolk har mistet sine tradisjonelle landområderutgjør en spesiell form for diskrimineringmot urfolk.Et av Åhréns hovedpoenger var at ressursdimensjoneni urfolks rett til selvbestemmelsegår utover det å ha innflytelse på forvaltningenav egne naturressurser gjennom deltakelse iordinære demokratiske prosesser sammenmed majoritetsbefolkningen. Dette ble blantannet begrunnet med det forhold at urfolkserklæringenanerkjenner at urfolk har rett tilautonomi og selvstyre i interne og lokale forhold.Han konkluderte med at urfolks rett tilå bestemme over sine egne tradisjonelle landområderog ressurser - blant annet medhjemmel i artiklene 3, 4, 26 og 28 i urfolkserklæringen– også har betydning for detsamiske folkets rettigheter til tradisjonelleressurser (f. eks. reindriftsrettigheter, jakt- ogfiskerettigheter, herunder i saltvann), så velsom ressurser som tradisjonelt ikke har værtutnyttet av samene – eksempelvis olje, mineralerog storskala skogdrift.Han understreket at det samiske folketsrett til selvbestemmelse ikke skiller seg fraden rett som det finske, norske, russiske ogsvenske folket har til selvbestemmelse, og atdette betyr at det samiske folkets rett til selvbestemmelsei forhold til naturressurser ogkultur ikke er forskjellig fra den rett sommajoritetsbefolkningen nyter godt av. Hanvar av den oppfatning at forslaget til Nordisksamekonvensjon langt på vei gir svar påhvordan retten til selvbestemmelse kan29

GÁLDU ČÁLA 2/2008gjennomføres i territorier med flere enn ettfolk. Han viste til at konvensjonsutkastetskapittel II (artiklene 14-22) beskriver hvordanretten til selvbestemmelse skal gjennomføresi samisk sammenheng under hensyntagentil at man i dag har en blandetbefolkning i tradisjonelle samiske områder.I forhold til selvbestemmelsesrettenskulturelle aspekter, konkluderte Åhrén blantannet med at den utvilsomt også omfatterurfolks rett til å bestemme over sin egenkollektive kreativitet. Dette betyr for eksempelat samene har rett til å kontrollere bruken avtradisjonelle samiske klesplagg, joik, håndverk(duodji), og flora- og faunakunnskap.Selvbestemmelsesrettens kulturelle aspekterble omtalt av flere av foredragsholderne. Detble vist til at urfolkserklæringens artikkel 3fastsetter at urfolk i kraft av deres rett tilselvbestemmelse også har rett til å fremme sinegen kulturelle utvikling, og at erklæringensartikkel 31 fastslår at urfolk blant annet harrett til å bevare, kontrollere, beskytte ogutvikle sin egen kulturarv, tradisjonell kunnskapog tradisjonelle kulturelle uttrykk. Flereandre bestemmelser i urfolkserklæringen bleframhevet som viktige i fortolkningen av innholdetog rekkevidden av selvbestemmelsesrettenskulturelle aspekter, herunder artiklene5, 11 (1), 12 (1), 13, 15 og 24. Det ble ogsåvist til at ILO-konvensjon nr. 169 også inneholderbestemmelser som forplikter stater tilå beskytte urfolks økonomiske og kulturellerettigheter, spesielt artiklene 2 (2), 5 (a), 7 og23. Flere foredragsholdere framhevet også atkultur også er beskyttet gjennom urfolksrettigheter til blant annet land og ressurser,tradisjonelle næringer, forskning og utdanning.2.4.5Samisk selvbestemmelse: ForskningMagga behandlet problemstillinger knyttet tilsamisk selvbestemmelse innenfor forskningsområdet.Han tok utgangspunkt i at selvbestemmelsesrettengir et folk rett til å gjøregrunnleggende valg med hensyn til deresegen framtidige kollektive utvikling, og sa atdette følger av selvbestemmelsesrettensinterne aspekt. Han framhevet at stater erforpliktet til å ivareta de ulike folks kollektiveinteresser og behov, og at stater ikke skalbedrive kulturhomogenisering, men garantereat alle folk innenfor statens territorium frittkan fremme sin egen økonomiske, sosiale ogkulturelle utvikling. Magga henviste i denforbindelse til en uttalelse i FNs rasediskrimineringskomité(General Comment No.21/1996), hvor det fastslås at folkenes rett tilselvbestemmelse har et internt aspekt somomfatter alle folks rett til fritt å fremme egenøkonomiske, sosiale og kulturelle utviklinguten ekstern innblanding. Magga sa at denstore utfordringen med hensyn til urfolksrett til selvbestemmelse ligger i hvordanstatene innretter seg internt, spesielt fordiden historiske erfaringen viser at stater ofteaktivt har forsøkt å hindre urfolks egenøkonomiske, sosiale og kulturelle utvikling –enten åpenlyst eller på en fordekt måte.Magga konstaterte at forskning er envesentlig del av kulturen, både som prosessog produkt. Han framhevet at et folks selvbestemmelseikke bare er et spørsmål omhvem som skal ta avgjørelser, men at det erlike viktig å ta hensyn til sammenhengenmellom politiske vedtak og deres virkning i detaktuelle samfunn. Som alle andre samfunn harogså det samiske samfunn i stor utstrekningblitt et vitenskapsbasert samfunn, der kulturellvekst og utvikling er avhengig av at ny kunnskaputvikles og tilegnes gjennom forskning.Magga konkluderte med at samisk forskningderfor er et viktig virkemiddel for å oppnåden overordnede målsetting som til enhvertid formuleres for det samiske samfunn, ogde utfordringer og muligheter det modernesamiske samfunn står overfor. Han sa at deter nødvendig å etablere et samisk organ forhøyere utdanning og forskning med rådgivnings-og forvaltningsfunksjoner, for åsikre samisk autonomi innenfor samiskhøyere utdanning og forskning.Det synes ikke å foreligge sterke motforestillingereller uenighet om behovet for åstyrke vilkårene for samisk forskning, herundergjennom styrket samisk selvstyreinnenfor forskningsområdet. Det framgåreksempelvis av innstillingen fra Stortingetskommunal- og forvaltningskomité om Sametingetsvirksomhet i 2005 at Norges forskningsrådi samarbeid med Sametinget vil sette igang en utredning som skal vurdere etableringav et felles samisk forskningsutvalg forFinland, Norge og Sverige. Det er en forventningom at et slikt felles samisk forsknings-30

GÁLDU ČÁLA 2/2008utvalg vil kunne fastsette strategier forsamisk forskning og bidra til bedre ressursutnyttelsegjennom koordinering av forskningsaktivitetenei de nordiske land. Innstillingentar også til orde for å etablere et eget samisketikkutvalg. 35 Flertallet i Stortingets kommunal-og forvaltningskomité stiller seg bakdisse forslagene. Disse forslagene er i storutstrekning i samsvar med det som underkonferansen ble framhevet som viktig i forholdtil samisk autonomi innenfor forskningsområdet.2.4.6 Samisk selvbestemmelse:Utdanning og skoleUtdannings- og skolesektoren ble gjenstandfor mye debatt under konferansen. Debattenbar preg av dette ble ansett som et særdelesviktig aspekt ved samisk selvbestemmelse, ogsom et område hvor man relativt raskt burdekunne se en dramatisk positiv utvikling dersomdet er reell politisk vilje for dette i sametingeneog blant statlige myndigheter.Hirvonen og Balto anførte i deres foredragat samisk kontroll og styring med hensyn tilinnholdet i samisk utdanning må anses somen selvsagt del av samisk selvbestemmelse, ogat det er helt avgjørende for det samiske samfunnat samene selv gis anledning til å utformeog bestemme innholdet i utdanningen oghvordan utdanningsinstitusjonene skal virke.Hirvonen og Balto sa at selv om utdanningsogskolesektoren er en sentral samepolitisksak, så har denne sektoren likevel ikke fått denoppmerksomhet som den fortjener, spesieltikke i forhold til spørsmålet om samisk selvbestemmelse.De var av den oppfatning atdersom utdannings- og skolesektoren sammenlignesmed andre viktige samepolitiske saksområder,eksempelvis samiske rettigheter tilland og vann, så er konklusjonen den atutdannings- og skolesektoren har blitt gjenstandfor en nedprioritering, spesielt i forbindelsemed bevilgning av ressurser tiloffentlige utredninger og forskning. Dette harskjedd til tross for at det er full enighet i samfunnetom at utdannings- og skolesektorenhar en helt sentral plass i forhold til arbeidetmed å formidle samisk språk og kultur tilframtidige generasjoner.Hirvonen og Balto viste til at urfolkserklæringensartikkel 14 fastslår at urfolk harrett til å etablere og kontrollere sine egneutdanningsinstitusjoner og -systemer for å giutdanning på sitt eget språk, og på en måtesom er tilpasset deres kultur og opplæringsmetoder.Retten til kontroll over det samiskeutdanningssystemet ble av dem ansett for åvære en integrert del av det som urfolkserklæringensartikkel 4 betegner som interneog lokale forhold som urfolk har rett til selv åstyre.Hovedproblemet i forhold til samisk selvbestemmelseinnenfor utdannings- og skolesektorener i følge Hirvonen og Balto det forholdat statlige myndigheter i dag i altfor storgrad etablerer rammevilkårene for samiskutdanning. Blant annet er det slik at detalltid er nasjonale læreplaner som dannerutdanningsnormen, med den konsekvens atdet samiske alltid må tilpasse seg slikenasjonale planer.Konklusjonen på debatten om utdanningsogskolespørsmål var at man i dag ikke harsamisk selvstyre innenfor utdannings- ogskolesektoren. På samme måte som innenforforskningsområdet synes det å være relativtbred enighet om at samiske institusjoner måfå større myndighet og rolle i utviklingen ogforvaltningen av den samiske utdannings- ogskolesektoren. Problemet synes i stor grad åvære knyttet til det forhold at verken statligemyndigheter eller sametingene har prioritertspørsmålet om økt samisk selvbestemmelseinnenfor utdannings- og skolesektoren.2.4.7Samisk selvbestemmelse:Kjønns- og likestillingsperspektivKuokkanens innlegg belyste urfolkskvinnerskritikk av eksisterende ordninger for urfolksselvbestemmelse. Hun viste til at urfolkskvinneri stigende grad stiller seg kritiske tildagens ordninger for urfolks selvbestemmelsefordi disse ofte er rene kopier av storsamfunnetsstrukturer som ikke tar hensyn til kvinner ogsom bidrar til å reprodusere ulikhetenemellom kjønnene. Hun sa også at dagensselvbestemmelsesordninger ofte er fanget oppav de globale økonomiske markedskreftene.Hun var av den oppfatning at urfolks selv-35 Innst.S.nr. 202 (2006-2007) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomitéen om Sametingets virksomhet i 2005.31

GÁLDU ČÁLA 2/2008styreordninger må være basert på urfolkenesverdier og verdenssyn. Dette er i følge henneen forutsetning for levedyktige autonomiordninger.Kuokkanen framhevet at urfolkskvinnersmå spille en avgjørende rolle i arbeidet med åetablere og gjennomføre autonomiordninger,under henvisning til at de har en sentral rollei arbeidet med å opprettholde urfolks tradisjonellepraksis, systemer, kunnskapsbaser,verdisyn, språk og læringsmodeller – aspektersom den nylig vedtatte FN-erklæringen omurfolks rettigheter søker å ivareta. Hun sa atkvinners bekymringer, behov og kritikknormalt ignoreres i diskusjonene om urfolksselvbestemmelse, og at dette ofte søkesbegrunnet med den ideologi at individuellerettigheter for kvinner er uforenlige medurfolks kollektive rettigheter. Hun sa atkvinnelige samiske politikeres synspunkterofte søkes gjort uvesentlig dersom de søkerinnflytelse på saksområder som er dominertav menn, som for eksempel løyve til motorisertferdsel i utmark, reindriftspolitikk ogforvaltning av naturressurser, fordi mannligekolleger i slike sammenhenger til tider giruttrykk for at kvinner mangler kompetanseeller at de ikke vet hva de snakker om. Hunvar også av den prinsipielle oppfatning atman ikke kan skille kjønnenes likestilling fraurfolks rett til selvbestemmelse, fordi urfolkikke kan avkolonialisere sine samfunn uten åta opp mannlig sjåvinisme i disse samfunnene.Kuokkanen sa at urfolks tap av kollektivautonomi og urfolkskvinners tap av individuellautonomi historisk sett har gått hånd i hånd,og at denne prosessen i stor grad er et resultatav at urfolk befinner seg i et avhengighetsforholdi forhold til den kapitalistiske markedsøkonomien.Hun sa at opprettholdelsen avtradisjonelle autonomistrukturer og tradisjonelløkonomi i mange tilfeller ikke er muligfordi urfolk ikke har tilgang til og kontrollover egne landområder – og at de derfor blirtvunget inn i markedsøkonomien, dette har imange tilfeller ført til at urfolks tradisjonelleøkonomier har kollapset - med tap av autonomi,sult, fattigdom og økologisk ubalansesom resultat.Kuokkanen var av den oppfatning at også denordiske velferdsstatene har svekket sameneskollektive eksistens som et urfolk, blant annetsom følge av den sterke fokuseringen på individualismeog sosial likestilling. Hun sa at denordiske stater internasjonalt liker å framstilleseg som urfolksvennlige stater, samtidigsom man søker å opprettholde et bilde avhomogene nordiske nasjoner i den offentligebevissthet og hjemlige politiske debatt. Dettebildet tar i liten grad hensyn til samenes tilstedeværelse,historiske minoriteter og etstigende antall innvandrere og flyktninger.Kuokkanen konkluderte med at kritikkenfra verdens urfolkskvinner mot eksisterendeselvstyremodeller må tas på alvor dersomurfolks selvbestemmelse skal bli noe annetenn tomme ord. Hun sa at selvbestemmelsesmodellersom ikke tar hensyn til kjønnsstruktureri selvstyreorganer, den omfattendekjønnsbaserte vold i dagens urfolkssamfunn,tradisjonelle og moderne kjønnsroller samtviktigheten av individuell autonomi, ikke vilkunne sikre urfolk politisk eller økonomiskautonomi. Hun sa også at urfolkskvinner måspille en ledende rolle i utviklingen oggjennomføringen av urfolks autonomi for åsikre at deres autonomistrukturer ikke blirrene kopier av eksisterende kolonialistiskehierarkier og patriarkalske forestillinger.2.5 FNs urfolkserklæring som rettskildeNoen stater framhever ofte at FNs urfolkserklæringikke et folkerettslig bindendedokument. Dette kommer blant annet tiluttrykk i den norske regjeringens stortingsmeldingom norsk samepolitikk – St.meld.nr. 28 (2007-2008) – hvor det framheves atselv om erklæringen vil legge viktige føringeri arbeidet med å fastsette hvilke rettigheterurfolk har, så er den likevel ikke et folkerettsligbindende dokument. 36I vurderingen av urfolkserklæringens statussom rettskilde for spørsmål vedrørende urfolksrettigheter, er det viktig å notere seg aterklæringen allerede har stor innflytelse irettslige og politiske prosesser på nasjonaltnivå. Nasjonalforsamlingen i Bolivia vedtokurfolkserklæringen som nasjonal lovgivningfor urfolks rettigheter kort tid etter at erklæringenvar vedtatt i FNs generalforsamling. 3736 St. meld. Nr. 28 (2007-2008), kapittel 2.3.6 FN-erklæringen om urfolks rettigheter37 National Law No. 3760 - December 200732

GÁLDU ČÁLA 2/2008Urfolkserklæringen er med andre ord gjeldendenasjonal lovgivning i Bolivia, mindre enn ett åretter at den ble vedtatt i generalforsamlingen.Nasjonalforsamlingen i Kanada har ogsågjennom et særskilt vedtak bedt om at regjeringeni Kanada fullt ut gjennomfører standardenei urfolkserklæringen på nasjonaltnivå. 38 Disse eksemplene viser at urfolkserklæringenallerede i noen land har fått enstatus som går utover det som man normalttillegger erklæringer som er vedtatt i FNsgeneralforsamling. Det må antas at detteblant annet skyldes det forhold at urfolkserklæringener formulert på en svært forpliktendemåte, og det forhold at mange avbestemmelsene anses å være uttrykk forinternasjonal sedvanerett og/eller alminneligeinternasjonale rettslige prinsipper.Urfolkserklæringen har også allerede blittanvendt som en viktig rettskilde i nasjonalerettslige prosesser. Høyesterett i Belize hareksempelvis benyttet erklæringen som rettskildei en avgjørelse om urfolks landrettigheter.Høyesterett i Belize viser til urfolkserklæringen,og gir uttrykk for at selv omerklæringer normalt ikke er rettslig bindendefor statene, så forventes det likevel at erklæringersom inneholder alminnelige folkerettsligeprinsipper ikke ignoreres av statene. 39Domstolen betegner blant annet urfolkserklæringensartikkel 26 som uttrykk for etalminnelig folkerettslig prinsipp under henvisningtil at rettskildene i folkeretten ikke erbegrenset til rettslig bindende konvensjoner,fordi internasjonal sedvanerett også er enviktig rettskilde i folkeretten.Internasjonal sedvanerett kan i mange tilfellerha avgjørende betydning i folkerettsligevurderinger uavhengig av om slike rettsligeprinsipper kommer til uttrykk i rettsligbindende konvensjoner. Sedvanerett vil idenne sammenheng si fast og ensartet statspraksisover tid. Som følge av at internasjonalemenneskerettigheter regulerer forholdetmellom staten og individer/grupper innenforstatens territorium, og altså ikke hvordan debehandler andre stater, så vil statspraksisnødvendigvis begrense seg til statens offisielleopptreden, for eksempel gjennom taler ogavstemninger i FNs generalforsamling. 40Høyesterett i Belize legger for eksempel storvekt på at Belize stemte for vedtakelse avurfolkserklæringen i FNs generalforsamling,og det forhold at erklæringen ble vedtattmed et overveldende flertall.Selv om FNs urfolkserklæring i utgangspunktetformelt sett ikke et folkerettsligbindende dokument så må likevel mange avdens enkeltbestemmelser anses som rettsligbindende for statene fordi disse enten uttrykkeralminnelige folkerettslige prinsippereller internasjonal sedvanerett. Dette gjelderspesielt i forhold til retten til selvbestemmelse.2.6 KonklusjonKonferansen i Alta viser at det i dag er størreenighet om at det samiske folket har rett tilselvbestemmelse. Debatten viser imidlertidogså at flere sentrale spørsmål fremdelesframstår som uavklarte. Det er blant annetikke full statlig enighet om det folkerettsligegrunnlaget for den samiske selvbestemmelsesretten.Med andre ord er det ikke enighetmed hensyn til om samene har krav på denalminnelige retten til selvbestemmelse, ellerom urfolks rett til selvbestemmelse er å ansesom en særskilt og begrenset selvbestemmelsesrett.Den manglende statlige enigheten skaperproblemer og hindringer for en fortsatt positivsamepolitisk og -rettslig utvikling, deriblant idet videre arbeidet med en nordisk samekonvensjon.Med hensyn til selvbestemmelsesrettensinterne aspekter synes det på enkelte saksområderå være bred enighet og politisk viljetil å nærmere vurdere hvordan økt samiskselvstyre best kan sikres, deriblant innenforområder som kultur, språk, forskning ogutdanning. På andre saksområder, som foreksempel selvbestemmelsesrettens ressurs-38 News Release, 9 April 2008: «On Tuesday, April 8, the House of Commons passed a resolution to endorse the Declaration as adopted by the UN,calling on Parliament and the Government of Canada to fully implement the standards contained therein.» www.nwachq.org/en/documents/JointPressReleasereUNDeclarationHoCVoteApr9-08.pdf39 Supreme Court of Belize, A.D. 2007, Claim No. 171 of 2007, paragraph 131: «Also, important in this regard is the recent Declaration on the Rightsof Indigenous Peoples adopted by the General Assembly of the United Nations on 13 September 2007. Of course, unlike resolutions of the SecurityCouncil, General Assembly resolutions are not ordinarily binding on member states. But where these resolutions or declarations contain principlesof general international law, states are not expected to disregard them. This declaration – GA Res. 61/295 - was adopted by an overwhelming numberof 143 states in favor with only four states against with eleven abstentions. It is of some signal importance, in my view, that Belize voted infavor of this declaration. And I find its Article 26 of special resonance and relevance in the context of this case, reflecting, as I think it does, the growingconsensus and the general principles of international law on indigenous peoples and their lands and resources.»40 Njål Høstmælingen (2003), Internasjonale menneskerettigheter, side 68-6933

GÁLDU ČÁLA 2/2008dimensjon og finansieringen av samisk autonomi,er det fremdeles mange uavklartespørsmål.Konferansen tydeliggjorde også at det ernødvendig med interne samiske prosesserfor å oppnå målsettingen om at statene ogsametingene gjennom politiske dialoger skalkomme fram til en felles forståelse av hvordande folkerettslige bestemmelsene om rettentil selvbestemmelse skal forstås, og kunneutformes som praktisk politikk. Det har framtil i dag vært få interne samiske prosesserhvor disse problemstillingene er diskutertinngående.Sametingene kan imidlertid vanskelig alenevære ansvarlige for arbeidet med å anskueliggjøreden samiske selvbestemmelsesrettensinnhold og praktiske gjennomføring. Detsynes nødvendig at sametingene engasjerersamiske kompetansemiljøer i arbeidet med åanskueliggjøre selvbestemmelsesrettensmulige innhold og gjennomføring, for dervedå dra nytte av samisk forskning, og kompetansemiljøeneskunnskap og praktiskeerfaring på samfunnsområder som errelevante i selvbestemmelsessammenheng.Det synes spesielt viktig at man på samisk sidesøker å avklare hvordan selvbestemmelsesrettensinterne aspekter best kan gjennomførespå samfunnsområder som utdanning,forskning, kultur, språk, økonomi, medier,tradisjonelle næringer, land- og ressurser,helse- og sosialsektoren, og sametingenespolitiske myndighet, samt grenseoverskridendeproblemstillinger og muligeløsninger på allsamisk nivå.34

GÁLDU ČÁLA 2/2008DEL II3. Innlegg og artikler3.1 Sametingspresident Egil OlliÆrede forsamling,Det er en glede for meg å åpne denne viktigekonferansen. Vi skal i løpet av disse dagenehøre mange spennende innlegg om selvbestemmelse– og særlig om innholdet oggjennomføringen av samenes rett til selvbestemmelse.Gáldu har et spennende prosjektom samisk selvbestemmelse, og dennekonferansen inngår som en sentral del avprosjektet.Vi er i Alta. Alta har en viktig plass i historientil det samiske folk. Her er store hellerisningsfeltsom minner oss om en fleretusenårig historie, og her er et kraftverk somminner oss om nyere tids historie. For 30 årsiden, i november 1978 ga Stortinget samtykketil regjeringens kraftutbyggingsplaner forAlta-Kautokeinovassdraget. Mange samiskeorganisasjoner, sammen med blant annetmiljøorganisasjoner, og enkeltpersonerkjempet da en viktig kamp for at elva ikkeskulle utbygges. Det var demonstrasjoner ogaksjoner. Mange gjorde en enorm innsats forsitt folk. Til tross for dette, elva ble bygget ut.Likevel; den kampen som da ble ført blepå mange måter starten på en ny samisk tid.Altasaken la grunnlaget for en ny retning isamepolitikken. Det har skjedd en positivutvikling både politiske, kulturelt og rettsligbåde i Finland, Norge og Sverige på de 30årene som har gått. Jeg vil likevel si at når detgjelder rettighetsspørsmålene til grunn ogressurser så gjenstår det mye i området utenforFinnmark og særlig i de tradisjonellesamiske områdene i Finland og Sverige. Jeghåper statenes erkjennelse av samenes rett tilselvbestemmelse og arbeidet med en samekonvensjongir Finland, Norge og Sverige ettnytt samerettslig løft.Selv om vi har hatt en positiv utvikling ihele det samiske området de siste 30 årene,og vi kan si at verden går fremover, så har viviktig arbeid foran oss. Sentralt står arbeidetmed å følge opp FNs urfolkserklæring og vimå få på plass den allerede nevnte nordiskesamekonvensjonen. Både urfolkserklæringenog samekonvensjonen er viktige i forhold tildet som tas opp på denne konferansen,nemlig utviklingen av samenes rett til selvbestemmelse.I september 2007 vedtok FNs generalforsamlingerklæringen om urfolks rettigheter.Vedtaket er en historisk milepæl i arbeidet foranerkjennelsen av urfolks menneskerettigheter.Erklæringen anerkjenner uttrykkeligurfolks rett til selvbestemmelse, herunderdet samiske folkets rett til fritt å bestemmeover egen økonomisk, sosial og kulturellutvikling og egne naturressurser. Retten tilfritt å bestemme over sin politiske stillinganerkjennes også.FNs menneskerettighetskomité har i sinespørsmål til Finland, Norge og Sverige i 1999forutsatt at samene har status som folk medrett til selvbestemmelse i henhold til Konvensjonenom sivile og politiske rettigheterog Konvensjonen om økonomiske, sosiale ogkulturelle rettigheter av 1966 artikkel 1.Ekspertgruppen som har utredet og foreslåtten nordisk samekonvensjon, har også helt klartgitt uttrykk for samme syn som Menneskerettighetskomiteen,nemlig at samene harstatus som folk med rett til selvbestemmelsei henhold artikkel 1 i til de nevnte FN konvensjoner.Finland, Norge og Sverige har ved godkjennelsenav FNs urfolkserklæring ogsåuttrykt at de anser at samene har rett til selvbestemmelse.En naturlig og nødvendig forlengelseav erkjennelsen fra statene er at deogså klart uttrykker den oppfatning at sameneutgjør et folk med rett til selvbestemmelse i35

GÁLDU ČÁLA 2/2008den betydning som følger av FN konvensjoneneartikkel 1, slik Sverige har gjort i sinrapport til FN i 2006.Det er fortolkningen av ordlyden i FNkonvensjonenes artikkel 1 som danner detrettslige utgangspunkt og rammeverk rundtdet materielle innholdet i selvbestemmelsesretten,slik det også er formulert i urfolkserklæringenog forslaget til nordisk samekonvensjon.Det materielle innholdet iselvbestemmelsesretten må i praksis utformessom et resultat av en gradvis og dynamiskinternasjonal fortolking av disse folkerettsinstrumentene.Jeg vil understreke; fra sametingenes sidekan vi ikke se at det foreligger noe folkerettsliggrunnlag for å hevde at samenes retttil selvbestemmelse skal tolkes annerledesenn den retten til selvbestemmelse andrefolk har etter folkeretten. Det er ikke opp tilden enkelte land og fritt fortolke, avgrense ogdefinere urfolks rett til selvbestemmelse istrid med det synet FNs medlemsstater hargitt uttrykk for i FN erklæringen for urfolksrettigheter. Dette ville i så fall kunne bidra tilå undergrave selve meningen med både selvbestemmelsesrettenog folkeretten somsådan.Når dette er sagt så må det også sies at detmaterielle innholdet i selvbestemmelsesrettenvil kunne komme til uttrykk på ulikemåter avhengig av situasjonen det angjeldendefolk eller urfolk er i. Det konkrete innholdet iselvbestemmelsesretten vil måtte gjennomføresog konkretiseres blant annet gjennomnasjonal lovgiving i våre ulike stater. Lovarbeidsprosesserinnenfor miljø-, ressurs- oglandrettighetsfeltet vil her være sentralt. Nårde nordiske statene har uttrykt at samen harrett til selvbestemmelse har jeg også klareforventninger om at denne retten vurderesog konkretiseres i nasjonale lovprosesser. Dasier det seg selv at slike lovprosesser ikke kanvære et ensidig arbeid fra regjeringenes side.Konsultasjoner og forhandlinger er nødvendig.Jeg har merket meg at enkelte stater i fleresammenhenger har funnet det nødvendig å giuttrykk for at urfolks rett til selvbestemmelseer avgrenset mot mulighetene for egen statsdannelse.Jeg vil i den sammenhengen understrekeat retten til selvbestemmelse etter folkeretteni seg selv ikke gir adgang til løsrivelse.Fra samisk hold blir det heller ikke, og det haraldri vært, hevdet noe ønske om løsrivelse.Spørsmålsstillingen virker derfor hemmendefor debatten, i stedet for at den bidrar til åvidereutvikle forståelsen og utviklingen avurfolks rett til selvbestemmelse generelt. Detnaturlige utgangspunkt og det mest konstruktivefor debatten vil være at vi økerfokuset mot selvbestemmelsesrettens kjerneinnhold,nemlig at samene fritt skal kunnebestemme over sin økonomiske, sosiale ogkulturelle utvikling, og for sine egne formålfritt forføye over sine naturressurser. Gáldusinitiativ til denne konferansen er derfor kjærkommen.Avslutningsvis, vil jeg nevne at til høstenvil alle sametingene samles til den andresamiske parlamentarikerkonferansen. Dennegangen blir det i Rovaniemi på finsk side. Pådenne parlamentarikerkonferansen vilsamisk selvbestemmelse stå sentralt på dagsordenen.Konferansen her i Alta vil væremed på å gi oss et godt grunnlag for detvidere arbeidet for utviklingen av innholdet isamisk selvbestemmelse.3.2 Statssekretær Raimo ValleMøteleder,Herr spesial-rapportørSametingspresident,Kjære deltakere,Aller først vil jeg gjerne takke de som hartilrettelagt denne konferansen:• Gáldu – Kompetansesenteret forurfolksrettigheter• Samisk høgskole og• Nordisk samisk instituttfor denne muligheten til å gå nærmere inn pået svært viktig emne: Rekkevidden oggjennomføringen av retten til selvbestemmelsenfor det samiske folk.Begrepet retten til selvbestemmelse er etsvært komplekst begrep, og det er myedebatt internasjonalt, om det rettsligeinnholdet i dette begrepet.Begrepet og debatten er ikke godt kjent iNorge, og jeg ønsker å rose Gáldu og deandre arrangørene for å tilrettelegge denne36

GÁLDU ČÁLA 2/2008arena for å bringe debatten videre, og åinformere den norske offentligheten omtemaet. Jeg forventer at vi alle vil lære myeom hva selvbestemmelse kan bety fra etsamisk perspektiv.Jeg har ikke til hensikt å dekke dennekompliserte debatten i detalj, men hellergjøre noen få observasjoner, sett fra en dennorske regjeringens synsvinkel.For det første: Det er ikke alltid nyttig åsnakke om retten til selvbestemmelse, somom den fantes med bare ett bestemt meningsinnhold.Det rettslige innholdet i begrepethar klart forandret seg over tid, og mellomulike folkerettslige tekster. Det rettslige innholdet,og anvendelsen, vil også variereavhengig av den faktiske situasjonen påbakken.Som et kontrastpunkt – det vil si: som eteksempel på hva retten til selvbestemmelsefor samene ikke er – vil jeg nevne hvordanbegrepet ble definert i avkolonialiseringssammenhengeni 1960-årene.I denne konteksten, ble selvbestemmelsesett som en rett som tilhørte folket i hvertenkelt av koloniserte landene eller territoriene,og folket som hadde denne rettigheten, bleforstått til å være hele befolkningen i detaktuelle territoriet, uten noe hensyn tilkulturelle, etniske eller språklige kjennetegn.Dette var tilfellet, til og med der hvor grensenehadde blitt trukket på en tilfeldig måte avkolonimaktene, slik at de skilte grupper meden felles historie, felles språk og kultur, ogslik at andre grupper ble boende innenfor ettterritorium.På den tiden ble kjernen i retten til selvbestemmelsesett som retten til å avgjøre denpolitiske statusen og framtiden til det aktuelleterritoriet, normalt gjennom en folkeavstemning,som kunne resultere i etableringenav en ny stat, eller alternativt en form for enspesiell tilknytning til en annen stat. Et viktigfolkerettslig dokument der denne tilnærmingenfinnes, er FN-erklæringen om avkolonialisering,Resolusjon 1514.Dessuten, selv om avkolonialiseringen fordet meste skjedde på 1960-tallet og tidlig på1970-tallet, så sliter vi fortsatt med tilsvarendesituasjoner, for eksempel i sakene som gjelderØst-Timor og Vest-Sahara.Møteleder,Når vi diskuterer selvbestemmelse for urfolknå i 2008, har begrepet fått en helt annerledesmeningsinnhold. Spørsmål som gjelderdannelsen av stater blir sett på som lite relevant,og hva som konstituerer et folk blir ikkedefinert av territorielle grenser, men heller avfelles historie, språk, kultur og institusjoner.En svært viktig kilde for å bestemme detrettslige innholdet i retten til selvbestemmelsefor urfolk er FN-erklæringen om urfolksrettigheter, som endelig ble vedtatt av FNsgeneralforsamling 13. september 2007.Den norske regjeringen uttrykte glede overvedtakelsen av erklæringen, som et viktigskritt framover for beskyttelsen av urfolksrettigheter, over hele verden. Erklæringensetter en standard å strekke seg etter, somskal forsøkes oppnådd i en partnerskapsånd,og med gjensidig respekt.Erklæringen gjør det klart at selvbestemmelseinnbefatter retten for urfolk til fritt å arbeidefor sin egen økonomiske sosiale og kulturelleutvikling.Videre har urfolk, når de utøver sin rett tilselvbestemmelse, en rett til autonomi ellerselvstyre i saker som angår deres interne oglokale anliggender, og rett til et system forfinansiering av sine selvstyrefunksjoner.Anerkjennelse av den retten til selvbestemmelsesom det er vist til i erklæringen,krever at urfolk har full og effektiv deltakelsei et demokratisk samfunn, og i beslutningsprosessersom er relevante for de berørteurfolkene.I Norge vil en rekke politiske saksområderha stor betydning, både for samene og forandre grupper og interesser. Når det gjelderslike saker, kan retten til selvbestemmelsesees på som en rett til innflytelse, på allesaker som berører samene som en gruppe.I praksis blir denne retten utøvd gjennomSametinget, som et folkevalgt organ med beslutningsmyndighetog konsultasjonsmyndighet,innenfor rammen av den lovgivningensom kommer til anvendelse.Tanken om at samene i Norge har en retttil å fatte sine egne avgjørelser om sin egenøkonomiske, sosiale og kulturelle utvikling erikke ny. Da sameloven ble vedtatt i 1987, blidet i komitéinnstillingen vist til samenes retttil å styre sine egne anliggender. Den samme37

GÁLDU ČÁLA 2/2008tilnærmingen er også kjernen i paragraf 110 a iden norske Grunnloven: at myndighetene måskape vilkår som gjør at det samiske folket selvkan sikre og opprettholde sin egen kultur, sitteget språk, og sitt levesett.Konsultasjoner med de berørte folk er ettav tiltakene som deklarasjoner setter opp. INorge er denne forpliktelsen implementertgjennom prosedyrene for konsultasjonermellom statlige myndigheter og Sametinget,i tråd med artikkel 6 i ILO-konvensjon nr.169. Man kom fram til enighet om disseprosedyrene i 2005.Når det gjelder saker og oppgaver som bareer relevante for samene, er selvbestemmelseofte utøvd ved at beslutningsmyndighet erlagt til Sametinget alene. Tiltak som gjeldersamisk språk og Samisk utviklingsfond er torelevante eksempler.Møteleder,Det er viktig for den norske regjeringen av atbegrepet selvbestemmelse blir tolket på enslik måte at det er gyldig og fruktbart, ogsåinternasjonalt. En hovedproblemstilling er:Hvilken type presedens skapes?Mange stater er høyst klar over den politiskeog retoriske kraften selvbestemmelsesbegrepethadde under avkolonialiseringen,og ønsker ikke å støtte et begrep som kan hapotensial for å legitimere løsrivelsesbevegelserog etnisk baserte konflikter. Dette er dessverreet reelt problem, ulike steder omkring i verden.Den norske regjeringen og Stortinget hargjort det klart flere ganger, at selvbestemmelsefor samene må gjennomføres innenfor rammenav en eksisterende, demokratisk stat.Mange i denne salen kan muligens tenkeat slike klargjøringer er unødvendige. Jegkjenner samebevegelsen godt, og jeg vet atspørsmålet om en stat eller et selvstyrtterritorium for samene ikke er på agendaen– og at svært få, om noen i det hele tatt, vilse på det som en aktuell tanke.FN erklæringen er også klar, i den avsluttendeartikkel 46, at den skal anvendes i trådmed FN-pakten, og at ikke noe i erklæringenskal kunne leses som å gi myndighet til elleroppmuntre til noen handling som ville deleopp eller true, helt eller delvis, den territorielleintegriteten eller den politiske enhetentil suverene og uavhengige stater.Jeg er derfor glad for å konstatere aterklæringen har bred støtte, både blant denordiske statene, i samebevegelsen og hossametingene.Selv om det har vært debatt om det presisemeningsinnholdet i begrepet selvbestemmelse,har vi likevel en svært konstruktiv dialogmellom Sametinget og den norske regjeringenom praktiske tiltak for å gjennomføre samiskbeslutningsmyndighet og medbestemmelsesmyndigheti relevant lovgivning. En del tiltaker gjennomført, andre er under vurdering,eller i konsultasjonsfasen. Disse tiltakeneinnbefatter:• finnmarksloven• konsultasjonsprosedyrene• nye bestemmelser i plan- ogbygningsloven• bestemmelser om samiske interesser i dennye mineralloven• lovgivning som vil bli foreslått av Smithutvalgetom to uker, om rettigheter tilsaltvannsfiske, og• de siste forslagene fra Samerettsutvalget(SRU2)I vår pågående dialog om slike tiltak, så erregjeringens syn basert på den politiske plattformentil den sittende norske regjeringen,Soria Moria-erklæringen. I denne plattformenhar de tre regjeringspartiene gjortdet klart at Sametinget må ha reell innflytelsepå områder som er viktig for detsamiske samfunn. Landbruk, reindrift, fiskeriog ressursforvaltning er pekt på som sektorerder samisk innflytelse er nødvendig.Møteleder,De tradisjonelle samiske områdene er delt avnasjonalstatenes grenser, og samene bor i fireulike stater: Finland, Russland, Sverige ogNorge. Det er et ansvar for alle disse stateneå skape vilkår der samiske rettigheter blirrespektert på en enhetlig måte, og slik at dehindringene som skapes av statsgrensene blirbygget ned, så langt det er mulig.Et viktig redskap for å nå dette målet, erdet pågående arbeide med å utarbeide ennordisk samekonvensjon.Et utkast til Nordisk samekonvensjon blelagt fram i 2005. Utkastet ble utformet av enuavhengig gruppe av eksperter på rettslige38

GÁLDU ČÁLA 2/2008spørsmål, og mange av dem er til stede her idag. Alle de tre sametingene har uttryktstøtte til de foreliggende utkastet, mens detfortsatt er under vurdering hos finske,svenske og norske statsmyndigheter.Formelle forhandlinger om en Nordisksamekonvensjon vil forhåpentligvis starte oppsnart, med representanter fra de tre sametingeneog de tre regjeringene ved bordet.Retten til selvbestemmelse for det samiskefolket er et viktig prinsipp i konvensjonsutkastet,og flere av artiklene i utkastet erkonkrete eksempler på hvordan prinsippetkan anvendes til samenes beste. Forhåpentligvil videre dialog, både om begrepet selvbestemmelseog om hvordan den praktisk kangjennomføres, skje innenfor rammen avforhandlingene.Denne konferansen vil meisle ut hvaretten til selvbestemmelse kan bety i praksis,når den gjennomføres på ulike sektorer avdet samiske samfunnet.Jeg ser fram til å lytte til hva ekspertenehar å si om alle disse viktige temaene, og tilde tilknyttede debattene. Jeg vil ønske derealle lykke til med konferansen.Takk!3.3 FNs spesialrapportør - ProfessorRodolfo Stavenhagen 41Urfolks rettigheter– utfordringer og problemerAv Rodolfo StavenhagenFNs spesialrapportør for urfolks rettigheterProfessor Emeritus, El Colegio de MexicoDet var et stort fremskritt i arbeidet for anerkjennelseav verdens urfolks rettigheter nårFNs generalforsamling med overveldendeflertall vedtok erklæringen om urfolks rettigheteri september 2007 etter mer enn 20 årsarbeid og forhandlinger i FNs menneskerettighetsråd.Kun fire stater (Australia,Kanada, New Zealand og USA) stemte moturfolkserklæringen.Selv om urfolkserklæringen ikke omhandlernoen faktiske nye rettigheter som ikke finnes iandre av FNs menneskerettighetsinstrumenter,er den nokså klar på hvordan disse rettigheteneskal forholde seg til den spesifikke situasjonurfolk befinner seg i. Gitt de historiske omstendighetermed krenkelse eller ignoreringav disse folkenes menneskerettigheter i langtid i så mange land rundt om i verden, erurfolkserklæringen ikke bare en lenge imøtesetterklæring om oppreisning for urfolk, menogså et handlingskart for den menneskerettighetspolitikksom må iverksettes av regjeringer,sivile samfunn og urfolkene selv dersom deresrettigheter faktisk skal kunne garanteres,beskyttes og prioriteres.I mye av litteraturen om urfolks rettigheterfinner vi følgende tilnærmingsmåter til disseproblemstillingene:1) Et vanlig argument er at alle menneskerettigheterteoretisk gjelder for alleindivider på et universelt og likeverdiggrunnlag, og av den grunn også forpersoner med urfolksbakgrunn. Selv omdette kanskje ikke alltid er tilfelle i denvirkelige verden (noe vi har mangeeksempler på), er dette ikke på grunn avrettighetene i seg selv, men på grunn avmangelfull implementering. Dermed måstater bruke sterkere virkemidler for denfaktiske implementering av alle menneskerettigheter,men det sivile samfunn så velsom de internasjonale mekanismer somverner om rettighetene må i større gradvære forberedt på å la statene virkelig ståtil ansvar i så henseende.I de fleste land er det lett å finne eksempler påat selv om urfolk som individer, i det minstepå papiret, har de samme rettigheter som alleandre, kan de ikke alltid utøve disse rettighetenei samme grad som alle andre. Det ersærlig tydelig at de ofte ikke kan utøve disserettighetene i samme grad som medlemmerav andre spesifikke grupper i samfunnet (somfor eksempel de etniske grupper som utgjørflertallet, innvandrere eller nybyggere). Dermedpeker denne forskjellen allerede frastarten av mot en situasjon preget av41 Artikkelen er skrevet på engelsk; det tas forbehold om at det kan være mindre forskjeller mellom originalteksten og den norske oversettelsen.39

GÁLDU ČÁLA 2/2008manglende likestilling mellom urfolk og ikkeurfolki samsvar med menneskerettighetsdiskursen.Grunnen til at denne situasjonen har oppståttvil være avhengig av de spesifikke omstendighetenei hvert enkelt tilfelle. Det ertydelig at urfolk noen ganger kan utøve visserettigheter (blant annet sivile og politiskerettigheter) mer enn andre rettigheter, foreksempel økonomiske, sosiale og kulturellerettigheter, men generelt hevder urfolk atderes plass i menneskerettighetsregimet og -praksis er basert på differensiert og ulik tilgangtil disse rettighetene. Dette kan igjenvære et resultat av enkeltfaktorer som liteeffektive mekanismer for implementering avmenneskerettigheter, mangelfull menneskerettighetspolitikk,de hindringer urfolk møternår de ønsker å utøve sine rettigheter ellerulike former for diskriminering som urfolkfremdeles utsettes for rundt om i verden.Disse faktorene kan illustreres med noeneksempler:I mange land har statsborgere med urfolksbakgrunnrett til å stemme under valg, mensom urfolk får de ikke utstedt offisielle identitetspapirerog dermed kan de ikke utøvedenne grunnleggende politiske rett. Detteskjer i en rekke land i Sørøst-Asia.Selv om de kanskje har den sammeakademiske bakgrunn, får fagfolk, særligurfolkskvinner, i noen land ikke de sammearbeidsmuligheter som fagfolk som ikke harurfolksbakgrunn.Når de er involvert i rettssaker, har ikkeurfolk som individ eller gruppe tilgang til desamme juridiske tjenester og eksperter somikke-urfolk. Dette kan være relatert til faktorersom fattigdom, mangel på kunnskap omrettssystemet, manglende språkferdighetereller andre former for kulturell disharmoni,og alt dette kjennetegner urfolks møte medrettssystemet i en rekke land.I de fleste land med urbefolkninger harderes sosiale tjenester en tendens til å væreav mindre omfang og dårligere kvalitet ennfor resten av befolkningen (eksemplerinkludere husvære av dårlig standard, lavereutdanningseffektivitet, dårlig standard påhelsetjenester, høyere barnedødelighet, lavereforventet levealder, mer feilernæring osv.).I de fleste land er de offentlige myndighetergodt kjent med disse problemstillingene,selv om de til en viss grad har en tendens til åfornekte dem. Og selv når de er klar overproblemet, mangler det mottiltak eller mottiltakeneer utilstrekkelige eller kommer forsent. Responsen på dette er ofte troen på at«en forbedring av mekanismene for vern avmenneskerettigheter» vil løse problemet.Faktum er imidlertid at impulsen til å forbedremekanismene for vern av menneskerettigheterkan resultere i uendelig mange forskjelligetyper tiltak, og det er lettere sagtenn gjort å nå frem på denne måten. Mankan støte på et utall av hindringer i forsøketpå å forbedre disse mekanismene. Et eksempeler treghet i de byråkratiske systemer, særligdet juridiske systemet, hvor de spesifikkebehovene til urfolk kanskje ikke står øverstpå prioriteringslisten. Ofte er de nasjonalemenneskerettighetsinstitusjonene underbemannetog mangler de nødvendige ferdigheterfor å kunne verne om urfolks rettigheter.Jeg har ofte hørt klagesangen om at det«mangler politisk vilje». Men enda meralvorlig er praksisen med korrupsjon i fattigesamfunn med store forskjeller. Urfolk blirofte offer for korrupsjon, og noen gangersamarbeider de om korrupsjon også. Medmindre vi løser de praktiske problemeneknyttet til arbeidet med å forbedre menneskerettighetsmekanismene,vil dette forbli enmeningsløs frase. Men de praktiske problemeneer knyttet til eksisterende institusjonellestrukturer, rettssystemer og maktforhold, somigjen er relatert til det større sosiale systemetsom faktisk førte til at urfolk historisk settble offer for brudd på menneskerettighetene.Bedre tilgang til domstoler, utnevning avombudsmenn med fokus på urfolk, opprettelseav spesielle overvåkningsorganer, vedtak avreguleringstiltak og ny lovgivning kan peke iriktig retning, men dersom vi ikke går direktetil kjernen i problemene, er noen små fremskrittdet beste vi kan håpe på.Dersom adekvate mekanismer for vern avmenneskerettigheter ikke har fungert eller idet minste ikke fungert godt nok for urfolk, måvi se på andre faktorer som diskrimineringmot urfolk i spesifikke samfunn. Diskrimineringer et rundt og generelt ord som faktiskviser til et sammensatt og flerdimensjonaltfenomen, eller mer presist en rekke forskjellige40

GÁLDU ČÁLA 2/2008fenomener. På det mest umiddelbare planhenviser diskriminering til mellommenneskeligeforhold basert på stereotyper og fordommerknyttet til antatte forskjeller mellommedlemmer av forskjellige grupper i samfunnet.Det mest kjente uttrykket for dette er rasediskrimineringeller rasisme. Det innebæreren persons avvisning av en annen person pågrunnlag av oppfattede (eller innbilte) fysiskeforskjeller. Det mest kjente eksemplet ermotsetningen mellom hvite og svarte somble spilt ut i apartheidtidens Sør-Afrika elleri USA under perioden med raseskille. Heltfra begynnelsen av har FN-systemet værtinvolvert i kampen mot rasediskriminering,hovedsakelig i den form den viste seg i Sør-Afrikas apartheidsystem. Det kan ikke fremhevessterkt nok at rasisme absolutt ikke harnoe vitenskapelig grunnlag ettersom rasemessigegrupper eller etniske grupper ikke eroverlegne eller underlegne andre grupper nårdet gjelder intellektuell kapasitet, kulturellutvikling, mentale ferdigheter, intelligens også videre (argumenter som har blitt brukt avrasister opp gjennom historien) på grunn avfargen på huden eller andre fysiske egenskaper.På tross av dette er rasisme (den personligeavvisning av den «andre» på grunnlag av rasemessigekjennetegn) et vedvarende sosialtfenomen i mange samfunn, ikke minst iEuropa.Urfolk er offer for rasisme og kulturelldiskriminering, som ikke bare er basert påfysiske trekk. Jeg har støtt på dette under allemine offisielle oppgaver i elleve land somspesialrapportør i tillegg til i mange andreland. Diskriminering handler ikke kun ommellommenneskelige sympatier eller antipatier,og spiller seg ut på andre områder også.Det forekommer for eksempel strukturelldiskriminering når sosiale institusjoner ertiltenkt å tilby tjenester hovedsakelig til vissedeler av befolkningen og helt eller delvis utelukkeeller yte dårligere service til andre deler,som dermed blir utsatt for diskriminering. Viser dette i de fleste land. Det er en størrekonsentrasjon av serviceytelser for folk medhøyere inntekter i urbane områder, mens deter færre serviceytelser i landlige områder.Denne urettferdigheten er godt dokumenterti mine rapporter og viser – hovedsakelig pågrunnlag av offisielle indikatorer og statistikk– at urfolk er offer for diskriminering når detgjelder fordeling av sosialt verdsatte varer,generelle sosiale tjenester som er nødvendigefor å opprettholde eller bedre adekvat levestandardinnenfor helse, utdanning, fritid,miljø, ytelser osv.Mellommenneskelig diskriminering kanangripes med juridiske tiltak (f.eks. forbudmot rasistiske uttalelser, rasistiske organisasjonerosv.) og med opplysnings- og kommunikasjonskampanjersom fremmer toleranse,respekt for kulturelle og fysiske forskjeller også videre. Strukturell diskriminering kreverimidlertid en kraftig overhaling av offentligeinstitusjoners målsettinger, prioriteringer,budsjetter, administrasjon, kapasitetsbygging,vurderinger, tilbakemeldinger, koordinering),og utgjør dermed en kraftig utfordring forden offentlige politikk og for den politiskemaktstruktur i det enkelte land. Hvorfor?Fordi de politiske beslutninger i demokratiskesamfunn (og her snakker jeg kun om demokratiskpolitikk) uttrykker gruppers bekymringer,økonomiske interesser og strukturertemaktsystemer, og urfolk befinner seg somregel nokså langt unna rent geografisk så velsom økonomisk, sosialt og kulturelt.Urfolk står dermed overfor mange hindringer,både som individer og som gruppe,før de kan oppnå likeverdig utøvelse av alleuniverselle, individuelle menneskerettigheter.Det er derfor den klassiske liberale tilnærmingentil menneskerettigheter så langthar vist seg å ikke fungere godt nok forurfolk. Dette betyr imidlertid ikke at arbeidetmed å forbedre mekanismene for vern avmenneskerettigheter for de enkelte medlemmerav urfolkssamfunn bør oppgis, men at dettvert om må støttes og konsolideres.La meg også legge til at selv om urfolk,som individer, oppnår full utøvelse alle universelle,individuelle rettigheter som garanteresav internasjonale menneskerettighetsinstrumenterog nasjonal lovgivning i defleste land, vil ikke dette nødvendigvis innebæreat de grunnleggende menneskerettighetsproblemenesom urfolk har slitt med i såmange tiår vil bli løst.Dette er grunnen til at jeg nå skal se på detandre perspektivet som må tas hensyn til.Det er relatert til urfolks rettigheter som fast-41

GÁLDU ČÁLA 2/2008satt i relevante internasjonale instrumenter, ihovedsak ILO-konvensjon nr. 169 og FNerklæringenom urfolks rettigheter.Den viktigste forskjellen fra alle andreeksisterende menneskerettighetsinstrumenterer at rettighetshaverne i dette tilfellet ikkeer de enkeltstående medlemmer av urfolkssamfunnene,men den kollektive enhet,gruppen, menneskene som et kollektiv. Laoss huske på at mange stater som deltok idebattene om disse to internasjonale instrumentenelenge nektet å vurdere mulighetenfor at urfolk kunne være rettighetshavere formenneskerettigheter, og det er en av grunnenetil at det tok så lang tid å få ferdigstilt urfolkserklæringen.Denne kontroversen nådde latterlige høydernår debattene i FN-organene handlet omhvorvidt ordet «folk» skulle ha entalls- ellerflertallsbetydning (med tilføyelse av en «s»på engelsk). (Jeg må innrømme at jeg haddedet ganske så morsomt med den spanskeoversettelsen av disse begrepene, noe somgjorde debatten enda mer forvirrende).Sakte men sikkert begynner vi å få enstandard tolking som sier at visse individuellemenneskerettigheter kun kan utøves «i fellesskapmed andre», noe som i menneskerettighetssammenhengmedfører at vedkommendegruppe blir en rettighetshaver i seg selv.Vi må ikke glemme at dette er en gammelbekymring i FN-systemet. Det er grunnen til atartikkel 1 i de internasjonale menneskerettighetskonvensjonenesom ble vedtatt av FN i1966 begynner med den grunnleggende rettighetenfor alle folk: retten til selvbestemmelse.Men det ligger også en motsetning i denneformuleringen til tross for artikkel 1, ettersomresten av artiklene i de to internasjonalekonvensjonene omhandler individers rettigheter.I årene som fulgte skygget FN unna åse nærmere på denne motsetningen helttil organisasjonen skulle vedta urfolkserklæringen.Selv under debattene om FNerklæringenom minoriteters rettigheter varman nøye med å unngå å gå inne på problemstillingerknyttet til kollektive rettighetereller grupperettigheter.Hvordan skal disse nye kollektive rettighetenedefineres juridisk, hvordan vil de blifortolket og av hvem, hvordan skal de implementeresog hvordan vil de bli beskyttet?Men enda viktigere, hvordan skal man avgjørehvem som er den kollektive rettighetshaverfor den kollektive rett til selvbestemmelse?Hvordan vil innehaveren av denne rett (etfolk) bli definert? I løpet av de årene som folksrettigheter har blitt diskutert i FN-systemet,har jeg ikke kommet over en omforent definisjonav «folk» som det hersker internasjonalenighet om. Og i hvert fall ingen som kansies å gjelde for disse rettighetene relatert tilurfolk. Det har vært en dominerende tendensi debattene om folks rettigheter i FN å identifisereet folk med et territorium og med enstyresmakt. Dette er en sirkulær tenkemåteettersom det fører tilbake til spørsmålet omnår vil en styresmakt representere alle folkinnenfor et gitt territorium? Særlig når detgjelder urfolk har dette ofte vært et særdelesfølsomt tema.Konseptet folks rettigheter var ganske visstnyttig under perioden med avkoloniseringsom FN var aktivt involvert i etter andreverdenskrig, men dagens utfordring er å gidet et nytt bruksområde i en tidsalder pregetav flerkulturelt demokrati der urfolk kreverdenne retten for seg selv. Urfolk og stater månå samarbeide om fortolkning og bruk av deulike aspekter ved retten til selvbestemmelseinnenfor den spesifikke kontekst som gjelderi det enkelte land. Det ser ut til at de flesteobservatører av dette problemet enes om atretten til selvbestemmelse sett i sammenhengmed FN-erklæringen bør tolkes som enintern rett, dvs. innenfor rammene av enetablert og uavhengig stat, særlig når dennestaten er demokratisk og respekterermenneskerettighetene. Det eksterne aspektetved selvbestemmelse vil gjelde ved løsrivelseeller territorial separering fra en eksisterendestat, og det har blitt gjentatt ofte nok at detteikke er hva urfolk krever når de fremsetterkrav om selvbestemmelse, selv om eksternselvbestemmelse selvsagt ikke kan utelukkessom en logisk mulighet. FN-erklæringenknytter retten til selvbestemmelse (artikkel3) sammen med utøvelse av autonomi ellerselvstyre i saker relatert til deres interne oglokale anliggender (artikkel 4).Det betyr at oppmerksomheten nå i hovedsakmå rettes mot ulike former for utøvelseav intern selvbestemmelse og problemerknyttet til dette. Ettersom det er en betydelig42

GÁLDU ČÁLA 2/2008variasjon i urfolks juridiske, territoriale,sosiale og politiske situasjon rundt omverden, vil også utøvelsen av retten til(intern) selvbestemmelse (autonomi, selvstyre)måtte ta hensyn til disse forskjellene.Jeg er av den oppfatning at i land hvorurfolks identitet har vært nært knyttet tilanerkjente territorier (slik som kanskje ertilfelle i nordområdene), vil retten til selvbestemmelseha en tendens til å få visse særtrekksom kun finnes i dette området. Enannen tilnærming kan brukes i de land somhar en historie med traktater eller hvor juridisketerritorier, for eksempel reservater, bleopprettet for urfolk, som i Kanada og USA.Andre tilnærmingsmåter vil måtte brukes ide land (som i Latin-Amerika) som har enlang historie med sosial og kulturell blandingi landlige og urbane områder mellom urfolkog mestis (folk av blandet bakgrunn). Hvilketvirkeområde vil autonomi få og hvilken gradav autonomi er det snakk om? Hvordan skaldisse strukturene få en levedyktig juridisk ogpolitisk form? Det finnes mange eksemplerpå at man har lykkes rundt om verden, menogså mange eksempler på det motsatte. Vibør alle ta lærdom av disse erfaringene når viskal finne konstruktive fortolkninger avbestemmelsene om selvbestemmelse i FNsurfolkserklæring.Et problem som har kommet opp mangeganger i de senere års debatter i FN og pånasjonalt nivå i mange land, er relatert tilrepresentasjon. Hvem taler på vegne avverdens urfolk? Dette spørsmålet kom opp iArbeidsgruppen for urbefolkninger, i FNspermanente forum for urfolkssaker og i ILOnår konvensjon nr. 169 ble utarbeidet. Detdukker også opp i inter-amerikansk sammenhengi forbindelse med den amerikanskeerklæringen om urfolks rettigheter, og harspolert mer enn en sesjon i urfolksforumet iGenève så vel som i New York.Artiklene i FN-erklæringen som omhandlerrettigheter til landområder, territorier ogressurser var en viktig seier for urfolk, selvom kanskje ikke alle er tilfreds med denendelige ordlyden som ble godkjent av FNsgeneralforsamling (artiklene 25, 26, 27, 28,29). Dermed representerer disse artikleneogså en stor utfordring for både urfolk ogstater når det gjelder adekvat fortolking,praktisk virkeområde og effektiv implementering.Dette vil kunne kreve ny lovgivning,rettstvister behandlet av domstolene ogdetaljerte politiske forhandlinger med forskjelligeinteressegrupper. Som vi kan se idiverse latinamerikanske og sørøstasiatiskeland, vil selv arbeidet med å kartlegge ogavgrense tradisjonelle landområder og territorier,for ikke å snakke om selve prosessenmed å avgjøre motstridende krav, fordregrundige, dyre, konfliktfylte prosesser somofte vil trekke i langdrag. Nå som urfolkserklæringenhar blitt vedtatt, er det nødvendigfor alle interessegrupper å utarbeide effektiveimplementeringsstrategier. Jeg er overbevistom at FN fortsatt har en rolle å spille underdenne viktige prosessen. Urfolkserklæringener i ferd med å bli et referansepunkt foreffektive juridiske og politiske tiltak til bestefor menneskerettighetene. Bare noen få dageretter at den ble vedtatt, henviste Høyesteretti Belize til FN-erklæringen i en sak om landrettighetersom involverte mayasamfunnet iToledo-distriktet. Og det er det jo velkjent atkongressen i Bolivia, Congreso Nacional,ratifiserte urfolkserklæringen i sin helhet oginnlemmet den i Bolivias nasjonale lovgivning.Når jeg spurte president Evo Morales omhvordan han ønsket å realisere den nye lovgivningeni landet, var han litt usikker og saat det kanskje ville kreve tilleggslover. Jegtror at mer enn tilleggslover er nødvendig forå få urfolkserklæringen til å fungere pånasjonalt plan.Implementeringen av lovverk er en av destørste hindringene på den lange og smertefullevei mot menneskerettigheter somfungerer for folk. Jeg tør påstå at dette ogsåvil være tilfelle når det gjelder implementeringenav FNs urfolkserklæring. I en av minerapporter til FNs menneskerettighetsrådbeskrev jeg det «implementeringsgap»mellom lovverk og praktisk virkelighet somjeg har observert i mange land. Dette innebærerat det kanskje finnes et bra lovverk(noen ganger som et resultat av lang tidslobbyvirksomhet eller fremforhandledepolitiske avtaler), men så stopper prosessenopp og lovene blir aldri implementert.Mange som jeg har snakket med om dette,kom opp med et enkelt svar: «manglendepolitisk vilje». Men hva betyr så det? Hvor-43

GÁLDU ČÁLA 2/2008dan kan man skaffe til veie politisk vilje dersomden mangler?Problemet er mer sammensatt enn et fraværav politisk vilje til å implementere lovgivning.Faktisk har jeg observert i noen landat menneskerettighetslover kan bli vedtatt avdiverse politiske, kulturelle og diplomatiskegrunner selv når det ikke finnes noen reellintensjon om å implementere disse eller nårde juridiske og politiske systemene er såkompliserte at implementering er nestenumulig. Dette viser at politikere kan vedtaslik lovgivning og samtidig være fullt klarover det finnes ingen reell mulighet til å fåden iverksatt. Et godt eksempel på dette er enlokal statlig lov som ble vedtatt i det sørligeMexico for omtrent ti år siden som omhandleturfolkenes rettigheter (de utgjorde et flertalli denne staten). Loven ser flott ut og mangelokale urfolksledere og intellektuelle deltokunder utarbeidelsen og forberedelsene.Guvernøren i staten presset på for å få denvedtatt. Et tiår senere venter den fremdelespå å bli implementert. Det viste seg at defleste aktørene som var involvert i arbeidetmed denne loven hadde andre målsettingerog var i utgangspunktet ikke noe særlig opptattav implementering. I andre land er politikkenlitt tydeligere. Visestatsministeren iNew Zealand, for eksempel, svarte når jegspurte ham om hvorfor New Zealand ikkehadde ratifisert ILO-konvensjon nr. 169, sommaoriene hadde drevet aktiv lobbyvirksomhetfor, at for å være helt ærlig, så hadde ikkehans regjering noen intensjon om å implementereden konvensjonen. Når det senereble stilt et spørsmål i parlamentet om hvaregjeringen hadde planlagt å gjøre med minrapport, svarte den samme herremannen«ingenting». Det var den politiske viljen. Jegvil foreslå at en av de første oppgavene underarbeidet med å få implementert FNs urfolkserklæring,er å gi det politiske systemet enleksjon om politisk vilje.Det er enda et tema som jeg kort må belysei denne anledning. Fra noen hold har detkommet reaksjoner på at FNs urfolkserklæringikke er en konvensjon eller en traktat som skalratifiseres, og at den derfor ikke er juridiskbindende selv for de av medlemsstatene i FNsom stemte for den, for ikke å snakke om desom avstod fra å stemme eller stemte mot.Lederen for gruppen som jobber med å utarbeideen amerikansk erklæring i OAS, haruttalt at det i denne regionen vil være bedreå ta direkte sikte på en konvensjon omurfolks rettigheter nå som vi har fått FNsurfolkserklæring, i stedet for å fortsettearbeidet med den amerikanske erklæringen.Jeg har blitt spurt av en rekke personer omjeg mener at den neste fasen på det internasjonalenivå bør være å utarbeide en slikkonvensjon. Personlig kan ikke jeg se at deter sannsynlig at en slik konvensjon kan blivedtatt i den nærmeste fremtid verken av FNeller OAS. Jeg er overbevist om at det vilvære mye mer nyttig på verdensbasis å fåFNs urfolkserklæring til å fungere på detnasjonale og lokale nivå. La oss stå sammen ogyte vårt beste for å gjøre denne erklæringentil et moralsk bindende menneskerettighetsinstrument.Dersom vi lykkes, vil den blijuridisk og politisk bindende også.3.4 Professor James Anaya 42Urfolks rett til selvbestemmelse etterat urfolkserklæringen ble vedtattAv S. James Anaya*SAMMENDRAGI henhold til FNs erklæring om urfolksrettigheter gjelder retten til selvbestemmelsefor urfolk som for alle andre folk.Selvbestemmelse er et menneskerettighetsprinsippi motsetning til statersrettigheter og gjelder for alle deler avmenneskeheten i forbindelse med hvordande danner samfunn og relaterer segtil hverandre. Selvbestemmelse er enkollektiv menneskerettighet som folkbruker til å bestemme sin skjebne underlike forhold med rett til å leve under etinstitusjonelt styresett som ivaretardette. Selv i sitt mest ekstreme uttrykkinnebærer ikke selvbestemmelse automatisken rett til å løsrive seg eller oppnåstatus som uavhengig stat gitt dekomplekse tilknytninger og styremønstre42 Artikkelen er skrevet på engelsk; det tas forbehold om at det kan være mindre forskjeller mellom originalteksten og den norske oversettelsen.* James J. Lenoir, Professor of Human Rights Law and Policy, University of Arizona.44

GÁLDU ČÁLA 2/2008som finnes i dagens verden, noe som gjørat en egen stat er upraktisk, uønsket elleruberettiget for mange folk i deres relasjonermed andre. Selvbestemmelse må i stedetrealiseres gjennom kontekstspesifikkeordninger som ivaretar alle parters rettmessigeforhåpninger.Vi bør skille mellom selvbestemmelsensmaterielle aspekt og dens avhjelpendeaspekt. Avkoloniseringsprosessene somresulterte i uavhengige stater for en rekketerritorier i det 20. århundre, var ikke iseg selv et uttrykk for det materielleaspektet ved retten til selvbestemmelse,men tiltak for å rette opp en sui generiskrenkelse av denne rett som foregikk iperioden med klassisk kolonialisme. FNserklæring om urfolks rettigheter ogannen relatert utvikling er i hovedsakbasert på identifiseringen av et annet suigeneris-tap av selvbestemmelse som skillerseg fra og har vedvart etter at periodenmed klassisk kolonialisme tok slutt.Urfolkserklæringen peker hen mot etannet regime som også er basert på denuniverselle rett til selvbestemmelse, derurfolk har krav på statlige reformtiltaksom vil gjøre det mulig for dem å utøvealle deres individuelle og kollektivemenneskerettigheter og derved sikresselvbestemmelse i fremtiden. Dette vilnormalt ikke kreve en oppstykking ellergrunnleggende endring av stater.Doktrinen om statlig suverenitet, deriblantbestemmelser om statenes territorialeintegritet og politiske enhet, innebæreren forventning om at eksisterendestatlige politiske konfigurasjoner skalvidereføres, men disse må vike i den graddet er nødvendig for å avbøte urfolks tapav selvbestemmelse.Den 13. september 2007 ble erklæringenom urfolks rettigheter vedtatt av FNs generalforsamling43 etter mer enn tjue års arbeidmed fokus på urfolks krav om en rettmessigplass i verden. Artikkel 3 utgjør et av desentrale punktene i urfolkserklæringen og bekrefterat «urfolk har rett til selvbestemmelse.I kraft av denne rett bestemmer de fritt sinpolitiske stilling og fremmer fritt sin egenøkonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.» 44Anerkjennelse som «folk» med rett til«selvbestemmelse» var et sentralt element iurfolks krav som ble fremsatt på den internasjonalearena. Artikkel 3 i urfolkserklæringen,som gir dem denne anerkjennelse, viste seg åvære den mest omstridte av urfolkserklæringensbestemmelser under forhandlingenei tiden før den ble vedtatt. Uavhengig av densubjektive betydning som tillegges retten tileller prinsippet om selvbestemmelse avurfolkene selv, har det vært nokså vanlig åforstå selvbestemmelse i lys av egenskapersom kjennetegner egne stater, med «full»selvbestemmelse betraktet som status somuavhengig stat, eller i det minste i retten til åvelge om man vil bli en uavhengig stat. Enslik forståelse medførte selvsagt at en klarbekreftelse av urfolks selvbestemmelse blegjenstand for livlig debatt.Urfolkserklæringen avgjorde så dennedebatten ved å falle ned på en anerkjennelseav urfolks rett til selvbestemmelse. Hva innebærerså selvbestemmelse i denne sammenheng?Har urfolk den samme rett til selvbestemmelsesom andre folk, inklusiv de somhar utøvd den retten til å oppnå status somuavhengig stat, eller er det snakk om enannen, mindre omfattende rett? Dersom deter den samme rett, slik urfolks talspersonergenerelt har insistert på, hvordan er dettemulig? Jeg skal gjøre et forsøk på å besvaredisse spørsmålene ved å se nærmere på selveurfolkserklæringen, samtidig som jeg vurdererden i lys av andre sammenhenger der detinternasjonale systemet har bekreftet retten tilselvbestemmelse og støttet dens realisering.Urfolk har den samme rett tilselvbestemmelse som andre folkFor det først så forfekter urfolkserklæringenselv at urfolk har den samme rett til selvbestemmelsesom andre folk. Dette følger avprinsippet om likestilling som løper som enrød tråd gjennom ordlyden i urfolkserklæringenog uttrykkes klart i artikkel 2,43 FNs erklæring om urfolks rettigheter, FNs generalforsamlings res. 61/295 (13. sept. 2007), FN-dok. A/Res/61/295 (2007) [heretter «urfolkserklæringen»].44 Id., artikkel 3.45

GÁLDU ČÁLA 2/2008der både «urfolk og individer med urfolksbakgrunn»45 fastslås å være «likeverdigemed alle andre folk og individer.» I tilleggbekrefter ordlyden i artikkel 3 at urfolks retttil selvbestemmelse gjenspeiler andre internasjonaleinstrumenter som fastholder dennerett for «alle folk», deriblant de internasjonalemenneskerettighetskonvensjonene (deninternasjonale konvensjon om sivile ogpolitiske rettigheter og den internasjonalekonvensjon om økonomiske, sosiale ogkulturelle rettigheter) som svært mange landhar ratifisert 46 og FNs generalforsamlingsresolusjon 1514, 47 som fokuserer på avkolonisering.Urfolkserklæringen bygger dermedpå forestillingen om en universell rett tilselvbestemmelse, og på dette grunnlagbekrefter den at denne universelle rettenogså gjelder for urfolk.Implementeringen av retten til selvbestemmelsei sammenheng med klassisk kolonialisme,som fremdeles eksisterte bl.a. iAfrika på midten av det 20. århundre, førtetil dannelse av nye, uavhengige stater som vialle vet. Men det er imidlertid klart at statenestilslutning til urfolks rett til selvbestemmelsegjennom urfolkserklæringen ikke innebærerat de støtter at urfolk har en rett til å danneuavhengige stater. Og urfolk selv har nestenunisont avvist at de har forhåpninger om åoppnå status som uavhengig stat når de kreverselvbestemmelse. Det er heller ikke lett å sehvordan det vil være berettiget eller praktiskå gi urfolk et fritt løyve til ensidig å bestemmesin status, med en uavhengig stat som detmeste ekstreme alternativet. Dersom detfinnes en universell rett til selvbestemmelsesom også gjelder for urfolk, kan dette nødvendigvisikke innebære en rett til status somuavhengig stat, samtidig som denne retten,dersom dette faktisk er den samme rett somogså gjelder i en avkoloniseringskontekst, måvære relatert til den rett som resulterte i uavhengigestater i den spesifikke sammenhengen.Selvbestemmelse som menneskerettKartleggingen av innholdet i en universellrett til selvbestemmelse begynner med å sepå retten som hovedsakelig en menneskeretti motsetning til en rett tilhørende suvereneenheter eller antatt suverene enheter. I enperiode var folkeretten kun opptatt av rettigheteneog forpliktelsene til uavhengige staterog ignorerte alle andre aspekter av menneskeheten.Folkeretten er fortsatt primærtfokusert på stater og deres relasjoner medhverandre, men under den moderne rubrikkenmenneskerettigheter er den også i stigendegrad opptatt av å forsvare rettighetersom betraktes å naturlig gjelde for mennesker,individuelt og kollektivt. Selvbestemmelsemå forstås å ha oppstått innenfor folkerettensnye menneskerettighetsregime ogikke som en del av dens tradisjonelle regimefor staters rettigheter. Som allerede bemerketer retten til selvbestemmelse inkludert i deinternasjonale menneskerettighetskonvensjonenei tillegg til i det afrikanske charterom menneskers og folks rettigheter. 48Menneskerettighetskonvensjonene ogandre internasjonale instrumenter erklærerat «folk» har rett til selvbestemmelse. 49Denne ordbruken har ført til en endeløsdebatt om hva som utgjør et «folk». De somhar deltatt i denne debatten har typisk hattsom en underliggende forutsetning at etbegrenset antall grupperinger betegnet som«folk» som sådan er rettighetshaverne. Noenmener at de grupperinger som kvalifiserersom «folk» kan identifiseres med henvisningtil visse objektive kriterier knyttet til etnisitetog visse former for historisk suverenitet,andre mener at «folk» er synonymt med densamlede befolkning i en eksisterende stateller som kan kreve å bli en stat. I beggetilfeller forutsettes det at et «folk» er engruppering som a priori har de faktiske ellerantatte kjennetegn på suverenitet eller egenstat og juridisk er forskjellig fra menneskersom kun har de øvrige menneskerettigheter. 5045 Id., artikkel 2.46 Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, 16. des.1966, 999 U.N.T.S. 3, art. 1(1); Internasjonal konvensjon omsivile og politiske rettigheter, 16. des. 1966, U.N.T.S. 171, art. 1(1).47 FNs generalforsamlings res. 1514(XV), 14. des. 1960.48 Det afrikanske charter om menneskers og folks rettigheter (Banjul-charteret), 27. juni 1981, OAU-dok. CAB/LEG/67/3 Rev. 5, opptrykk i 21 I.L.M.59, art. 20.49 Se den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, loc. cit., art. 1(1); den internasjonale konvensjon om sivile ogpolitiske rettigheter, loc. cit. art. 1(1); det afrikanske charter om menneskers og folks rettigheter, loc. cit. art. 20. Se også FN-pakten, art. 1(2);Helsingfors-erklæringen, 1. aug. 1975, 14 I.L.M. 1292, princ. VIII; FNs erklæring om vennlige forbindelser og samarbeid mellom stater, FNs generalforsamlingsres. 2625, FN-dok. A/8028 (1971), princ. V.46

GÁLDU ČÁLA 2/2008Men dersom selvbestemmelse er en menneskerett,må angivelsen av dette som en rett«folk» har henvise til noe annet enn en rettsom grunnleggende er knyttet til slike grupperingereller sammenslutninger som hver forseg kan sies å ha en eksistens som suverene ellerkvasi-suverene enheter i en juridisk sammenheng.Det er mer i tråd med menneskerettighetsnaturenå når det gjelder retten til selvbestemmelsebetrakte henvisningen til«folk» som en angivelse av rettigheter sommennesker har og utøver kollektivt i relasjontil de fellesskapsbånd eller solidaritetsbåndsom kjennetegner den menneskelige tilværelse.Ettersom mennesker utvikler mangfoldigeog ofte overlappende identiteter ogfellesskapssfærer – særlig i dagens verdenmed omfattende kommunikasjon og interaksjonpå verdensbasis – bør «folk» forståspå en fleksibel måte som et begrep som dekkeralle relevante fellesskaps- og identitetssfærer.Dermed identifiseres nå urfolk i urfolkserklæringensom selvbestemmende «folk»uten noe forbehold i lys av et menneskerettighetsregimei motsetning til regimet forstaters rettigheter. Retten til selvbestemmelseog andre rettigheter som bekreftes i urfolkserklæringenutgjør kollektive rettigheter setti sammenheng med «folk», men de er også tilsyvende og sist menneskerettigheter, eller idet minste utledet fra eller instrumentale formenneskerettighetene. Urfolkserklæringensmenneskerettighetspreg kommer klart tiluttrykk i forordet og andre bestemmelsersom setter instrumentet i sammenheng medmenneskerettigheter, diskusjonene underdets utarbeidelse og det enkle faktum at detspringer ut av FNs menneskerettighetsregime.Urfolks kollektive rettigheter, inklusiv rettentil selvbestemmelse, er menneskerettighetersom vedrører dem og deres medlemmer itråd med deres egne fellesskapsbånd.Bekreftelsen av selvbestemmelse som enmenneskerett får viktige konsekvenser. Fordet første er retten til selvbestemmelse enrett som tilligger selve mennesket, selv omdet her er snakk om kollektivt som «folk» iden mest utvidede betydningen av begrepet.For det andre er retten til selvbestemmelse,som alle menneskerettigheter, utledet frafelles forestillinger om menneskets grunnleggendevesen, og den er dermed universellog gjelder på likeverdig grunnlag for alledeler av menneskeheten. For det tredje kanikke retten til selvbestemmelse, som enmenneskerett, ses isolert fra andre menneskerettighetsnormer,men må samordnes medog forstås som en del av det store univers avverdier og hevdsrettigheter som utgjør detmoderne menneskerettighetsregimet.Grunnbetydningen av begrepetselvbestemmelseForstått som en menneskerett er grunnidéenbak begrepet selvbestemmelse at menneskerbåde som individer og som grupper har likestor rett til å kunne kontrollere sin egenskjebne og til å leve under et institusjoneltstyresett som tar hensyn til dette. Det erdenne idéen med dens universelle virkeområdesom fremskyndet de klassiske kolonistrukturersundergang og som vi nå ser somen drivkraft bak offisielle responser på urfolkskrav, som for eksempel urfolkserklæringen.Denne samme idéen spilte også en rolle i enannen, nokså forskjellig sammenheng derverdenssamfunnet viste til og fremmet rettentil selvbestemmelse, nemlig ved avskaffelsenav apartheid. Verdenssamfunnet, representertved De forente nasjoner, erklærte Sør-Afrikasgamle institusjonelle styresett, med dets fastlåstesystem med raseskille og privilegier forhvite, for ugyldig med henvisning til retten tilselvbestemmelse. 51 Apartheid ble erstattetmed en grunnlovsmessig orden basert påprinsipper som rasemessig likestilling og etsystem med positiv særbehandling til fordelfor det ikke-hvite flertall etter flere tiår derdette flertall hadde blitt forhindret fra å utøvemakt. 52Selvbestemmelse er basert på forestillingerom frihet og likestilling som finnes i ulike50 Se generelt Peter Jones, «Human Rights, Group Rights, and Peoples’ Rights», Human Rights Quarterly, Vol. 21(1999), nr. 1, s. 90, 97-101 (skillermellom forestillingen om «folk» som en gruppering som har rettigheter som sådanne og selv kan utøve disse rettighetene i forhold til grupperingensmedlemmer og den mer fleksible forestillingen om «folk» der grupperingens medlemmer selv er de kollektive rettighetshavere).51 Se FNs generalforsamlings res. 2775, FN-dok. A/8429 (1971); FNs generalforsamlings res. 3411, FN-dok. A/10034 (1975). Se også FNs sikkerhetsrådsres. 392, FN-dok. S/Res/392 (1976), den internasjonale konvensjon om å bekjempe og straffe forbrytelsen apartheid, 30. nov. 1973, FN-dok.A/9030 (1974).52 Se Peter N. Bouckaert, «The Negotiated Revolution: South Africa’s Transition to a Multiracial Democracy», Stanford Journal of International Law,Vol. 33 (1997), s. 375, Daisy M. Jenkins, «From Apartheid to Majority Rule: A Glimpse into South Africa’s Journey Toward Democracy», ArizonaJournal of International & Comparative Law, Vol. 13 (høsten 1996), s. 463. For en vurdering av de politiske og økonomiske faktorer som har ført tilen ny grunnlovsmessig orden i Sør-Afrika, se Gavin Maasdorp & Alan Whiteside, red., Towards a Post-Apartheid Future: Political and EconomicRelations in Southern Africa (New York: St. Martin’s Press, 1992).47

GÁLDU ČÁLA 2/2008kulturelle tradisjoner over hele verden. I sinsamtykkende uttalelse i Den internasjonaledomstolens Namibia-sak, 53 fant dommerAmmoun tanker om et selvbestemmelseskonseptpå begge sider av Middelhavet, igresk-romersk tenkning samt i afrikansk ogasiatisk tenkning. Forestillinger om selvbestemmelseer også lett å få øye på i urfolkstradisjonelle politiske systemer og filosofier. 54Internasjonale menneskerettighetsinstrumentersom bekrefter retten til selvbestemmelsefor «alle folk» og offisielle beslutningersom har vært lydhøre for kravet om selvbestemmelse,viser følgelig til kjerneverdiersom frihet og likestilling som er relevante foralle deler av menneskeheten i relasjon til depolitiske, økonomiske og sosiale forhold somde lever under.Suverenitet eller status som stat sett fra etmenneskerettighetsperspektiv er kun etmiddel til realisering av disse verdiene —ikke selve kjernen i folks selvbestemmelse.Som urfolkserklæringen nå har klargjort, er«folk» transgenerasjonelle fellesskap medsignifikante tegn på politisk eller kulturellkohesjon som disse søker å opprettholde ogutvikle. Reell full selvbestemmelse for folkflest - særlig sett i lys av krysskulturelle forbindelserog andre innbyrdes mønstre someksisterer parallelt med et mangfold av identiteter- rettferdiggjør ikke en egen stat ogkan til og med vanskeliggjøres med en egenstat. I dagens postkoloniale verden vil detsvært sjelden være tilfelle at retten til selvbestemmelsesett i et menneskerettighetsperspektivvil medføre løsrivelse eller oppdelingav stater.Generelt sett er konseptet om folks selvbestemmelseen visjon om et ideal for hvordanindivider og grupper skal danne samfunnog deres styrende institusjoner. Politiskteori bidrar til forståelse av dette idealet. Forskjelligepolitiske teorier har forstått detteselvbestemmelsesidealet på diverse måteropp gjennom historien. Både Lenin og Wilsonvar for eksempel forkjempere for folksselvbestemmelse tidlig i det 20. århundre,men de hadde svært forskjellige oppfatningerom hva selvbestemmelse skulle føre til. I dager en rekke politiske teorier enige om vissefelles menneskerettighetspostulater om frihetog likestilling og hvordan de skal definereden politiske orden. Urfolk har bidratt til åutforme en politisk teori som forstår frihetog likestilling ikke kun som relatert til individerog stater, men også i lys av et mangfoldav kulturelle identiteter og sameksisterendepolitiske og sosiale ordener. I henhold tildenne politiske teori innebærer ikke selvbestemmelseen uavhengig stat for ethvertfolk eller at folk uten stater kun kan utøve deindividuelle rettigheter til medlemmene avgruppen. I stedet skal folk som sådan, inklusivurfolk med sine egne organiske, sosiale ogpolitiske nettverk, delta helt og fullt som likeverdigdeltakere på alle nivå under etableringog drift av de styrende institusjoner som deskal leve under.Det er dermed en villfarelse å betrakteselvbestemmelse i sin mest fullbyrdede formsom en rett til å løsrive seg eller danne uavhengigestater og med urfolks rett til selvbestemmelsesom en forskjellig og underordnetrett. Denne forestillingen om at full selvbestemmelsenødvendigvis innebærer en rett tilå velge status som uavhengig stat er tilsyvende og sist basert på et snevert statssentrertsyn på menneskeheten og verden,en visjon av verden hvor den moderne stat -denne institusjonen med sitt teoretiske opphavi vesten - betraktes som den mest viktigeog grunnleggende enhet for organisering avmenneskeheten. Denne måten å tenke på fårikke frem menneskerettighetsaspektet vedretten til selvbestemmelse og er fullstendigblind for realitetene i dagens verden hvor viknytter stadig flere innbyrdes bånd og samtidigopplever en økende grad av desentralisering,en verden der formelle statsgrenserikke er avgjørende for strukturering av samfunnog myndighet.Materiell og avhjelpende selvbestemmelseKoplingen mellom selvbestemmelse og statussom uavhengig stat er dessuten basert på enmisforståelse av det normative grunnlagetfor prosessen som førte til avkoloniseringen iAfrika og andre territorier i det 20. århundre.53 Juridiske konsekvenser for stater pga. Sør-Afrikas fortsatte tilstedeværelse i Namibia (Sørvest-Afrika) på tross av FNs sikkerhetsråds resolusjon 276(1970), rådgivende avgjørelse, 1971 I.C.J. 16, 77-78.54 Se generelt Robert A. Williams, Jr., Linking Arms Together: American Indian Treaty Visions of Law and Peace (New York and Oxford:Oxford University Press, 1997).48

GÁLDU ČÁLA 2/2008Verdenssamfunnet utviklet spesifikke forordningerfor å oppheve statsstrukturer aven klassisk kolonitype med henvisning tilprinsippet om selvbestemmelse, forordningersom for de fleste koloniområder resulterte istatus som uavhengig stat. 55Avkoloniseringsprosessene var imidlertidingen konkretisering av den materielle rett tilselvbestemmelse, men tiltak for å avbøte ensui generis krenkelse av denne rett som pågikkunder tiden med klassisk kolonialisme. Denmaterielle idéen bak retten til selvbestemmelsedefinerer en standard for den styrende institusjonelleorden for hele menneskehetenbasert på et verdisyn som deles av mange, enstandard som kolonialisme ikke var i samsvarmed. Det kan finnes andre former forbrudd på retten til selvbestemmelse, og aktuelleavhjelpende tiltak vil ikke nødvendigvismedføre opprettelsen av nye stater. Materiellselvbestemmelse kan realiseres gjennom enrekke alternative institusjonelle omstruktureringersom ikke vil innebære dannelse avnye stater. Det som er viktig i dennesammenheng er at det avhjelpende tiltak erformålstjenlig under de rådende omstendigheterog genuint gjenspeiler ønskene til vedkommendefolk.Det er dermed mulig å ta på alvor utsagnetom at retten til selvbestemmelse gjelder foralle deler av menneskeheten, dvs. alle folk.Det materielle aspektet ved retten til selvbestemmelse,i motsetning til de avhjelpendetiltak som kan bli resultatet av brudd pådenne rett, er alle folks rett til å kontrolleresin egen skjebne under likeverdige forhold.Dette betyr ikke at alle grupper som kan sieså utgjøre et folk har en frittstående rett til ådanne en egen stat eller diktere spesifikkepolitiske ordninger. Selvbestemmelse innebærerderimot at folk har rett til å delta pålikeverdig grunnlag i etablering og utviklingav den styrende institusjonelle ordning somde skal leve under, og at denne ordning skalvære en som de kontinuerlig kan leve med ogutvikle fritt.Rent logisk er det imidlertid kun de delerav menneskeheten som har blitt utsatt forbrudd på retten til selvbestemmelse som harkrav på avhjelpende tiltak. Det må dermedavgjøres om det forekommer brudd på rettentil selvbestemmelse før en gruppe vil få etrettmessig krav på å få endret status quo forde politiske og sosiale strukturer. I tillegggjelder at ikke alle folk som dermed har kravpå avhjelpende tiltak har krav på de sammetiltakene, men at de aktuelle tiltakene skalvære hensiktsmessige under de rådendeomstendigheter. Dette er basert på en nøyestudie av de mange situasjoner der de flesteenes om at retten til selvbestemmelse gjelder– fra avkolonisering og avskaffelse avapartheid til urfolk.FN-erklæringen: Et regime foravbøtende selvbestemmelseFNs erklæring om urfolks rettigheter ogannen relatert utvikling er i hovedsak basertpå identifisering av sui generis-brudd på rettentil selvbestemmelse over lengre tid, bruddsom kommer i tillegg til de sui generis-bruddsom er representert ved det 20. århundresklassiske kolonialisme. Dagens urfolk harofte mye av den samme kolonierfaring somde grupper som fremdeles lever under formellekolonistrukturer i dette århundre ogsom man håper å få avkolonialisert. Til trossfor dagens fravær av klassiske former forkolonistrukturer møter urfolk fortsatt hindringereller trusler mot deres mulighet til frittå kunne leve og utvikle seg som egenartedegrupper i sine opprinnelig hjemland. Detkastes i mange tilfeller fremdeles en mørkskygge over staters rettmessige myndighet pågrunn av de historiske brudd på urfolks retttil selvbestemmelse sammen med den urettsom dagens urfolk utsettes for.Utviklingen av selve konseptet urfolk i deninternasjonale juridiske og politiske diskurs erknyttet til bekymring for denne situasjonen avglobale dimensjoner. Den mest siterte definisjonenpå urfolk utarbeidet av FNs spesialrapportørJose Martinez Cobo understrekertrekket ikke-dominans som følge av historiskkolonisering med de konsekvenser det har fått:Samfunn, folk og nasjoner av urfolk erslike som har en historisk kontinuitetmed samfunn som utviklet seg i deresterritorier før invasjon og kolonisering og55 Se erklæringen om uavhengighet for koloniene og deres innbyggere, FNs generalforsamlings res. 1514, 14. des. 1960; erklæringen om ikke-selvstyrteområder, FNs generalforsamlings res. 1541, 15. des. 1960.49

GÁLDU ČÁLA 2/2008betrakter seg som forskjellig fra andresektorer i de samfunn som nå helt ellerdelvis råder i disse territorier. De utgjørfor tiden ikke-dominante sektorer i samfunnet… 56Martinez Cobos voluminøse Studie av problemetmed diskriminering av urbefolkninger, 57bestilt i 1970 av FNs underkommisjonen forbekjempelse av diskriminering og beskyttelseav minoriteter (senere Underkommisjonenfor beskyttelse og fremme av menneskerettigheter),etablerte mye av det første grunnlagetfor urfolkserklæringen. Utredningenbeskriver ufordelaktige forhold for urfolkover hele verden og knytter disse forholdenetil en historie preget av undertrykking ogpågående diskriminering.Urfolkserklæringen inneholder ikke endefinisjon av «urfolk», men gjør det klarthvem de er ved å vektlegge et felles mønstermed brudd på deres menneskerettigheter.Andre ledd i urfolkserklæringens forordbekrefterat enhver doktrine, politikk og praksissom er basert på eller fremmer folks ellerindividers overlegenhet på grunnlag avnasjonal opprinnelse, religiøse, etniskeeller kulturelle forskjeller er rasistisk,vitenskapelig feil, juridisk ugyldig,moralsk forkastelig og sosialt urettferdig…Det er dermed underforstått at et felleskjennetegn ved urfolk er at de har blitt utsattfor slik «doktrine, politikk og praksis». Fjerdeledd i forordet knytter urfolkserklæringenspesifikt til en bekymring omat urfolk har blitt utsatt for historiskeovergrep bl.a. som følge av koloniseringog berøvelse av sine landområder, territorierog ressurser, noe som dermed forhindrerdem særlig fra å utøve sin rett tilutvikling i henhold til sine egne behov oginteresser…En innledning med henvisning til dennehistorien viser at urfolkserklæringen i hovedsaker et avhjelpende instrument. Erklæringenprivilegerer ikke urfolk med et sett rettighetersom kun gjelder for dem. I stedet er detsnakk om at urfolk og individer med urfolksbakgrunnhar krav på de samme rettighetersom andre folk og individer, selv om disserettighetene skal forstås i sammenheng medde spesifikke særtrekk som er felles for grupperingersom sorteres under rubrikken urfolk.Dermed krever artikkel 3 den samme rett tilselvbestemmelse for urfolk som er bekreftet iandre internasjonale instrumenter som enrett for «alle folk». Formålet med urfolkserklæringener å rette opp den historiskemangel på rett til selvbestemmelse og beslektedemenneskerettigheter, slik at urfolkkan overvinne de systemiske svakheter ogoppnå likestilling vis-à-vis de sektorer som sålangt har vært dominerende.Projisert bakover i tid ser vi at grupperingerunder rubrikken urfolk i stor grad har blittsystematisk berøvet den universelle menneskeretttil selvbestemmelse. Urfolk er mer ellermindre pr. definisjon underlagt politiskestrukturer som de verken har utformet ellersamtykket i. De har blitt fratatt enorme landområderog tilgang til livsnødvendige ressurserog har blitt utsatt for historiske krefter somaktivt har undertrykket deres politiske ogkulturelle institusjoner. Som et resultat avdette har urfolk blitt økonomisk og sosialthandikappet, deres fellesskapsbånd blitt ødelagteller truet og deres kulturelle integritetunderminert. I de land hvor det finnesurfolk, utgjør de nesten alltid det segmentetsom befinner seg nederst på den sosioøkonomiskestige og i maktsfærens ytterste kretsbåde i industriland og mindre utviklede land.Historiske fenomener som skyldes rasistiskeog diskriminerende holdninger er ikke barefortidens skjønnhetsfeil, men lever videre iform av dagens urettferdigheter.Det faktum at urfolkserklæringen eksistererog den klare bekreftelse av at særlig urfolkhar rett til selvbestemmelse i artikkel 3,representerer en anerkjennelse av en historiskog vedvarende mangel på denne rett og behovetfor å rette opp dette. De andre artiklene iurfolkserklæringen utbroderer elementene iurfolks selvbestemmelse sett i lys av deresfelles særtrekk og trekker opp parametere for56 FNs underkommisjon for bekjempelse av diskriminering og beskyttelse av minoriteter, Study of the Problem of Discrimination against IndigenousPopulations, FN-dok. E/CN.4/Sub.2/ 1986/7, Add. 4, para. 379 (1986).57 Id., Adds. 1-4.50

GÁLDU ČÁLA 2/2008tiltak i et sui generis-perspektiv for å realisereen fremtid hvor de er sikret selvbestemmelse.Med sitt avhjelpende fokus forutsetterurfolkserklæringen en endring som begynnermed en statlig anerkjennelse av de avurfolksgruppenes rettigheter som betraktessom «naturlige» med slik anerkjennelsebetegnet som et «påtrengende behov». 58Professor Erica-Irene Daes, i lang tid leder avFNs arbeidsgruppe for urbefolkninger, harbeskrevet denne type endring som en formfor «forsinket nasjonsbygging» gjennom forhandlingereller andre formålstjenlige fredligeprosedyrer som involverer meningsfylt deltakelsefra urfolksgrupper. I henhold tilprofessor Daes innebærer selvbestemmelseen prosessder urfolk er i stand til å delta sammenmed de øvrige folk som utgjør staten pågjensidig omforente og rettferdige vilkåretter mange års isolering og utestengelse.Denne prosessen krever ikke en assimileringav individer som alle andre borgere,men en anerkjennelse og inkludering avegenartede folk i den vev som utgjør stateni samsvar med de vilkår man harkommet til enighet om. 59Følgelig krever urfolkserklæringen genereltat «Stater, i konsultasjon og samarbeidmed urfolk, skal iverksette hensiktsmessigetiltak, inklusive juridiske tiltak, for å oppnåformålet med denne erklæring» 60 i tillegg tilspesifikke krav om særlige tiltak i forbindelsemed de fleste rettigheter som bekreftes. Slikesærlige tiltak skal iverksettes med det formålå etablere gode innbyrdes forhold mellom urfolkog storsamfunn representert ved statene.I så henseende er «traktater, avtaler og konstruktiveordninger mellom stater og urfolk»av verdi som nyttige verktøy, og de rettighetersom bekreftes i slike instrumenter skalivaretas. 61De nødvendige tiltak inkluderer slike somsikrer «autonomi eller selvstyre» for urfolkover «egne interne og lokale anliggender» 62 isamsvar med egne politiske institusjoner ogkulturelle mønstre 63 så vel som tiltak for åsikre urfolk «rett til å delta fullt ut i statenspolitiske, økonomiske, sosiale og kulturelleliv dersom de ønsker dette» 64 og for å ha innflytelsepå alle avgjørelser som angår dem. 65Bekreftelsen av dette doble aspektet vedretten til selvbestemmelse – på den enesiden selvstendig styring og på den annenside deltakerengasjement – gjenspeiler denutbredte forståelse at urfolk ikke skal betraktessom frikoplet fra de større sosiale ogpolitiske strukturer. I stedet er det hensiktsmessigå se dem som både forskjellig fra ogsamtidig tilknyttet større sosiale og politiskesamhandlingsenheter, enheter som bl.a.urfolksføderasjoner, de stater de er bosatt iog hele verdenssamfunnet.I tillegg er det viktig å få med at særligetiltak er påkrevd for å ivareta urfolks rett tillandområder, territorier og ressurser som detradisjonelt har eiet, okkupert eller på annetvis benyttet eller tilegnet seg.» 66 Ettersomurfolk har blitt fratatt store deler av sinetradisjonelle landområder og territorier,krever urfolkserklæringen at stater skal gi«oppreisning, og dette kan inkludere restitusjoneller, når dette ikke er mulig, rimelig ogrettferdig kompensasjon» for de landområdersom ble tatt. 67 Det er også nødvendig medsærlige tiltak for å gjenopprette og sikreurfolks rettigheter i relasjon til kultur, religion,tradisjonell kunnskap, miljø, fysisk sikkerhet,helse, utdanning, kvinner og barns velferd,media og vedlikehold av tradisjonelle relasjonerpå tvers av internasjonale grenser.Selv om urfolkserklæringen omhandlerrettigheter og behov for særlige tiltak somgjelder spesielt for urfolk, er de rettigheter sombekreftes ganske enkelt utledet fra menneskerettighetsprinsippeneom likestilling og selvbestemmelsesom betraktes å komme tiluniversell anvendelse. Det finnes også andregrunnleggende, generelle menneskerettig-58 Urfolkserklæringen, ovenstående fotnote 1, forordets ledd 7.59 Erica-Irene A. Daes, «Some Considerations on the Right of Indigenous Peoples to Self-Determination», Transnational Law & ContemporaryProblems, Vol. 3 (1993), s. 1, 9.60 Urfolkserklæringen, ovenstående fotnote 1, artikkel 38.61 Id., artikkel 37.62 Id., artikkel 4s.63 Id., artikkel 5, se id., artikkel 20.64 Id., artikkel 5.65 Se id., artiklene 18 og 19.66 Id., Artikkel 26.1.67 Id., artikkel 28.1.51

GÁLDU ČÁLA 2/2008heter, deriblant retten til å dyrke kultur,retten til helse, retten til liv og retten til eiendom.Alle disse har blitt bekreftet i ulikemenneskerettighetsinstrumenter som gjelderfor hele menneskeheten. Urfolks kollektiverettigheter knyttet til tradisjonelle landområderog ressurser, for eksempel, kan ses påsom utledet fra den universelle menneskeretttil eiendom i henhold til interamerikanskemenneskerettighetsinstitusjoner, 68 eller somen forlengelse av retten til å dyrke kultur,som er bekreftet av FNs menneskerettighetskomitépå bakgrunn av den kulturelle betydninglandområder og ressurser har forurfolk. 69 I urfolkserklæringen brukes en spesifiseringav urfolks rettigheter for å oppnådet som burde ha vært mulig uten erklæringen:universelle menneskerettighetsprinsipperanvendt på en måte som ikke bare verdsettermenneskeligheten til individer med urfolksbakgrunn,men også verdsetter de fellesskapsbåndde former. Urfolkserklæringensetter menneskerettighetene inn i ensammenheng med fokus på de gruppeidentitets-og fellesskapsmønstre som medførerat de utgjør et folk.Det er nettopp fordi urfolksgrupper harblitt berøvet sine menneskerettigheter ved atman har sett bort fra deres egenart som folk,at det i det hele tatt er behov for en urfolkserklæring.Det var med andre ord nødvendigmed en urfolkserklæring fordi urfolk harblitt berøvet sin rett til selvbestemmelse ogbeslektede menneskerettigheter. Den etablererikke nye materielle menneskerettigheterfor urfolk som ingen andre har, men anerkjennerde rettigheter de burde ha hatt heletiden som en del av den menneskelige familie,setter disse rettigheter inn i en sammenhengpå bakgrunn av deres særtrekk ogomstendigheter og fremmer tiltak for å retteopp de historiske og systemiske bruddene pårettighetene.Statlig suverenitet: en motnormSom forstått her er selvbestemmelse en menneskerettighetsnormsom i store trekk virkertil fordel for mennesker sett i relasjon tilgrunnloven og de statlige strukturer vimennesker lever under. Den sikrer at folk harrett til avhjelpende tiltak når de aktuelleinstitusjonelle styreordninger på et eller annetvis ikke er i samsvar med selvbestemmelsesverdiene,og slike avhjelpende tiltak kanresultere i endringer, noen ganger radikaleendringer, i det statlige styreapparat i relasjontil folk eller territorium. Virkeområde for oganvendelse av prinsippet om eller retten tilselvbestemmelse kan imidlertid ikke verdsettesfullt ut uten å se nærmere på doktrinenom statlig suverenitet, som fremdeles er etsentralt element i det internasjonale juridiskeog politiske system. Mens retten til selvbestemmelseskaper et grunnlag for reform aveksisterende statlige praksiser eller styringsstrukturerunder de rette omstendigheter,har suverenitetsdoktrinen en tendens til åmedføre at selvbestemmelsesproblematikkikke får internasjonal oppmerksomhet ogopprettholder status quo for det politiskesystem.Doktrinen om statlig suverenitet utgjørdermed et bakteppe og en potensielt begrensendefaktor under implementeringen avselvbestemmelse gjennom folkerettslige oginternasjonale politiske prosesser. Det finnesto hovedbegrensinger som følger av dennestatssentrerte doktrinen. Den første er atdoktrinen begrenser de muligheter det internasjonalesystem har til å regulere anliggenderinnenfor den myndighetssfære stater gjørgjeldende og som anerkjennes av verdenssamfunnet.Denne begrensningen av deninternasjonale kompetanse reflekteres i FNpaktensformaning mot intervensjon «i forholdsom etter sin natur ligger innenfor enstats egen jurisdiksjon». 70 Dette aspektet vedsuverenitetsdoktrinen manifesterer seg i engenerell regel om forbeholden abstensjon forå begrense internasjonal involvering i menneskerettighetsanliggender.Internasjonaleprosesser for utredning av menneskerettighetsproblemerkrever typisk at det må visesat alle nasjonale rettsmidler har blitt anvendteller at de statlige aktører på nasjonalt nivåer ute av stand eller uvillige til å håndtere68 Se Mayagna (Sumo) Awas Tingni Community v. Nicaragua, Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen (ser. C) nr. 79 (avgjørelse om realitetog erstatning av 31. aug. 2001); Mary og Carrie Dann, sak 11.140 (USA), Den interamerikanske menneskerettighetskommisjon, Rapport nr.75/02 (realitetsavgjørelse av 27. des. 2002).69 Se Menneskerettighetskomitéen, General Comment Adopted by the Human Rights Committee under Article 40, Paragraph 4, of the InternationalCovenant on Civil and Political Rights: General Comment No. 23(50) (art. 27), FN-dok. CCPR/C/21/Rev.1/Add.5 (1994), para. 7.70 FN-pakten, art. 2.7.52

GÁLDU ČÁLA 2/2008problemene. 71 Dermed forventes det atverdenssamfunnet respekterer de nasjonaleprosesser slik at de får anledning til å håndterebrudd på menneskerettigheter, deriblantretten til selvbestemmelse. Normalt forventesdet at stater responderer på krav om selvbestemmelsefremsatt av spesifikke grupper påeget initiativ uten internasjonal involveringog på egen hånd gjennomfører de nødvendigeforbedringstiltak.Men i den grad nasjonale prosesser viserseg å ikke være effektive for håndtering avforhold som motvirker retten til selvbestemmelse,blir dette et internasjonalt anliggende– ikke lenger «forhold som etter sin naturligger innenfor en stats egen jurisdiksjon» –og statlig suverenitet kan måtte vike for åsikre hensiktsmessig internasjonal oppmerksomhet.Dette var tilfelle for klassisk kolonialisme,et langvarig og omfattende problemsom krevde et internasjonalt engasjement forat konkrete og systemiske tiltak skulle sikreforhold hvor de koloniserte folk fikk selvbestemmelse.Apartheid var et lignende uløseligproblem som rettferdiggjorde internasjonalintervensjon. Det sørafrikanske apartheidregimetunnlot ikke bare å iverksette tiltakfor å rette opp det systemiske tap av selvbestemmelse,det opprettholdt også status quopå en brutal måte.De problemer som urfolk over hele verdenofte står overfor har også blitt et internasjonaltanliggende ettersom disse problemenemed deres historiske opprinnelse har vedvartover tid uten at adekvate avhjelpende tiltakhar blitt utviklet på nasjonalt nivå. Verdenssamfunnethar ivaretatt sin bekymring forurfolk generelt gjennom en rekke programmer,deriblant FNs permanente forum for urfolkssakerog FNs spesialrapportør for urfolksmenneskerettigheter og grunnleggende frihetersamt gjennom utarbeidelse av relevantestandarder, nå klarest representert med FNsurfolkserklæring. Nivået på det internasjonaleengasjementet relatert til spesifikke grupperer imidlertid svært variabelt og avhenger avhvor raskt relevante nasjonale reformtiltakiverksettes, situasjonens alvorlighetsgrad oghvor vanskelig den er å løse og i hvilken gradslike situasjoner får oppmerksomhet fraaktuelle internasjonale aktører.En annen begrensning som følger av doktrinenom statlig suverenitet er dens materiellepreferanse for eksisterende strukturer forutøvelse av statlig myndighet over folk ogterritorier. Denne naturlige konsekvens avstatlig suverenitet uttrykkes i bestemmelser iFN-pakten og andre instrumenter som beskytterterritorial integritet og staters politiskeenhet. 72 Legg merke til at en rekke staterinsisterte på å inkludere en ordlyd i urfolkserklæringensom gjentar prinsippene omstaters territoriale integritet og politiskeenhet. 73 I en verden som i stor grad er organisertetter grensene for staters jurisdiksjon,kan en slik internasjonal beskyttelse av statusquo for politiske og territorielle arrangementertil en viss grad ses på som å fremmeutbredte verdier som stabilitet og ordnet frihetblant folk.Men etter dagens folkerett og rådendepolitikk blir status quo svekket når denbidrar til undertrykkelse av menneskerettigheter,deriblant retten til selvbestemmelse, påsamme måte som den ble så svekket at denbrøt sammen når status quo representertekolonistyre eller apartheid. Eksisterendestrukturering av statlig myndighet viser seg åundertrykke urfolks kulturmønstre – inklusivekulturelle mønstre som utgjør en del av desosiale, økonomiske og politiske sfærer – ogå videreføre urettferdigheter med røtter i selveden nasjonsbygging som har ført til statusquo. Det internasjonale systemet, representertved urfolkserklæringen, utvikler seg i denhensikt å fremme en formålstjenlig endringav status quo for staters politiske strukturerrelatert til urfolk. Siktemålet er ikke å stykkeopp stater, men til syvende og sist å styrkestatenes territoriale integritet og politiske enhet.Selv om doktrinen om statlig suverenitetsetter grenser for realiseringen av selvbestemmelsesnormengjennom det internasjonalesystem, er disse begrensingene betingede ogbør ikke betraktes som uforenlige med ellerutgjøre en svekkelse av selvbestemmelsesver-71 Se generelt Hurst Hannum, red., Guide to International Human Rights Practice (Philadelphia: University of Pennsylvania Press, 2nd ed. 1992).72 Se FN-pakten, art. 2.4 («Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen statsterritoriale integritet eller politiske uavhengighet ...»).73 Se urfolkserklæringen, ovenstående fotnote 1, artikkel 46.1.53

GÁLDU ČÁLA 2/2008diene. Ideelt sett fungerer suverenitetsdoktrinenog bestemmelsene om menneskerettigheter,inklusiv de som er assosiert medretten til selvbestemmelse, sammen og fremmeren stabil og fredelig verden. Blir imidlertidretten til selvbestemmelse tråkket på, kanpresumpsjoner som favoriserer ikke-intervensjonog eksisterende staters territorialeintegritet eller politiske enhet settes til side iden grad det er nødvendig av hensyn til hensiktsmessigeselvbestemmelsestiltak.KonklusjonSelvbestemmelse er et ekstraordinært verktøyi dagens internasjonale system, og fastsettergenerelle rettigheter som gjelder foralle folk, inklusive urfolk. Det kreves atmenneskers møter og samspill skal være isamsvar med den grunnidé at alle har enlikeverdig rett til å bestemme sin egen skjebne.Selvbestemmelse står særlig i kontrast til bådefortidige og fremtidige strukturer basert påimperier og erobringer. I den grad deler avmenneskeheten har blitt berøvet retten tilselvbestemmelse på grunn av historisk ogpågående urett, har disse krav på avhjelpendetiltak i samsvar med de aktuelle omstendigheterog vedkommende gruppers ønsker.FNs erklæring om urfolks rettigheterbekrefter spesifikt at urfolk har rett til selvbestemmelse,anerkjenner at de har blittberøvet denne rett og etablerer parameterefor de prosesser som skal rette opp dette.Det er kanskje best å forstå urfolkserklæringenog den rett til selvbestemmelse somden bekrefter som midler til forsoning. Rettentil selvbestemmelse er en drivkraft for forsoning— eller kanskje mer presist, mekling— med folk som har blitt undertrykket avandre. Selvbestemmelse fordrer at vi tar etoppgjør med en arv preget av imperier,diskriminering og kulturell kvelning. Detteer ikke for å godtgjøre hevngjerrighet ellerondskapsfullhet på grunn av fortidens feileller skape splid, men for å etablere en sosialog politisk orden basert på relasjoner pregetav gjensidig forståelse og respekt. Dette erhva retten til selvbestemmelse for urfolk ogalle andre folk handler om.3.5 Professor Martin Scheinin 74Samisk selvstyre – et nordisk perspektivpå urfolks rett til selvbestemmelseAv professor Martin Scheinin, Åbo Akademi(Finland)1. Samene som et folkDet faktiske grunnlaget for samenes rett tilselvbestemmelse er at samene har status somet folk. 75 Det faktum at en folkegruppe er et«urfolk»; dvs. var i et spesifikt land eller geografiskområde før dagens flertallsbefolkningankom, medfører ikke nødvendigvis at dehar rett til selvbestemmelse i folkerettsligforstand. 76 Nasjonale, språklige, kulturelle,etniske eller religiøse minoriteter har hellerikke rett til selvbestemmelse. 77 Selvbestemmelseer en rett forbeholdt folk, og dennerett gjelder for urfolk eller andre grupper kun iden grad de rettmessig kan sies å utgjøre etfolk. Selv om ordninger for å ivareta autonomieller andre former for selvbestemmelse kanskjekan fungere bra som et middel til å løseproblemer eller konflikter knyttet til foreksempel territorielle eller språklige minoriteter,kan disse gruppene likevel ikke gjørekrav på rett til selvbestemmelse sett i et rettighetsperspektiv- med mindre de kan sies å hakrav på anerkjennelse som et folk.Dette prinsippet fremstår som klart ogtydelig, men blir vanskeliggjort av det faktumat folkeretten ikke har noen klar definisjonpå hva som utgjør en minoritet, en urfolksgruppeeller et folk. Eksisterende beskrivelserhar en tendens til å gjøre bruk av delvis overlappendekriterier, og det ser ikke ut til at detfinnes et enkelt kriterium som kan skillemellom disse kategoriene. Dette er en avårsakene til at den offentlige folkerettsligedebatten om selvbestemmelse så lett endermed å handle om problemkomplekset løsrivelse;dvs. en gruppes rett å danne en egenstat. I mangel av de nødvendige analytiske74 Artikkelen er skrevet på engelsk; det tas forbehold om at det kan være mindre forskjeller mellom originalteksten og den norske oversettelsen.75 Felles artikkel 1 i de to internasjonale konvensjonene av 1966 (om henholdsvis økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og sivile og politiskerettigheter) fastsetter at retten til selvbestemmelse er noe «alle folk» har.76 Dette gjenspeiles i artikkel 1, 3. ledd i Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILOs) konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk, hvor detfremheves at bruken av uttrykket «urfolk» i seg selv ikke medfører at en befolkningsgruppe blir et «folk» i folkerettslig betydning.77 Se artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter hva angår anerkjennelse og omfang av minoritetsrettigheter.54

GÁLDU ČÁLA 2/2008verktøy til å skille mellom minoriteter og folkhar den statlige praksis ofte vært renspikketpragmatisme. En befolkningsgruppe innenforet spesifikt territorium får i praksis statussom folk dersom gruppen klarer å etablereen egen stat og får sin status som stat anerkjentav andre stater. Dette innebærer atstatusen som folk blir en konsekvens av selvstyre,ikke årsaken.Denne pragmatiske tilnærmingsmåten harvist seg å være utilstrekkelig og kan til og medvirke mot sin hensikt i dagens verden hvorkrav om status som folk og selvbestemmelsefremsettes av urfolksgrupper som ikke søkerå danne uavhengige stater, men bare ønskerbedre kontroll over egne liv og sine naturressurser.Når to parter er enige om at detmest formålstjenlige for utøvelse av selvbestemmelseer status som stat, men er uenigeom hvorvidt et spesifikt område skal bli enegen stat, vil resultatet bli konflikt og blodsutgytelsersom vi har sett i Kosovo, Tsjetsjeniaog Palestina. I ulike deler av verden arbeiderurfolk for å få etablert former for selvbestemmelsesom ikke krever opprettelse avuavhengige stater og unngår å bli møtt medpolitisk, økonomisk og militær motstand fraden eksisterende stat der vedkommendeterritorium inngår som en del av det internasjonaltanerkjente territoriet.Det faktiske grunnlaget for mange urfolksgrupperskrav på selvbestemmelse er omverdenensanerkjennelse av gruppen som etegenartet folk. Hvordan denne selvbestemmelsenutøves kan variere, men i henhold tillovverket skal den inkludere muligheten til åetablere og drive autonome politiske institusjonerog kontrollere viktige naturressurser.Blant slike urfolk må det sies at spørsmåletom samenes status er entydig avklart.Samene har faktisk blitt anerkjent som etfolk, ikke bare som en nasjonal minoriteteller urfolksgruppe, på grunnlag av deresdokumenterte og anerkjente historie, deresegenartede næringsveier, språk, kultur ogsosiale organisering sammenlignet med flertallsbefolkningen,befolkningsgruppensstørrelse på 80-100.000 individer og deresgodt etablerte autonome beslutningsorganersom er anerkjente av nasjonalstatene.Samene utgjør et folk og har dermed krav påden internasjonalt anerkjente retten til selvbestemmelsesom tilkommer et folk.2. De nordiske lands anerkjennelse avsamene som et urfolk som kanutøve retten til selvbestemmelseDen nordiske samekonvensjonen som blefremlagt av en ekspertgruppe i november2005, er viktig som en anerkjennelse avsamene som et folk selv om konvensjonenfremdeles bare er på utkaststadiet. 78 Artikkel2 i konvensjonsforslaget anerkjenner samenesom «urfolket i Finland, Norge og Sverige»,og artikkel 3 sier videre at samene har rett tilselvbestemmelse «som et folk«– ikke som enminoritet og heller ikke som et «urfolk», noesom kanskje kan medføre spekulasjon omhvorvidt folk og urfolk har forskjellig retteller samme rett til selvbestemmelse.Forslaget til samekonvensjon kommersom et resultat av en lang prosess der de trenordiske regjeringene (Finland, Norge ogSverige) har anerkjent samenes status bådesom urbefolkning og folk. I den grad detteinnebærer en statlig praksis med anerkjennelseav samenes status som folk og juridiskaksept av den folkerettslige standard som følgerav en slik anerkjennelse, kan vi snakkeom et etablert rettslig grunnlag for detsamiske folks rett til selvbestemmelse.I denne sammenheng er den finske grunnlovens§17, 3. ledd viktig ettersom den inkludereren eksplisitt grunnlovsmessig anerkjennelseav samene som urfolket i Finland. 79Den norske grunnlovs §110a 80 ligner, men ernoe tvetydig ettersom den gjør bruk avhybridbegrepet «folkegruppe» i stedet forspesifikt å betegne det samiske folk som etfolk. Den svenske grunnloven omhandlerikke dette temaet.En annen viktig dimensjon ved disselandenes nyere statlige praksis er deresaksept av at artikkel 1 i FNs menneskerettighetskonvensjonerfra 1966 kommer tilanvendelse for det samiske folk. Menneskerettighetskomiteen,overvåkingsorganetunder FNs konvensjon om sivile og politiske78 Nordisk samekonvensjon: Utkast fra finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe. Oslo, Kopi og distribusjonsservice, 2005. En uoffisiell engelsk oversettelseav utkastet til konvensjon er tilgjengelig på http://odin.dep.no/filarkiv/280873/.79 http://www.finlex.fi/fi/laki/kaannokset/1999/en19990731.pdf80 http://www.lovdata.no/all/hl-18140517-000.html55

GÁLDU ČÁLA 2/2008rettigheter, har gjentatte ganger siden 1999,inklusiv under behandlingen av de periodiskerapportene fra Finland, Sverige og Norge,understreket at alle folks rett til selvbestemmelsesom fastslått i denne konvensjonensartikkel 1 ikke kun kommer til anvendelse forhele befolkningen i nasjonalstatene, menogså for mange urfolk, deriblant samene i detre nordisk landene. 81 Komitéen har ogsåinntatt samme standpunkt når det gjelderflere andre urfolk. 82 Ettersom den grunnlovsmessigeanerkjennelse av samenes statussom folk står svakest i Sverige, er det viktig åregistrere at Sverige spesifikt har anerkjent atartikkel 1 i FNs konvensjon om økonomiske,sosiale og kulturelle rettigheter kommer tilanvendelse i de siste periodiske rapporteneunder denne konvensjonen. 83Et tredje eksempel på statlig praksis sominnebærer at de tre nordiske land anerkjennerdet samiske folks krav på rett til selvbestemmelse,inklusiv samtykke til å være bundetav de resulterende statlige forpliktelser,er landenes aktive støtte til FNs erklæringom urfolks rettigheter. Finlands, Norges ogSveriges støtte til det endelige utkastet, sominkluderer retten til selvbestemmelse utennoe forbehold, var av avgjørende betydningfor at det ble en vellykket avslutning på detteprosjektet. I debatten angående urfolkserklæringenvar de nordiske regjeringene særdelestydelige på at urfolkserklæringen,inklusive dens bestemmelser angående rettentil selvbestemmelse, ville gjelde til fordelfor det samiske folk. 84 Urfolkserklæringen bleendelig vedtatt av FNs generalforsamling den13. september 2007, og retten til selvbestemmelseomhandles eksplisitt i artiklene 3 og 4i erklæringen. 85Dermed gjenspeiles det rettslige grunnlagetfor det samiske folks rett til selvbestemmelsei en konsekvent statlig praksis medanerkjennelse både av at samene er en urbefolkningog har status som folk så vel somlandenes rettsoverbevisning (opinio juris)om å være bundet av de statlige forpliktelsersom følger av et folks rett til selvbestemmelse.Den folkerettslige norm at alle folk harrett til selvbestemmelse, medfører ikke at allegrupper som utgjør et folk har rett til å etableresin egen stat og ensidig løsrive seg fraen eksisterende potensielt multietnisk stat.En slik rett til løsrivelse kan kun kreves i tilfellemilitær okkupasjon, koloniherredømmeeller andre former for undertrykkelse sominnebærer manglende effektiv deltakelse ogandre brudd på menneskerettighetene. 86 NårMenneskerettighetskomiteen tar opp urfolksrett til selvbestemmelse, har den gjentatteganger understreket viktigheten av artikkel 1,andre ledd, i FNs konvensjon om sivile ogpolitiske rettigheter (ICCPR), dvs. den såkalteøkonomiske dimensjonen eller ressursdimensjonenved retten til selvbestemmelse.For de fleste urfolk i verden innebærer ikkeselvbestemmelse primært en forhåpning omå danne en egen stat, men i stedet en rett til åkontrollere sine tradisjonelle landområder ognaturressurser.I den internasjonale debatten har denordiske regjeringene aktivt forsvart formuleringersom innebærer at også urfolk kananerkjennes som utøvere av retten til selvbestemmelse.De spilte en viktig rolle i arbeidetmed å løse floken som blokkerte viderefremgang i arbeidet med FNs erklæring omurfolks rettigheter. Når de nordiske landenehar forsvart urfolks rett til selvbestemmelse,har de likevel understreket at en anerkjennelse81 Se de siste konkluderende observasjoner fra Menneskerettighetskomiteen under behandlingen av periodiske rapporter fra Norge(CCPR/C/79/Add.112; 1999 og CCPR/C/NOR/CO/5; 2006), Sverige (CCPR/CO/74/SWE; 2002) og Finland (CCPR/CO/82/FIN; 2004).82 Menneskerettighetskomiteen har kommet med lignende uttalelser angående urfolks rett til å utøve selvbestemmelse for eksempel angåendeKanada (CCPR/C/79/Add.105; 1999 og CCPR/C/CAN/CO/5; 2006), Mexico (CCPR/C/79/Add.109; 1999), Australia (CCPR/CO/69/AUS; 2000) og USA(CCPR/C/USA/CO/3; 2006).83 E/C.12/SWE/5, se særlig paragrafene 7-11.84 Se for eksempel den svenske regjeringens forklaring av sin stemmegivning etter urfolkserklæringen ble vedtatt, A/61/PV.107.85 FNs generalforsamlings resolusjon 61/295.86 For en diskusjon angående forholdet mellom retten til selvbestemmelse og retten til ensidig løsrivelse, se Kanadas Høyesteretts uttalelse i Referencere Secession of Quebec, [1998] 2 S.C.R. 217; John Bernhard Henriksen – Martin Scheinin – Mattias Åhrén, ‘Det samiska folkets rätt till självbestämmande’,vedlegg 3 i Nordisk samekonvensjon (fotnote nr. 4, ovenstående), ss. 299-357; James Crawford, The Creation of States in InternationalLaw (2. utgave, Oxford: Clarendon Press, 2006), særlig ss. 383-418. Se også Christian Tomuschat, ‘Secession and Self-determination’, ss. 23-45 (særligs. 37), og Patrick Dumberry, ‘Lessons Learned from the Quebec Secession Reference before the Supreme Court of Canada’, ss. 416-452 (særligss. 431-435), begge i Marcelo G. Kohen (red.), Secession: International Law Perspectives (Cambridge: Cambridge University Press, 2006). Tomuschathevder at «urfolk, som utvilsomt utgjør folk i en etnisk og kulturell betydning, har aldri blitt anerkjent som innehavere av en rett til selvbestemmelsesom innbefatter løsrivelse» (s. 37). Dunberry på sin side konkluderer med at «det heller ikke er tvil om at de ti amerindianske nasjonenesamt inuittnasjonen i Quebec også er folk i henhold til folkeretten» (436). Et tredje synspunkt blir fremlagt av redaktøren, Kohen, som i sin‘Innledning’ (ss. 1-20) kategorisk fastslår «at det finnes et klart skille mellom tre forskjellige kategorier menneskelige samfunn i folkeretten medkorresponderende rettigheter: folk, minoriteter og urbefolkninger» (s. 9).56

GÁLDU ČÁLA 2/2008av denne retten ikke innebærer en automatiskrett til ensidig løsrivelse. 873. Utkastet til samekonvensjon sommodell for samisk selvbestemmelseDen foreslåtte samekonvensjonen omhandlerretten til selvbestemmelse i en egen bestemmelse(artikkel 3), men selvbestemmelseløper også som en rød tråd gjennom ordlydeni hele konvensjonen. Den faktiske bestemmelsenom det samiske folks rett til selvbestemmelselyder som følger:«Samene har rett til selvbestemmelse somet folk i overensstemmelse med folkerettensregler og bestemmelsene i denne konvensjonen.Så langt det følger av disse regler og bestemmelser,har det samiske folket rett til selv åbestemme over sin økonomiske, sosiale ogkulturelle utvikling, og for sine egne formålselv å forføye over sine naturressurser.»En viktig dimensjon ved denne formuleringener som sagt en anerkjennelse av samenesom et «folk» med rett til selvbestemmelsemed den betydning dette begrepet har i folkeretten,deriblant felles artikkel 1 i menneskerettighetskonvensjonenefra 1966. Bestemmelsenangir også de viktigste kjennetegneneved denne retten til selvbestemmelse å være(a) det samiske folks rett til selv å bestemmeover sin økonomiske, sosiale og kulturelleutvikling og (b) dets rett til selv å forføyeover sine naturressurser.Det etterfølgende er et representativt, menikke fullstendig, sammendrag over hvordanretten til selvbestemmelse gjenspeiles ogutdypes i de etterfølgende bestemmelsene iutkastet til samekonvensjon.Det samiske folks rett til å bestemme sinpolitiske organisering. Artikkel 14 i samekonvensjonenanerkjenner samenes rett til åvelge et representativt sameting i hvert av de trelandene. Sametingene skal ha slik beslutningsmyndighetsom gjør det mulig for dem å«medvirke effektivt til at det samiske folketsrett til selvbestemmelse (...) blir realisert»artikkel 14, 3. ledd). Samene beholder likevelretten til å etablere andre former for autonomebeslutningsorganer på lokalt nivå eller andrenivå (artikkel 21) og å etablere felles organisasjonerpå tvers av landegrensene (artikkel 20).Rett til forhandlinger, påvirkning og nedleggelseav veto angående statlige tiltak. Deoffentlige myndigheter må rådføre seg medde nasjonale sametingene i spørsmål avvesentlig betydning for samene (artikkel 16,1. ledd) i tillegg til at sametingene skal værerepresentert i offentlige råd og utvalg (artikkel17) og delta i en dialog med nasjonalforsamlingene(artikkel 18). Det er først ogfremst kravet om «tidlige» forhandlinger iutkastet som tydeliggjør at praksisen medforhandlinger og felles avgjørelser skal væremeningsfylt og effektiv og ikke bare væresandpåstrøing. Det finnes en viktig nyvinning iutkastet til samekonvensjon, i artikkel 16, 2.ledd, som faktisk innebærer at de nasjonalesametingene får vetorett gjennom kravet omaktivt samtykke til eventuelle tiltak «som ibetydelig grad kan skade de grunnleggendevilkår for samisk kultur, samiske næringereller samisk samfunnsliv». Ettersom artikkel46 krever at samekonvensjonen skal gjøresdirekte anvendelig som nasjonal lov i de trelandene, vil det til syvende og sist bli domstolenesom vil avgjøre om artikkel 16, 2.ledd blir oppfylt.Kontroll over naturressurser. Kapittel IV iutkastet til samekonvensjon (artiklene 34-40)omhandler rettigheter knyttet til land ogvann. Landrettighetene er stort sett i samsvarmed ILO-konvensjon nr. 169 om urfolkog stammefolk som Norge allerede harundertegnet. Artikkel 41, som innleder detpåfølgende kapittel om samiske næringer,tydeliggjør forbindelsen mellom naturressurserog selvbestemmelse ved å fastslå at samiskenæringer og samisk bruk av naturressurser ervesentlig for å opprettholde og utvikle delokale samiske samfunn, og ved å kreve etsærlig vern for samiske næringer og samiskressursutnyttelse i de tre statene.Utøvelse av offentlig myndighet. Det blirklargjort at samisk selvbestemmelse innebærerå utøve offentlig myndighet i artikkel14, 3. ledd om de nasjonale sametingenesmyndighet, artikkel 15 om sametingenesselvstendige beslutningsmyndighet og avtalefrihetså vel som artikkel 20 om anledningentil å overføre myndighet til felles organeretablert av de nasjonale sametingene på tvers87 Felles nordiske forslag har blitt samlet som vedlegg til rapporten fra ekspertgruppen som utarbeidet utkastet til en nordisk samekonvensjon, seNordisk samekonvensjon (fotnote nr. 4, ovenstående), ss. 358-373.57

GÁLDU ČÁLA 2/2008av landegrensene. Utkastet til samekonvensjonsier ingenting om hvorvidt slik myndighetdelegeres til sametingene av nasjonalstateneeller om dette innebærer at sistnevnte anerkjennerat dette er en myndighet som følgerav samenes status som folk.Selvbestemmelsesnivåer: lokalt, nasjonalt,over landegrensene. Selv om mange avbestemmelsene i utkastet til samekonvensjonvektlegger de nasjonale sametingenes rollesom primærorganer for utøvelse av samiskselvbestemmelse, finnes det også autonomeorganisasjoner på andre nivåer. Artikkel 21viser i denne sammenheng til samebyer, siidaer,renbeteslag, skoltesamenes byastämma ogandre kompetente samiske organisasjonereller lokale samiske representanter. Somallerede nevnt åpner artikkel 20 for at denasjonale sametingene kan etablere fellesorganisasjoner på tvers av landegrensene ogoverføre offentlig myndighet til slike organer.Den internasjonale dimensjonen ved rettentil selvbestemmelse. Utkastet til samekonvensjonillustrerer at det vanlige skillet mellomintern og ekstern selvbestemmelse, hvor detførste henviser til autonomi innenfor eneksisterende stat mens det andre henviser tilløsrivelse, kan være misvisende. Artiklene 19og 20 viser også til spesifikke former for«ekstern» - dvs. internasjonal - selvbestemmelse,men uten å rettferdiggjøre etableringenav en uavhengig samisk stat. I stedet harde tre statene plikt til å fremme samiskrepresentasjon i internasjonale institusjonerog samisk deltakelse på internasjonale møter(artikkel 19) og å overføre offentlig myndighettil felles organer etablert av de nasjonalesametingene på tvers av landegrensene(artikkel 20).Selvbestemmelsessymbolikk. Artikkel 13 iutkastet til samekonvensjon viser at det ogsåfinnes en symbolsk dimensjon ved retten tilselvbestemmelse. Samene har rett til egetflagg og andre samiske nasjonale symboler. Isamarbeid med sametingene skal stateneogså arbeide for at de samiske symbolene blirsynliggjort på en måte som markerer samenesstilling som et egenartet folk i de tre landene.Anerkjennelse av det samiske folk som enstatslignende aktør. Utkastet til samekonvensjoninkluderer til slutt bestemmelser somgjør det samiske folk til en likeverdig partnermed de tre statspartene. Samekonvensjonenskal forelegges for de nasjonale sametingenefor godkjenning (artikkel 48) og kan kunratifiseres av de tre statspartene etter atsamene har gitt slik godkjenning (artikkel49). En eventuell endring av konvensjonenkrever samtykke fra de tre nasjonale sametingene(artikkel 51).4. Selvbestemmelse i enpostmoderne verdenMye av den historiske utviklingen som harledet frem til de etablerte formene for selvbestemmelseer knyttet til modernitet: idéenom en nasjonalstat som i økende grad blir pregetav tanker om opplysning, individualisme,demokrati og individets grunnleggende rettigheter.Grunnlaget for en moderne verdensordenble etablert gjennom freden i Westfaleni 1648. Grensene mellom suverene stater blebestemt gjennom militær makt, og suverenitetble til syvende og sist utøvd av kongen somden øverste militære leder. Hvem somutgjorde folket ble i stor grad basert på hvasom utgjorde territoriet og hvem som varkonge – tidligere forskjeller i religion, etnisiteteller språk var uten betydning – når nasjonalstateneog deres folk ble etablert på grunnlagav status quo. Det var aldri helt sammenfallmellom virkeligheten og idealtypen på ennasjonalstat, og i mange tilfeller var detspenninger eller konflikter innenfor offisielthomogene nasjonalstater som skyldtes etniskeeller andre ulikheter.I dagens postmoderne verden kan vi kanskjesi at den ideelle nasjonalstaten fra Westfalenhar blitt en anakronisme. Globaliseringenhar medført at vi har fått nye aktører medevne til å påvirke folks liv over hele jordklodenuten at den territorielle nasjonalstaten nødvendigvisfungerer som et mellomledd. I dagfungerer mellomstatlige organisasjoner,internasjonale finansinstitusjoner, multinasjonaleselskaper og til og med terroristgruppersom selvstendige internasjonaleaktører selv om de ikke blir anerkjent somsubjekter under folkeretten - noe som fremdelesblir begrenset til stater. Men når andreaktører utøver reell makt som påvirker våreliv som individer, innebærer dette en relativsvekkelse av statens stilling. Deregulering avhensyn til fri handel og investering er et av58

GÁLDU ČÁLA 2/2008globaliseringens nøkkelslagord, noe somuunngåelig innebærer at nasjonalstaten fårmindre kontroll over det som skjer på sitteget territorium.Sett i lys av denne sterke globaliseringstrendener det et paradoks at den vanligeoppfatningen av retten til selvbestemmelsefremdeles nesten utelukkende har et primærtterritorielt fokus. Denne mangelen på vilje tilå reflektere over de endringer som skjer i denreelle verden får innvirkning også på debattenom urfolks rett til selvbestemmelse. Mangeforfattere er primært opptatt av geografiskadskilte enheter (som Grønland og Nunavut)og mener at selvbestemmelse gjelder for helebefolkningen innenfor et slikt territoriumder urbefolkningen utgjør et klart flertall.Denne måten å tenke på avspeiler den westfalskeverden av 1648 og ikke dagens flytendemodernitet.Som postmoderne individer kan vi med retteføle oss underlagt makt utøvd av mange forskjelligeenheter, ikke bare vår egen nasjonalstat.For oss kan for eksempel multinasjonaleselskaper, internasjonale finansinstitusjonerog globale massemedia fremstå som merreelle og relevante maktsentra enn et departementi vår egen hovedstad. Som postmoderneindivider er vi ofte medlemmer av mangeforskjellige fellesskap. Vi tilhører kanskje enlokal stamme eller tettsted, stemmer undervalget på nasjonalforsamling og jobber medglobale spørsmål i et nettverk som brukerinternett og massemedia for å påvirke beslutningersom fattes i Washington, New Yorkeller Brussel. For den enkelte er kanskjemedlemskapet i de lokale og globale fellesskapeneminst like viktige som det å være enstatsborger i en nasjonalstat.I vår globaliserte og postmoderne verden erdet uunngåelig at krav om selvbestemmelsefremmet av urfolk eller andre folk ikke nødvendigvisbare er relatert til nasjonalstatenog et ønske om å stykke opp beslutningsmyndighetenknyttet til denne «kaken» for åsikre seg sin del. Situasjonen er heller slik atdet finnes mange forskjellige kaker på diversebord, og for å kunne kontrollere sine egne livmå et folk også være i stand til å forholde segdirekte til andre maktsentra enn territorialstaten.Dermed er det ikke sikkert at løsrivelseer det ultimate formålet med retten tilselvbestemmelse. Et urfolk som samene ersærlig opptatt av å få kontroll over sine egneliv og de naturressurser som er av avgjørendebetydning for deres levemåte. De ønsker åvære en lokal aktør, en nasjonal aktør, enaktør på tvers av landegrensene innenfor sittnaturlige miljø og en global aktør på en ogsamme tid.3.6 PhD-stipendiat Láilá Susanne VarsPolitiske aspekter ved samenesrett til selvbestemmelseAv PhD-stipendiat Láilá Susanne Vars, DetJuridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø«Self-determination should not beviewed as a one-time choice, but as anon-going process which ensures thecontinuance of a people’s participationin decision-making control over its owndestiny.» 88IntroduksjonSpørsmålet om urfolks rett til selvbestemmelsekan ses fra mange perspektiver. Selvbestemmelsesrettenhar mange dimensjoner, og denpolitiske selvbestemmelsesretten kan påmange måter sies å være en forutsetning forat de andre aspektene ved selvbestemmelsesrettenskal kunne virkeliggjøres og gis etkonkret innhold. 89 De politiske aspekteneved selvbestemmelsesretten kan også ses påfra mange perspektiver, og de kan belyses framange ulike fagområder.Utfordringen for statlige myndigheter vedfastleggelsen av innholdet og gjennomføringenav urfolks rett til selvbestemmelse nasjonaltkan sammenliknes med det å møte en flokkmed villrein på vidda i det de begynner åsanse de grønne og frodige beitelandene vedkysten på våren. Eller det å møte en flokkmed ville bøfler på de amerikanske slettelandenefor den saks skyld. Nå er det velkanskje ikke så mange villreinflokker mer, og88 Sitat fra UNESCO- konferanserapport gjengitt i Michael van Walt van Praag og Onno Seroo (eds.), The Implementation of the Right of Self-Determinationas a Contribution to Conflict Prevention, Centre UNESCO Catalunya (1998) s. 27-2889 Se Vladimir Rudnitsky, Self-determination in a Modern World: Conceptual Development and Practical Application, i Mortimer Sellers (ed.) The NewWorld Order: Sovereignty, Human rights and the Self-determination of Peoples (1996), s.7659

GÁLDU ČÁLA 2/2008jeg vet ikke om det fortsatt finnes ville bøfleri USA, men for at denne sammenlikningenskal fungere så må vi forutsette at slike finnes.Hva dette har med gjennomføringen avsamenes selvbestemmelsesrett å gjøre, skaljeg komme tilbake til ved slutten av denneartikkelen.Oftest er det den politiske dimensjonensom får mest oppmerksomhet i diskusjonerrundt selvbestemmelsesrettens innhold oggjennomføring. I etterkrigstiden ble det frastatenes side lagt stor vekt på at verdenssamfunnetmåtte verne om de eksisterende statene.Mange av disse var helt nye stater, somhadde fått anerkjent sin selvstendighet somen del av oppgjøret etter andre verdenskrig. 90Dette standpunktet ble begrunnet med athvis eksisterende stater skulle deles opp ettersine etniske bestanddeler, så ville dette medføreen økt fare for væpnede konflikter ogustabile forhold også i andre stater hvorbefolkningen bestod av flere folkeslag. Så detble sett på som et kollektivt internasjonaltansvar å sikre etablerte staters grenser ogsuverenitet. 91Dette utgangspunktet har imidlertid blittsatt på prøve i nyere tid. Den faktiske politiskesituasjonen i verden i etterkrigstiden var pregetbåde av væpnede kamper for selvstendighetog av etableringen av nye stater. Spesielt påbegynnelsen av 1990-tallet gjennomgikk storedeler av verden, spesielt Øst-Europa, vesentligeomrokkeringer både når det gjelder tilvekstenav nye selvstendige stater og forandringeri det internasjonale politiskesamarbeidet for øvrig. De vestlige land foretrakkpå den ene siden å etablere nye staterog inngå nye politiske allianser for å sikremenneskerettighetene og for å oppnå politiskstabilitet og samhold. Utvidelsen av denEuropeiske Union er et eksempel på dette. Påden andre siden var man i etterkrigstidensvært opptatt av å lære av erfaringene fraverdenskrigene og derfor vernet man om deeksisterende statsgrensene. 92 Under den kaldekrigen var verdenssamfunnet opptatt av åsette stoppere for separatistiske bevegelserog deres krav om selvstendighet. Derfor bleogså statenes svar på urfolks krav om selvbestemmelsenegative, uansett hvor legitimedisse kravene var. Ser man på hvordan etniskekonflikter har ført til forfølgelser og til ogmed massemord i nyere tid, så er det ikkeuforståelig at spørsmålet om urfolks rett tilselvbestemmelse over lengre tid har vært etikke-tema for de fleste stater. For mange staterville en anerkjennelse av urfolks rett til selvbestemmelsevære å anse som en Pandoraseske, hvor resultatet ikke var kjent på forhånd.De fleste stater har derfor helt opp tilde siste årene vært skeptiske til å anerkjenneselvbestemmelsesrett for urfolk.Denne skepsisen har vist seg å være enkatalysator for urfolks rettighetskamp overhele verden. Urfolk har over lang tid krevdog strebet etter muligheten til å få større innflytelseover sin egen utvikling. Samene er ikkenoe unntak. Kravet om selvbestemmelsesretthar vært det verktøyet de fleste urfolk harbrukt i sin argumentasjon for å bedre sinlivssituasjon og for å øke bevisstheten blantstater om at eksistensen av urfolks særegnekulturer forutsetter at statene erkjenner aturfolk selv har den kunnskapen som behøvesfor å sikre disse kulturenes videre eksistens. 93Lenge var det folkerettslig uklarhet omhvorvidt urfolk per se kunne ha en selvbestemmelsesrett,eller om urfolk bare har retttil medbestemmelsesrett over egen utvikling,men at statene alltid skal ha avgjørendemyndighet. At selvbestemmelsesretten erdynamisk og har anvendbarhet også utenforen tradisjonell kolonisituasjon er det ikkelenger noen tvil om. 94Det rettslige utgangspunktetDet folkerettslige utgangspunktet for spørsmåletom selvbestemmelsesrettens politiskedimensjon er det samme som for alle deandre dimensjonene av retten: nemlig fellesartikkel 1 i de to FN-konvensjonene om henholdsvissivile og politiske rettigheter (SP) ogøkonomiske, sosiale og politiske rettigheter(ØSK). 95 Der slås det som kjent fast at alle90 Se Morton H. Halperin (ed.) mfl. Self-determination Claims During the Cold War, i Self-determination in the New World Order, (1992) s.1291 Se Halperin, op.cit s.13 flg. Dette synet har gitt seg klarest utslag i ulike FN-resolusjoner om vern om statlig suverenitet og territoriell integritet.92 Se Halperin, op.cit, s.8093 Se Patrick Thornberry, The International Covenant on Civil and Political Rights 1, i Indigenous Peoples and Human Rights, (2002), s.12494 Dette følger av etablert internasjonal sedvane og av at prinsippet om folkenes rett til selvbestemmelse som er ansett som et jus cogens prinsipp.Om selvbestemmelsesretten som både prinsipp og rettighet, se blant annet C.Tomuschat (ed.), Modern Law of Self-determination (1993); A.Cassese,Self-determination of Peoples: A Legal Reappraisal (1995). Se også Thornberry, op.cit, s.12560

GÁLDU ČÁLA 2/2008folk har en rett til selvbestemmelse og i kraftav denne retten har folket rett til å frittbestemme sin politiske stilling, og fritt fremmesin økonomiske, sosiale og kulturelleutvikling:1. All peoples have the right of selfdetermination.By virtue of that rightthey freely determine their politicalstatus and freely pursue their economic,social and cultural development. 96På norsk er dette oversatt til:1. Alle folk har selvbestemmelsesrett. Ikraft av denne rett bestemmer de frittsin politiske stilling og fremmer fritt sinegen økonomiske, sosiale og kulturelleutvikling. 97Selvbestemmelsesretten er ikke bare formulertsom en kollektiv rett for alle folk etterartikkel 1. Artikkel 1 inneholder også en formanendedel som gir uttrykk for at statenesom har ratifisert disse to konvensjonene, ogspesielt de som er ansvarlige over eller forvalterikke-selvstyrte områder og såkaltetrust territories (tilsynsområder) er forpliktettil å arbeide for realiseringen av selvbestemmelsesrettenog skal respektere denne retteni tråd med FN pakten:3. The States Parties to the presentCovenant, including those havingresponsibility for the administration ofNon-Self-Governing and Trust Territories,shall promote the realization of the rightof self-determination, and shall respectthat right, in conformity with theprovisions of the Charter of the UnitedNations.Denne solidaritetsdimensjonen har værtfremhevet i mange sammenhenger av FNsMenneskerettighetskomité, spesielt i forbindelsemed statenes plikt til å fremmepalestinernes og de opprinnelige sørafrikanernesrett til selvbestemmelse. 98I teorien skilles det ofte mellom selvbestemmelsesrettensinterne og eksterne dimensjoner.Noen forfattere og stater skiller sågarmellom ulike typer selvbestemmelsesrett 99 ,hvor de skiller mellom ulike kategorierselvbestemmelse, basert på fundamentet forselvbestemmelseskravet, uten å ta stilling tillegitimiteten til de ulike typene krav. Foreksempel så skilles det for det første mellomrene avkoloniserings- selvbestemmelseskrav,krav som spesielt relaterer seg til tidligereoversjøiske kolonier som Puerto Rico, Falklandsøyeneog Ny Kaledonia, herunder ogsåinterne selvbestemmelseskrav som relatererseg til den politiske situasjonen til grupperinnenfor ett og samme område. Eksempel påsistnevnte kategori er prosessene for uavhengigheti Estland og Ukraina. Som enannen kategori nevnes ofte rene interne selvbestemmelseskravsom tar sikte på de tilfellenehvor ett folk krever løsrivelse fra moderstatenbasert på etniske motsetninger, historiskeeller geografiske forhold, slik tilfellet harvært i Tibet og i Quebec, Kanada. Som entredje kategori nevnes krav fra grupper somikke bor konsentrert, eller har et naturlighjemområde, f. eks en minoritet som er blittintegrert og spredt utover hele landet. Slikekrav er vanskelige å ta stilling til, da det ikkeforeligger noen som helst geografisk avgrensningav folkets hjemområder, svaret bliroftest lovgivning med særlige minoritetsrettigheter.Urfolks selvbestemmelseskrav eren fjerde kategori, disse kravene baserer segpå veldig mange grunnlag, både historiske,kulturelle og geografiske forhold. Oftestbebor urfolk fortsatt hele eller deler av sinetradisjonelle områder, og krever alt fra uavhengighettil kulturell autonomi og deltakelse ipolitiske prosesser. Som en siste kategorinevnes ofte den representative selvbestemmelsesretten,og denne formen for selvbestemmelseskravkan gjelde hele befolkingeninnenfor en stat, og kan gjelde krav om95 For Norges del er disse to konvensjonene inkorporert i norsk rett, de er gjort om til en del av norsk rett, jf. menneskerettslovens (mnskrl.) § 2 . I tilleggså har norske myndigheter gitt disse to konvensjonene forrang foran intern norsk rett, jf. mnskrl. § 3 flg. Så ved motstrid med annen norsk rett,så vil konvensjonenes bestemmelser gå foran andre norske lovbestemmelser.96 Felles artikkel 1 nr. 1 av SP og ØSK97 http://www.lovdata.no/all/tl-19990521-030-032.html#A1, 18.01.200898 Se Manfred Nowak, U.N. Covenant on Civil and Political Rights: CCPR Commentary,Kehl am Rhein: N. P. Engel, (1993), s. 23, se også Antonio Cassese,Self-determination of Peoples: A Legal Reappraisal, (1995) s. 145 og s. 230 flg.99 Se Halperin, op.cit, s.46-52, se liste over ulike typer krav, kategorisert etter disse nevnte kategoriene på s.123 flg.61

GÁLDU ČÁLA 2/2008endring av styreform til et mer representativt(eller demokratisk) styresett. Listen er ikkeuttømmende, og blandinger av kategorieneforekommer også. 100Urfolk påstås ofte å bare ha en rett tilsåkalt intern selvbestemmelsesrett, 101 i tilleggtil at noen forfattere ikke mener selvbestemmelsesrettenkan anvendes utenfor en renkolonikontekst, eller oppstiller andre forbeholdmht. urfolks rett til selvbestemmelsesom de facto betyr en innsnevring avretten. 102 Som navnet antyder innebærer detinterne aspektet ved selvbestemmelsesrettenat et folk skal ha rett til å fatte beslutninger ialle spørsmål som berører interne spørsmålom hvordan folkets eget samfunnsliv skalutvikles og styres. Herunder rubriseres oftealle spørsmål om økonomiske, sosiale ogkulturelle aspekter ved samfunnet, slik somspørsmål om hvilke helse- og sosialtjenesterman skal ha, hvilke skoler man skal ha, hvilketmedietilbud folk skal ha og hvordan dissesamfunnsområdene skal kunne utvikles. I enmellomstilling havner ofte spørsmålet omnaturressurser og landrettigheter, oftest blirde karakterisert som sentrale elementer iutøvelsen av selvbestemmelsesretten, spesieltfor urfolk som henter mye av sin økonomi fraslike ressurser og hvis samfunnsliv fortsatt ernært knyttet til høsting av slike ressurser. Deneksterne dimensjonen av selvbestemmelsesretteninnebærer kort sagt retten for et folktil å selv bestemme hvilken relasjon man vilha til omverdenen. CERD har en beskrivelseav selvbestemmelsens eksterne dimensjonsom viser til prinsippet om like rettigheter:The external aspect of self-determinationimplies that all peoples have theright to determine freely their politicalstatus and their place in theinternational community based uponthe principle of equal rights.Folkenes rett til fritt å bestemme sin egenpolitiske stilling og relasjoner til det internasjonalesamfunn betegnes derfor ofte somselvbestemmelsesrettens eksterne aspekt.Følgene av en slik ekstern selvbestemmelsesrettblir ofte illustrert ved eksempler fraSovjetunionens oppløsning i 1991, og etableringenav nye selvstendige stater blanttidligere sovjetiske republikker. 103 Et veldigaktuelt eksempel er Kosovos beslutning omløsrivelse og uavhengighet fra Serbia. Sistnevntehar i likhet med løsrivelse av detidligere sovjetiske republikkene, fått en noeblandet respons fra omverdenen. 104Tidligere ble selvbestemmelsesretten forståtttil å kun være anvendbar i de rene avkoloniseringstilfeller.Med dette mente manopprinnelig tilfeller der tidligere kolonier ogsåkalte protektorater krevde selvstendighetfra vestlige kolonimakter, slik tilfellet harvært for mange asiatiske og afrikanske landetter annen verdenskrig. Avkolonisering kangjennomføres på flere måter, blant annetgjennom at det koloniserte folket velger åforbli en del av landet som koloniserte dem,eller at de velger full uavhengighet. I detteligger en forutsetning om at en slik prosesskan gjennomføres både gjennom fredeligdialog, og gjennom direkte konflikt. Selvbestemmelseskravhar derfor ført til bådesuksessfulle løsrivelser og mindre suksessfulle.105 Det er fortsatt slik at enkelte teoretikereer opphengt i gamle teorier, og fortsatthevder at selvbestemmelsesrett er noe sombare gjelder folk som har vært underlagt etkolonistyre, slik tilfellet er for mange afrikanskeland og folk som for øvrig bebor et klart avgrensetterritorium, slik tilfellet er for inuittenepå Grønland. Enkelte avviser kategorisk at urfolkhar rett til annen form for selvbestemmelseenn autonomi eller selvstyre over enkeltesamfunnsområder eller saker, samtidig somde er åpne for at andre folk har en rett til åvelge uavhengighet hvis vilkårene for det fore-100 Se også Douglas Sanders, Self-determination and Indigenous Peoples, i Christian Tomuschat (ed.) Modern Law of Self-determination (1993) s. 79101 Se Sanders, op.cit, s.79-80 med videre henvisninger.102 Se blant andre Gudmundur Alfredsson, The Right of Self-determination and Indigenous Peoples, i Christian Tomuschat (ed.) Modern Law of Selfdetermination(1993) s.41103 Tsjetsjenia og Georgia er konfliktområder som ofte nevnes i en slik sammenheng. Det samme gjøres med det palestinske folkets kamp for selvstendighetog anerkjennelse av deres egen stat, kurdernes krav om et eget selvstendig Kurdistan i det som i dag er territorier underlagt Irak, Iran, Syria, Armeniaog Tyrkia. Konfliktene i Bangladesh og andre regioner av verden rubriseres også ofte under selvbestemmelsesrettens innhold og konsekvenser.104 Det er stor uenighet i verdenssamfunnet om hvorvidt Kosovos løsrivelse er et brudd på folkeretten eller ikke. Enkelte europeiske land, slik somSpania, ønsker ikke å anerkjenne Kosovos selvstendighet fordi Kosovo ikke respekterer menneskerettighetene og fordi uavhengigheten ikke eroppnådd i tråd med folkeretten. Spanias motstand mot Kosovos uavhengighet har utvilsomt nær sammenheng med Spanias egne innenrikspolitiskeustabilitet og frykten for Baskerlands krav om selvstendighet.105 Se Photini Pazartis, Secession and international law: the European dimension, i Marcelo G.Kohen, Secession: International Law Perspectives(2006), s. 362 flg.62

GÁLDU ČÁLA 2/2008ligger etter folkeretten. En slik differensieringkan vanskelig sies å ha belegg i gjeldende folkerett.106Videre har noen forfattere kategorisertselvbestemmelsesretten, og da særlig depolitiske aspektene ved denne retten, inn iulike kategorier selvbestemmelsesrett, fratypiske kolonitilfeller og krav om løsrivelsefra tidligere vestlige kolonimakter til spørsmålom autonomi for etniske grupper innenforen stats nåværende grenser. Det børimidlertid understrekes at det er uenighetom hvorvidt internasjonal rett overhodetetablerer en positiv rett til løsrivelse. 107 Deter i dag enighet blant folkerettslige eksperterom at internasjonal rett i alle fall ikke gir enubetinget og ensidig rett til løsrivelse. 108 Menlikevel blir debatten rundt urfolks rett tilpolitisk selvbestemmelse enda preget avfrykten blant stater for at anerkjennelsen aven slik rett skal føre til løsrivelse fra etablertestater. Problemet med en slik konfliktorienterttilnærming til selvbestemmelsesretten er atmange stater forsøker å beskrive konsekvenseneav eller innholdet i urfolks selvbestemmelsesrettallerede før man anerkjenner at urfolkhar en slik rett per se. Det foreligger praksisfra den internasjonale domstol som gir noenholdepunkter for angivelsen av innholdet iselvbestemmelsesrettens eksterne elementer. 109Jeg skal ikke gå nærmere inn på dennepraksisen her, ei heller praksis fra nasjonaledomstoler vedrørende løsrivelse. 110Hvilket innhold har selvbestemmelsesrettenfor urfolk?Mange stater hevder at urfolks rett til selvbestemmelseutelukkende dreier seg om urfolksdeltakelse i demokratiske beslutningsprosesser.111 Etter en slik forståelse vil politiskselvbestemmelsesrett innebære autonomieller selvstyre for en etnisk folkegruppeinnenfor statsgrensene av en etablert stat. 112For samenes del oppstår allerede her førstehinder i veien mot selvbestemmelse. Sameneer bosatt i fire land, og dette forutsetter atsamenes kollektive selvbestemmelsesrett erment å bli utøvet innenfor et område somfaller inn under disse lands jurisdiksjon ellersuverenitet om man vil bruke en slik benevnelse.Hvis det er slik at urfolk ikke harrett til å utøve andre aspekter ved selvbestemmelsesrettenenn de rent interne, vildette innebære en innskrenkning av deresselvbestemmelsesrett, f.eks. med hensyn til åha kontakt og samarbeid med sitt eget folkuavhengig av statsgrensene. Jeg skal kommetilbake til dette under punktet om samenesrett til selvbestemmelse etter utkastet tilsamekonvensjon.Forståelsen av selvbestemmelsesretten harblitt utviklet gjennom praksis fra ulike FNorganerog praksis fra Den internasjonaledomstolen (ICJ). Men det er i stor grad folkerettsligog annen teori samt politisk press fraurfolk, som har skjøvet utviklingen mot enendelig formell anerkjennelse av urfolks retttil selvbestemmelse i FN- systemet. FNsMenneskerettighetskomitè har under sinbehandling av de Nordiske lands periodiskerapporter etter SP artikkel 40, bedt om atstatene i sine kommende rapporteringer særskiltskal vie oppmerksomhet til spørsmåletom gjennomføringen av samenes rett til selvbestemmelseetter artikkel 1 i konvensjonen.Fra og med 1999 har FNs menneskerettighetskomitévært klar på at SP artikkel 1 fåranvendelse i forhold til visse urfolk. Dettehar skjedd blant annet i behandlingen avstatsrapporter fra Finland, Norge og Sverigeder komiteen har antydet at samene utgjør etfolk i henhold til artikkel 1. Denne særskiltefokusen fra komitéens side har uten tvil bidratttil at spørsmålet om selvbestemmelsesrettensgjennomføring for samenes del nå erdet mest aktuelle samerettslige spørsmålet i106 Se Sanders, op cit. s.80107 Se Christian Tomuschat, Secession and Self-determination, i Secession: International Law Perspectives, Marcelo G. Cohen (ed.) s. 23 flg.108 Tomuschat, op. cit. s. 38109110 Den kanadiske høyesteretts behandling av spørsmålet om retten til selvbestemmelse i Quebec-saken i 1998 tydeliggjør hvordan man internasjonaltforstår de vilkår som stilles for at et folk skulle erkjennes en rett til løsrivelse. Saken er blant annet viktig fordi domstolen erkjenner at detinnenfor en stat kan finnes flere enn ett folk, det vil si at begrepet folk som subjektet for selvbestemmelse ikke er identisk med hele befolkningen ilandet. Domstolen er tydelig i sin konklusjon om at et folks rett til selvbestemmelse, i henhold til folkeretten, ikke automatisk innbefatter en retttil løsrivelse. I henhold til domstolen anerkjenner folkeretten utøvelse av en slik ekstern selvbestemmelsesrett kun dersom særskilte omstendigheterforeligger.111 Se Thornberry, op.cit s.127112 Dette har vært utgangspunktet for statlige rapporteringer til FNs Menneskerettighetskomité fra bl.a. U.S.A, se FN dokument CCPR/C/81, Add. 4,14. august 1994, og CCPR/C/SR. 1405, para 68, og Mexico, se FN dokument CCPR/C/SR. 1763, para. 74.63

GÁLDU ČÁLA 2/2008Norden. Den folkerettslige utviklingen er nåkommet til en viss avklaring ved at det erstor enighet blant FN-landene om at selvbestemmelsesrettenogså er en rett for urfolk.13. september 2007 vedtok et overveldendeflertall av landene i FNs GeneralforsamlingFNs Urfolksdeklarasjon. 113 I deklarasjonensartikkel 3 slås det fast at urfolk har en rett tilselvbestemmelse, herunder har de rett tilfritt å bestemme sin egen politiske stilling.Article 3«Indigenous peoples have the right toself-determination. By virtue of thatright they freely determine their politicalstatus and freely pursue their economic,social and cultural development.Ordlyden i urfolksdeklarasjonens artikkel3 er identisk med ordlyden i de to FNkonvensjonenefra 1966. Spørsmålet man damå stille seg er hvilket innhold urfolks selvbestemmelsesretthar etter deklarasjonen, erdet her tale om den samme retten som tilskrivesalle folk etter SP og ØSK artikkel 1,eller er dette en annen type selvbestemmelsesrettsom kun relaterer seg til urfolk, ensåkalt sui generis rett? 114 Hvis det er snakkom en helt identisk rett, så vil dette nødvendigvismåtte kunne resultere i samme typervirkninger for minoriteter som for majoritetsfolkegrupperi deres utøvelse av retten. Selvbestemmelsesrettener av mange blittbeskrevet som en prosess, hvor målet ikkeklart kan defineres på forhånd, men hvorethvert folks særegenheter nødvendigvis måspille inn i hvilken form selvbestemmelsesrettenfår i de enkelte områdene av verden. 115Spørsmålet om innholdet i selvbestemmelsesrettenfor urfolk har nå fått en særligaktualitet ved vedtakelsen av urfolksdeklarasjonen.Artikkel 3 ble i sin tid utformet avWorking Group on Indigenous Populations(WGIP), i utkastet til deklarasjon ført ipennen av lederen for WGIP, Erica Irene A.Daes. Hennes arbeid var blant annet basert på14 prinsipper vedtatt på den internasjonaleurfolkskonferansen i Panama i 1984, hvorselvbestemmelsesretten var ett av debærende prinsippene. 116 Intensjonen med åutforme artikkel 3 i utkastet til deklarasjonidentisk med artikkel 1 i SP og ØSK var åpoengtere at urfolk, i likhet med andre folk,har en rett til selvbestemmelse, og ikke bareen rett til selvstyre slik mange stater har hevdet.Derfor var det viktig å markere at retten tilselvstyre var en separat rett, riktignok enfrihet eller rett med nær sammenheng medspørsmålet om selvbestemmelse. Selvstyreog autonomi var i artikkel 31 i utkastet tildeklarasjon formulert som en særegen friheteller rettighet, en form for utøvelse av selvbestemmelsesrettsom urfolk kan samtykketil. 117Spørsmålet om selvbestemmelsesrettensinnhold har vært analysert av svært mange,og spørsmålet som oftest stilles som etutgangspunkt for analyser av retten er: Hvemer «selv`et» som er bærerne av retten tilurfolks selvbestemmelse? Første skritt i prosessenmed å finne ut av rettens innhold erderfor å finne hvem som er rettssubjektet,rettighetsbæreren. 118I Urfolksdeklarasjonen er det urfolk somselv skal bestemme over sin egen politiskestilling, jf. artikkel 3. I SP og ØSK artikkel 1 erdet folk som har en rett til selvbestemmelse.Det er derfor lett å forstå at utviklingen avselvbestemmelsesrettens innhold er uløseligknyttet til spørsmålet om hvem som er folkog urfolk i en folkerettslig kontekst, og dettehar da også vært grundig debattert både avurfolksrettseksperter og andre eksperter. 119Folkeretten befinner seg ennå i en utviklingsprosesshva gjelder urfolksrettigheter, noesom klart reflekteres i diskusjonen når detgjelder terminologien urfolk.For denne artikkelens formål holder det å113 Se FN resolusjon A/61/1.67, Urfolksdeklarasjonen ble vedtatt med 144 stemmer for, 4 mot og 11 land avstod fra å stemme.114 Se Mattias Åhren, The Saami Convention, i Gáldu Čála, Journal of Indigenous Peoples Rights No.3/2007, s. 16115 f. beskrivelsen fra UNESCO-konferansen gjengitt innledningsvis.116 For mer om forhistorien til Urfolksdeklarasjonen, se Erica- Irene A Daes, An overview of the history of indigenous peoples: Self-determination andthe United Nations, s. 8 flg. i Cambridge Review of International Affairs, Vol. 21, No. 1, (2008)117 Opprinnelig inneholdt også artikkel 31 en detaljert liste over områder hvor urfolk skal kunne utøve slik autonomi eller selvstyre.118 For en oversikt over ulike tolkningsvarianter, se Antonio Cassese, Self-Determination of Peoples: A Legal Reappraisal, Kapittel 6, s. 142 flg.(1995)119 Se blant andre: Will Kymlicka The internationalization of minority rights i International Journal of Constitutional Law (2008) 6(1):1-32, Martin Scheinin,What are Indigenous Peoples?, i Ghanea og Xanthaki, Minorities, Peoples and Self-Determination: Essays in Honour of Patrick Thornberry, s.3flg. (2005) , Benedict Kingsbury, "Indigenous Peoples" in International Law: A Constructivist Approach to the Asian Controversy, i American Journalof International Law, Vol. 92, s. 414 (1998), Zelim Skurbaty,Peoples and Self-determination: Erasing the Mark with a Skull and Cross-Bones, i As ifPeoples Mattered: A Critical Appraisal of ‘Peoples’ and ‘Minorities’ from the International Human Rights Perspective and Beyond, s. 195. flg. (2000)64

GÁLDU ČÁLA 2/2008fastslå at ekspertgruppen som har laget utkastettil nordisk samekonvensjon legger tilgrunn for sin tolkning av selvbestemmelsesrettenat samene både er et urfolk og et folk ihenhold til Menneskerettskonvensjonenesfelles artikkel 1. Ekspertgruppen sier det sliknår de vurderer samenes status:«Selv om samene således utgjør ikkebare et urfolk men også et folk i henholdtil 1966-konvensjonenes felles artikkel 1,betyr ikke dette at alle grupper i verdensom henvises til som urfolk, utgjør et folki en og samme mening. 120Dette er i tråd med nyere folkerettslig teori,hvor det nå er en diskusjon hvor enkelteeksperter tar til orde for at man må begynne åse mer konkret på innholdet i selvbestemmelsesrettenfor urfolk, herunder hvilkegrupper som oppfyller de folkerettsligekriteriene for folk og urfolk. 121 Det vil forøvrig alltid være en viss overlapping av disseto begrepene og begrepet minoritet.Samenes politiske stilling i NordenFor å se hvilke endringer samekonvensjonenvil kunne medføre for samene i Norden, forutsattat den vedtas slik den er foreslått avekspertgruppen, må man se på hvilken gradav politisk selvstyre Sametingene har per idag. 122I Finland var man først ute med et folkevalgtsamisk organ. Det skjedde i 1973. Daetablerte man et folkevalgt organ kalt SámiPárlameanta eller Delegasjonen for samespørsmålsom hadde status som rådgivendeorgan for den finske regjeringen. Detskulle ivareta samenes rettigheter og deresøkonomiske, sosiale og kulturelle forhold. I1996 ble delegasjonen omgjort slik at denskulle tilsvare det svenske og det norskeSametinget, og fikk forvaltningsansvar foralle saker innenfor samisk kultur og samiskspråk. Siden 1992 har samisk vært offisieltspråk i noen kommuner i Nord-Finland. Per idag har finske myndigheter en plikt til å forhandlemed det finske Sametinget i alle sakersom kan innvirke på samenes stilling som eturfolk.Når det gjelder minoritetspolitikk harFinland andre tradisjoner enn Norge ogSverige. I Finland har det alltid vært en sterksvenskspråklig minoritet som har fått omfattendekulturelt selvstyre. Svenskspråkligehar også i en viss grad territorielt selvstyre påÅland. I Finland har derfor grunnloven 121§ 4 en bestemmelse om samenes rett til selvstyreeller autonomi. Der heter det at:Samerna har inom sitt hembygdsområdespråklig och kulturell autonomi enligtvad bestäms i lag.Samene har derfor etter grunnloven retttil et reelt selvstyre etter beslutning av denfinske riksdagen i juni 1996. Grunnlovbeskyttelsener ment å styrke samenes stillingsom urfolk, med rett til å bevare sitt språk ogsin kultur. Begrepet selvbestemmelse brukesikke i den finske grunnlovens bestemmelseom samene. I stedet anvendes begrepetautonomi. Ved sametingsvalget i Finlandstemmer man ikke på partier men på personer.Den finske regjeringsformen inneholder enparagraf som sier at:«Samerna såsom ett urfolk skall, enligtvad som stadgäs i lag, tillförsäkras kulturellautonomi inom sitt hembygdsområdei ärenden som angår deras språkoch kultur».Den språklige og kulturelle selvstendighetenforutsettes likevel å få et innhold i dennasjonale lovgivningen. I realiteten har detfinske Sametinget relativt liten myndighet ogden finske staten avsetter mindre penger tilSametinget enn man gjør i Norge og Sverige.Så selv om man har best utgangspunkt i lovgivningeni Finland, så har man likevel derikke lykkes i å gjennomføre en samisk autonomislik som grunnloven forutsetter. FNsMenneskerettighetskomité har kritisertFinland for manglende ratifisering av ILO K169, samt manglende svar på komiteens120 Se Utkast fra finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe oppnevnt 13.november 2002, avgitt 26.oktober 2005, ekspertgruppens merknader til artikkel1, s.196 flg.121 Se Martin Scheinin, What are Indigenous Peoples?, i Ghanea og Xanthaki, Minorities, Peoples and Self-Determination: Essays in Honour of PatrickThornberry, s.3 flg. (2005)122 Forn en helhetlig gjennomgang og sammenligning av sametingenes myndighet og rolle, se Kristian Myntti The Nordic Sámi Parliaments, i Operationalizingthe Right of Indigenous Peoples to Self-determination, Pekka Aikio og Martin Scheinin (ed.) (2000), s.203 flg.65

GÁLDU ČÁLA 2/2008spørsmål om samenes rett til selvbestemmelseetter artikkel 1 i SP:«The Committee regrets that it has notreceived a clear answer concerning therights of the Sami as an indigenous people(Constitution, sect. 17, subsect. 3), in thelight of article 1 of the Covenant. 123Sametinget i Norge ble etablert først i1989; I Norge har Sametinget lenge værtfremstilt som et rådgivende organ for stortingog regjering. Men dette er en sannhetmed modifikasjoner. Sametinget i Norge harspråklig autonomi, eller selvstyre over detsamiske språket. Dette innebærer at i spørsmålvedrørende samisk språkutvikling ogandre språksaker, så er Sametinget å ansesom øverste myndighet. I tillegg har Sametingetbegrenset myndighet innenfor samiskkulturminnevern. Sametinget i Norge haringen klar konstitusjonell stilling. Det er ikkeunderlagt regjeringen, men det er heller ikkeet helt selvstendig organ. Av Norges grunnlovfølger det at statlige myndigheter skallegge til rette for at den samiske folkegruppenskal kunne bevare og utvikle sitt språk,sin kultur og sitt samfunnsliv. Sametingetsmyndighetsområde er alt som etter tingetsegen oppfattning særskilt berører det samiskefolket. De får altså selv definere sitt virksomhetsområde.Men også her i Norge såhar Sametinget liten reell myndighet, hovedoppgavenfor Sametinget er å gi råd til Regjeringeni alle saker som tinget selv definerersom viktige for det samiske folk. Sametingetsrolle i forhold til regjeringen er de siste åreneblitt nærmere klarlagt gjennom en egen konsultasjonsavtale,som bygger på bestemmelseri ILO- konvensjon nr. 169. Dennekonsultasjonsavtalen er relativt vidtgående,og har utvilsomt ført til mye bedre kommunikasjonmellom samene og majoritetsstyret.Men samtidig virker det som konsultasjonenehar ført til at utviklingen av sametingetsegen politiske myndighet har stoppet litt opp.FNs Menneskerettighetskomité har etterspurttiltak fra Norge, tiltak som ville styrkeSametingets myndighet. Komitéen har mottattinformasjon fra Norge om prosessenrundt etableringen av konsultasjonsordningermellom Sametinget og statlige organer, menhar bedt om utfyllende informasjon omhvordan dette arbeidet vil medføre øktbeslutningsmyndighet for Sametinget iNorge: 124«1. Please provide further informationon the outcome of the working groupestablished to prepare a proposal onhow to increase parliamentary decisionmakingpower of the Sameting in areasaffecting the Sami population inNorway.»Sametinget i Sverige ble etablert først i1993. Det er i likhet med Sametingene iFinland og Sverige ett folkevalgt organ, men imotsetning til de to andre tingene er Sametingeti Sverige også en statlig myndighetmed det overordnede ansvaret for å bidra tilen levende samisk kultur. Sametinget erderfor ikke et selvstyreorgan. Samenes statuser heller ikke behandlet i Sveriges grunnlov.Sametingsloven sier at det svenskeSametingets fremste oppgave er å være enkulturell rådgiver for den svenske regjeringen.Sametingets rolle er:«att bevaka frågor som rör samiskkultur i Sverige».Sametingets virksomhet styres av riksdagenog regjeringen gjennom lover, forordninger ogandre typer beslutninger. Som statlig myndighetmå Sametinget følge retnings-linjene idet reguleringsbrevet som regjeringen beslutterhvert år. I reguleringsbrevet beskriverJordbruksdepartementet (som har et overordnetansvar når det gjelder samiske spørsmål)mål for ulike virksomhetsområder, oghva Sametinget må rapportere om ved åretsslutt.Sametingets etablering innebærer i alle treland en erkjennelse av samene som et egetfolk. Men slik gjennomgangen ovenfor viser,varierer sametingenes rolle og myndighet ide tre landene som har Sameting, og ting-123 Se punkt 17 i FN-dokumentet: Concluding Observations of the Human Rights Committee, CCPR/CO/82/FIN, 2. desember 2004.124 Se “List of issues to be considered during the examination of the fifth periodic report of Norway” (CCPR/C/NOR/2004/5) Right to self-determination(art.1), (CCPR/C/NOR/2004/5, paras 4 and 239. Se også tidligere “Concluding observations”, (CCPR/C/79/Add.112, para 17), CCPR/C/NOR/Q/5,31. januar 2006.66

GÁLDU ČÁLA 2/2008enes muligheter til å få gjennomslag for sinestandpunkter i nasjonal politikk må sies å væreminst i Finland og Sverige. 125 En gjennomføringav den politiske selvbestemmelsesrettenvil bety at alle tre land må foreta størreendringer i sin lovgivning samt i sin samepolitikkfør man kan si at sametingene reeltkan utøve en politisk selvbestemmelsesrett.Spesielt bør man unngå at sametingets selvstendigerolle som demokratisk valgt organunderlegges regjeringens kontroll.Menneskerettighetskomitéen har kritisertSverige for denne ordningen med sametingetsom en ikke-selvstendig del av statsadministrasjonenog har påpekt at de bekymrer segover Sametingets manglende myndighet iSverige. Menneskerettighetskomitéensuttalelse:«15. The Committee is concerned at thelimited extent to which the Sami Parliamentcan have a significant role in thedecision-making process on issues affectingthe traditional lands and economicactivities of the indigenous Sami people,such as projects in the fields of hydroelectricity,mining and forestry, as wellas the privatization of land (arts. 1, 25and 27 of the Covenant). The State partyshould take steps to involve the Sami bygiving them greater influence in decision-makingaffecting their natural environmentand their means of subsistence.»(forf. understr.) 126Sverige skal utrede spørsmålet om dennedobbeltrollen for Sametinget, men hittil harikke utredningene har ført til noen størreendringer i organiseringen av Sametingeteller vesentlig større beslutningsmyndighetfor tinget. 127Samenes status som folk og urfolk etterforslaget til Nordisk SamekonvensjonSelv om samene ofte benevnes som en folkegruppe,Nordens urfolk eller opprinneligefolk og en minoritet, så har det for de nordiskeland ikke vært noen automatikk i at en slikanerkjennelse har noen relevans i forhold tilspørsmålet om samene har rett til selvbestemmelse.128 Slik mange teoretikere har visttil, så er det folkerettslig enighet om at medfolk i SP og ØSK artikkel 1 så menes det ikkestater, en slik slutning har man ikke beleggfor etter folkeretten. 129Både den finske og den norske grunnloveninneholder bestemmelser om samenes status,samene i Finland har siden januar 1996 hattkulturell autonomi etter grunnloven. 130 Forsamene i Sverige finnes det ingen slik anerkjennelsei lovs form av deres status. Forsamenes del er samenes status som urfolk iNorden derfor nå foreslått kodifisert i forslagettil Nordisk Samekonvensjon, slik atsamene uavhengig av bostedsland skal hasamme status og samme rettslige ståsted. 131Dette har utvilsomt sammenheng med spørsmåletom samenes rett til selvbestemmelseog gjennomføringen av denne retten. Artikkel3 i utkastet til Samekonvensjon lyder slik:Rett til selvbestemmelseSamene har rett til selvbestemmelsesom et folk i overensstemmelse medfolkerettens regler og bestemmelsene idenne konvensjonen. Så langt det følgerav disse regler og bestemmelser, har detsamiske folket rett til selv å bestemmeover sin økonomiske, sosiale og kulturelleutvikling, og for sine egne formål selv åforføye over sine naturressurser.Utkastet til artikkel 3 i Samekonvensjonener svært lik både Urfolksdeklarasjonensartikkel 3 og artikkel 1 i FNs Menneskeretts-125 Se Eva Josefsen: “The Sámi and the National Parliaments- Channels for Political Influence”, Gáldu Čála Journal of Indigenous Peoples Rights No.2/2007126 FN-dokumentet:” Concluding Observations of the Human Rights Committee”, CCPR/CO/74/SWE, 24.april 2002.127 Se Sveriges statsrapport punkt 137, “the Government will appoint an inquiry with the task of, inter alia, reviewing the organization of the Sametingand its double role as an elected body and government agency.”128 Selv om det nå etter fremleggelsen av Samekonvensjonen synes å være enighet blant de nordiske land med samisk bosetning om at samene konstituereret urfolk, et folk med rett til selvbestemmelse, så har det vært uklarhet rundt spørsmålet i forbindelse med de nordiske lands periodiskerapporteringer etter SP artikkel 40 til FNs Menneskerettighetskomité. På direkte spørsmål fra komitéen om implementering av samenes rett tilselvbestemmelse etter artikkel 1 i SP, så har hittil alle de nordiske land unngått å svare utfyllende på dette. Sveriges siste rapport til ØSK- komiteen,som behandles senere i artikkelen her, forutsetter imidlertid at samene er et folk med rett til selvbestemmelse også etter artikkel 1 i ØSK.129 Se Cassese, op.cit s. 143130 Se Norges Grunnlov § 110a, og den finske grunnloven, seksjon 17, underseksjon 3, samt seksjon 121, underseksjon 4.131 Forslaget i sin helhet finnes på følgende nettadresse: http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/andre/Nordisk_samisk_samarbeid/Nordisksamekonvensjon.html?id=86937(04.04.2008)67

GÁLDU ČÁLA 2/2008konvensjoner. Men det er ett element sommangler i Samekonvensjonsutkastet. Referansentil samenes rett til fritt å bestemmesin egen politiske stilling mangler i dennebestemmelsen. Ekspertgruppen er veldigknapp i sine kommentarer til utkastets artikkel3. De har ikke kommentert bakgrunnen forat man på dette punktet har valgt en avvikendeordlyd. Når utkastets artikkel 3 skalanalyseres, må det tas stilling til hvilkenbetydning det har at formuleringen«…bestemmer de fritt sin politiske stilling…»som finnes i SP/ØSK artikkel 1 og i artikkel 3i FNs Urfolksdeklarasjon ikke er tatt medher. Hva betyr så dette for de politiske aspekteneav selvbestemmelsesretten? Jeg kan ikkese noe som taler for at dette skal tolkes dithen at samene ikke skal anses som et folkeller urfolk etter folkeretten med rett til selvbestemmelse,eller at samenes rett til selvbestemmelsebegrenses av samekonvensjonen.Tvert i mot, når det gjelder det nærmere innholdeti selvbestemmelsesretten vises det iførste setning til folkerettens regler og tilbestemmelsene i samekonvensjonen somsideordnede grunnlag for selvbestemmelsesretten.I tillegg så viser ekspertgruppensmerknader til at SP og ØSK artikkel 1 er envesentlig kilde for forståelsen av utkastetsartikkel 3. Det at SP og ØSK uttrykkelig nevnerden politiske dimensjonen av selvbestemmelsesretten,vil derfor medføre at manmå innfortolke en slik dimensjon også mht.artikkel 3 i utkastet. Ut fra henvisningen tolkerjeg det slik at ekspertgruppen har lagt tilgrunn samme forståelse av selvbestemmelsesrettensinnhold som det som følger avartikkel 1 og tilhørende praksis fra Menneskerettighetskomitéen.Ekspertgruppen forutsetteri sine merknader til artikkel 3 atsamene har selvbestemmelsesrett gjennomto ulike sett av regler, en mer generell rettsom folk gjennom bestemmelsen i SP/ØSKartikkel 1, og som urfolk etter urfolksdeklarasjonensog samekonvensjonens artikkel 3.Dette følger av ekspertgruppens vurdering avinnholdet i artikkel 3:«Henvisningen til folkerettens reglerinnebærer at innholdet i samenes rett tilselvbestemmelse vil utvikle seg i taktmed utviklingen i de folkerettslige regler.Samekonvensjonens mer detaljerte reglervil sikre samene rett til selvbestemmelseetter konvensjonen. 132Det norske Sametingets medlemmer i dennorske arbeidsgruppen som har vurdertutkastet til samekonvensjon er klare i sintolkning av utkastets artikkel 3:«Sametingets medlemmer i arbeidsgruppenmener forslaget til artikkel 3 isamekonvensjonen uttrykker den sammeretten til selvbestemmelse som følger avSP/ØSK artikkel 1 og som menneskerettighetskomiteenhar bekreftet gjelderoverfor samene. Utarbeidelsen av ennordisk samekonvensjon kan derfor etterdisse medlemmers syn sees på som etledd i prosessen for at alle de nordiskestater også fullt ut bekrefter at sameneutgjør et folk med rett til selvbestemmelsetilsvarende forståelsen av SP/ØSKartikkel 1, slik Sverige allerede har gjort isin rapport til FN fra 2006. 133Departementets medlemmer i dennearbeidsgruppen synes imidlertid å være opptattav å begrense eller forhåndsdefinere innholdeti samenes selvbestemmelsesrett, og avå oppstille urfolks rett til selvbestemmelsesom en sui generis rett, en «svakere selvbestemmelsesrettfor urfolk enn for andre folk.Men slik arbeidsgruppen konkluderer med,så behøver ikke denne uenigheten omgrunnlaget for selvbestemmelsesretten betyat det er uenighet om hva selvbestemmelsefor samene vil bety i praksis. 134Men hvem er så samefolket som har retttil selvbestemmelse, hvem skal utøve denneretten på vegne av samene som folk? Det erklart at det her er snakk om en kollektiv rettsom nødvendigvis må utøves gjennom etsystem eller gjennom samiske organer. Menhvem er «selv`et» i selvbestemmelsesretten for132 Se Utkastet til samekonvensjon, s.196133 Se Rapport fra arbeidsgruppen; “En gjennomgåelse av utkastet til Nordisk Samekonvensjon, Vurdering av forholdet til gjeldende folkerettslige forpliktelserog gjeldende nasjonal rett i Norge”, avlevert 3.oktober 2007, rapporten finnes på følgende nettsted: http://www.regjeringen.no/Upload/AID/temadokumenter/sami/sami_arbeidsgrrapport_gjennomgaelse_nordisk_samekonvensjon.pdf(04.04.08)134 Se Rapport fra arbeidsgruppe, op. cit, s.19 flg.68

GÁLDU ČÁLA 2/2008samene? Lederen for ekspertgruppen forNordisk Samekonvensjon, Carsten Smithuttrykker det slik:Selvbestemmelsesretten har i utkastetfått uttrykk som et rettsprinsipp, der dethenvises til folkerettens regler og bestemmelsenei denne konvensjonen. Så langtdet følger av disse regler og bestemmelser,har det samiske folket rett til å bestemmeover sin økonomiske, sosiale og kulturelleutvikling, og til for sine egne formål selvå forføye over sine naturressurser. Mendette rettsprinsipp må utfylles medkonkret innhold. Det nærmere innholdav denne retten til selvbestemmelse vil istor grad bli fastlagt gjennom øvrigeartikler i denne nordiske konvensjonen,spesielt de artikler som gjelder forholdetmellom sametingene og landenes øvrigemyndigheter» 135135 Lov og Rett nr. 06/2006 s. 328Når det gjelder henvisningen til samekonvensjonensegne regler, er det spesieltartiklene som gjelder forholdet mellom sametingeneog landenes øvrige myndigheter somnærmere regulerer innholdet i selvbestemmelsesretten.I forslaget til Samekonvensjonser man klart at det er Sametingene somutpekes til utøverne av samenes politiskeselvbestemmelse. Kapittel II i utkastet tilNordisk Samekonvensjon heter Samiskstyring og omhandler Sametingenes rollesom utøvere av samenes politiske selvbestemmelse.Selv om sametingene utpekes til å væreutøverne av samenes politiske selvbestemmelse,så kan dette ikke innebære at dentradisjonelle utøvelsen av andre typer selvbestemmelsesrett,f.eks gjennom samesiidaenesautonome jakt- og fiskesystemer eller reindriftssiidaenesselvstyre, undergraves ellermister sin betydning. Konkretiseringen avselvbestemmelsesrettens politiske sider er,slik jeg ser det, fokusert på sametingene fordide allerede i ulik grad utøver autonomi oversamepolitiske spørsmål, spesielt i forhold tilstatlige myndigheter. At andre mer uformellestrukturer i det samiske samfunnet i tillegginnehar autonomi over særlige spørsmål er,slik jeg ser det, bare en styrke for selvbestemmelsesrettensgjennomføring, ikke en svekkelseav den selvbestemmelsesretten sametingeneer ment å utøve etter konvensjonen.Slik jeg leser ekspertgruppens vurderinger såer det ikke deres hensikt å utvanne noentradisjonell samisk selvbestemmelsesstruktur,men heller åpne for at sametingene gjennomsin styrkede rolle i politiske spørsmål i størregrad skal kunne ta hensyn til slike tradisjonellestrukturer enn det de nordiske landsregjeringer ville vært i stand til å gjøre.Den samepolitiske selvbestemmelsesrettensnærmere innholdHvordan ser ekspertgruppen for seg realiseringav samenes politiske selvbestemmelsesrett,hva er innholdet i retten? Utkastet bygger påen forutsetning om en selvbestemmelsesrettsom i første rekke er basert på samenes særegnekultur, utøverne av selvbestemmelsesrettenvil derfor være de som kan bevise sintilhørighet til samene som folk. Det vil si atdet ikke først og fremst er snakk om en geografiskavgrenset selvbestemmelses-myndighetfor sametingene, en form for selvbestemmelsesom antakelig ville vært enklere åimplementere. Artikkel 14 anerkjenner Sametingenesom samenes øverste samiske organi de tre land. Videre heter det i 3. ledd:Sametingene skal ha slike oppgaver somgjør det mulig for dem å medvirkeeffektivt til at det samiske folkets rett tilselvbestemmelse ifølge folkerettens reglerog bestemmelsene i denne konvensjonenblir realisert.Dette er en direkte henvisning og beskrivelseav den politiske selvbestemmelsesretten,hvor det stilles krav både til omfanget avsametingenes myndighet - de skal ha reellmyndighet - og til premissene for en slikpolitisk selvbestemmelse. Dette følger avhenvisningen til folkeretten i artikkel 14.Dette betyr at sametingenes utvikling sompolitiske selvstyrte enheter skal følge denfolkerettslige utviklingen, slik at samekonvensjonensom folkerettslig dokument ogsåmå tolkes i lys av spesielt Urfolksdeklarasjonenog FN-konvensjonene av 1966. Med denhenvisningen gjøres det klart at det at artikkel69

GÁLDU ČÁLA 2/20083 i utkastet ikke inneholder referanse tilpolitisk selvbestemmelse ikke skal medføreat dette tolkes som om samene har enbegrenset rett til selvbestemmelse etterfolkeretten for øvrig.Sametingets myndighet skal videre beskrivesnærmere i landenes lovgivning. Til dettekan man bemerke at dette medfører at regjeringenei de tre land ikke ensidig kan utformesamepolitikken. Sametingene skal etterkonvensjonsutkastets artikkel 16 stå i en forhandlingsposisjonmht. utformingen av samepolitikkenog spesielt i politikk som angårSametingenes rolle og myndighet. Sametingeneforutsettes å treffe selvstendige vedtak, utennoen instruksjonsmyndighet fra regjeringensside. Dette er klart en indikasjon på at denpolitiske selvbestemmelsesretten for samenei Norden er noe meget mer enn bare en retttil å bli konsultert i saker som angår samenedirekte.Utkastet legger opp til en større jevnbyrdighetmellom staten og sametingene, i alle fallhva virkemidler angår. Forhandlingsposisjoni samepolitiske spørsmål vil uten tvil medføreat sametingenes myndighet øker, og at sametingenesrådgivende natur vil måtte endresbetraktelig. Denne bestemmelsen vil antakeligvære av størst betydning for det svenskesametinget, og vil kreve lovendring i Sverige.Det er for øvrig naturlig at samekonvensjonensøker å bøte på den underrepresentasjonensom er av samer i de enkelte lands parlamentereller nasjonalforsamlinger.Ekstern samisk selvbestemmelsesrett?I den offentlige debatten blir spørsmålet omsamisk selvbestemmelse ofte redusert til etspørsmål om samene vil etablere sin egenstat. Dette er en veldig uheldig tendens,spesielt siden det aldri har vært noen formfor samisk separatistbevegelse eller ytretnoen ønsker om selvstendighet. At sameneover så lang tid har forsøkt å løse vanskeligpolitiske konflikter gjennom fredelige løsninger,har ikke gått upåaktet hen. Hannumviser til samene som et godt eksempel på hvordankonflikter kan løses gjennom fredeligeprosesser istedenfor ved hjelp av vold. 136Sametingene i Norden har alltid vist storseriøsitet og bidratt konstruktivt til diskusjonenom hvilket ansvar og hvilken myndighetsametingene skal ha i fremtiden.Under behandlingen av forslaget tilNordisk Samekonvensjon har den norskeregjeringen foretatt vurderinger av forslagetog dets forhold til norsk intern rett. 137 Dennorske rapporten er svært fokusert på spørsmåletom selvbestemmelsesrettens eksternedimensjoner, og uttaler derfor nokså kategoriskat spørsmål knyttet til statsdannelse forsamenes del bare kan sies å ha teoretiskinteresse. 138 Arbeidsgruppens medlemmerfra departementene viser til at retten til selvbestemmelsede siste tiårene har vært bruktsom hjemmel for statsdannelser i andre kontekster,særlig i forbindelse med avkolonialiseringen.Disses redegjørelse av mulige tolkningerav gjeldende folkerett når det gjelderselvbestemmelse, er preget av at man pånorsk side er mer opptatt av å forhåndsdefinereutfallet av en prosess som ennå ikkeer kommet skikkelig i gang. Dette kan lett blioppfattet som at Norge prøver å begrenseselvbestemmelsesrettens rekkevidde istedenforå klargjøre premissene for en slik rett.Da folkeretten bare i spesielle tilfeller anerkjenneret folks rett til løsrivelse i kraft avselvbestemmelsesretten, så er det bemerkelsesverdigat den norske rapporten i så stor gradfokuserer på løsrivelsesproblematikken. Dener anerkjent i tilfeller av militær okkupasjonog grov diskriminering, herunder grove oggjentatte brudd på menneskerettighetene.Som utgangspunkt må folk i multietniskestater utøve sin selvbestemmelsesrett på enslik måte at det ikke krenker etablerte statsgrenser.Men dette er bare et utgangspunkt,og det kan som sagt tenkes unntak hvor deneneste måten et folk kan overleve på, er ved åoppnå uavhengighet. Men uavhengighet kanogså oppnås fredelig. I ekspertgruppensutredning sier man at per i dag så er ikkesamene i en slik situasjon at selvstendigheteller løsrivelse er et reelt alternativ:Samene, som et folk og et urfolk i de136 Se Hurst Hannum, the Saami (Lapp) People of Norway, Sweden and Finland, i Hurst Hannum, Autonomy, Sovereignty, and Self-Determination: theAccomodation of Conflicting Rights, (1996) s. 247 flg.137 Jeg har ikke hatt tilgang til den svenske rapporten, og den finske regjeringen har etter hva jeg kjenner til p.t. ikke foretatt noen vurdering avekspertgruppens utkast.138 Se Rapport fra arbeidsgruppe, op. cit, s.13 flg.70

GÁLDU ČÁLA 2/2008nordiske land, er ikke i en slik situasjonat de etter folkeretten kan gjøre krav påå etablere en egen stat. Samene og statenemå, basert på folkeretten, sammenfinne frem til ordninger for utøvelsen avsamenes rett til selvbestemmelse somikke stiller spørsmål om dagens statsgrenser.Men ekspertgruppen utelukker likevelikke at samene, som alle andre folk, skal hade samme rettigheter til å velge sin politiskestilling, herunder også velge å utøve alletyper ekstern selvbestemmelse som alleandre folk har rett til. Når ekspertgruppenviser til at samene ikke er i en situasjon hvoruavhengighet er aktuelt, så ligger det i detteen forutsetning om at det kan oppstå situasjonersom kan innebære at samene, som alleandre i samme situasjon, må kunne ta slikevirkemidler i bruk. Herunder også å kunneerklære uavhengighet hvis vilkårene foreliggerfor dette. Det som er klart er at samenesselvbestemmelsesrett ikke kan begrensesuten at samene selv samtykker til dette, ogdette vil også være tilfellet etter at Samekonvensjonener vedtatt. Den norske arbeidsgruppenhar også hatt medlemmer fra Sametinget,og disse har et annet syn når detgjelder spørsmålet om politisk selvbestemmelse.139 Sametingets medlemmer antar atman ikke har tatt med de politiske aspektenei utkastets artikkel 3 fordi sametingene i denordiske land er så sterkt innarbeidet somselvstendige politiske institusjoner at en slikordlyd kan virke overflødig. Sametingetsmedlemmer i arbeidsgruppen ser imidlertidat det ville ha vært en styrke om ordlydenher var mer sammenfallende med SP/ØSKartikkel 1 og FNs urfolkserklæring artikkel 3.Politisk selvbestemmelse medfører også atsamene skal ha rett til å representere sitt egetfolk utenlands og i forholdet til andre folk.Sametingene representerer allerede samene iinternasjonale fora, men som oftest møterrepresentantene fra sametingene hindringerhvis de skal tale i FN-møter. For å illustrereholdningen som har vært i de nordiske landmht. samisk representasjon i FN kan det hervises til SOU 2002: 77 Sametingets roll i detsvenska folkstyret, hvor det uttales:att det inte kan komma i fråga attSametinget skulle kunna få enpartsställning i FN, eftersom FN er ensammanslutning mellan nationer. …Samtidigt bör det inte heller vara etthinder att Sametinget företrädersamerna vid möten med andra ländereller organisationer och myndigheter isåväl Sverige som i främmande länder. 140Spørsmål om samenes egenrepresentasjoninternasjonalt er konkretisert i samekonvensjonsforslagetsartikkel 19. Representasjon avsitt folk også i internasjonale sammenhengerer en naturlig del av selvbestemmelsesrettensom ikke naturlig faller inn under den teoretiskebetegnelsen intern selvbestemmelsesrett.Dette er elementer av selvbestemmelsesrettensom hører inn under rettens eksternedimensjon. Dette betyr også at man ikke kantolke samekonvensjonen slik at den innebærerbegrensninger i samenes rett til årepresentere sitt folk over hele verden og iinternasjonale organisasjoner. Sametingeneopptrer allerede i dag både sammen med denordiske lands delegasjoner og i egen kapasiteti ulike internasjonale fora, primært i FN.En slik representasjon berører spørsmåletom samenes rett til å representere seg selv,sitt folk og sine meninger også internasjonalt.En slik representasjon sees på som enforlengelse av den retten Sametinget har til årepresentere det samiske folk nasjonalt.. 141Som det har vært påpekt fra samisk hold,er det verken naturlig å kreve, ei heller ikkeønskelig for samene som urfolk å kreve egenstat fordi dette ikke er en naturlig måte åorganisere seg på for samene. I det samiskesamfunnet finnes det enda rester igjen av degamle samfunnsstrukturene. 142 På mangemåter har samene gjennom sine eksisterendesosiale strukturer allerede en form for selv-139 Se Rapport fra arbeidsgruppe, op.cit, s.16140 Se s. 135141 UNESCOs ekspertmøte gir for eksempel uttrykk for at folkenes rett til å delta i beslutninger på internasjonalt nivå er en svært viktig dimensjon avselvbestemmelsesrettens eksterne aspekt.142 Se John B. Henriksen, The Right of Self-determination: Indigenous Peoples vs.States, i Pekka Aikio og Martin Scheinin (red.) Operationalizing theRight of Indigenous Peoples to Self-determination (2000) s. 14171

GÁLDU ČÁLA 2/2008bestemmelse ved at man driver med organisasjonsarbeidog politikk over grensene.Samenes egen tenkemåte om at Sápmi,Samefolkets land, allerede eksisterer, og detat de samiske tradisjonelle områdene alleredetil en viss grad er avgrenset geografisk,aktualiserer spørsmålet om selvbestemmelsesrettensgeografiske virkeområde. Selv om detetter min mening er et feilspor å snakke om ensamestat, så mener jeg det er veldig interessantå se på hvordan en samisk selvbestemmelsesrettskal gjennomføres som praktiskpolitikk, og hvilket geografiske område denneretten skal utøves på.Samenes tradisjonelle samfunnsstrukturerog spørsmålet om en sameregionSå langt kan man si at samekonvensjonsutkasteter i tråd med både folkeretten og kansies å være en lojal oppfølging av de forpliktelserde nordiske land har med hensyntil realiseringen av samenes rett til selvbestemmelse.Men hva med samenes tradisjonellestyresett? Hva slags type selvbestemmelsesretter det det samiske folk har framsatt kravom? Sametingene har over lengre tid framsattet felles krav om anerkjennelse av samenesselvbestemmelsesrett. Sametingenes krav omselvbestemmelse inneholder også en klar forutsetningom at retten skal være dynamisk,og at selv om innholdet til en viss grad fastslåsi konvensjons form, så skal ikke dettemedføre at samene ikke kan få større politiskmakt i kraft av selvbestemmelsesretten ifremtiden. Retten til å beholde og utvikle sineegne samfunnsinstitusjoner er et sentraltelement i folkenes selvbestemmelsesrett, ogdet bør det også være for samene.I tillegg til å beholde og videreutvikle sineegne samfunnsstrukturer så skal ikke samenefratas sine rettigheter til å delta i de nasjonalebeslutningsstrukturene og i majoritetssamfunnetspolitiske liv. Dette følger klart avurfolksdeklarasjonens artikkel 4 i.f.:… while retaining their rights to participatefully, if they so choose, in the political,economic, social and cultural life ofthe StateDet er naturlig at det er sametingene somskal være utøvende myndighet over selvbestemmelsesrettenspolitiske dimensjon, sliksamekonvensjonsutkastet forutsetter.Samene har selv ved etableringen av samiskepolitiske organisasjoner og ved å tilslutte segetableringen av sametingene, valgt måten devil utøve deler av sine rettigheter, hvordansamefolket skal representeres ved ulike nivåerav de nordiske lands politiske liv, hvordan devil delta i samfunnsdebatten og hvordan de vilvære med på å påvirke beslutningsprosessene ide nordiske land.Samekonvensjonen slår fast det som måsies å være minstestandardene for samiskmedbestemmelse og selvbestemmelse mht.Sametingenes rolle. Dette betyr ikke at ikkedet samiske folk, i alle fall teoretisk sett - skalkunne utøve sin selvbestemmelsesrett ved åf.eks bestemme at samene velger å organisereseg på en annen måte enn ved de nåværendesametingsstrukturene. Man kan tenke seg atsamene selv finner ut at de nåværende sametingeneikke i tilstrekkelig grad tar hensyn tilsamenes tradisjonelle samfunnsstrukturer,og derfor velger at sametingene i større gradskal gjenspeile de tradisjonelle strukturenesom allerede finnes i samfunnet. Dette erkanskje spørsmål som kun har en teoretiskinteresse, men likevel er det spørsmål sommå diskuteres og tas stilling til når innholdet isamenes selvbestemmelsesrett skal fastlegges.Dette betyr selvsagt ikke at sametingeneikke skal kunne utvikles og at deres myndighetikke skal kunne endres på, utvides og forsterkes.Samekonvensjonsutkastet inneholderderfor en svært pro-aktiv bestemmelse somangir at selvbestemmelsesrettens geografiskeanvendelsesområde er noe man må se viderepå ved gjennomføringen av retten. Samekonvensjonsutkastetsartikkel 22 indikerer at detover tid må etableres en egen sameregion.Dette er en spennende bestemmelse som haren klar sammenheng med selvbestemmelsesrettensgjennomføring. Artikkel 22 lyder:«Statene skal aktivt søke å fastlegge ogutvikle det området der det samiske folketkan forvalte sine særlige rettigheteretter denne konvensjon og landenes lovgivning.En felles sameregion på tvers av landegrensenekan bidra til å redusere grensenes72

GÁLDU ČÁLA 2/2008betydning og gjennomføring av intensjonenei artiklene 10 - 12, og vil også styrke desamiske lokalsamfunn i henhold til utkastetsartikkel 6, annet ledd. Sametingene har alleredeknyttet samarbeidsbånd på fylkesnivåer, medde nordiske regjeringer og andre arktiskeurfolk gjennom arbeid i FN, samarbeid medSamerådet i Arktisk Råd, arbeidet i Barentsrådetog gjennom regionssamarbeid innenforEU. Bestemmelsen om en egen sameregioner derfor godt i tråd med den utviklingensom allerede er kommet i gang gjennomsametingenes og Samisk parlamentarisk rådseget politiske arbeid.Selvbestemmelse som virkemiddel forfredelige løsninger på konflikterMed en konfliktorientert tilnærming tilspørsmålet om politisk selvbestemmelse såkommer selvbestemmelsesrettens potensialesom et positivt virkemiddel for både urfolkog stater i skyggen. Istedenfor å fokusere påat selvbestemmelsesretten historisk sett harvært påberopt som grunnlag for krav om selvstendighetog løsrivelse fra eksisterende stater,og legge dette til grunn for fortolkningen avurfolks rett til selvbestemmelse, så bør manmå snu problemstillingen og spørre seg omikke en anerkjennelse av urfolks rett til selvbestemmelselike gjerne er et godt egnet virkemiddelfor å unngå konflikter og bidra til åoppnå fredelige løsninger mellom statene ogurfolk. 143 Den samiske måten å arbeide forøkt politisk innflytelse på har allerede blittlagt merke til av verdenssamfunnet. Samekonvensjonenkan bli skoleeksempelet påhvordan urfolk kan oppnå selvbestemmelsegjennom fredelige prosesser.Historien viser at urfolks streben etter øktinnflytelse over beslutninger som direkteberører dem har blitt møtt med passiviteteller negative holdninger fra statlig hold. Jegtror at dette skyldes ikke bare at statene oppfatteralle spørsmål om selvbestemmelsesrettfor urfolk som en trussel mot statlig territoriellintegritet, men det henger også sammenmed statlige myndigheters ønske om politiskenhet og et for snevert syn på hva et virkeligrepresentativt demokrati innebærer. Jeg trorogså at den juridiske teorien, læresetningenefra tilsynelatende høyt kvalifiserte jurister, skalha en stor del av skylda for den stemoderligebehandlingen urfolks krav om økt politiskinnflytelse har blitt møtt med i statenespraktiske politikk.Man kan med rette oppstille mange innvendingermot en teoretisk kategorisering iselvbestemmelsesrettens interne og eksternedimensjoner. Først og fremst vil en slik inndelingrisikere å lede tankene i feil retning ogføre til gale premisser i diskusjonen omgjennomføringen av en samisk selvbestemmelsesretti de nordiske land. Hvis man medekstern selvbestemmelse mener en unilateralrett for et folk til å etablere seg som en egenstat, å oppnå uavhengighet i forhold til denstaten man i dag er en del av, så trekker manikke bare selvbestemmelsesrettens eksternedimensjoner lengre enn man etter gjeldendefolkerett kan gjøre. Man bidrar også til å skapefrykt for hva konsekvensene av urfolks selvbestemmelsesrettvil innebære i praksis, ogman låser den faglige utviklingen av retten,ved å oppstille potensielle følger av en rett tilselvbestemmelse, uten å først klargjøre premissenefor en slik rett. En vedtakelse avSamekonvensjonen slik den er foreslått avekspertgruppen, vil kunne bli et eksempelfor andre urfolk og andre land som strevermed å løse vanskelige politiske spørsmål pået fredelig sett.KonklusjonerAt det samiske folks muligheter for politiskinnflytelse avhenger av hvilket land man somsame er bosatt i, er en uheldig situasjon. Detbetyr i praksis at samiske individers oggruppers rettigheter og muligheter avhengerav hvilket land du er borger i. Dette gjelderogså menneskerettighetene. Denne skjevhetener det meningen forslaget til NordiskSamekonvensjon skal bøte på. Ved identifiseringenav hvem som er selvet i selvbestemmelsesrettenhar ekspertgruppen identifisertsametingene som de naturlige utøverne avselvbestemmelsesretten. Det er av fundamentalviktighet at konvensjonen inneholderslike bestemmelser da sametingene ikke per i143 Se Otto Kimminich: “A “Federal” Right of Self-determination”, i Christian Tomuschat op.cit., s. 85, og F. Przetacznik The Basic Collective HumanRight to Self-determination of Peoples and Nations as a Prerequisite for Peace: Its Philosophical Background and Practical Application, i Revue dedroit international 69 (1991), s.263.73

GÁLDU ČÁLA 2/2008dag er selvstyrte, og sametingenes virksomheti alle tre nordiske land ikke bare er fullstendigavhengig av statlig finansiering, ogett av sametingene styres også av majoritetsbefolkningensorganer.Man kan ikke og bør ikke hindre samenesrett til å fritt bestemme sin politiske stilling,herunder måten man velger å utøve sinepolitiske rettigheter på ved vedtakelsen av enNordisk Samekonvensjon. Selv om utkastet tilSamekonvensjon ikke i sin ordlyd uttrykkeligsier at samenes selvbestemmelsesrett ogsåmå baseres på samenes tradisjonelle samfunnsstrukturerog beslutningsmodeller, så mådet etter mitt syn være en klar forutsetning atsamekonvensjonen ikke kan begrensesamenes rett til å fritt kunne organisere sinepolitiske organer etter egne samfunnsstrukturerog egne sosiale strukturer slik somstorsiidaene, som tidligere utøvde myndighetpå vegne av samene i ulike områder. Denpolitiske selvbestemmelsesretten må derforinnebære at samene selv skal avgjøre hvilketyper beslutningsprosesser man bør ha, oghvilket område disse skal gjelde for. I den forbindelsesynes jeg det er på sin plass med endyptgående diskusjon om hvordan man kanforbedre sametingene til å i større grad tainnover seg de tidligere og eksisterendesamiske samfunnsstrukturene, slik som jaktogfiskesiidaen, reindriftssiidaene og norráz -det tradisjonelle konfliktløsningsorganet. Defleste av disse strukturene er ikke like synligei dagens samfunn som de engang var, ogsamene selv må også ta et visst ansvar fordette. I likhet med mange andre urfolk, såhar assimiliseringsprosesser også gitt sameneen oppfatning av at ved å tilegne seg vestligeorganisasjonsstrukturer, så vil man lykkes i åfå i stand et velfungerende samisk demokrati.Etter mitt skjønn har sametingene bare til enviss grad lyktes med å ta hensyn til sine egnesamfunnsstrukturer i overgangen fra det tradisjonelletil det moderne samiske samfunnet.Så var det dette med våryre kyr og enflokk med ville reinsdyr. Hvorfor startet jegdenne artikkelen med å si at de utfordringenestatene står overfor ved spørsmålet omgjennomføring av urfolks rett til selvbestemmelsekan ligne situasjonen man er i når mankommer i møte med en flokk villrein på turtil frodige beiter på kysten? Når man står derog en flokk på et par tusen trampende villreinkommer mot deg i full fart, de er sultneog du står i veien for dem på deres tur tilfrodige beiter… Da har du følgendealternativer:a) Du kan stå i ro og prøve å nekte dem åslippe til i dette frodige beitelandet.Sjansene for å lykkes med dette er minimale,risikoen for å bli trampet ned erstor.b) Du kan forsøke å få flokken til å endre kursved å lede dem i motsatt retning, eller i enannen retning hvor beitene ikke er fullt sågode. Sjansene for at flokken likevel vil tilde frodigste områdene er stor, og derfor vilen slik avledning med stor sannsynlighetmislykkes.c) Som et siste alternativ kan du velge åløpe. Fort. Helst fortere enn flokken somkommer pesende bak deg. Er du i forkantav flokken, så blir du ikke trampet ned, ognår flokken har fått beite i ro en stund, såkan du faktisk nærme deg dem og kunneoppnå en samforståelse hvor de ikke lengertramper deg ned, og hvor reinen til ogmed kanskje går med på å forflytte seg litti den retning du egentlig mente de burdeha tatt.De nordiske land står nå i en situasjonhvor de må velge handlingsalternativ, velgerde å stå i mot en dynamisk folkerettsligutvikling og å risikere å bli trampet ned ogbli satt på sidelinjen i utviklingen av urfolksrettigheter globalt, eller velger man å være iforkant av utviklingen, å akseptere at reinenbehøver frodige beiter på kysten, og å helleroppnå en samforståelse og dialog omgjennomføringen av samenes selvbestemmelsesretti Norden?Jeg vet hvilket alternativ jeg hadde valgt,men det krever god kondisjon, da må manvære oppdatert og klar for å møte utfordringen.Jeg tror de nordiske land nå må forberedeseg på å løpe fort.74

GÁLDU ČÁLA 2/20083.7 PhD-stipendiat Mattias Åhrén 144Internasjonal konferanseom samisk selvbestemmelse:Virkeområde og implementering4.-6. februar, Alta, NorgeKultur og naturressurserPresentasjon av Mattias Åhrén1. InnledningDebatten om urfolks rettigheter har mer ellermindre vært dominert av retten til selvbestemmelsehelt fra den spede begynnelse.Disse diskusjonene har igjen imidlertid værtfullstendig dominert av spørsmålet om i hvorstor grad denne retten gjelder for urfolk. Dethar derimot vært lite debattert hva denneretten inneholder eller hvordan den skalimplementeres. Godkjenningen av FNserklæring om urfolks rettigheter avgjorderimeligvis debatten om hvorvidt retten tilselvbestemmelse gjelder for urfolk genereltog det samiske folk spesifikt. Forhåpentligvisinnebærer dette at debatten om selvbestemmelsefra nå av kan fokusere på virkeområde,innhold og realisering av denne retten. Jeg vildermed gjerne takke Gáldu for at de har tattinitiativet til å organisere denne konferansenved dette veiskillet, og selvsagt også for at jegfår anledning til å belyse land- og ressursdimensjonenved retten til selvbestemmelse,samt de kulturelle aspekter.Dette er selvsagt et ekstremt vidtfavnendetema. Noen vil vel kanskje til og med hevdeat urfolks rett til å bestemme over sine land-,vann- og naturressurser samt andre sider vedderes kultur mer eller mindre samsvarer meddet materielle virkeområdet for urfolks retttil selvbestemmelse. Og det er ikke tvil om atde utgjør de mest imperative aspekter av dennerett. Men som nettopp antydet, må det eksakteomfanget av selvbestemmelsens ressursdimensjonog kulturelle aspekter når detgjelder urfolk gjøres til gjenstand for nærmereundersøkelser. Det er en smule ironisk at samtidigsom det har blitt fastslått at retten til selvbestemmelsegjelder for urfolk – så vel som forandre ikke-statsbærende folk – har rettighetensinnhold og virkeområde blitt uklart.2. Konvensjonell forståelse av selvbestemmelsensressursdimensjonog kulturelle aspekterInnholdet i retten til selvbestemmelse ersvært avhengig av hvilken gruppe man antarat retten skal gjelde for, dvs. hvem som ansessom et «folk» sett i sammenheng med at«alle folk har rett til selvbestemmelse».Da selvbestemmelsesprinsippet utvikletseg til å bli et rettsgode, virker det som omman antok at de som skulle nyte godt avdenne retten, utgjorde hele befolkningen i enstat eller koloni. Uansett om befolkningenvar homogen eller ei, ble hele befolkningendefinert å utgjøre et «folk» rent juridisk sett.Forstått på denne måten er det helt naturligat retten til selvbestemmelse i hovedsak komtil å tilsvare en rett til suverenitet for debefolkninger som allerede hadde dannet enstat, og en rett til å løsrive seg og danne enegen stat for befolkninger bosatt i en koloni.Noe tid etter at selvbestemmelse haddeblitt etablert som en rett, ble det imidlertidhevdet at det ikke var tilstrekkelig at et territoriummåtte være formelt uavhengig, dvs. atdet kunne utøve selvbestemmelsens såkalteeksterne aspekt, det måtte i tillegg kunneutøve praktisk selvbestemmelse i betydningenav å effektivt kunne utøve jurisdiksjon innenforeget territorium. Det ble videre antatt atalle innbyggere skulle ha anledning til å delta islike beslutningsprosesser. Ettersom begrepet«folk» fremdeles ble forstått å utgjøre helebefolkningen i en stat uavhengig av etnisitet,ble dette – selvbestemmelsens såkalte interneaspekt – en annen side ved retten til selvbestemmelse.Etter å ha definert «folk» på enslik måte, gikk naturligvis konvensjonelleeksperter på retten til selvbestemmelse etskritt videre og konkluderte at selvbestemmelsensinterne aspekt kun utgjorde en rettfor alle individer i staten til fritt å kunne velgesitt politiske og økonomisk regime; dvs. åutøve alle politiske rettigheter, som retten tilå delta i valg, på likeverdig grunnlag. Medandre ord tilsvarte selvbestemmelsens interneaspekt et demokratisk styresett, f.eks. en retttil en regjering som representerer helebefolkningen i et territorium uten hensyn tilelementer som f.eks. etnisitet. 145 Denne144 Artikkelen er skrevet på engelsk; det tas forbehold om at det kan være mindre forskjeller mellom originalteksten og den norske oversettelsen.145 Se Cassese, Self-Determination of Peoples, ss. 53-54, 64, 101, 124, 131 og 298, og Alfredsson, "The Right to Self-determination and IndigenousPeoples", i C. Tomushchat, red., Modern Law of Self-determination (Nijhoff, Dordtrecht, 1993), ss. 41-54.75

GÁLDU ČÁLA 2/2008begrepsoppfatningen forutsetter et integrert,etnisk homogent samfunn og går ut fra atalle etniske grupper i et land kan utøve rettentil selvbestemmelse på en effektiv måtegjennom en felles valgt regjering. Dette ermed andre ord ikke en etnisk forståelse avbegrepet selvbestemmelse.Sett på bakgrunn av denne forståelsen ervirkeområdet for selvbestemmelsens ressursdimensjonog kulturelle aspekter uproblematisk.Urfolk har ganske enkelt rett til å bestemmeover naturressurser og ta avgjørelserom egen kultur i den grad de får anledningtil dette gjennom deltakelse i demokratiskeprosesser sammen med flertallsbefolkningen.3. Urfolks rett til selvbestemmelsensinterne aspekt i henhold til dagenslovverkMen for urfolk som ikke ønsker å bli integrertinn i det omsluttende samfunnet, er demokratiskerettigheter normalt av liten verdi. 146Dermed er dette ikke den type selvbestemmelsesom har blitt debattert mer eller mindresiden prosessen med FNs urfolkserklæringstartet. Hadde dette vært tilfelle, villedet selvsagt ikke tatt 25 år å fullføre arbeidetmed erklæringen, og denne saken hadde hellerikke vakt noe særlig debatt i andre fora.Når så er sagt, bør det bemerkes at noen fåstater, selv i sluttfasen av arbeidet mederklæringen, antydet at de forstod den rett tilselvbestemmelse som omhandles i erklæringenpå den konvensjonelle måten. Det finnesimidlertid ingen støtte for denne fortolkningeni erklæringens tekst, hvor artikkel 4,for eksempel, understreker at autonomi er enmåte urfolk kan utøve retten til selvbestemmelsepå. Denne tolkingen av virkeområdet forselvbestemmelsens interne aspekt er urimeligogså på andre måter i en urfolkssammenheng,og vi kan trygt gå ut fra at ingen argumentererfor en slik forståelse av denne retteni en nordisk/samisk kontekst. Dermed kommerjeg til å legge vekk denne fortolkingen. Enmoderne forståelse av innholdet i retten tilselvbestemmelse støtter ikke en fortolking avdet interne aspektet ved retten til selvbestemmelseder selvbestemmelse kun utgjøren rett for personer med urfolksbakgrunn tilå delta i demokratisk prosesser på sammegrunnlag som medlemmer av flertallsbefolkningen.Det konsept for selvbestemmelsens interneaspekt som ble fremforhandlet under arbeidetmed erklæringen, og som også har blittetablert i andre folkerettslige sammenhengeri løpet av de to-tre siste tiår, henviser til eneller annen form for autonomi som kanmanifesteres på forskjellige måter avhengigav kontekst, men som er etnisk definert itillegg til også å være tilknyttet et rimeligavgrenset territorium i forskjellig grad. Mendet er også knyttet noen utfordringer til dennenyere forståelsen av retten til selvbestemmelse.4. Har retten til selvbestemmelse blitten lex obscura?Det har blitt hevdet at retten til selvbestemmelsehar et upresist innhold. James Crawfordhar for eksempel henvist til selvbestemmelsesom en lex obscura, og forfekter at det eruklart hva retten innebærer annet enn i enkolonisammenheng. 147 Crawford har et poeng,selv om påstanden, som jeg skal komme tilbaketil senere, kanskje er en overdrivelse.De som kjemper for urfolks rettigheterhar både utfordret konseptet bak begrepet«folk», som denne retten til selvbestemmelsegjelder for, og forståelsen av rettens innhold.Som forklart i det foregående, har dette værtnødvendig ettersom den konvensjonelle forståelsenav retten til selvbestemmelse ikkegir mening for urfolk flest. Men dette harogså resultert i at innholdet i retten til selvbestemmelseble uklart nettopp i det manlykkes med å utfordre den konvensjonelleforståelsen av begrepet «folk». Når subjektetsom det interne aspektet ved retten til selvbestemmelsegjelder for ikke lenger tilsvarerhele befolkningen i en stat eller et territorium,er det selvsagt ikke lenger mulig å definereretten som en rett til å delta i demokratiskeprosesser. Da må man i stedet analysere virkeområdetfor og innholdet i den autonomisom folkeretten tilkjenner urfolk, men ettersomden tradisjonelle forståelsen av begrepetselvbestemmelse har vært rådende i så langtid - med det resultat at debatten så langt ihovedsak har vært fokusert på hvorvidt146 Se Crawford i Alston, s. 26.147 Se Crawford i Alston, s. 10.76

GÁLDU ČÁLA 2/2008urfolk har rett til selvbestemmelse i det heletatt - er den rettledning som internasjonalerettskilder gir oss angående rettens innholdikke helt dekkende. På tross at dette vil jegikke si meg enig i at ressursdimensjonen ogde kulturelle aspektene ved urfolks rett tilselvbestemmelse utgjør en lex obscura.Eksisterende folkerettslige kilder har betydeligå bidra med. Jeg skal se nærmere pådet om litt, men vil først fastslå enda etfaktum som er viktig for å kunne analyserevirkeområdet for ressursdimensjonen og dekulturelle aspekter ved retten til selvbestemmelsesett i sammenheng med urfolk.5. Er urfolks rett til selvbestemmelseden generelle rett eller en suigeneris rett?Den senere tids utvikling innen folkeretten,som har blitt kronet med FNs urfolkserklæring,har bekreftet at retten til selvbestemmelseogså gjelder for urfolk. Vi har videre fått fastslåttat denne retten strekker seg utover denkonvensjonelle forståelse av selvbestemmelsensinterne aspekt; dvs. deltakelse i depolitiske prosesser i staten på samme grunnlagsom alle andre med samme type pass.Men det gjenstår enda et spørsmål som måbesvares før vi kan analysere virkeområdet forog innholdet i den rett til selvbestemmelsesom urfolk har på en fullgod måte. Utgjørurfolks rett til selvbestemmelse som fastlagt if.eks. FNs urfolkserklæring den generelle retttil selvbestemmelse som gjelder for alle folk,eller er det i stedet snakk om en sui generisrett som gjelder spesifikt for urfolk? Det sistehar faktisk blitt foreslått av enkelte, f.eks.under arbeidet med erklæringen.Når man skal fortolke internasjonale traktater,er utgangspunktet alltid ordlyden i selveavtaleinstrumentet. Begrepene som brukesskal forstås i deres ordinære betydning, ogdette skal kun fravikes dersom man kan fastslåat dette var tiltenkt av partene. 148 I tillegger etterfølgende statlig praksis viktigere forfortolkningen av traktatene enn partenesintensjon på det tidspunkt traktaten ble inngått.149Erklæringens artikkel 3 er selvsagt enkloning av felles artikkel 1.1 i menneskerettighetskonvensjonenefra 1966. Leggmerke til at artikkel 3 ikke sier at urfolk haren rett – men at de har rett – til selvbestemmelse,noe som er en sterk indikasjon på atden rett de har er den generelle rett alle folkhar og ikke en sui generis rett. Dermed er deten rimelig forståelse av artikkel 3 i erklæringen,i henhold til artikkel 31 i Wien-konvensjonenom traktatrett, at begrepet «folk» i dennebestemmelsen har samme betydning som«folk» i felles artikkel 1.1 i menneskerettighetskonvensjonenefra 1966. Dessuten skalman, nok en gang i henhold til Wienkonvensjonensartikkel 31, kun avvike fradenne fortolkingen dersom man kan fastslåat de som samtykket om erklæringen haddement at begrepet «folk» skulle ha en annenbetydning. Wien-konvensjonen gjelder selvsagtkun for juridisk bindende traktater, mendet blir hevdet at bestemmelsene i konvensjonenogså angir retningslinjer for fortolkningav internasjonale instrumenter som ikke formelter juridisk bindende, men som likevel erav en lignende type.Til sammen 38 stater tok ordet for å kommemed fortolkende redegjørelser i forbindelsemed avstemningen over erklæringen i FNsgeneralforsamling. Av disse var det kun USAog Storbritannia som antydet at den rett tilselvbestemmelse som omhandles i erklæringenikke er den generelle rett som f.eks. omhandlesi felles artikkel 1 i menneskerettighetskonvensjonenefra 1966, men i stedet en rettsom gjelder sui generis for urfolk. Det faktumat kun to stater – uansett hvor mektige deenn måtte være – fremsatte et synspunktsom avviker fra den ordinære betydningen avartikkel 3, kan knapt sies å utgjøre et grunnlagfor ikke å anvende en rimelig forståelse avbestemmelsen. I denne sammenheng børman også være klar over at dette spørsmåletfaktisk ble tatt opp i FNs arbeidsgruppe somjobbet med erklæringen, noe som bør utelukkeat noen stater bare gikk ut fra at detvar en sui generis rett som erklæringenomhandlet og av den grunn ikke protesterte148 Se Wien-konvensjonen om traktatrett, artikkel 31 og Reuter: ”Introduction to the Law of Treaties”, s. 96.149 Dette følger av at "etterfølgende statlig praksis" er inkludert i Wien-konvensjonens artikkel 31, mens det ikke henvises til at forarbeidene til traktateneer en kilde for tolkingen før i artikkel 32. Bestemmelsene spesifiserer klart og tydelig at kildene omhandlet i artikkel 32 er underordnet kildenenevnt i artikkel 31. Se også Reuter: “Introduction to the Law of Treaties”, s. 140. Wien-konvensjonens artikler 31 og 32 blir også betraktetsom internasjonal sedvanerett.77

GÁLDU ČÁLA 2/2008når den skulle vedtas. Faktum er at spørsmåletom hvorvidt urfolk har en rett til selvbestemmelsepå like fot med alle andre folk, opptokmer av arbeidsgruppens tid enn alle andrespørsmål, og ordlyden i erklæringen relaterttil retten til selvbestemmelse var dermed formulertmed særlig omhu. Dette bekreftesogså av standpunktet til lederen for arbeidsgruppen,som offisielt har uttalt at den retttil selvbestemmelse som erklæringenomhandler utvilsomt er den generelle rettalle folk har og ikke en eller annen form forsui generis rett. Så vidt jeg vet er det helleringen andre folkerettslige kilder som underbyggeren påstand om at det finnes mer ennen rett til selvbestemmelse. Tvert i mot taleralle aktuelle juridiske kilder kun om en retttil selvbestemmelse – en rett som er felles foralle folk. Av særlig interesse i denne sammenhenger selvsagt FNs menneskerettighetskomitésfortolking av artikkel 1 i den internasjonalekonvensjon om sivile og politiskerettigheter, og i den sammenheng kan manogså nevne Sveriges bekreftelse på at dengenerelle rett til selvbestemmelse som omhandlesi den felles artikkel 1 også gjelder fordet samiske folk. Konklusjonen er at vi trygtkan gå ut fra at virkeområdet for og innholdeti ressursdimensjonen og de kulturelle aspekterved urfolks rett til selvbestemmelse er dennerettens generelle ressursdimensjon ogkulturelle aspekter.Når det gjelder de fortolkende redegjørelsene,ser vi også at Australia og Indiahevdet at den rett til selvbestemmelse somom-handles i erklæringen kun gjelder isammenheng med avkolonisering og løsrivelse.Australia har imidlertid senereendret sitt standpunkt. Selv om denne fortolkningen– som innebærer det samme somå si at selvbestemmelsens interne aspekt kuninnebærer en rett til å delta i ordinære valg –kanskje var gyldig for 10-20 år siden, vil denuansett ikke være plausibel i dag. I denneanledning kan vi også registrere at for noenstater er sannsynligvis det standpunkt aterklæringen omhandler en sui generis rett tilselvbestemmelse et resultat av en gammelmodigoppfatning av at retten til selvbestemmelsetilsvarer en rett til løsrivelse. Japan, foreksempel, understreket i sin fortolkenderedegjørelse at erklæringen ikke kan forstås åtilkjenne urfolk en rett til løsrivelse, og en rekkeandre stater understreket på lignende måteviktigheten av henvisningen til territorialintegritet i erklæringen.Som en konklusjon kan man si at densenere tids utvikling innen folkeretten ikkehar medført at man har fått en rett til selvbestemmelsesom gjelder spesifikt for urfolk.Det er derimot den generelle rett til selvbestemmelsesom har utviklet seg til å gjeldeutover i) en kolonisammenheng og ii) denrett alle statsborgere har til å utøve alle politiskerettigheter, som f.eks. retten til å delta ivalg, på likeverdig grunnlag. Den generellerett til selvbestemmelse – i de tilfeller to ellerflere folk deler samme territorium innenforen stat – har utviklet seg til å inkludere enrett til autonomi som er etnisk definert, menknyttet til et rimelig definert territorium.Sett i sammenheng med ressursdimensjonenved retten til selvbestemmelse, bør vi ta innover oss at foranstående selvsagt vil ha innvirkningpå prinsippet om statenes suverenitetover naturressurser, noe som ofte påberopesav statene når de hevder å ha rett pånaturressurser som befinner seg innenforurfolks territorier. Det er viktig å ha i menteat dette prinsippet unektelig gjelder overforeksterne aktører som andre stater og utenlandskegrupperinger, f.eks. flernasjonale selskaper,men prinsippet om statenes suverenitetover naturressurser kan ikke påberopes nårdet gjelder urfolk innenfor statens grenser.Statlig suverenitet er ikke en absolutt myndighet,men reguleres av folkeretten, inkludertmenneskerettighetsregimet. Suverenitet er etfolkerettslig prinsipp som i hovedsak sikrerat ingen stat skal kunne gripe inn i en annenstats indre anliggender. Som en konsekvensav dette står stater mer eller mindre fritt til åbestemme og håndheve lovverk og utøvepolitikk innenfor sin jurisdiksjon. Denne retter imidlertid underlagt folkerettslige begrensinger.Denne begrensning av prinsippet omstatlig suverenitet må helt klart tas hensyn tilfor å sikre en effektiv implementering av ressursdimensjonenved urfolks rett til selvbestemmelse.Det var selvsagt utrolig viktig å få etablertat den rett til selvbestemmelse som urfolkhar, er den samme generelle rett som alle folkhar når vi skal analysere rettens virkeområde78

GÁLDU ČÁLA 2/2008og innhold, for ikke å snakke om rettensressursdimensjon og kulturelle aspekter.Dersom urfolks rett til selvbestemmelsehadde vært en sui generis rett, ville det naturligvisikke ha vært mange juridiske kilder åbygge på – ettersom en slik rett ville ha værtnoe helt nytt – når man skal avklare rettensvirkeområde. Da ville begrepet lex obscuranok ha vært betegnende. Men ettersom deter en generell rett, kan man finne veiledningi generelle juridiske kilder angående retten tilselvbestemmelse også når det gjelder urfolksrettigheter. Noe som kanskje er enda viktigeregitt at urfolk har den samme rett til selvbestemmelsesom andre folk, er at denne rett skalgjelde på likeverdig grunnlag også for urfolk.Dermed vil retten til ikke-diskriminering væretil hjelp når vi skal vurdere virkeområdet forog innholdet i ressursdimensjonen og dekulturelle aspektene ved retten til selvbestemmelseslik den kommer til anvendelsefor urfolk.Men samtidig er det igjen viktig å anerkjenneat på dette stadium vil det nøyaktigevirkeområde for og innhold i retten til selvbestemmelsenødvendigvis være noe uklart. Itråd med det foregående vil innholdet i rettentil selvbestemmelse være grunnleggendeknyttet til hvem som anses å utgjøre et«folk» og dermed hvem som nyter godt avretten. Dette innebærer at når vår forståelseav hvem som nyter godt av retten har endretseg, må også forståelsen av innholdet gjøre detsamme. Det som imidlertid står klart er atimplementeringen av retten til selvbestemmelse– og i særlig grad ressursdimensjonenog de kulturelle aspektene – må skje i en kulturellkontekst. Og dermed er det nødvendigmed nok en kommentar om internasjonalejuridiske kilder før jeg gir meg i kast med åutbrodere rettens innhold og virkeområde.6. Relevans av folks rettigheter utoverretten til selvbestemmelse vedanalyse av denne rettens virkeområdeUnder debatten om urfolks rettigheter er deten tendens til å sette opp et begrepsmessigskille mellom retten til selvbestemmelse påden ene siden og andre folks rettigheter på denannen, selv om man samtidig erkjenner detnære slektskap og den innbyrdes avhengighetmellom disse to kategoriene rettigheter. Detteskillet brukes selvsagt av mange analytiskeårsaker og ikke fordi det er naturlig. Men nårman skal etablere en oversikt over innholdeti og virkeområdet for ressursdimensjonen ogde kulturelle aspektene ved retten til selvbestemmelse,blir det hevdet at det er sværtviktig å også ta hensyn til urfolks kollektiverettigheter relatert til kultur og naturressurserrent generelt. Grunnen er at det kan se utsom om disse to settene med rettigheter mereller mindre har de samme rettslige konsekvenser.Hvorvidt det er et folks i) rett tilkultur og/eller naturressurser eller ii) rett tilselvbestemmelse som gjelder for de spesifikkekulturelle elementer eller naturressurser serikke ut til å ha noen betydning i og for seg,ettersom den rettslige effekten er den samme;dvs. at vedkommende urfolk har rett til åkontrollere og bestemme over de kulturelleelementene og/eller naturressursene og selvavgjøre hvordan disse skal brukes og forvaltes.I denne sammenheng kan vi også legge merketil at disse to settene med rettigheter – noksånaturlig – har utviklet seg parallelt ved at øktanerkjennelse av folks generelle rettigheter harutviklet seg parallelt med en anerkjennelseav at retten til selvbestemmelse gjelder for«folk» forstått som egenartede etniske grupperingerog ikke som befolkninger i en stateller innenfor et geografisk definert territoriumuten etniske hensyn, som vist i detforegående. Uavhengig av hvilken av rettenesom gjelder (eller dersom begge retter gjeldersamtidig), forventes det i tillegg at forvaltningenav naturressurser eller andre kulturelle elementergjøres i samsvar med vedkommendeurfolks egne normer og etikette, enten disseer sedvanebaserte eller ei, relatert til dettespesifikke området av folkets kultur. 1507. Ressursdimensjonen vedretten til selvbestemmelseI tråd med det foregående vil jeg ikke skillemellom retten til selvbestemmelse og andreav urfolks kollektive rettigheter knyttet tilgrunn og naturressurser når jeg nå går inn påressursdimensjonen ved retten til selvbestemmelse.Ettersom denne presentasjonen,150 Artikkel 34 i FNs urfolkserklæring fastslår at urfolk har rett til å fremme, utvikle og opprettholde sine egenartede skikker, tradisjoner og praksis.79

GÁLDU ČÁLA 2/2008som antydet innledningsvis, har fokus på åfastslå parametere for en analyse av innholdet iog virkeområdet for selvbestemmelsensressursdimensjon, har jeg kun tid til å gi enkortfattet beskrivelse av noen av de viktigsteelementene i dette aspektet ved retten tilselvbestemmelse.I og med at dette utgjør det siste og mestoppdaterte instrumentet som omhandlerurfolks rettigheter, er det naturlig å brukeFNs urfolkserklæring som diskusjonsgrunnlagfor innholdet i og virkeområde for selvbestemmelsensressursdimensjon relatert tilurfolk. Erklæringen bekrefter at urfolk harrett til selvbestemmelse ved mer eller mindreordrett å sitere den felles artikkel 1.1 imenneskerettighetskonvensjonene fra 1966.Legg merke til at erklæringen ikke harinkludert disse konvensjonenes artikkel 1.2som understreker alle folks rett til å rådeover sine naturrikdommer og -forekomsterog ikke bli berøvet sitt eget eksistensgrunnlag.Denne utelatelsen er underlig gitt dengenerelle forståelse at selvbestemmelsensressursdimensjon er særlig viktig for urfolksett på bakgrunn av deres kulturs nære båndtil deres tradisjonelle territorier med tilhørendenaturressurser. Det er imidlertid ingentingsom tyder på at denne utelatelsen av artikkel1.2 i erklæringen underbygger en fortolkningav erklæringen som innebærer at ressursdimensjonenikke gjelder for urfolk. Somskissert ovenfor er den rett til selvbestemmelsesom urfolk har, den samme generellerett som alle folk har, og den må dermedogså inkludere – som den rett til selvbestemmelsesom skal implementeres i en kulturellsammenheng nødvendigvis må – ressursdimensjonenved retten til selvbestemmelse.I tillegg inkluderer erklæringen, som vist idet foregående, en rekke andre bestemmelserrelatert til urfolks rett til å bestemme overgrunn og naturressurser selv om artikkel 1.2i menneskerettighetskonvensjonene fra 1966ikke spesifikt ble kopiert inn i erklæringen.Allerede i erklæringens artikkel 3 bekreftesdet at urfolk har rett til å bestemme over sinegen økonomiske utvikling. Realisering avdenne retten vil kreve kontroll over naturressurseri urfolks områder, inklusive de ressursersom tradisjonelt har blitt benyttet for urfolketsnaturalhusholdning. Som jeg har vært innepå tidligere, avklarer artikkel 4 at urfolk harrett til autonomi ved utøvelse av sin rett tilselvbestemmelse. Selv om dette ikke eksplisittblir nevnt, må denne autonomi forstås åinkludere også ressursdimensjonen. Dennetolkning blir styrket ved det faktum at entidligere versjon av artikkel 4 inkluderte enliste med eksempler som viste forskjelligeaspekter som var inkludert i denne autonomien.Denne listen ble fjernet mot slutten avarbeidet med erklæringen, ikke fordi det varnoe galt med eksemplene, men fordi man varbekymret over at listen ikke var omfattendenok. Videre har urfolk i henhold til artikkel20 rett til å opprettholde og utvikle sine økonomiskesystemer og institusjoner så vel somå være trygg på sitt eget eksistensgrunnlag,og blir de fratatt sitt eksistensgrunnlag, harde krav på oppreisning.Men hva angår urfolks rett til kontrollover grunn og ressurser, er det ikke tvil omde viktigste bestemmelsene finnes i artikkel26.2, som fastslår at «Urfolk har rett til å eie,bruke, utvikle og kontrollere landområder,territorier og ressurser som de besitter som enfølge av ... tradisjonell bosetting eller bruk …»og i artikkel 28.1, hvor det står at «Urfolk harrett til … restitusjon eller dersom dette erumulig, rettferdig kompensasjon for landområder,territorier og ressurser som de tradisjonelthar … vært bosatt på eller har benyttetog som har … blitt tatt fra dem … uten deresfrie og informerte forhåndssamtykke.» Artikkel32 fastsetter videre at «urfolk har rett til åbestemme og utvikle prioriteringer … forutvikling eller bruk av sine landområder ogterritorier samt andre ressurser».Som alle vet er urfolks kollektive rettigheterknyttet til deres landområder og ressurserselvsagt også sikret gjennom artiklene 13-15i ILO-konvensjon nr. 169.Som tidligere nevnt er også retten til ikkediskrimineringrelevant når vi skal fastslåhvilken rett urfolk har til å bestemme overderes landområder, ressurser og andre kulturelementer.Forestillingen om at retten tilikke-diskriminering ikke bare er en individuellmen også en kollektiv rett, gjenspeiles i denendrede oppfatning av innholdet i retten tilikke-diskriminering, nemlig at retten innebærerikke bare at sammenlignbare situasjonerskal behandles likt, men også at situasjoner80

GÁLDU ČÁLA 2/2008som ikke er sammenlignbare skal behandlesulikt. 151 Forstått på denne måte virker detsom om den kollektive rett til ikke å bli diskriminerthar mer eller mindre samme innholdsom et folks rett til kultur. For hva er enrett til å bli behandlet forskjellig om ikke enrett til å forsvare en minoritetskultur fra å blioppslukt av majoritetskulturen? Den enkelteskulturelle rett er med andre ord retten tilå bli behandlet likeverdig med alle andremennesker, mens den tilsvarende kollektivekulturelle rett er retten til å bli behandlet forskjellig.Dette innebærer at FNs internasjonalekonvensjon om avskaffelse av alle former forrasediskriminering, som fortolket av FNsrasediskrimineringskomité (CERD), har etgruppefokus ved at konvensjonens verngjelder grupper. Som påpekt av Thornberry,åpner dette for omfattende anledning til åbelyse kollektive rettigheter, som f.eks.urfolks rettigheter, på bakgrunn av konvensjonensparametere. 152 I sin generelle anbefalingnr. XXIII (1997) 153 anerkjenner CERDkomitéenat urfolks tap av deres tradisjonellelandområder innebærer en spesifikk form fordiskriminering rettet mot dem, og har bedtstatene anerkjenne at urfolks rettigheter erlikeverdige med andre folks rettigheter.Komitéen har videre bedt statene anerkjenneog respektere urfolks egenartede kulturer oglevemåter og sikre at urfolkssamfunn kanutøve sin rett til å praktisere og revitaliseresine kulturelle tradisjoner og skikker. Komitéenhar bekreftet dette standpunktet gjentatteganger i observasjoner og beslutningersiden 1997. 1548. Kulturelle aspekter ved retten tilselvbestemmelseI tråd med det foregående vil jeg heller ikkeskille mellom retten til selvbestemmelse ogandre av urfolks kollektive rettigheter knyttettil elementer ved deres kultur når jeg går innpå de kulturelle aspektene ved retten til selvbestemmelse.Ettersom fokuset er på parameterefor analyse av innholdet i og virkeområdefor selvbestemmelsens kulturelleaspekter, vil jeg også når det gjelder dettetemaet kun kort berøre noen av de viktigsteelementene for dette aspektet ved retten tilselvbestemmelse.Av samme grunn som nevnt ovenfor, viljeg ta utgangspunkt i FNs urfolkserklæringnår jeg skal se nærmere på innholdet i ogvirkeområde for det kulturelle aspektet vedretten til selvbestemmelse slik den kommertil uttrykk i forbindelse med urfolk. Alleredei erklæringens artikkel 3 bekreftes det aturfolk har rett til å bestemme sin egen økonomiskeutvikling, og i henhold til artikkel31 har «urfolk rett til å opprettholde,kontrollere, beskytte og utvikle sin kulturarv,tradisjonelle kunnskap og tradisjonellekulturelle uttrykk, så vel som manifestasjonerav sine vitenskaper, teknologier og kulturer,inklusiv … genetiske ressurser … kunnskapom egenskaper ved flora og fauna, muntligetradisjoner, litteratur, formgivning ... og …bildende og utøvende kunst.»Etter artikkel 5 har urfolk videre rett til åopprettholde og styrke sine egenartedekulturinstitusjoner, artikkel 11 (1) fastslår aturfolk har rett til å praktisere og revitaliseresine kulturelle tradisjoner og skikker ogartikkel 12 (1) stipulerer at urfolk har rett tilå manifestere, praktisere, utvikle og lære fraseg sine åndelige og religiøse tradisjoner,skikker og seremonier. Artikkel 13 understrekerogså at urfolk har rett til å revitalisere,bruke, utvikle og videreformidle til fremtidigegenerasjoner sine historier, språk, muntligetradisjoner, filosofier, skiftsystemer og litteratur,og rett til å angi og beholde sine egnenavn på samfunn, steder og personer.Artikkel 15 kunngjør at urfolk har rett til denverdighet og det mangfold som følger av dereskulturer, tradisjoner og historier, og artikkel24 angir at urfolk har rett til sine tradisjonellemedisiner og vern om sine viktigste medisinskeplanter, dyr og mineraler.151 For eksempel har Den europeiske menneskerettighetsdomstol uttalt at "Retten til ikke å bli utsatt for diskriminering … krenkes også dersom situasjonersom er vesentlig forskjellige ikke behandles forskjellig av stater uten objektiv og rimelig grunn". Se Thlimmenos mot Hellas, Søknad nr.34369/97, Den europeiske menneskerettighetsdomstol, dom 6. april 2000.152 Se P. Thornberry: “Indigenous Peoples and Human Rights” (Manchester, Manchester University Press, 2002), s. 208.153 Se General Recommendation No. 23: Indigenous Peoples: 18/08/97.154 Se f.eks. anbefalingene for Mexico, som har en omfattende utredning om urfolks kulturelle rettigheter, CERD/C/MEX/CO 15. Se også den forvarsels-og hasteprosedyre som er igangsatt mot New Zealand, Decision 1 (66), CERD/C/DEC/NZL/1.27/04/2005/ og USA, DECISION 1 (68),CERD/USA/DEC/1, 11. april 2006, “Concluding observation of the Committee on the Elimination of Racial Discrimination: Botswana.” 23/08/02,para. 14, “Concluding Observations by the Committee on the Elimination of Racial Discrimination: Sri Lanka.” 14/09/2001. I denne sammenhengse også Communication 2672002 (Hagan v Australia), FN-dok. A/58/18, Annex IIIA, paras. 7.2 and 7.2, der CERD understreker at konvensjon er etlevende instrument og dermed må fortolkes og forstås i sammenheng med dagens samfunn.81

GÁLDU ČÁLA 2/2008Artikkel 2.2 b) i ILO-konvensjon nr. 169fastslår at regjeringene har ansvar for å beskyttef.eks. urfolks økonomiske og kulturellerettigheter. I henhold til artikkel 5 a) skalf.eks. urfolks kulturelle verdier og skikkervernes. Artikkel 7 sier videre at urfolk harrett til så langt som mulig å utøve kontrollmed f.eks. sin egen økonomiske og kulturelleutvikling. Artikkel 23 i ILO-konvensjon nr.169 fastslår at urfolks håndverk er viktig for åopprettholde egen kultur.I tillegg til de internasjonale instrumentersom spesifikt omhandler urfolk vil jeg fremheveKomitéen for ICESCR-rettighetersgenerelle kommentar nr. 17 angående artikkel15.1 c) i den internasjonale konvensjon omøkonomiske, sosiale og kulturelle rettigheterfra 2005, som fastslår at alle individer har retttil sin kreativitet. Den generelle kommentarenfremhever på en god måte den senere tidsutvikling innen folkeretten når det gjelderurfolks rett til å bestemme over egen kreativitet.Artikkel 15.1 c) er ved første øyekasthelt klart utformet som en individuell rettighetog har tidligere også blitt forstått på dennemåten, men ICESCR-komitéen klargjør atartikkel 15.1 c) i tillegg til vern av individuellerettigheter, også verner om forbindelsenmellom folk og deres kollektive kulturarv, 155med en anerkjennelse av at denne fortolkningenav artikkelen er et resultat av denkonstante utviklingen innen folkeretten oginnrømmelse av at de som utformet konvensjonenpå det tidspunkt dette ble gjort, ikkeinnså at bestemmelsen også kunne få anvendelsefor grupper. 156 Komitéen ber statenevedta tiltak som innebærer en anerkjennelseav urfolks kollektive eiendomsrett til elementerved deres kultur. 157Dette er en interessant utvikling ettersomurfolks kollektive kreativitet så langt ikke harhatt noe særlig vern. I samme gate er EUsforslag som vil innebære at det kun vil væretilgang til urfolks tradisjonelle kunnskapetter et fritt og informert forhåndssamtykkefra vedkommende folk, et forslag som blefremlagt på ABSWG-gruppens 6. sesjon(Genève, januar 2008) som en del av arbeidetmed å finne systemer for utveksling av genetiskeressurser og tradisjonell kunnskap.Dette forslaget ble støttet av Norge. PåABSWGs 6. sesjon var det kun Kanada sommotsatte seg forslaget. WIPOs mellomstatligekomité for genetiske ressurser, tradisjonellkunnskap og tradisjonelle kulturelle uttrykkholder også på med å utarbeide to instrumentersom skal sikre beskyttelse for henholdsvistradisjonell kunnskap og tradisjonellekulturelle uttrykk. I deres nærværendeform anerkjenner begge disse instrumenteneurfolks rett til å bestemme over egen kollektivkreativitet.Jeg har valgt å begrense denne presentasjontil i hovedsak å dekke kultur i betydningenmanifestasjoner av kultur i form av materielleog immaterielle kulturelle uttrykk og kunnskap.Kultur er selvsagt et mye videre konseptog inkluderer f.eks. utdanning og språk.Bare i forbifarten vil jeg også nevne at i medholdav artikkel 14 i urfolkserklæringen, harurfolk rett til å etablere egne utdanningssystemer.9. OperasjonaliseringJeg vil gjerne runde av med noen ord omimplementeringen av retten til selvbestemmelsesett i sammenheng med et urfolk somi dag deler sitt tradisjonelle territorium medet annet folk, slik situasjonen er for samene.Spørsmålet blir da hvordan man kan kommefrem til en modell for operasjonalisering avretten til selvbestemmelse som åpner for atto folk som i dag i stor grad har det sammeland- og vanngrunnlag kan utøve sinerespektive retter til selvbestemmelse? Og nårdette spørsmålet skal besvares, er det viktig åhuske på det som ble gjenstand for sågrundige diskusjoner i forbindelse med FNsurfolkserklæring, nemlig at det ikke finnesnoe grunnlag i folkeretten for å konkluderemed at den rett til selvbestemmelse som detsamiske folk har, er forskjellig fra f.eks. denrett det norske folk har, og at denne rettengjelder for begge folk på likeverdig grunnlag.Når jeg skal kommentere dette spørsmålet,mener jeg at samekonvensjonen kan være ennyttig kilde til hvordan retten til selvbestemmelsekan implementeres.155 Se CESCR General Comment No. 17, para. 2.156 Se CESCR General Comment No. 17, para. 7.157 Se CESCR General Comment No. 17, para. 32. Se også ICESCR General Comment No. 17, para. 10.82

GÁLDU ČÁLA 2/2008Samekonvensjonen bruker et helt kapittel(kapittel II, artiklene 14-22) til å gjennomgåhvordan retten til selvbestemmelse skalimplementeres i en samisk kontekst gitt at enbetydelig del av det samiske folks tradisjonelleterritorium i dag har en blandet befolkning.Konvensjonen løser dette ved å innføre englideskala som i prinsippet tilkjenner detsamiske folk en varierende grad av innflytelseover beslutningsprosessen avhengig av hvorviktig den aktuelle saken er for det samiskefolk. Dette innebærer med andre ord at joviktigere en sak er for det samiske folk, destomer innflytelse får det samiske folk. Dette vilvariere fra en full og eksklusiv rett til å treffebeslutninger hvor det ikke tas noen hensyntil ikke-samiske folk, til en rett til kun å bliinformert og orientert om en beslutningsprosesshåndtert av ikke-samiske beslutningsorganer.Samekonvensjonen anerkjennerdermed at det ikke er mulig for to folk somdeler det samme territorium å utøve en fullrett til selvbestemmelse. Respekten for andrefolks likeverdige rett til selvbestemmelsefordrer ofte at folkene deler beslutningsmyndigheti slike saker som er viktige for detene folket, men som også har relevans for detandre.Samekonvensjonens artikkel 15 første leddfastslår at det samiske folk har rett til å treffeselvstendige vedtak i de spørsmål der detsamiske folk har selvstendig myndighet tildette i henhold til nasjonal eller internasjonalrett. Etter artikkel 16 annet ledd skal statspartenei tillegg unngå eller ikke tillateaktiviteter som i betydelig grad vil skade degrunnleggende vilkårene for samisk kultur,samiske næringer eller samiske samfunnuten å innhente samtykke fra det samiskefolk. Landene påtar seg med andre ord åoverføre kompetanse til de samiske folk nårfolkeretten krever dette.I saker av viktighet for samene som ogsåberører den ikke-samiske befolkningen, fastsettersamekonvensjonen at beslutninger skaltreffes i fellesskap av de to folkene med brukav forhandlingsmekanismer. Artikkel 16 førsteledd angir at statene skal forhandle med detsamiske folk før det treffes vedtak i saker avstor betydning for samene. Forhandlingeneskal ta sikte på å oppnå gjensidig enighet.Dersom det viser seg umulig å komme tilenighet, skal den statlige institusjonen vurdereden videre saksgang. Den må ikke nødvendigvisstøtte statens standpunkt. Husk at ihenhold til artikkel 16, annet ledd, skal detsamiske folk alltid ha den avgjørende myndighetdersom den foreslåtte aktivitet eller lovgivningpotensielt kan forårsake betydeligskade på grunnlaget for samisk kultur. Tilslutt, etter artikkel 17, annet ledd, skal statensamrå seg med det samiske folk før den gjørvedtak i saker som berører dette folket på enikke-betydningsfull måte. Det er også nyttigå få med seg at artikkel 20 ber statene overføremyndighet også til internasjonale fellessamiskeinstitusjoner når nødvendig. Medandre ord så åpner samekonvensjonen for enfelles forvaltning av samiske naturressurserog kulturelle elementer uavhengig av landegrensene.Som en konklusjon kan det sies at den retttil selvbestemmelse som samekonvensjonenforkynner er en rett basert på etnisitet hellerenn territorium, noe den anerkjenner ervanskeligere å implementere. Men den gjørlikevel et forsøk på å operasjonalisere detsamiske folks rett til selvbestemmelse medutgangspunkt i like rettigheter og sammeverdighet for de folk som i dag er bosatt iFennoskandia, basert på respekt for folkeretten.Jeg håper og har tillit til at samekonvensjonenvil bli ratifisert snart, slik at definske, norske, svenske og samiske folksammen kan begynne arbeidet med å implementeredet samiske folks rett til selvbestemmelseog særlig denne retts ressursdimensjonog kulturelle aspekter som fastsatt if.eks. FNs urfolkserklæring, med likeverdigrespekt for rettighetene og verdigheten til deandre folkene som i dag deler det samiskefolks tradisjonelle territorium.Takk for oppmerksomheten83

GÁLDU ČÁLA 2/20083.8 Professor Ole Henrik MaggaForskning– samisk selvbestemmelseAv professor Ole Henrik Magga, SámiAllaskuvla, Guovdageaidnu1. InnledningDen individuelle retten til kunnskap ogkunn-skapssøken har vært ansett som engrunnleggende menneskerett i alle fall sidenFNs menneskerettserklæring av 1948 ogkonvensjonene av 1966. Lenge har det værtvanskelig å argumentere for denne kollektiveretten til selvbestemmelse på forskningsområdetut fra anerkjente internasjonalenormer. Med vedtakelsen av urfolksdeklarasjonenantar jeg at situasjonen er endretradikalt i positiv retning når det gjelder denkollektive retten til selvbestemmelse også pådette området.Fra samisk side kommer ambisjonene omkollektiv selvbestemmelse best til uttrykk idet samepolitiske programmet som vi vedtoki 1971 på Samekonferansen i Jiellevárri medordene Vi er samer og vil være samer, utendermed å være verken mer eller mindre ennandre folk i verden. Forut for dette var detElsa Laula og de andre som gikk i spissen forden samiske saken på begynnelsen av 1900-tallet, som pekte ut retningen for den samiskeretten til å bestemme i egen saker. Dernestlanserte Per Fokstad tanken om et samiskakademi allerede på 1920-tallet, men blemøtt av rasistiske motargumenter. Lenge vardet utenkelig at samer skulle kunne drivemed forskning. Forarbeidet til vedtaket i1971 var gjort av professor Israel Ruong, vårmest fremtredende akademiker og politikertil nå. Samerådet har videreført Ruongstanker i internasjonale fora. Vi bør være takknemligoverfor alle dem som gjennomWorking Group on Indigenous Populations(WGIP), som nå er nedlagt og erstattet av etannet organ, og andre internasjonale organer,har arbeidet for at deklarasjonen endelig bletil. Anerkjennelse fortjener også de somgjennom utredningsarbeid og politisk arbeidi regjering og storting har virket til at det idag fins et klima hvor man kan diskutereselvbestemmelse uten å bli mistenkeliggjort,offentlig utskjelt og overvåket av dethemmelige politi, slik det daglig hendte iFinnmark for ikke så lenge siden.2. Et prinsipielt utgangspunktSelvbestemmelse er en kollektiv menneskerettighetog virkeliggjøringen av den er engrunnleggende forutsetning for et effektivtvern og respekt for individuelle menneskerettigheter(Henriksen 2002:54). Mennesketer menneske først og fremst i samliv medandre mennesker og den kulturelle dimensjoni menneskelivet er fundamental. I 2004fokuserte FNs Utviklingsprogram UNDP isin Human Development Report påkulturens betydning i utvikling og utvikletidéene videre fra verdens kulturkommisjonfra 1996, som jeg selv var medlem av i sin tid.Jeg forstår selvbestemmelse for folk somen rett til å gjøre fundamentale valg for framtidenfor utviklingen av et folk som et kollektiv.Selvbestemmelsesretten har både et ytreog et indre aspekt. Det er det indre aspektetav selvbestemmelse som er interessant idenne sammenheng. Prinsippet er at statenskal ivareta de kollektive interesser til allefolkene som lever innen statens grenser.Staten skal ikke drive kulturhomogenisering,men garantere at alle folk innen dens grenserskal fritt få arbeide for sin egen økonomiske,sosiale og kulturelle utvikling. Rasediskrimineringskomiteenhar uttrykt dette slik:Folkenes rett til selvbestemmelse har etinternt aspekt, det vil si alle folks rett tilfritt å fremme egen økonomiske, sosialeog kulturelle utvikling uten innblandingutenfra (UN Committee on the Eliminationof Racial Discrimnation (CERD),General Comment no. 21 -Right toSelv-Determination, 15.03.1996, minoversettelse)Det er nettopp her utfordringene ligger,nemlig i hvordan statene innretter seginternt. Den historiske erfaringen er at dealler fleste stater til tider har bekjempeturfolkene og aktivt hindret deres egenøkonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.Mange gjør det fortsatt helt åpenlyst og til ogmed med vold.Til alle tider har menneskene strevd med ågjøre livet lettere for seg og sine. Det har de84

GÁLDU ČÁLA 2/2008gjort ved å skaffe seg viten om sine omgivelserog sammenhenger mellom ulike fenomener.Vi samer er intet unntak i så måte. For desamiske samfunnenes eksistens og overlevelsehar det vært en forutsetning at dethar eksistert en kunnskapsbasis som avgjørelsenekunne tuftes på. Langt ut overpraktiske behov har mennesker dessuten etdypt behov for å finne mening i tilværelsen,for å forstå sammenhenger og for å avdekkelovmessigheter.Kultur kan ses på (1) som en akkumulertarv – både av materiell og immateriell art –fra tidligere generasjoner, (2) som en prosessav kunstnerisk og vitenskapelig nyskaping og(3) som summen av materielle og immaterielleaktiviteter, verdinormer, symboler, produkterog måter å innrette seg på, frembrakt av engruppe mennesker, gjerne på en måte somkarakteriserer gruppen i forhold til andregrupper (Stavenhagen 1995, 1999). Særligretten til fornyelse gjennom frie kulturelleytringer - det være seg gjennom ord, bilde,skulptur, musikk eller kunnskap - er blittselve symbolet på en av de grunnleggendemenneskerettighetene. Denne retten ervesentlig for ethvert folk. En av forskningensbegrunnelser er at den skal «utvide ogkorrigere vårt eksisterende lager av kunnskapinnenfor de ulike vitenskapeligedisiplinene» (Sametingets utredning omsamisk forskning 1996 s. 13), og gjennomforskning skal vi kunne søke etter ny innsiktog forståelse. Kultur innbefatter måten vi serpå oss selv og omgivelsene på. Og kultur eraltså i sum måten vi søker kunnskap på, selveprosessen som kunnskap oppstår i ogresultatene av vår kunnskapssøken. Sett pådenne måten er forskning en vesentlig del avkulturen, både som prosess og produkt. Denfremskaffer data, viten om sammenhenger,bilder og holdninger i vid forstand – altsentrale deler av enhver kultur. Ingen kulturkan leve og utvikles uten slik fornyelse. Kulturer bygd på kunnskap. Kunnskapsinnhentingog forskning er bærende elementer i ethvertkultursamfunn. I dag anses forskning som etsentralt kulturelement innad i samfunnet. INorges Forskningsråds strategi heter det:Forskningen er en del av vår kultur. Dener berikende i seg selv, og den er nødvendigfor fag- og kunnskapsutvikling. Samtidigkan forskningen begrunnes i forholdtil praktisk nytte og ut fra forventningerom konkrete resultater.Selvbestemmelse innebærer at man selvskal kunne bestemme og foreta viktige valg.For at avgjørelsene og valgene skal bli mestmulig i tråd med intensjonene, må mankjenne til forutsetningene og konsekvenseneav hvert valg man gjør. Vi er i dag kommet ien situasjon der vi etter hvert skal være medpå å virkeliggjøre mange av de prinsipper vihar sloss for. Vi behøver et mål for virkningenav de tiltak vi setter inn, og vi behøver etmål for dimensjoneringen av dem. Vi må vitemer om vårt samfunn om vi skal kunne forestilleoss hvordan det i framtiden kan kommetil å være og hvordan den bør være. Etikk erderfor en sentral side ved forskning. Forskningspolitiskestrategier forutsetter politiskestrategier – og omvendt. Formålet medsamisk forskning må være å fremskaffe resultatersom kan tjene til å bevare og utvikle detsamiske samfunnet. Forskningen må skaffekunnskapsgrunnlaget for de valgene samfunnetpå kort og lang sikt må ta. Mangesamfunn bruker store ressurser på å finne utom seg selv i nåtid, fortid og fremtid. Densamiske forskningen har primært det samiskesamfunnet som objekt og som oppdragsgiver.Bevaring av samfunnet over tid og utviklingav det må være målet for forskning og vitenskapeligvirksomhet i vår sammenheng.I Norges forskningsråds samiske programfor 2001-2005 var dette formulert slik:«Forskningsbasert kunnskap har fåttbetydning på stadig flere områder i samfunnet.Forskning er derfor blitt et viktig virkemiddelfor så vel samiske som norske beslutningstakerepå alle nivåer, for å vinne innsikt i oginnflytelse over utviklingen i det samiskesamfunnet. Dette representerer sentraleutfordringer for forskningen. En utfordringfor programmet vil være å bidra med kunnskapom denne samfunnsutviklingen, ikkeminst når det gjelder å tydeliggjøre kompleksiteteni det samiske samfunnet og denkulturelle variasjonen i tid og rom.» (Programfor samisk forskning s. 4).Selvbestemmelse er ikke bare et spørsmålom hvem som skal ta hvilke avgjørelser. Ved-85

GÁLDU ČÁLA 2/2008tak må både ha en begrunnelse og legitimitet.Den som tar en avgjørelse i et demokratisksamfunn, påtar seg også et ansvar. Sammenhengenmellom vedtak og virkning kan væresvært komplisert. I prinsippet trenger vi derforviten om nær sagt alle samfunnsforhold,kulturforhold og om den fysiske og biologiskenatur. Sámi Instituhtta har eksempelvis tattopp idéen om en samisk samfunnsvitenskapeligdatabase. Dette er et av de mangeeksempler på presserende behov for viten.Realiseringen av nettopp denne idéen er endel av spørsmålet om samisk selvbestemmelse.Kunnskap må også settes inn i et maktperspektiv.Tradisjonell kunnskap er til nåikke blitt vektlagt av makthaverne. I mangetilfeller er den blitt avvist nettopp med maktmotivsom bakenforliggende argument. Vihar sett det i dagliglivet når biologer helt ogholdent avviser samiske jegeres, fiskeres ogreindriftsutøveres fagkunnskaper. Noen av«misforståelsene» kan forklares faglig: atkunnskapsgrunnlaget er så vidt ulikt. Menkunnskap er makt, og flertallsbefolkningenlegger ofte bevisst vekt på den kunnskap deselv har frembragt eller som de besitter. Slikkan man nokså utilslørt se hvordan kunnskaperbrukes som maktmiddel. Derfor erdet forholdsvis lett å se hvordan samisk selvbestemmelsei hverdagen er avhengig avhvilken status ulike typer kunnskap har. Vihar mange erfaringer fra fortiden om hvorviktig det er å kunne belegge sine argumentermed forskningsbasert viten. Vi har sett hvilkehandicap samiske parter har hatt i rettssakernår de ikke har kunnet belegge påstandenesine med dokumentasjon og forskningsdata.En ytterligere skjerpning av behovene forviten utgjøres av det faktum at samer måbevise sin bruk tusenvis av år tilbake i tid,særlig i Sør-Skandinavia, mens slike kravoverfor dem som koloniserte våre områderville oppfattes som uakseptable.Etter hvert som også vi i dagliglivet mer ogmer inngår i verdens mangfold, blir behovetstørre for å orientere oss i verden. Forestillingerog holdninger innenfor den offentlige debattog vitenskapen bestemmer i høy grad hvilkenplass folkene og deres kulturer kan få i samfunnet.Å kunne legge fram fakta i form avforskningsdata har fått en egen verdi i samfunnsdebatten.I Sametingets utredning omforskning er behovet for forskning i en tidmed store endringer uttrykt slik:«Som andre samfunn, blir også det samiskesamfunnet i stadig større grad et vitenskapsbasertsamfunn, der kulturell vekst og utviklinger avhengig av utvikling av ny kunnskap.De raske samfunnsendringene det samiskesamfunnet står overfor, gjør at det ikke er tilstrekkeligå støtte seg bare på gamle tradisjonerog forståelsesformer, men ny kunnskap medgrunnlag i egen kultur er nødvendig. Samiskforskning er derfor et viktig virkemiddel for åoppnå den overordnede målsetting som tilenhver tid formuleres for det samiske samfunnet,og de utfordringene og mulighetenedet moderne samiske samfunnet står overfor,er derfor samtidig utfordringer for densamiske forskningen.» (Sametingets utredningom samisk forskning s.12-13).3. Samiske ambisjoner og politiskerammer i Norge og Norden3.1. Prinsipielle siderI Norge tolkes åpenbart Grunnlovensparagraf 110A slik at retten til å utviklespråk, kultur og samfunnsliv nokså selvsagtogså innbefatter retten til forskning:Det paaligger Statens Myndigheter atlægge Forholdene til Rette for at densamiske Folkegruppe kan sikre ogudvikle sit Sprog, sin Kultur og sitSamfundsliv.I Nergård-utvalgets innstilling vedrørendeorganisering av den samiske lærerutdanningen(NOU 2000:3) ble det uttrykt klart at densamiske utdanningssektoren ikke bare skalinnfri enkeltindividers rettigheter, men bidratil å sikre gruppens, dvs. det samiske folks,rettigheter til å bevare og utvikle sin kultur,sitt språk og sin identitet.«Det samiske folk bør ha et selvstendigansvar for å utvikle og bevare sitt språkog sin kultur. Samene har - som en selvstendigfolkegruppe - rett til å utvikle ogformidle kunnskap om seg selv. (NOU2000: 3 s. 71.)86

GÁLDU ČÁLA 2/2008I en utredning om høgere utdanning fra2000 (NOU 2000:14) ble det under omtalenav samisk høgere utdanning understreket atutdanning og forskning må ses som en del avden generelle utviklingen av norsk samepolitikk,og at den på mange måter dannerselve fundamentet og forutsetningen for atdenne politikken skal kunne lykkes på langsikt.I Finland har grunnloven dennebestemmelsen fra 1999:Samerna så som urfolk samt romerneoch andre grupper har rätt att bevaraoch utveckle sin kultur.Sametinget i Finland har dessuten en lovfestetforhandlingsrett med staten, noe somogså burde ha vært innarbeidet i lovgivningenom Sametinget i Norge og Sverige også. Detstår slik i Sametingslagens §9 om dette:Myndigheterna skal förhandla medsametinget om alle vittsyftande ochviktiga åtgärder, som på ett direkt ochsärskilt sätt kan inverka på samernasställning som ett urfolk.I 2005 ble en avtale om konsultasjonmellom Sametinget i Norge og regjeringenfastsatt ved kongelig resolusjon 1. juli sammeår, som er et viktig skritt i denne retning.I Sverige er ikke samene omtalt på grunnlovnivå.Men i 2006 uttrykte den svenskeregjeringen seg slik i Sveriges rapporteringkring efterlevandet av FNs konvention omekonomiska, sociala och kulturella rättigheter:Det är Sveriges regerings uppfattning atturfolk har rätt till självbestämmande då deutgör folk enligt den betydelse som avses iden gemensamma artikel 1 i 1966 års internationellakonvention om medborgerliga ochpolitiska rättigheter och 1966 års internationellakonvention om ekonomiska, socialaoch kulturella rättigheter.Så vidt vites, fins ingen offisielle bestemmelsereller tiltak vedrørende samisk forskningi Russland.Da Danmark/Norge og Sverige/Finlandtrakk opp grensen seg imellom i 1751, blesom kjent grensetraktaten ledsaget av en«lappekodisill» som skulle være like uoppsigeligsom grenseavtalen selv. Ensidig norsklovgivning, som Norge har vedtatt, kan ikkebringe Kodisillen ut av kraft. I forarbeidenetil Kodisillen er det slått fast at den er «nødvendigtil den Lappiske Nations Conservation(Hielmstierne og Stampe 16.9.1750). Kodisillensprinsipielle formål er bevaring og utviklingav et urfolks kultur og samfunn. Dette var ensærdeles avansert idé når man tenker på atdet skjedde for 255 år siden. I utkastet til ennordisk samekonvensjon, som ble lagt fram26.10.2005 av en finsk, norsk, svensk ogsamisk ekspertgruppe med Carsten Smith somleder, slås retten til selvbestemmelse fast i art3. Forskning er omtalt i utkastets art. 27 slik:Statene skal i samarbeid med sametingeneskape gode forutsetninger forforskning som bygger på kunnskapsbehoveti det samiske samfunnet ogfremmer rekrutteringen av samiskeforskere. Ved planlegging av slikforskning skal det tas hensyn til despråklige og kulturelle forholdene i detsamiske samfunnet. Statene skal i samrådmed sametingene fremme samarbeidmellom samiske og andreforskningsinstitusjoner i de enkelte landog over landegrensene, samt styrkeforskningsinstitusjoner med forskningsom nevnt i første ledd som primæroppgave.Forskning som gjelder samiskeforhold, må tilpasses slike etiske reglersom samenes urfolksstilling krever.Selv om dette bare er et forslag, peker denmot en fremtidig utvikling. Det slås fast atSamene har selvfølgelig behov for forskningsom andre folkegrupper, og forskning ernødvendig for å sikre samisk språk og kultur.Det betyr at samenes egne behov og målsetningerskal vektlegges. Videre er det viktigat det rekrutteres forskere som har sin tilhørigheti det samiske samfunnet.Internasjonalt er det selvsagt erklæringenom urfolks rettigheter som er det sentraledokumentet når det gjelder retten til selvbestemmelse,der paragraf 31 direkte omtalerutdanning som en del av selvbestemmelsesrettenog nevner manifestations of theirsciences, technologies and cultures. Urfolkskal ha rett til «autonomy or self-government87

GÁLDU ČÁLA 2/2008på dette området. ILO-konvensjon 169 fra1989, som ble ratifisert av Norge i 1990 (mensom ikke er ratifisert av Sverige og Finland)har en egen seksjon på 6 paragrafer omutdanning. Forskning er derimot ikke nevntuttrykkelig.4. Forskningspolitiske organerog forskningsinstitusjonerHvordan virkeliggjøres selvbestemmelsesrettenpå dette området? Dette spørsmåletmå vurderes på flere nivåer, i alle fall påforskningspolitisk nivå, finansieringsnivå ogpå institusjonsnivå.Initiativ på forskningspolitisk nivå ogfinansieringsnivå er gjennomført bredest iNorge når det gjelder samisk forskning somsådan. Norges allmennvitenskapelige forskningsråd(NAVF) finansierte i perioden1981–1990 et program for forskning i samiskog kvensk språk, historie og kultur. Etter dettevidereførte Norges forskningsråd NAVFspraksis med å avsette øremerkete midler tilsamisk forskning, i perioden 1993–2001.Forskningsrådets første spesielle program forsamisk forskning løp i perioden 2001–2005.Et nytt program for 2007–2012 er i gangsatt.Både organsierings- og finansieringstiltakenei Sverige og Finland har vært langt merbeskjedne.Når det gjelder institusjonsnivået, er detførst grunn til å peke på innsatsen som i fortidener gjort ved de nordiske universiteter iHelsingfors, Uppsala og Oslo innen samiskforskning over lang tid. Forskere innen mangefag har levd opp til de beste tradisjoner i denakademiske verden. Uten disse arbeider villedet neppe være mulig å arbeide med samiskkultur slik vi gjør i dag. Og vi behøver fortsattgod forskning på alle felt. I dag finssamiske sentre ved Universitetet i Uleåborg(Oulun yliopisto), Universitetet i Tromsø ogUniversitetet i Umeå som alle har samiskforskning som primæroppgave. Mange andreinstitusjoner er også aktive, også høgskolersom den i Bodø, Nord-Trøndelag og her iAlta – for å nevne noen. Verdien av dette kanneppe overvurderes.Når det gjelder organisering og finansieringav samisk forskning som en del avsamisk selvbestemmelsesrett, er vi kommetkortere. I 1973 ble Sámi Instituhtta/NordiskSamisk Institutt opprettet som en selvstendignordisk institusjon med samisk flertall i styret.Instituttet har gjort en meget god innsatspå mange fagfelt. Dessverre er den nå nedlagtsom selvstendig institusjon og er blittintegrert sammen med Sámi allaskuvla/Samisk høgskole.Til tross for en redusert samisk profil somfellessamisk institusjon, inngår instituttet i etsamisk forskningsmiljø hvor særlig samiskspråk som bruksspråk prioriteres. Med denopprustning som skjer på institusjonene iGuovdageaidnu med nytt vitenskapsbygg, erdette et særdeles godt bidrag til styrking avsamisk selvaktivitet på dette området.Sametinget i Norge og Norges forskningsrådhar i 1996 og 1998 utredet ulike sider vedsamisk forskning som innhold og organiseringm.m. Senere er samisk forskning blittomtalt i flere utredninger (NOU 2000: 3 ogNOU 2000:14). Disse har, med tilslutning fraSametinget, pekt på at en nogenlunde selvstendigsamisk forskning trenger både institusjonerog forskningspolitiske organer. SámiInstituhtta har for lengst bevist hvilkenbetydning dette har. All tenkning omkringsamisk selvbestemmelse tilsier at slikeorganer og institusjoner selvsagt må værestyrt av samiske organer.Sametingets utredning karakteriserteansvarsforholdene for samisk forskning somuklare og fragmenterte. Den fremhevet at forå sikre utviklingen av en viss samisk autonomiinnenfor samisk høyere utdanning ogforskning, bør det opprettes et organ forhøyere utdanning og forskning med rådgivningsfunksjonerog forvaltningsfunksjoner.Organet skal identifisere, uttrykke og tainitiativ til nyskapende virksomhet i samiskhøyere utdanning og forskning. Ut fra prinsippetom samisk autonomi og selvstyre erdet naturlig at samenes folkevalgte organer ide nordiske land på lengre sikt får et sentraltansvar for styring og forvaltning av samiskhøyere utdanning og forskning. Et allsamiskperspektiv må ligge til grunn for utviklingenpå dette feltet. Det medfører at forholdene målegges til rette for at samene på russisk side, itillegg til befolkningen i Norden, kan væredelaktige i utviklingen av samiske forskningsorganer.Disse tankene er foreløpig ikkekommet lenger.88

GÁLDU ČÁLA 2/2008I 2001-2002 ble en storingsmeldingfremmet av Regjeringen i Norge om samiskhøyere utdanning og forskning (St.meld. nr.34 (2001-2002)). I den ble det slått fast atUtdanning og forskning anses som envesentlig del av den generelle utviklingen avnorsk samepolitikk og danner et grunnleggendefundament for regjeringens politikkoverfor den samiske befolkningen. Regjeringengikk inn for at det igangsettes en prosess pånordisk samiskpolitisk basis for å avklareoverordnet styring blant annet av innhold ogansvarsfordeling i tilknytning til samiskhøyere utdanning og forskning. Etter oppdragfra Regjeringen har Norges Forskningsrådtatt på seg oppgaven å utrede behov ogmuligheter for opprettelsen av felles-samiskeforskningspolitiske oppgaver. I stortingsmeldingenble det vist til at miljøet vedNordisk Samisk Institutt og Samisk høgskoleskaper muligheter for oppbygging av etsamisk universitet som vil kunne utgjøre etstørre fagmiljø hvor det samiske helhetsperspektivetivaretas, og hvor det samiskespråket har en sentral dimensjon ved detforsknings- og utviklingsarbeid som utføres.4. KonklusjonPrinsippet om selvbestemmelse innebæreraltså en rett til fri søken etter kunnskap oginnsikt om seg selv og verden både forbestemte formål, men også helt løsrevet franyttefunksjoner. I begrepet ‘selvbestemmelse’inngår råderetten over egne ressurser som etsentralt element. Kunnskap er en ressurs pålinje med andre ressurser. Et folks rett tilselvbestemmelse betyr en kollektiv rett til åbestemme over egen framtid på alle samfunnsområder.Vi har selv ansvar for densamiske kulturs framtid, og dermed også forsamisk forskning. Vi befinner oss i spenningsfeltetmellom tradisjon og modernitet.Retten til å produsere kunnskap om oss selvog våre omgivelser er helt vesentlig. Vitenskapenspiller en avgjørende rolle i samfunnetskulturelle, materielle og politiskeendringsprosess. Forskningen skal ogsåhjelpe til å nå de mål vi selv, gjennom denpolitiske beslutningsprosess, setter forutviklingen av vårt samfunn. Forskning oghøyere utdanning er derfor helt avgjørendefor realisering av samisk selvbestemmelse.Det er nødvendig med egne forskningspolitiskeorganer og egne institusjoner forprioritering og utvikling av forskning.Det synes nokså selvsagt at uten forskningog høyere utdanning vil det ikke være muligå virkeliggjøre sentrale deler av tenkningenrundt samisk kulturutvikling og selvbestemmelse.I Norge har man innført en akkrediteringsordningfor høyere utdanning. Det har medførtbl. a. ifølge den nevnte storingsmeldingdet paradoks at den institusjonen som harden høyeste vitenskapelige kompetansen isamisk språk, nemlig Samisk høgskole, kunhar fått lov å gi utdanning i faget på laverenivå og dermed ikke forskerutdanning, mensuniversiteter som har formell myndighet til ågi utdanning på toppnivå, har ubesatte professoraterog dermed ikke egen vitenskapeligtoppkompetanse. Akkrediteringsorganet hari dag ikke samisk kompetanse eller representasjon.I landenes øverste forskningspolitiskeorgan bør det også finnes samisk representasjon.Selv sitter jeg i Norges Forskningsrådshovedstyre, men kun oppnevnt personlig ogikke etter forsalg fra Sametinget. Det finsaltså flere forhold som bør vurderes i lys avselvbestemmelsesretten.Selv om konkretiseringen av selvbestemmelsesrettenpå dette området ikke erkommet så langt som vi har ambisjoner om,ligger vi likevel ikke så dårlig an sammenliknetmed mange andre urfolk. Og med detgode klimaet som vi i dag har politisk rundtdisse spørsmål, i alle fall her i landet, kanman uttrykke en viss optimisme. Men engammel urfolksleveregel er også at man børgjøre de nødvendige ting mens været tillaterdet. Man vet aldri når uværet setter inn pånytt.89

GÁLDU ČÁLA 2/20083.9 Cand.oecon. Rune Sverre FjellheimSelvbestemmelse og økonomiKonferanse om samisk selvbestemmelse, Alta4.–6. februar 2008Av Rune Sverre FjellheimBakgrunnDette foredraget tar sikte på å belyse statusfor Sametingets evne til, og mulighet for, åutøve en aktiv økonomisk politikk i tråd medprinsippet om urfolks rett til selvbestemmelse.Utgangspunktet er Sametinget i Norge.Foredraget bygger på tidligere foredragover temaet holdt i 2001 og 2007.UtgangspunktDe nordiske land har støttet aktivt opp omdet som nå er minstestandarden for urfolksrettigheter i internasjonal rett, FNs erklæringom urfolks rettigheter. Denne erklæringenslår i artikkel 3 fast at:Indigenous peoples have the right ofself-determination. By virtue of thatright they freely determine their politicalstatus and freely pursue their economic,social and cultural development.Videre heter det i artikkel 4 at:Indigenous peoples, in exercising theirright to self-determination, have theright to autonomy or self-government inmatters relating to their internal andlocal affairs, as well as ways and meansfor financing their autonomous functions.Disse to artiklene danner grunnlaget forsamenes rett til selvbestemmelse og åetablere selvstyreordning. Sametinget skal iutgangspunktet kunne utvikle nødvendigeordninger innenfor de politikkområder dettil enhver tid finner relevant. I tillegg harman også rett til et system for å finansieredisse selvstyreoppgavene.I det følgende skal jeg se nærmere pådagens budsjettordning og de virkemidlerSametinget rår over og forsøke å sammenholdedet med idealet om selvbestemmelseog retten til å etablere selvstyreordninger.Artikkel 3 sier uttrykkelig at samene selvavgjør sin politiske status og bestemmer oversin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.Forutsetter man at det er Sametingetsom forvalter denne retten på vegne av detsamiske folk, må man også anta at det erSametinget som således står ansvarlig for åavgjøre hvilke tiltak som må iverksettes samthvor og hvordan innenfor det samepolitiskeområdet.Artikkel 4 operasjonaliserer dette og uttrykkereksplisitt at samene selv (les Sametinget)etablerer de institusjoner og ordningersom det finner nødvendig og som berørerdet samiske folk, og at de også har retten til åfå dette finansiert eller mer presist at detetableres et system for å finansiere dette.Betyr så dette at Sametinget i utgangspunktetskal ha en blankofullmakt til åetablere de ordninger det måtte finne nødvendig,og at staten så i neste omgang baremå betale det det måtte koste?Vel, det er kanskje ikke riktig så enkelt, menspørsmålet er om det ikke finnes alternativertil dagens modell. Det kan uansett ikke væretvil om at Sametinget er det organ som harretten til og ansvaret for å bestemme detsamiske folks politiske status og bestemmeover sin økonomiske, sosiale og kulturelleutvikling, altså det vi i Norge kaller samepolitikken.Statens ansvar er å legge forholdenetil rette for dette.Dagens budsjettmodell ogSametingets virkemidlerDagens budsjettmodell og samhandlingmellom Sametinget og regjeringen bygger påen tilpasning til Sametingets budsjettmessigefrihet, vel og merke på utgiftssiden, og tilpasningeri forhold til bevilgningsreglementet.Bevilgningsreglementet definerer de ulikeformer staten bevilger penger på. Alle mottakereav bevilgninger over statsbudsjettetmå forholde seg til dette. Man har riktignokgitt Sametinget visse unntak fra bevilgningsreglementetpå grunn av Sametingets frie ogselvstendige stilling som politisk organ. Jegskal ikke gå nærmere inn på dette, menhenviser til den utredning som er gjennomførtmellom ulike departementer og Sametingetsadministrasjon; «Sametingets formellestilling og budsjettprosedyrer fra 2007.De ulike departementer som har ansvar90

GÁLDU ČÁLA 2/2008innenfor det samepolitiske området, bevilgerså penger til Sametinget som en sekkebevilgning,ideelt sett med så få bindingersom mulig. Disse sekkebevilgningene blirlagt sammen av Sametinget og viderefordelttil ulike tematiske formål. Formelt sett er detfritt opp til Sametinget å fordele denne samlebevilgningen,som i 2008 er på i overkant 300millioner kroner, til det Sametinget måtteønske.I praksis er det imidlertid slik at det mesteav Sametingets bevilgning består av overførteordninger som staten tidligere har forvaltet.Dette er ordninger som er utvikletover lang tid og gjerne har både mottakere ogregelverk som langt på vei krever en videreføring.Enhver større endring i de ordningerSametinget overtar vil i så måte være langtpå vei politisk umulig å gjennomføre medmindre endringene består i større økninger.Et sentralt poeng her er også at de ordningersom overføres har en historie som er langteldre enn Sametinget, og resultat av de kravdet samiske samfunn så langt har fått gjennomslagfor i det norske politiske systemet. I denforstand er det liten vilje blant Sametingetsegne politiske grupper til å gjøre noen andreendringer enn forbedringer på eksisterendeordninger.Utfordringen i Sametingets 19 årige livhar vært å utvikle og utvide virkemiddelapparatetinnenfor de områder det har settnødvendig. Ved etableringen av Sametinget i1989 var det ikke tatt stilling til hvilken rolleSametinget skulle ha som myndighetsorganutover å være forvalter av samisk utviklingsfond.Dette var noe man skulle ta stilling tiletterhvert.Relativt tidlig begynte Sametinget å artikuleresamenes rett til selvbestemmelse. Ikraft av dette var det klart at Sametingetønsket å være det organ i Norge som bådeutformet og utøvde samepolitikken til bestefor det samiske folk. Konkret gav det seg uttrykkgjennom budsjettarbeidet ved at man:1) ønsket å overta oppgaver og myndighetsom fortsatt lå under de enkeltedepartementer.2) årlig laget en oppstilling over budsjettmessigebehov med krav om økningerpå eksisterende ordninger og helt nyevirkemiddelbehov.Kort fortalt kan man si at man bare delvishar lykkes i å overta eksisterende ordninger. I2008 forvalter Sametinget 40 prosent av desamlede bevilgninger til samiske formål.Dette er rundt regnet det samme nivå somman nådde i 2002. Siden 2002 har Sametingetda også uttrykkelig vært mer skeptisk til åoverta flere av de eldre ordninger på statsbudsjettetpå grunn av vanskelighetene medå få gjennomslag for økninger i bevilgningsrammen.Bare ved å lese departementets oversiktsbudsjettover bevilgninger til samiske formålkan man enkelt slå fast at til tross for Sametingetsønske om å både utforme og utøvesamepolitikken også som forvalter av deøkonomiske midlene rettet mot det samisksamfunn, så er det et faktum at staten i dagutformer og forvalter 60 prosent av denutøvende økonomiske samepolitikken.Ser man litt nærmere på tallene så vil detimidlertid være rimelig å hevde at en stor delav de midler Sametinget har overtatt også erutformet av staten, og dermed ikke etresultat av Sametingets egen samepolitikk.Går man igjennom Sametingets budsjett på ioverkant av 300 millioner, blir det klart atkun en begrenset andel av postene er initiertav Sametinget selv. I samarbeid med Sametingetsadministrasjon har undertegnede gåttgjennom postene og funnet at kun 22millioner av virkemiddelpostene er initiertog etablert av Sametinget. Det utgjør 7prosent av Sametingets eget budsjett og 2,9prosent av de totale overføringene til samiskeformål.Staten står med andre ord bak 97 prosentav de økonomiske virkemidlene på det samepolitiskeområdet totalt og 93 prosent avsamepolitikken som forvaltes av Sametinget.På denne bakgrunn er det rimelig å fastslåat Sametinget anno 2008 ikke er en forvalterav egen samepolitikk, men en forvalter avstatens samepolitikk.Hva med nye budsjettinitiativ?Hvordan har dette gått til, og hvor ble det avalle de nye initiativ Sametinget så tidlig listetopp i den første perioden?91

GÁLDU ČÁLA 2/2008Gjennom Sametingets første 10 år (1989-99)har jeg til gode å finne et tydelig eksempel påat det har lykkes Sametinget å få gjennomslagfor de behov man har uttrykt i statsbudsjettsammenheng.I hele den perioden laget manen liste med behov, som år for år bare økte iomfang ettersom nye behov ble identifisert. Isiste fase av den perioden man fremmetbehovene på denne måten, hadde nye behovsteget til i overkant av 100 millioner kroner.I slutten av denne perioden begynte man ågi opp. Sametinget fikk direkte og indirektebeskjed fra bevilgende myndigheter om atforslagene var urealistiske, for omfattende ogat de ikke passet med statens prioriteringer.I perioden 1998 til 2001 hadde man faktisken realnedgang i bevilgningene til samiskeformål totalt, og det var ikke før Sametingetselv påviste dette overfor regjeringen at manfikk gjennomslag for at man i alle fall skulleha dekket lønns- og prisveksten innenfor detsamepolitiske området. Det har ikke lykkesundertegnede å gjennomgå bevilgningene tilsamiske formål helt tilbake til 1989 for å sepå hvilken realvekst det har vært på detsamepolitiske området siden Sametingetsetablering. Dette vil kunne være eninteressant gjennomgang for de som er påutkikk etter forsknings-/utredningsoppgaver.De seneste 9 årene har Sametinget forsøktulike varianter når det gjelder å fremme nyebehov og få til en satsing på de områderSametinget mener er viktig. Problemet er atdenne debatten nå handler mer om atSametinget fremmer ønsker og behovstrategisk i forhold til hva man tror den tilenhver tid sittende regjering kan væretilbøyelig til å gå med på, og ikke ut i fra hvaman selv mener er viktige oppgaver å løse.Status i dag er at det til tross for atSametinget har etablert seg som en politiskmaktfaktor, er langt igjen før man kan si atSametinget er en betydelig aktør i utforming,utvikling og forvaltning av samepolitiskevirkemidler. Spriket mellom Sametingetsambisjon om å være det organ i Norge somlegger premissene for samepolitikken og detfaktum at Staten fortsatt er tilnærmet enerådendenår det gjelder virkemiddelutviklingog -utforming er etter min oppfatning såstort at det er på tide å gjennomgå saksområdetmed et helt nytt utgangspunkt.På den ene siden må staten gi slipp på siniver etter å dominere samepolitikken påvirkemiddelområdet, og ikke minst beholdemonopolet på å prioritere nye tiltak,samtidig som Sametinget må tydeliggjøreforutsetningene for at Sametinget kan taansvaret for det.Kort oppsummering av statusDagens samhandling mellom staten ogSametinget på budsjettområdet kanbeskrives som følger:1) Sametingets mulighet til å utvikleegen virkemiddelpolitikk er tilnærmetikke-eksisterende.2) Modellen med at Sametinget fremmernye prioriterte behov til regjeringenslukkede budsjettprosess har ført til enstrategisk korporativ posisjonering fraSametingets side. Med andre ord at deter spekulasjoner om statens prioriteringerpå det samepolitiske området som liggertil grunn, og ikke faktiske behov i detsamiske samfunn.3) Sametingets manglende gjennomslagpå budsjettområdet vil over tid (om detikke allerede er et faktum) føre til ataktører i det samiske samfunn somønsker å fremme nye initiativ, fremmerdisse til staten direkte fremfor å benytteSametinget. Man undergraver medandre ord Sametingets autoritet påbudsjettområdet.4) Det eneste ulike samiske samfunnsinteresseri realiteten har noe igjen for ålegge energi på i budsjettsammenheng,er fordelingen av den årlige prisstigningen.Sametinget anno 2008 er etter minoppfatning således best karakterisert som enavansert forvalter av statens samepolitikk,ikke egen samepolitikk. Årsaken er heltenkelt at man er 100 prosent avhengig avstatens politikk og prioriteringer når detgjelder budsjettets inntektsramme. I tillegghar en så dominerende del av budsjettetSametinget forvalter så sterke historiskebindinger til tidligere ordninger utviklet av92

GÁLDU ČÁLA 2/2008staten, at den budsjettmessige frihetSametinget har blir illusorisk.Dagens system kan vanskelig sies å væreinnenfor det man med rimelighet kan kalleretten til selvbestemmelse. Hovedproblemetligger i en behovsbasert budsjettprosess somgjennomgår en dobbel politisk behandling ogdet faktum at staten har beholdt sindominerende posisjon som forvalter av desamepolitiske prioriteringer. Dette til trossfor at Sametinget til enhver tid har det overordnedepolitiske ansvar overfor det samiskefolk. Det samiske folk har alltid en mulighettil å endre sitt lederskap i Sametinget gjennomvalget til Sameting. På grunn av samenesnumeriske mindretall i Norge sitter regjeringenstort sett trygt uavhengig av om de tilfredsstillerdet samiske folk i sin samepolitikk.Mangel på beslutningsgrunnlagEt annet område som karakteriserer dagenssamepolitikk og tilhørende virkemiddelutforming,er mangelen på statistikk somavdekker status og utviklingstrekk i detsamiske samfunn. På grunn av at man ikkehar en statistisk befolkning kan man hellerikke si noe særlig om hvordan ståa er påulike politikkområder så som utdanning,helse, alderssammensetning, inntektsnivå,yrkestilhørighet osv.Samepolitikken er dermed ett av fåpolitikkområder man har i Norge der manrett og slett ikke har forutsetninger for å vitehva status er, hvilke målsettinger man bør haog hvilke prioriteringer man bør gjøre. Detteproblemet er selvfølgelig like viktig å løseuavhengig av hvem som dominerer på detsamepolitiske området. Samepolitikkenrisikerer å bli dominert av synsing og at mani bunn og grunn kun kan utvikle eninstitusjonell samepolitikk og ordningerbasert på antatt behov.Det ideelle ville selvfølgelig være om manhadde et samisk folkeregister som man kunnelegge til grunn. Tiden tillater ikke å drøftebehovet for og eventuelt anvendelse av etslikt register, og det er et faktum at det erbetydelige politiske problemer knyttet til enslik løsning. Ikke minst Sametinget haruttrykt motstand mot å ha et register sombenyttes til annet enn valg, grunnethistoriske årsaker og frykt for misbruk.Det finnes imidlertid tekniske mulighetertil å konstruere en såkalt statistisk befolkning.Statistisk Sentralbyrå har uttrykt at de vedhjelp av Sametingets valgmanntall, reindriftsmantalletog folketellingen fra 1970 kankonstruere en statistisk samisk befolkningbasert på familietilhørighet og sammenfallmellom registrene. En slik statistisk befolkningvil ivareta hensynet til den enkeltes personvernog vil ikke kunne benyttes for utvalgsundersøkelserog lignende, samtidig som manved hjelp av SSBs registere kan produsereviktig statistikk innenfor sentrale samfunnsområder.Så langt har Sametinget sagt nei til å benytteSametingets valgmantall til en slik statistiskbefolkning. Jeg håper dette beror på en svikti kommunikasjonen når det gjelder hva manfaktisk skal gjøre, kontra Sametingets fryktfor misbruk.Krav til budsjettmodell som harmonerermed samisk rett til selvbestemmelseFor å sikre at man ivaretar samenes rett tilselvbestemmelse på virkemiddelområdet trorjeg at man først og fremst må foreta engrunnleggende rolleavklaring mellom stat ogSametinget. Dersom man skal lykkes, måman ha som utgangspunkt at man ønsker åetablere et system som plasserer retten til åutforme, og ansvaret for å gjennomføre samepolitisketiltak hos det organ Sametingetmåtte ønske. Staten må likeledes erkjenne atdets rolle er å se til at dette blir mulig.Sametinget kan selvfølgelig beslutte at statener den beste til å utforme og gjennomføresamepolitiske tiltak på alle saksområder.Dette er også en måte å utøve sin rett til selvbestemmelsepå.Staten og Sametinget bør gjennom forhandlingerspesifisere omfang og tidsperspektivfor myndighetsrollene i en egen avtale somer robust mot skiftende regjeringer både hosstaten og hos Sametinget, men som samtidigkan re-forhandles idet verken staten ellerSametinget kan inngå en avtale for alle fremtidigegenerasjoner.For å unngå en behovsbasert tilnærmingtil omfanget av ansvar og rollefordeling kanman med fordel benytte en kjent tilnærmingfra mellomstatlige avtaler, såkalt negativavgrensning, eller også kjent som avståelse av93

GÁLDU ČÁLA 2/2008suverenitet. I en samepolitisk kontekst vil detinnebære at man forhandler om hvilke områdersom ikke skal inngå i avtalen.Avtalen må spesifisere hvordan Sametingetsinntekter fremkommer på en slik måte at detikke er avhengig av politiske prioriteringer årfor år, men at inntektene fastsettes etter påforhånd definerte regler innenfor avtaleperioden.Det er en selvfølge at Sametingethelt fritt disponerer de inntekter de får etteravtalen, inklusive adgang til fondsavsetting.Det må videre avtales at kontroll med brukenav midlene Sametinget disponerer, fullt oghelt er Sametingets eget ansvar. Dette innebæreri så fall at Sametinget selv oppretter enkontrollfunksjon tilsvarende Riksrevisjonenfor dette formål.En mulig modell – AndelsmodellenJeg har tidligere lansert denne modellen vedet seminar i Kautokeino i 2001. Foredraget erogså publisert i Dieđut. Modellen er kortomtalt i rapporten «Sametingets formellestilling og budsjettprosedyrer fra 2007, lagetav et utvalg sammensatt av representanterfor Sametingets administrasjon og ulikedepartementer. Modellen blir der avvist avJustis- og Finansdepartementets representantermed henvisning til åpenbare bruddmed Bevilgningsreglementet.Modellen er en konseptuell skisse og etforsøk på å tilfredsstille de krav retten tilselvbestemmelse stiller, ikke hvilke krav somligger i eksisterende regelverk. Dette er ierkjennelsen av at eksisterende lover og regler,herunder også Bevilgningsreglementet, isvært liten grad er utformet med tanke påsamenes rett til selvbestemmelse.Modellen er utformet med tanke på atSametinget skal ha det fulle og hele ansvarfor å utvikle tjenester og ordninger på alle deområder det selv måtte finne hensiktsmessig.Modellen utelukker ikke at Sametingetinngår avtaler eller etablerer systemer somkanaliserer virkemidler eller tjenester til densamiske befolkning via andre private elleroffentlige organer, spesielt kommuner ogfylkeskommuner.To folk – samme skattesystemI og med erkjennelsen at staten Norge eretablert på territoriet til to folk, nordmennog samer, og erkjennelsen av at samene somfolk også har retten til selvbestemmelse, erdet rimelig å anta at de to folk er likeverdigeinnenfor territoriet Norge.I Norge, som i de fleste andre land,finansieres kollektivets behov for å regulere,kontrollere og stimulere individers oggruppers adferd gjennom skatter og avgifter.Det er ikke trolig at Sametinget på en effektivog rettferdig måte skulle kunne etablere etselvstendig skatte- og avgiftssystem for åfinansiere sine behov. Årsaken er at man ikkehar et klart avgrenset territorium som sammenfallermed en egen majoritetsbefolkning.Modellen består av to hovedkomponenterog tar sikte på å finne et rettferdig inntektsgrunnlagfor Sametingets budsjett, basert påstatsbudsjettets utgiftsposter.Befolkningsandel – beregningDet første steget i en avtale mellom staten ogSametinget vil da være at man tar utgangspunkti at det beholdes ett felles skatte- ogavgiftssystem i Norge der inntektene fordelesforholdsmessig i forhold til størrelsen på densamiske befolkning i forhold til totalbefolkningen.Dette innebærer at modellen i utgangspunktetikke tar høyde for at det samiskesamfunn som er inne i en restitusjons- ogoppbyggingsfase kan ha betydelig størrekostnader enn det norske storsamfunn. Isærpå områder som infrastruktur og institusjonsetableringer dette relevant, men også detfaktum at man i samisk sammenheng neppekan dra nytte av stordriftsfordeler på grunnav relativt lavt folketall.Befolkningsandelen vil måtte fremkommesom resultat av en omforent beregning avden samiske befolknings størrelse. Ingeneksisterende registre kan i så måte benyttessom grunnlag, men på bakgrunn av enstatistisk befolkning der eksisterende registrelegges til grunn og kobles, vil man kunnefinne et anslag på antall samer, inklusivebarn.Budsjettandel – forhandlingUtgangspunktet for denne delen er statsbudsjettetog dets utgiftsområder. Som del avden samme stat er det åpenbart at det er endel oppgaver og tjenester som kan defineres94

GÁLDU ČÁLA 2/2008Det kongelige hus, slottsforvaltningen, regjeringen, stortinget og høyesterett 1 818Utenriksdepartementet 26 888Kunnskapsdepartementet 60 654Kultur- og kirkedepartementet 7 687Justis- og politidepartementet 18 088Kommunal- og regionaldepartementet 73 365Arbeids- og inkluderingsdepartementet 26 288Helse- og omsorgsdepartementet 95 745Barne- og likestillingsdepartementet 22 234Nærings- og handelsdepartementet 7 110Fiskeri- og kystdepartementet 3 352Landbruks- og matdepartementet 14 486Samferdselsdepartementet 24 710Miljøverndepartementet 3 264Fornyings- og administrasjonsdepartementet 16 052Finansdepartementet 36 503Forsvarsdepartementet 31 540Olje- og energidepartementet 3 570Ymse utgifter 10 881Statsbankene 77 385Statlig petroleumsvirksomhet 26 300Statens forretningsdrift 1 144Folketrygden 257 975Statens pensjonsfond - Utland 301 773Sum utgifter 1 148 812Forhandlingene tar så bort de deler av statsbudsjettet som ansees som fellesoppgaver.Disse settes til 0 og det summeres på nytt.En tenkt forhandling kan resultere i følgende tabell:Det kongelige hus, slottsforvaltningen, regjeringen, stortinget og høyesterett 0Utenriksdepartementet 0Kunnskapsdepartementet 60 654Kultur- og kirkedepartementet 7 687Justis- og politidepartementet 0Kommunal- og regionaldepartementet 73 365Arbeids- og inkluderingsdepartementet 26 288Helse- og omsorgsdepartementet 0Barne- og likestillingsdepartementet 22 234Nærings- og handelsdepartementet 7 110Fiskeri- og kystdepartementet 3 352Landbruks- og matdepartementet 14 486Samferdselsdepartementet 0Miljøverndepartementet 3 264Fornyings- og administrasjonsdepartementet 16 052Finansdepartementet 0Forsvarsdepartementet 0Olje- og energidepartementet 3 570Ymse utgifter 10 881Statsbankene 0Statlig petroleumsvirksomhet 0Statens forretningsdrift 1 144Folketrygden 0Statens pensjonsfond - Utland 0Sum utgifter etter forhandlinger 250 08796

GÁLDU ČÁLA 2/2008Som man ser av tabellen sitter man tilbakemed en budsjettandel på omlag 250milliarder som dermed skal ligge til grunnfor beregning av Sametingets andel av statsbudsjettet.Sametingets inntekt 2008Etter dette blir det relativt enkelt å kommefram til den inntekt Sametinget så skal haoverført etter modellen.Sametingets inntekt 2008 =1,5 prosent * 250 087 000 000 = 3 751 000 000Dette innebærer således at man i år skullehatt omlag en femdobling av overføringenetil samiske formål i forhold til det sombevilges.Noen avsluttende kommentarerHensikten med denne gjennomgangen ogbeskrivelsen av Andelsmodellen er først ogfremst å sette søkelyset på den avstand det idag er mellom måten den økonomiske delenav samepolitikken utformes, og samisk selvbestemmelse.Jeg er selvfølgelig klar over at man lett larseg blende av store beløp og at det ofte ipolitikken mer blir snakk om det, enn hvasom ligger til grunn for beløpene. Uansetthvordan man snur og vender på det så trorjeg det er riktig å konstatere følgende:1) Dagens løsning er langt fra det sommed rimelighet kan kalles samisk selvbestemmelse.2) En ny modell må basere seg på etprinsipielt grunnlag som ikke undergraverSametingets autoritet også på virkemiddelområdet,men er basert på likeverdmellom de to folk.3) Regneeksemplet knyttet til andelsmodellensier vel så mye om hvilken kapasitetdet norske politiske system har nårman har tatt bort åpenbare fellesoppgaver.Det haster etter min oppfatning å kommei gang med en prinsipiell debatt på detteområdet. Dagens system er såvidt uklart nårdet gjelder ansvars- og rollefordeling mellomstaten og Sametinget at det inviterer tiluheldige korporative tilpasninger, og ikkeminst undergraves Sametingets posisjon somdet organ som bør være i stand til å løseviktige samfunnsoppgaver i det samiskesamfunn.3.10 Professor Vuokko Hirvonenog førsteamanuensis Asta MitkijáBalto 158Samisk selvbestemmelse innenutdanningssektorenDenne artikkelen er en del av en brederedebatt om samisk selvbestemmelse, et temasom er viktigere enn noen gang for sameneog for urfolk generelt. Hensikten er å vise ihvilken grad det samiske samfunnet streberetter selvbestemmelse innen utdanningssektorenog om forholdene ligger til rette forselvbestemmelse. Vi starter med en gjennomgangav de samepolitiske målsettinger innenutdanningssektoren, for deretter å se nærmerepå hvordan internasjonale instrumenterstyrker urfolks rett til selvbestemmelse innendenne sektoren. Deretter undersøker vi hvalovverket i Norge sier om samisk selvbestemmelseog reflekterer over hvilkemuligheter samer i Norge har for å nå sineutdannings visjoner. De to siste reformene igrunnskolen og den prosessen man er inne inår det gjelder å utvikle Samisk høgskole tilet samisk universitet, blir brukt someksempler for å vise hvilken status samiskdeltakelse i skolereformer og utviklingstiltakinnen utdanningssektoren har og hvordansamiske behov ivaretas. Vi ender opp med åanalysere i hvor stor grad det samiske folkhar makt til å bestemme i utdanningsspørsmålog avslutter artikkelen med forslagtil hvordan samisk selvbestemmelse kan styrkes.InnledningHelt fra tidlig på 1900-tallet har samifiseringav utdanningen – integreringen av samiskkultur i skoleverket – vært hovedmålsetningenfor samisk etnopolitikk. Og sett iet samepolitisk perspektiv har samene faktisk158 Artikkelen er skrevet på samisk; det tas forbehold om at det kanvære mindre forskjeller mellom originalteksten og den norske oversettelsen.97

GÁLDU ČÁLA 2/2008lykkes ganske godt med å ivareta språkrettighetenetil samiske barn. I Norge ble foreksempel retten til å lære samisk som morsmålsikret i lov om grunnskolen i 1969, mensundervisning på samisk i andre fag ble dekketav en tilsvarende lov i 1985. Opprinneliggjaldt de lovfestede språkrettighetene kunfor barn som bodde i visse samiske områder.Lovgivningen fikk store konsekvenser ettersomdet ble nødvendig med spesielle ferdigheterfor lærere som skulle arbeide i desamiske områdene. Dette synliggjordeutdanningsbehovet til det samiske folket;dvs. behovet for en egen lærerutdanning forsamene. Samiske barns rett til å få undervisningpå samisk i alle fag skapte dessuten etbehov for å utarbeide læremidler ikke barefor undervisningen i faget samisk, men ogsåfor fagene matematikk, engelsk, samfunnskunnskap,håndverk, biologi osv.Selv om utdanning har vært et viktig temai samisk politikk, har det likevel ikke fått denoppmerksomhet det fortjener, særlig angåenderetten til å utøve selvbestemmelse nårdet gjelder undervisningens innhold.Sammenlignet med andre samepolitiskespørsmål som for eksempel landrettigheter,hvor myndighetene har stilt til rådighetressurser for forskning og utarbeidelse avrapporter i mange tiår, har utdanningssektorenbefunnet seg i en bakevje. I løpet avde siste 20 årene har det for eksempel blittutarbeidet mange offentlige rapporter omretten til bruk av land og vann i Norge; derden siste – kystfiskeutvalgets utredningen –ble utgitt nå nettopp i 2008.En av rapportene som ble utarbeidet i forbindelsemed Samerettsutvalgets arbeid varrapporten om sedvaner og rettsoppfatningerangående bruken av land- og vannområder(NOU 2001:34 Samiske sedvaner og rettsoppfatninger).Rapporten hadde et samiskutgangspunkt, ettersom samiske forskere ogforskningsmiljø for første gang ble engasjerttil å utrede samisk sedvanerett, tradisjonerog rettsoppfatninger. Det er ikke tvil om atlandrettigheter innebærer en forbedring avsamenes materielle og økonomiske forhold,men dersom skolen ikke bidrar til at fremtidigegenerasjoner lærer å bli glad i ogverdsette regionen hvor de kommer fra samtsitt språk og sin kultur, vil det materiellegrunnlaget være av begrenset betydning. Deter derfor påfallende at utdanningssektorensom legger det kunnskaps- og holdningsmessigegrunnlaget for realisering av rettentil selvbestemmelse ikke har blitt tildeltstørre oppmerksomhet.Vi vet at undervisning og skolegang spilleren sentral rolle for videreføring av et folksspråk og kultur til fremtidige generasjoner.Utdanning anses for å være et viktig redskap,som kan sikre en ønsket transformering avspråk og kultur. Det er derfor viktig at folketselv får anledning til å utforme og bestemmehva innholdet i utdanning og i skolen skalvære. Vi registrerer at det er mangel påoffentlige utredninger om samisk utdanningog selvbestemmelse. I det påfølgende vil vikort nevne noen rapporter og utredningersom til en viss grad har tatt opp dette tema.I 1993 nedsatte Sametinget i Norge etutvalg som skulle utrede hvordan den samiskeutdanningen skulle reorganiseres (Utredningom organisering av den samiske utdanningssektoren).I tillegg til å skulle legge frem etforslag om reorganisering, fikk utvalget ogsåi oppgave å vurdere en hensiktsmessig myndighetsfordelinginnen sektoren. Det fantes ogsået spesifikt problem som skulle løses: hvordanoverføre oppgavene til Samisk utdanningsrådfra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementettil Sametinget. 159 Utvalget –ledet av direktøren for Samisk utdanningsrådpå dette tidspunkt, Asta Balto – foreslo enforvaltningsmodell som ville overføre mestmulig av myndigheten til Sametinget. Sametingetskulle bl.a. få utvidede fullmakter ogfungere som tilsynsmyndighet. Forslaget blevedtatt av Sametinget et år senere, og det bleuttalt at denne modellen ville sikre samenereell innflytelse innen utdanningssektoren.(Sametinget 1994; Sametingets plenumsmøtenr. 3/94, sak 35/94). 1. januar 2000, seks åretter at utvalget fremla sin rapport, overtokSametinget ansvaret for virksomheten somhadde blitt ivaretatt av Samisk utdanningsråd.Det bør nevnes at utredninga fra 1993ikke ble vedlagt saksdokumentene når dennesaken ble tatt opp igjen i 1999 i Sametinget.159 Samisk utdanningsråd var underlagt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som et fagkyndig organ for alle utdanningsspørsmål somberørte det samiske folk. Rådet ble offisielt opprettet ved kongelig resolusjon i 1982.98

GÁLDU ČÁLA 2/2008(Sametinget 1999; Sametingets plenumsmøtenr. 2/99, sak 18/1999). Dette innebærer atutvalgets radikale forslag om samisk selvbestemmelseikke ble fremmet – og de har faktiskaldri vært gjenstand for offentlig debatt.Det finske Sametinget har også analysertsamisk selvbestemmelse som nedfelt i lovverket.Den finske grunnloven garanterersamisk selvstyre i saker relatert til språk ogkultur i det samiske området (finsk grunnlov,§ 121, 4. ledd). Den finske Riksdagen harogså pålagt regjeringen å sikre Sametingetstørre innflytelse i samfunnet og nok ressursertil å ivareta sine aktiviteter (Aikio 2006: 3).Ettersom det ikke var noen særlig fremgangpå dette området, valgte Sametinget å utrededette temaet på egen hånd. Esko Aikio, somfikk i oppgave å se nærmere på dette, overlevertesin rapport Utvikling av kultureltselvstyre for samene 160 i 2006. I rapportenanalyserer Aikio de muligheter for og detomfang av selvbestemmelse som er nedfelt idet nasjonale lovverket og i internasjonalerettsregler og hvordan disse støtter opp undersamisk selvbestemmelse. Han analysererogså mulighetene for selvbestemmelse innenutdanningssektoren innenfor den finske styreformen.Den foreløpig siste utredningen om samiskutdanning i de nordiske landene er UllaAikio-Puoskaris Rapport om samisk utdanningi grunnskolen i de nordiske landene. Ensammenligning av de nordiske utdanningsforholdene(2006). 161 Aikio-Puoskari foretaren sammenligning av forholdene for samiskutdanning i de nordiske landene og kommermed forslag til Samisk parlamentarisk råd omhvordan samisk utdanning kan harmoniserespå grunnskolenivået. Rapporten inneholderkonkrete forslag til hvordan man kan bedre desamiske elevers språklige og kulturelle rettigheteri hele Sápmi samt i det enkelte land.Utredningen utgjør et godt grunnlag foriverksetting av nødvendige tiltak, selv omselvbestemmelsesaspektet ikke blir vektlagt iforslagene.Samepolitiske uttalelser og målsetningerDet er ikke mangel på samepolitiske målsetningerfor utdanningssektoren. Allesamiske organisasjoner som de nordiske samekonferansene,Samisk parlamentarisk råd ogsametingene har uttalt at deres målsetning erselvbestemmelse på utdanningssektoren.Uttalelsene om selvbestemmelse dannerselve plattformen for samisk politikk og degir retning for det politiske arbeidet i denordiske sametingene. Det er derfor grunntil å se nærmere på hva disse institusjonenehar uttalt om samisk utdanning og hvordanretten til selvbestemmelse skal fremmes.Selvbestemmelse støttes avSamerådets samekonferanserSamepolitiske møter har siden 1917 fungertsom et første felles talerør for det samiskefolk. Samekonferanser har blitt avholdt i sinnærværende form siden 1953 og samenespolitiske målsetninger og fremtidsvyer fikket konkret innhold gjennom konferansenesuttalelser og programmer. Samerådet bleetablert av samekonferansen noen år senere,som et felles samepolitisk organ for samiskeorganisasjoner fra Finland, Norge, Russlandog Sverige. Rådets medlemmer velges avkonferansen for fire år om gangen og rådetsadministrasjon forbereder saker tilkonferansene for Politisk sett fungerteSamerådet som samenes talerør frem tilsametingene ble opprettet, og rådet uttrykkerfremdeles fellessamiske politiske holdningergjennom konferansenes uttalelser. Samekonferansenesuttalelser og programmer harvært viktige bidrag til dagens samiske parlamentariskesystem; dvs. etableringen avsametingene samt arbeidet med å fremmeinternasjonale instrumenter for å sikreurfolks rettigheter. Målsetningen om å sikreet rettslig grunnlag for å lære samisk og sikreundervisning på samisk er ett av de temaenesom har stått lengst på dagsordenen.Programmet som ble vedtatt på den sistesamekonferansen i 2004 i Honningsvåg(Áváhki) inneholder en generell del og en delsom omhandler samenes politiske målsetningerpå seks områder. Den generelle delengjentar at samene er ett folk som ikke atskillesav landegrenser. programmet fastslår atsamene har rett til selvbestemmelse og at de ihenhold til denne retten har både rett og160 "Saamelaisten kulttuuri-itsehallinnon kehittäminen"161 "Raporta sámeoahpahusas Davviriikkaid vuoððoskuvllain. Davviriikkalaš veardádallan oahpahusa vuoððoeavttuid perspektiivvas"99

GÁLDU ČÁLA 2/2008plikt til å forvalte det samiske samfunnetsutvikling. Den fremhever viktigheten av atsamene selv kan delta på en effektiv måte forå sikre samisk selvbestemmelse. Ansvaret forutvikling av det samiske samfunnet ligger hosbåde den enkelte same og samiske organisasjonerog institusjoner. Statene må sikre atsamene får både mulighet og midler til åetablere institusjoner og organisasjoner påtvers av landegrensene.Femte kapittel i programmet har overskriften«Samisk språk, kultur og utdanning».I teksten understrekes det at det er denenkelte sames ansvar å opprettholde, brukeog fremme det samiske språk og å støtte oppom og bidra til å styrke samiske utdanningsinstitusjonerfra førskolenivå opp til det høyesteutdanningsnivå. Programmet framheverat samenes fremtid vil avhenge av at samiskebarn og unge får undervisning i samisk språkog kultur. Artikkel 36 løfter fram tradisjonellsamisk kunnskap og tradisjonelle kulturelleuttrykk og naturrikdommene som selvegrunnlaget for den samiske kultur. I tilleggsies det i også at statene er forpliktet til åiverksette nødvendige rettslige, administrativeog politiske tiltak for å sikre utviklingen avsamisk kultur og språk. Artikkel 40 fastslår atdet er statenes ansvar å sikre at også deminst utbredte og mest utsatte samiske dialektenesikres gjennom nødvendige læreplaner,læremidler og økonomiske ressursertil undervisning. Statenes ansvar for å sikrede nødvendige økonomiske ressurser fordisse formålene understrekes også i artiklene44 og 46 (Sámeráđđi 2004a).Programmets artikkel 41 understreker:«Samene har rett til å etablere, forvalte ogutvikle felles utdanningsinstitusjoner på allenivå og planer i samsvar med egen kultur ogtradisjoner. For å virkeliggjøre dette må stateneharmonisere lovgivningen om utdanning.»Når det gjelder samisk selvbestemmelseinnen utdanningssektoren, er disse uttalelseneav stor betydning ettersom de spesifikt fastslårat samene har «rett til å etablere, forvalteog utvikle felles utdanningsinstitusjoner påalle nivå». Dette kan tolkes dit hen at samenehar uttrykt at deres utdanningspolitiske målsetninger selvbestemmelse med harmoniseringav lovgivningen om utdanning som detverktøy som skal sikre at man kan nærme segdette målet. Honningsvåg-konferansen vedtokogså en resolusjon om at Samisk høgskoleorganiseres som et samisk universitetog ber om at tiltak for å fremme saken settesi verk. (Sámeráđđi 2004b).Samekonferansens program er den sistesamepolitiske uttalelsen der målsetningenom selvbestemmelse kommer klart tiluttrykk. Samerådets samekonferanser gjenspeileri stor grad samiske interesser på tversav landegrensene.Samisk parlamentarisk råd:veien mot konkrete tiltakEn annen vidtfavnende arena for samiskpolitikk er Samisk parlamentarisk råd (SPR),som er et nokså nytt felles organ tilknyttetsametingene i Norge, Sverige og Finland,opprettet i år 2000. Dette fellesrådet er viktigfor samene også fordi det årlig blir avholdt etmøte med statlige representanter. Samiskparlamentarisk råds uttalelser om selvbestemmelseinnen utdanningssektoren girføringer for hvordan en felles utdanningspolitikki de tre landene bør drives i fremtiden.Formannsvervet går på omgang mellomsametingenes presidenter. Formålet medrådet er å arbeide med spørsmål som berørersamene på tvers av landegrensene, sikresamiske interesser og styrke det samiske samarbeidet.Av felles saker kan nevnes opplæring,utdanning og samisk språk. Rådet fremmerproblemstillinger knyttet til samisk språk ogden Samisk språknemnda er underlagt rådet.En av rådets oppgaver er også å samordneden samiske stemmen internasjonalt ogbidra til at urfolks interesser og rettigheterivaretas. Dette gjøres i slike internasjonalefora som Barentssamarbeidet, Arktisk Råd,EUs Interreg-program og innenfor gruppersom arbeider med urfolksspørsmål i FN.Hvert tredje år avholdes en konferanse forsametingenes medlemmer, og den første avdisse fant sted i Jokkmokk (Johkamohkki) iSverige den 24. februar 2005. Denne førsteSameparlamentarikerkonferansen vedtok enerklæring som også ble støttet av representantenefor de russiske samene. Erklæringeninnledes på følgende måte:Vi erklærer at vi i fellesskap anser ossforpliktet til å forvalte og videreføre vår100

GÁLDU ČÁLA 2/2008felles arv fra våre forfedre og -mødre tilbeste for det samiske samfunn, og at vifortsatt vil verne om våre umisteligeurfolksrettigheter til land, vann ognaturressurser – grunnlagt på vårt folksbruk av disse områder gjennom uminneligetider i samsvar med artiklene 1 og 27 iFNs konvensjon om sivile og politiskerettigheter og ILO konvensjon nr. 169(SPR 2005).Artikkel 9 i denne erklæringen sier følgendeom utdanning:Samiske barn og unge er en viktig ressursi utviklingen av det samiske samfunn.De må sikres mulighet til opplæring i ogpå samisk språk og kultur, og gis likemuligheter til en fremtid tuftet på sinegen kultur. Norge, Sverige, Finland ogRussland har sammen med sametingeneog Samisk Parlamentarisk Råd et spesieltansvar for å skape og koordinere enenhetlig politikk for samisk ungdom,særlig innen opplæring og utdanning.Særlige tiltak må iverksettes for å sikreaktiv samfunnsdeltakelse og medbestemmelsefor samiske barn og ungdom (SPR2005).I henhold til Samisk parlamentarisk rådsvirksomhetsplan for 2006-2007 er det behovfor fellesmål for utdanning, felles læreplanerog læremidler for de samiske skoler i Norden:Målet er å få til en bedre utnyttelse avfellesressurser og trygge et godt samiskfundament for opplæringen. Utdanningsspørsmåler meget viktige for samene i defire land og man ønsker derfor å gisamene muligheter til å bygge opp denkompetanse som det samiske samfunnhar behov for. Herved er det like viktig atdet føres en fellesnordisk samisk språkogutdanningspolitikk. Samisk parlamentariskråd SPR krever at myndighetenei spørsmål om opplæring avsamiske barn tar tilbørlig hensyn til atsamene er et eget folk med eget språk,egen kultur og et eget samfunnsliv.Samisk parlamentarisk råds målsetninger å få bygget opp fellesmål forutdannelse, felles læreplaner og skolemateriellfor de samiske skoler i Norden.Dette arbeid vil omfatte opplæring frabarnehage/daghjem til utdanning påhøyere nivå. (SPR 2006).Virksomhetsplanen sier spesifikt at utdanningsspørsmåler et sentralt tema i detsamiske samarbeidet og oppbyggingen av detsamiske samfunnet. Viktigheten av en fellessamisk politikk i Norden når det gjelder språkog utdanning vektlegges også, noe som kanforstås dit hen at en slik politikk bør utformesav samene selv. Disse uttalelsene og planeneer basert på samekonferansenes resolusjoner,og de står sterkere når sametingene enkeltvisog i fellesskap arbeider mot de felles målsetningersom er vedtatt på samekonferansene.Denne virksomhetsplanen konkretiserermålsetningen om selvbestemmelse noe ettersomden foreslår etablering av en egen fellessamisk utdanning med eget innhold, læremidlerog med de nødvendige økonomiskeressurser som skal til for å realisere dette.Disse samepolitiske uttalelsene og erklæringeneutgjør et felles handlingsgrunnlag.Både samekonferansenes deklarasjoner ogSamisk parlamentarisk råds erklæringer erbasert på internasjonale rettsregler som vedrørerurfolk. Det å kunne vise til internasjonaleavtaler og erklæringer som sikrer urfolksinteresser, gir legitimitet til samiske kravbåde på nordisk, nasjonalt og regionalt nivå.Av den grunn er det viktig å se nærmere påinternasjonale urfolksinstrumenter som er avbetydning for samenes arbeid for å oppnåselvbestemmelse innen utdanningssektoren.Internasjonale instrumenter ogurfolks rett til selvbestemmelseILO-konvensjonen (nr. 169) om urfolk ogstammefolk er sannsynligvis den best kjenteinternasjonale traktaten blant samene ettersomNorge ratifiserte den i 1990, mens Finlandog Sverige fremdeles jobber med å få på plassde nødvendige lovendringene slik at også dekan undertegne konvensjonen. I Norge harSametinget krevd et eget læreplanverk forsamene i forbindelse med skolereformer medhenvisning til denne konvensjonen. FNserklæring om urfolks rettigheter er det nyesteinternasjonale instrument som fastslår at101

GÁLDU ČÁLA 2/2008urfolk har den samme rett til selvbestemmelsesom andre folk og at denne selvbestemmelseninngår som del av deres menneskerettigheter.I tillegg til disse internasjonale avtalene hardet samiske samfunnet store forventningertil den nordiske samekonvensjonen. Et utkasttil en slik konvensjon ble fremlagt i 2005.Ordlyden i denne konvensjonen ble utarbeideti fellesskap av sametingene og regjeringene iNorge, Finland og Sverige. Prinsippene ikonvensjonen om samisk selvbestemmelsevil få stor innvirkning på den fremtidige samepolitikken.I det påfølgende vil vi se nærmerepå hvilke følger disse internasjonale og nordiskavtalene vil få for den samiske utdanningspolitikken.ILO-konvensjonens innvirkningpå utdanningspolitikkenILO-konvensjonen understreker urfolks retttil å opprettholde og utvikle sin kultur ogmyndighetenes plikt til å støtte dette arbeidet.Artikkel 5 i konvensjonen pålegger statene åsikre at urfolks sosiale, kulturelle, religiøse ogåndelige verdier og skikker anerkjennes ogvernes. Konvensjonen styrker også urfolks retttil å delta i utarbeidelsen av utdanningsprogrammerslik at deres særlige behov blirivaretatt. Utdanning omhandles særlig iartiklene 22, 27 og 28 og vi vil nå gå gjennomdisse.Artikkel 22 (2. og 3. ledd) i ILO-konvensjonenfastsetter når og hvordan regjeringer,med deltakelse fra urfolk, skal sikre at dettilbys spesielle opplæringsprogrammer ogfasiliteter. Det fastslås også at alle slike spesielleopplæringsprogrammer skal baseres påurfolks økonomiske forhold, deres sosiale ogkulturelle vilkår og praktiske behov. I tilleggskal alle studier som gjennomføres i dennesammenheng utføres i samarbeid med dissefolk, som skal konsulteres om organiseringog gjennomføring av slike programmer. Nårdet er mulig, skal disse folkene få anledningtil å overta ansvaret for organisering oggjennomføring av slike spesielle opplæringsprogrammer.I sin rapport om samenes kulturelle autonomiser Esko Aikio nærmere på den nasjonalelovgivningen i de forskjellige statene oginternasjonale instrumenter. Når han gjennomgårILO-konvensjonen og analyserer ordlydeni bestemmelsene om selvbestemmelse,vurderer han hvor sterkt rettighetene somkonvensjonen henviser til står. Han menerfor eksempel at «med deltakelse av» i andreledd av artikkel 22 representerer et selvbestemmelsesperspektiv.Frasene «i samarbeidmed» og «skal konsulteres» i tredje ledd underden samme artikkelen henviser til retten tildeltakelse eller økt innflytelse. Aikio er avden oppfatning at tredje ledd er klar ettersomdet henviser til en overføring av myndighettil urfolk, noe som innebærer at de får øktselvbestemmelse (Aikio 2006: 22).Første ledd av artikkel 27 i ILO-konvensjonenfastslår at utdanningsprogrammer ogutdanningstilbud for urfolk skal utvikles oggjennomføres i samarbeid med dem. Disseutdanningsprogrammer og utdanningstilbudskal dekke urfolks særlige behov og skal omfattederes historier, kunnskaper, teknologierog verdisystemer, samt deres sosiale, økonomiskeog kulturelle ønskemål. Andre ledd avartikkelen fastslår at ansvarlig myndighetskal sikre at medlemmer av urfolk får opplæring,og at de deltar i utforming og gjennomføringav utdanningsprogrammer med siktepå gradvis overføring av ansvaret for driftenav slike programmer til disse folk. Tredjeledd av artikkelen sier at «regjeringene skalanerkjenne disse folks rett til å opprette sineegne utdanningsinstitusjoner og utdanningsordninger».ILO-konvensjonen er et godt verktøy forvirkeliggjøring av visjonen om selvbestemmelsefor det samiske folket , ettersom de nordiskelandene har vært nødt til å revurdere sinetiltak i samiske områder og i forbindelse medsamiske spørsmål. Finland og Sverige harlovet å undertegne konvensjonen så snart dehar løst problemstillinger knyttet til samiskelandrettigheter. En rekke finske parlamentariskeutvalg har uttalt at konvensjonens bestemmelserog ånd bør komme til uttrykk i lovgivningog forvaltning før Finland ratifisererkonvensjonen. Selv om ILO-konvensjonenutgjør et godt grunnlag for å fremme urfolksrett til selvbestemmelse, står disse rettigheteneenda sterkere i FNs erklæring omurfolks rettigheter. Rodolfo Stavenhagen,FNs spesialrapportør for menneskerettigheter,går så langt som å si at urfolkserklæringener et viktig skritt i riktig retning102

GÁLDU ČÁLA 2/2008for FNs arbeid med å sikre vern av menneskerettigheteneettersom urfolks forhåpningernå blir betraktet som menneskerettigheter(Stavenhagen 2007).FNs urfolkserklæring styrker urfolksrett til selvbestemmelseDen 13. september 2007 vedtok FNs generalforsamlingerklæringen om urfolks rettighetermed et klart flertall: 143 stater stemtefor og 4 mot urfolkserklæringen mens 11stater avstod fra å stemme. I 25 år haddeurfolk arbeidet for en erklæring som villekonsolidere deres rettigheter knyttet til sinelandområder og ressurser og sikre at dereskultur og arv kan opprettholdes og videreføres.Urfolkserklæringen bygger på menneskerettighetskonvensjonenesom FN tidligere harvedtatt. Disse slår fast at selvbestemmelse erav grunnleggende viktighet for alle folk,ettersom de dermed fritt kan bestemme sinegen politiske status og ivareta sin egenøkonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.Et av de sentrale menneskerettighetspørsmålenesom omhandles i urfolkserklæringener hvordan man kan styrke urfolks individuelleog kollektive rett til selvbestemmelse.Ordlyden i artikkel 3 i urfolkserklæringen ersom følger: «Urfolk har rett til selvbestemmelse.I kraft av denne rett bestemmer defritt sin politiske stilling og fremmer fritt sinegen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.»Artikkel 4 fortsetter med at «urfolkved utøvelse av sin rett til selvbestemmelsehar rett til autonomi eller selvstyre i sakerrelatert til deres interne og lokale anliggenderog at de må få midler til å finansiere slikeautonome funksjoner.Urfolkserklæringens artikkel 14 omhandlerselvbestemmelse innen utdanningssektoren.Første ledd sier at urfolk har rett til å etablereog kontrollere sine egne utdanningssystemerog institusjoner. Samme artikkel understrekerogså at urfolk har krav på undervisning påsitt eget språk i hensiktsmessig samsvar medderes kulturelle undervisnings- og opplæringsmetoder.Det blir gjentatt flere ganger i urfolkserklæringenat tradisjonell kunnskap er avstor betydning og at urfolk har rett til å opprettholdeog videreføre slik kunnskap. Førsteledd i artikkel 31 sier for eksempel at «urfolkhar rett til å opprettholde, kontrollere, verneog utvikle sin kulturarv, sin tradisjonellekunnskap og sine tradisjonelle kulturelle uttrykk.»I henhold til samme artikkel har deogså rett til å opprettholde, kontrollere, verneog utvikle sine immaterielle rettigheterknyttet til sin kulturarv, sin tradisjonelle kunnskapog sine tradisjonelle kulturelle uttrykk.Ved en sammenligning av ILO-konvensjonnr. 169 og FNs erklæring om urfolks rettigheterser vi at urfolkserklæringen spesifiktangir at urfolk har rett til selvbestemmelse.ILO-konvensjonen peker hen mot selvbestemmelse,men ser ut til å vektlegge sambestemmelseog retten til å bli konsultert, noesom er i samsvar med hvordan mange landhar fortolket dette sakskomplekset i relasjontil sine urfolk. Når det gjelder utdanning, sierurfolkserklæringen klart og tydelig at urfolkhar rett til å etablere og kontrollere sine egneutdanningsinstitusjoner.ILO-konvensjonen og FNs erklæring omurfolks rettigheter navngir dermed ikke spesifikkegrupper av urfolk, men gjelder for alleurfolk i verden. Det gjør imidlertid utkastettil nordisk samekonvensjon som ble overleverti 2005, og denne konvensjonen tarogså opp samenes utdanningsbehov.Den nordiske samekonvensjonen vil sikresamisk selvbestemmelseDet tok en ekspertgruppe bestående avrepresentanter for både samer og regjeringertre år å utarbeide utkastet til nordisk samekonvensjon.Regjeringene og sametingenehadde tenkt at alle høringsuttalelser og konsekvensutredningerskulle bli fremlagt i løpetav høsten 2007, men ettersom Finland ikkehar fått fullført sin del av denne prosessen,har det videre arbeidet med konvensjonenstoppet opp.Konvensjonen innledes med at regjeringenei Finland, Norge og Sverige konstaterer atsamene er urfolket i de tre landene og atsamene er ett folk bosatt over landegrensene.Konvensjonen bekreftet at disse tre landenehar både et nasjonalt og internasjonalt ansvarfor å sikre akseptable forhold for samiskkultur og samfunnsliv. Den angir også at detsamiske folk har rett til selvbestemmelse ogat det ved fastsettelse av det samiske folketsrettsstilling skal tas særskilt hensyn til at103

GÁLDU ČÁLA 2/2008samene gjennom historien ikke har blitt behandletsom et likeverdig folk, og dermed blittutsatt for urettferdighet. Samekonvensjonenetablerer ingen nye rettigheter, men fastslårat formålet er å fornye og fremme sameneshevdvunne rettigheter. Disse rettighetene gårtilbake til Lappekodisillen av 1751 som sikretsamene et rettslig grunnlag for sin rett tilselvbestemmelse som et folk og ber om atdenne retten respekteres.Samekonvensjonens innledning inneholdermange prinsipper som sikrer samene et godtgrunnlag for å fremme retten til selvbestemmelseog andre rettigheter. Tredje kapittelomhandler samisk språk og kultur, og artikkel26 tar opp samisk utdanning. Artikkelenbefestet at alle samer i de samiske områdeneskal ha mulighet til undervisning i og på detsamiske språk. I Norge er dette en rett somallerede er lovfestet for alle samer bosatt ilandet. I henhold til konvensjonen skalundervisningen og studiefinansieringen væretilpasset samenes bakgrunn. Konvensjonenbruker uttrykket «tilpasset», noe som ikkenødvendigvis innebærer at det samiske samfunnetvil være utgangspunktet for utdanningspolitikken.Den fastslår også at nasjonalelæreplaner skal utarbeides i samarbeid medsametingene og tilpasses samiske barns ogsamisk ungdoms kulturelle bakgrunn ogbehov.Samekonvensjonen tar opp kontroll avtradisjonell kunnskap i artikkel 31, som sikrerdet samiske folkets rett til å forvalte sintradisjonelle kunnskap og sine tradisjonellekulturelle uttrykk samt bevare, utvikle og formidledem til kommende generasjoner. Dennedelen er også styrker samisk utdanningspolitikkettersom tradisjonelle kunnskaper ogferdigheter er grunnressurser i utdanningen.Konvensjonen pålegger dermed statene ågarantere at det tas hensyn til samenes tradisjonellekunnskaper og ferdigheter når manskal ta beslutninger som vil innvirke påsamenes situasjon.Av den grunn er det uheldig at utkastet tilkonvensjon ikke innholder spesifikkebestemmelser om utdanning. Dette områdetfår ikke den fremtredende plass det fortjenerog i forhold til innholdet i samiske skoles sierutkastetat nasjonale læreplaner skal utarbeidesi samarbeid med sametingene og tilpassessamiske barns og samisk ungdoms kulturellebakgrunn og behov. Uttrykket «tilpasses»svekker retten til selvbestemmelse ettersomuttrykket gjenspeiler en implisitt hierarkisktenkning hvor de nasjonale læreplanenedanner normen somde samiske behov skaltilpasses etter. Konvensjons utkastet er ikkeentydig, men det kan tolkes dit hen at de trelandene ikke ønsker å sikre samene økt selvbestemmelsei utdanningsspørsmål på linjemed vann- og landrettigheter. Konvensjonenfølger ikke opp de samepolitiske uttalelsenesom tar sikte på etablering av et eget samiskutdanningssystem.Samekonvensjonen styrke er likevel prinsippetom selvbestemmelse. I henhold tilutkastet har samene rett til selvbestemmelsesom et folk i overensstemmelse med folkerettensregler og bestemmelsene i dennekonvensjonen. Et annet positivt trekk er atlandene i overensstemmelse med sametingeneer pålagt å opptre på en slik måte at lovverkog annet regelverk ikke forhindrersamisk samarbeid over landegrensene.I hvilken grad det norske sametinget harvært i stand til å øve innflytelse og delta ibeslutningsprosesser i utdanningsspørsmålsom angår samene er tema for neste kapittel.Vi vil først se på de to siste skolereformeneog hvordan disse gjennomføres før vi sernærmere på hvilken autonomi Samisk høgskole,som representerer samisk høyereutdanning blir tildelt.Kasusstudie: samisk deltakelsei skolereformerDe nasjonale rammevilkårene for samiskpolitikk i Norge har sterk innflytelse på ihvilken grad samene opplever at deres rett tilselvbestemmelse styrkes eller svekkes.Relasjonen mellom samene og staten blirregulert av lovverk, regelverk og en rekkeandre ordninger. Sametinget er sameneshøyeste organ som kan arbeide med utdanningsspørsmålgjennom sine politiske ogpraktiske handlinger. Imidlertid er det tilsyvende og sist sameloven, opplæringslovenog forhandlingene mellom staten ogSametinget som har størst betydning forgraden av selvbestemmelse innen utdanningssektoren.Sametinget har ofte uttalte at utdannings-104

GÁLDU ČÁLA 2/2008systemet er et av de viktigste verktøyene forvidereformidling av et folks kulturarv, skikkerog språk. Sametinget har definert sine målsetningerinnen utdanningssektoren i sinSametingsplan for 2002-2005, der selvbestemmelsevektlegges: «For å kunne formeutviklingen i det samiske samfunnet er rettentil selv å bestemme over innhold og form iopplæringen på alle nivåer viktig.» I planensies det også at det er nødvendig med enanalyse av Sametingets myndighet rentgenerelt: «Evnen til å se samiske barn ogunges behov i en større helhetlig sammenhenggjør at det må skje en avklaring somklargjør Sametingets rolle sett i forhold tiløvrige myndighetsorgan innenfor opplæring»(Sámediggi 2002).Sametinget mener imidlertid at tingetsmuligheter til å utøve selvbestemmelse ikke gårlangt nok ved å fastslå at dagens utdanningssystemikke ivaretar samiske barn og ungesrettigheter på en tilfredsstillende måte. Detteer et resultat av det faktum at ansvar, myndighetog ressurser er splittet opp på en slik måteat noen områder blir håndtert av Kunnskapsdepartementetmens andre blir håndtert avregionale statlige myndigheter og Sametingeti tillegg til kommunale og fylkeskommunalebeslutningsorgan. Sametinget mener at deter behov for å utvide tingets myndighet til ådekke alle utdanningsnivå slik at det også fårmyndighet til å utforme forskrifter til innholdeti grunn- og videregående opplæring,til å fastsette forskrifter og få utvidet tilsynsogklagemyndighet i forhold til opplæringslovenskapittel 6 (Sámediggi 2002). Selv omSametinget her har nokså klare mål, har det ipraksis ikke arbeidet for å nå disse målene,og så langt har det ikke blitt utarbeidet noenevalueringer eller rapporter om ovenståendesakskompleks.Det samiske samfunns uttrykte målsetningerog visjoner knyttet til utdanningssektorener utgangspunktet for den påfølgende empiriskeanalysen av Sametinget og Samisk høgskolestidligere og nåværende muligheter til åfremme målet om selvstyre. I denne sammenhenger vår oppmerksomhet rettet mot prosessenmed å utarbeide læreplaner og i hvilkegrad samene kan påvirke resultatene; dvs.innholdet i samisk skole og undervisning.Dette er knyttet til spørsmålet om politisk ogøkonomisk kontroll og til kontroll over innholdeti læreplanene (ref. Scarfe D. R. & LangH. R. 1990).Det har vært to skolereformer i løpet av desiste femten årene i Norge: Reform 97 ogKunnskapsløftet 2006. Disse reformene harresultert i to likeverdige læreplanverk: nasjonaltlæreplanverk og samisk læreplanverk.De samiske reformene går under navnet Detsamiske læreplanverket for den 10-årigegrunnskolen (L97S) og Læreplanverket forKunnskapsløftet - Samisk (L06S). Vi vil særligse på hvordan det tas hensyn til samiskebehov og hvilken beslutningsmyndighet oginnflytelse samene har hatt under dissereformene. Vi vil også se hva opplæringslovensier om samenes rett til å lære samisk og fåundervisning på samisk og utarbeide samiskelæreplaner for fag.Et likeverdig samisk læreplanverk– et skritt mot økt selvbestemmelse 162Det hittil største skrittet i retning selvbestemmelseinnen samisk utdanning var utarbeidelsenav et samisk læreplanverk for dentiårige grunnskolen (L97S). Dette var førstegang i Norges og de nordiske lands utdanningshistorieat samene fikk et eget læreplanverksom var likestilt med det nasjonale læreplanverket(L97). Det samiske læreplanverketbrukes i de kommuner som ligger innenforforvaltningsområdet for samisk språk, menenkeltstående klasser, skoler, skoledistriktereller kommuner utenfor dagens forvaltningsområdekan også bruke dette planverket [§ 6-1 i opplæringsloven av 1998].Det var imidlertid ikke klart når skolereformenble igangsatt i 1992 at samiske eleverville få egne læreplaner 163 til tross for detfaktum at Mønsterplanen fra 1987 (M87) forgrunnskolen allerede hadde noen læreplanerfor samisk utdanning. I henhold til Kirke- ogundervisningsministeren på dette tidspunkt,Gudmund Hernes, skulle den samiske skolen162 Denne delen er basert på Vuokko Hirvonens Sámi Culture and the School (Mo sámáidahttit skuvlla), 2003; Engelsk utgave 2004), evaluering avReform 97 Samisk.163 Ole Henrik Magga har skrevet artikkelen "Den samiske læreplanen for grunnskolen – en arbeidsulykke?" (1999) i en bok anledning 60-årsdagen tilOle D. Mjøs. I denne artikkelen ser han nærmere på hvordan dagens samiske læreplanverk ble til. (Sin neste som seg selv. Ole D. Mjøs 60 år 8.mars 1999, ss. 138-150. Universitet i Tromsø. Ravnetrykk nr. 20.)105

GÁLDU ČÁLA 2/2008kun være en del av fellesskolen slik at delerav de norske læreplanene ville bli tilpassetsamenes behov. Derfor ble ikke Sametingeten gang informert om igangsettelsen avreformen av departementet, og verken Sametingeteller Samisk utdanningsråd kunnedelta i utarbeidelsen av den generelle delenav læreplanverket (Magga 1999, Balto 2000).Når departementet arrangerte en konferanseom planleggingen av det nasjonale læreplanverketi Vadsø (Čáhcesuolu) i 1992, deltokAsta Balto, direktør for Samisk utdanningsrådpå dette tidspunkt, på møtet. På konferansenga Balto uttrykk for Samisk utdanningsrådssynspunkt at det arbeid som hadde blittigangsatt i 1987 burde videreføres og at detburde utarbeides et eget samisk læreplanverkmed utgangspunkt i samisk kultur (Balto1992; foredragsnotater).På dette tidspunkt ble det ikke tatt hensyntil denne oppfordringen fra Samisk utdanningsråd.Det eneste resultatet var at Baltoble utnevnt til medlem av referansegruppensom skulle utarbeide prinsippdelen av detnasjonale læreplanverket, et arbeid som bleigangsatt i 1993. Når Sametinget senere kommed sin uttalelse om prinsippdelen, betraktetdet dokumentet som et tilbakeskritt sammenlignetmed den foregående MønsterplanenM87. Sametinget krevde også et eget samisklæreplanverk med henvisning til samelovenog ILO-konvensjon nr. 169 (Magga 1999:143; Balto 2000).Sametingets krav ble ikke tatt på alvor førtre år senere, og i 1995 fikk Samisk utdanningsrådmyndighet til å utarbeide læreplaner fornoen få fag med M87 som modell. De samiskeinteresser fikk mer støtte når Norge fikk enny regjerning ved utgangen av 1995, og idéenom et eget samisk læreplanverk ble endeligakseptert. Samene fikk anledning til å delta iutarbeidelsen av læreplanverkets prinsippdelog de fleste læreplanene for fag. Prinsippdelenble fullført ved utgangen av 1996 oglæreplanene for fag tidlig i 1997, og de forelåferdig trykket ved oppstarten av skoleåret iaugust samme år (Magga 1999: 145; Balto2000). Dermed hadde Sametinget oppnåddsitt mål, og for første gang fantes det to likeverdiglæreplanverk i Norge: det nasjonalelæreplanverket, som også dekket samiske fag(se s. 22f) og det samiske læreplanverket.Det ferdige læreplanverket består av tredeler: en generell del, en del med prinsipperog retningslinjer og en del med læreplanerfor de enkelte fag. Den generelle delen eridentisk i både det nasjonale læreplanverket(L97) og det samiske læreplanverket (L97S). Iforbindelse med denne reformen haddesamene en viss innflytelse over prinsippdelenog visse fag hvor det ble utarbeidet samiskelæreplaner På tross av dette må det understrekesat det samiske læreplanverket ihovedsak følger det nasjonale læreplanverketi både målsetting og innhold. Dermed erlæreplanverket en gjenspeiling av norskkultur og statens forståelse av det formelleutdanningssystemet og dets innhold i Norge.Når L97S ble vedtatt, bestemte regjeringen,etter forslag fra Sametinget, at det skullegjelde for kommunene innenfor samisk forvaltningsområde164 (Magga 1999: 146). Detteble senere bekreftet ved å legge til § 6-2 i dennye opplæringslova (1998). I henhold til dennedelen har alle i grunnskolealder i samiskedistrikt rett til opplæring i og på samisk. Detsies også at kommuner kan vedta å leggeopplæring på samisk til en eller flere skoler ikommunen. Kommunene innenfor detsamiske forvaltningsområdet kan også kreveat alle i grunnskolealder skal ha opplæring isamisk.Det spesielle og politisk betydningsfulleaspektet ved dette læreplanverket er at detgjelder ikke kun for samiske elever innenforområdet som dekkes av samisk språklov,men alle elever. Samene trenger dermed ikkelenger være i flertall i de «samiske skolene»som er nevnt i læreplanverket, noe som vartilfelle under M87. I en del kommuner bleinnføringen av det samiske læreplanverketmøtt med stor motstand. Noen norske foreldrekunne ikke akseptere at alle barn skullefå undervisning i henhold til et samisk læreplanverk.165Et uventet aspekt ved L97 var at to setninger164 Samisk forvaltningsområde består av kommunene som dekkes av samisk språklov (1992). Disse kommunene er Kárášjohka/Karasjok,Guovdageaidnu/Kautokeino, Porsáŋgu/Porsanger, Deatnu/Tana, Unjárga/Nesseby og Gáivuotna/Kåfjord.165 Se Asle Høgmo og Paul Pedersens bok "Kamp, krise og forsoning” der de evaluerer følgene av L97S, samisk språklov og Samisk utviklingsfond (hvisformål er å fremme samisk språk) på samfunnet i Gáivuotna/Kåfjord. De beskriver hvordan samfunnet ble splittet – noe som selvsagt var negativt– men de beskriver også flere positive følger, blant annet at kulturen har blitt synliggjort og at flerkulturisme står sterkere.106

GÁLDU ČÁLA 2/2008som omhandlet samene ble inkludert i dengenerelle delen av læreplanverket. De lydersom følger: «Samisk språk og kultur er en delav denne felles arv som det er et særlig ansvarfor Norge og Norden å hegne om. Dennearven må gis rom for videre utvikling i skolermed samiske elever, slik at den styrker samiskidentitet og vår felles kunnskap om samiskkultur.» (L97 og L97S: 21). Selv om dettebare utgjør to setninger, er de forpliktendefor skolemyndighetene. Dette gjør at elever påalle grunnskoler i Norge må lære om samene. Ipraksis innebærer dette at det finnes samiske«pilarer» i læreplanene for fag i det nasjonalelæreplanverket. I tillegg sikrer disse setningeneat Sametinget gis myndighet til å defineredet samiske innholdet i det nasjonale læreplanverket– men ikke de samiske læreplanenefor fag i det samiske læreplanverket! Dennemyndighet er nærmere definert i opplæringslovens§ 6-4 – og forskrifter om læreplaneretter lovens §§ 2-3 og 3-4 – som fastslår hvilkefag som skal inneholde opplæring om detsamiske folk og dets språk, kultur og samfunn.Dermed bestemmer Sametinget det samiskeinnholdet i det nasjonale læreplanverket.Selv om den generelle delen av det samiskelæreplanverket L97S faktisk er ganske svaknår det gjelder å styrke samisk kultur, trårsamenes kulturelle, sosiale og språklige synspunkteri et minoritets- og urfolksperspektivmye tydeligere frem i delen «Prinsipper ogretningslinjer for opplæringen i grunnskolenetter det samiske læreplanverket». Dette sikretSametinget et grunnlag for å utarbeideprinsippdelen, også betegnet som «broen»,som trekker opp noen generelle retningslinjerfor samisk utdanning. Når vi sammenlignerL97S med tidligere læreplanverk, ser vi at formåletikke er begrenset til kun å reguleresamisk undervisning eller endre innholdet ivisse fag, det gjelder nå for hele den samiskeskolen.Etter en evaluering av hvordan samisk målsetningerhar blitt fremmet innen utdanningssektorenfra slutten på 1960-tallet frem tilslutten på 1990-tallet, ser vi at samene hargjort noen fremskritt under hver enkeltreform. Ettersom reformen i 1997 genereltblir regnet som det største steget som noensinneer tatt innen samisk utdanning, og atdet ga positive signaler til samisk medbestemmelse,skulle man forvente at de nestereformene ville ha resultert i en konsolideringav situasjonen og sikret samene enda merinnflytelse slik at de kunne komme endanærmere målet om selvbestemmelse. Mendette var imidlertid ikke tilfelle når nestekvalitetsreform, Kunnskapsløftet 2006, bleigangsatt i 2004 (se figuren nedenfor for ensammenligning av de to reformene).Kunnskapsløftet 2006 og samiskinnflytelseI 2004 bestemte regjeringen i Norge å sette igang en reform som ble kalt Kunnskapsløftetsom skulle dekke de 13 første skoletrinnene.Det nye læreplanverket ble først innført iskoleåret 2006-2007 for trinnene 1-9 igrunnskolen og første trinn på videregåendeskole. I skoleåret 2007/2008 dekket læreplanverketogså 10. trinn i grunnskole og andreFigur 1: Oversikt over de to reformene (L97S og L06S) av samisk utdanning.Det samiske læreplanverket forden 10-årige grunnskolenL97SGenerell delPrinsipper og retningslinjerfor opplæringen i grunnskolenetter det samiske læreplanverketLæreplanverk for Kunnskapsløftet- SamiskL06SGenerell delPrinsipper for opplæringen(Læringsplakat)Læreplaner for fagLæreplaner for fag(planer for trinnene 1-10) (planer for trinnene 1-13)107

GÁLDU ČÁLA 2/2008trinn på videregående skole. Det er først iskoleåret 2008/2009 at reformen vil gjeldefor alle 13 trinn i grunnskolen og for videregåendeutdanning og opplæring. Hovedendringenesom følger av Reform 2006gjelder struktureringen av læreplanene, noesom innebærer at den generell delen av L97ikke har blitt endret. Prinsippdelen ble derimoterstattet av en «læringsplakat», og læreplanenefor fag ble omarbeidet.Den samiske skolen blir berørt av Kunnskapsløftetpå mange måter. For den samiskeskolen var prinsippdelen av L97S den viktigstedelen ettersom den definerte og beskrevkjennetegnene på den samiske skolen rentideologisk og i praksis. I det nye læreplanverkethar denne delen blitt erstattet av enlæringsplakat. Det er derfor interessant å senærmere på hvordan arbeidet med læringsplakatenble igangsatt i Norge og i hvilkengrad samene fikk anledning til å delta underutarbeidelse av ordlyden.Stortinget bestemte prinsippene for dennasjonale læringsplakaten så tidlig som 17.juni 2004 uten at Sametinget fikk anledningtil å si sin mening i forkant. Sametingsrådet,som fungerer som «regjering» for det norskesametinget, besluttet sommeren 2004(R112/04) at det skulle utarbeides en egenlæringsplakat for den samiske skolen. Plakaten«skal ivareta prinsippene i nasjonal læringsplakat,men i tillegg tydeliggjøre hvordan densamiske skolen og samiske opplæringsinstitusjonerkan møte ny tid og nye krav medhelhetlig kunnskap forankret i samisk språk,kultur og verdigrunnlag.»Etter forhandlinger mellom Sametinget ogUtdannings- og forskningsdepartementet blearbeidet med en samisk læringsplakat igangsatti november 2004. Forslaget til plakat blebehandlet av Sametingets plenum 1,5 år etterat retningslinjene for den norske læringsplakatenhadde blitt definert (17. nov. 2005).Siktemålet for Sametinget var å utarbeide enlæringsplakat som skulle erstatte prinsippdeleni L97S og inkludere en nærmeredefinisjon av de samiske målsetningene forutdanning. Departementet aksepterte ikkeforslaget som ble utarbeidet av arbeidsgruppen,og dermed skiller den samiskelæringsplakaten seg fra den nasjonale kunved at den første setningen er forskjellig. Herbeskrives kjennetegnene på den samiskeskolen. Plakaten ble vedtatt av Sametingetden 31. mai 2006. Denne setningen lydersom følger: «Den samiske skolen og lærebedriftenskal legge til rette for at elevene/lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæringmed basis i samisk språk, kultur ogsamfunnsliv» 166 (http://www.samediggi.no).Utdannings- og forskningsdepartementetbegynte også å utarbeide et supplement tillæringsplakaten, «Prinsipper for opplæringen,for å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for enopplæring som er i samsvar med lov og forskrift,i tråd med menneskerettighetene ogtilpasset lokale og individuelle forutsetningerog behov. De nasjonale prinsippene for opplæringble sendt ut på høring i mars 2006 utenat den samiske læringsplakatens prinsipp varinnarbeidet. Stortinget vedtok Prinsippeneden 5. september 2006, men Sametinget fikkikke anledning til å begynne arbeidet med åutarbeide Prinsipper for opplæringen forKunnskapsløftet Samisk før høsten 2006.Etter at disse prinsippene hadde blitt utarbeidetog sendt ut på høring, ble prinsippenefor den samiske læringsplakaten behandletog vedtatt av Sametingets plenum i mai2007, men de kunne ikke iverksettes før dehadde blitt godkjent av departementet. Dekunne dermed ikke implementeres i densamiske skolen før høsten 2007 – et år etterat reformen ble igangsatt. Men i dette tilfelletfikk man en god avslutning på saken ettersomSametingets forslag ble godkjent utenendringer (http://www.samediggi.no).På grunnlag av Stortingsmelding nr. 30(2004-2005) besluttet Sametingsrådet i juni2004 hvordan de samiske læreplanene for fagi det samiske læreplanverket skal utarbeides(R113/04). Sametingets arbeid med det nyelæreplanverket ble igangsatt høsten 2004 –omtrent et halvt år etter at arbeidet med denasjonale læreplanene for fag ble igangsatt.De eneste læreplanene for fag som Sametingetfikk myndighet over var planene for samiskspråk (som førstespråk og andrespråk). Disseble vedtatt ved utgangen av april i 2006. Iaugust 2005, etter at det nasjonale læreplan-166 Som rettslig grunnlag for dette prinsippet bruker plakaten FNs urfolkserklæring, ILO-konvensjon nr. 169, FNs konvensjon om barnets rettigheter(artikkel 30), Norges grunnlov (§ 110a), opplæringsloven [§1-2 i kapittel 6] og den generelle delen av læreplanverket.108

GÁLDU ČÁLA 2/2008verket allerede hadde blitt godkjent, ble dettilpassede samiske læreplanverket sendt ut påhøring. Utdannings- og forskningsdepartementetgodkjente det samiske læreplanverketlike før skoleåret begynte – ved utgangen avjuni 2006 – samtidig som det etter forhandlingermed Sametinget vedtok rammeverketfor timetall og fordeling av fag for elevene igrunnskolen og videregående skole. Grunnentil at det tok så lang tid å få utarbeidet oggodkjent det samiske læreplanverket var dekompliserte forhandlingene med Utdanningsogforskningsdepartementet som trakk ut ilangdrag.Samiske skoler og skolereformeneOvenfor har vi beskrevet hvordan de samiskelæreplanverkene ble til. Det er tydelig enmangel på bevissthet om og interesse forsamiske utdanningsspørsmål i det nasjonaleutdanningssystemet. Helt fra arbeidet medreformene og de nye læreplanverkene bleigangsatt har Sametinget måttet jobbe hardtfor å forsvare samiske utdanningsrettigheterettersom de ikke er integrert som rettesnor idet norske forvaltningssystemet. Disse reformprosesseneviser at samenes rett til et egetlæreplanverk – for ikke å snakke om rett tilselvbestemmelse – ikke blir ansett som noenselvfølge, verken i forvaltningen eller i detpolitiske systemet. Samene må forhandle ogkjempe for sine rettigheter hver gang en nyskolereform lanseres.I forbindelse med de siste reformene harSametinget vært ansvarlig for å utarbeide etsamisk læreplanverk. Sametinget har ikkebeslutningsmyndighet over læreplanene forfag i den samiske skolen, kun over planene forsamisk språk og tre utdanningsprogrammerpå videregående nivå. Også når disse planeneutarbeides, må Sametinget likevel være nøyemed å innarbeide de prinsipper og ressursbegrensningersom departementet har fastlagt.Alle de andre læreplanene for fag erbasert på det norske læreplanverket, noesom innebærer at de samiske læreplanene forfag kun utgjør en tilpasning av disse planene.I tillegg er det samiske innholdet i det samiskelæreplanverket – både nye elementer og tilpasninger– også avhengig av godkjenningfra departementet. Kunnskapsdepartementetbetegner det samiske læreplanverket og detnasjonale læreplanverket som «parallelle,likeverdige læreplanverk». Her er det nødvendigå være kritisk og stille spørsmål vedhva departementet mener med uttrykket«likeverdig» og hva det rent praktisk resultereri. Tolker myndighetene «likeverdig» i dettetilfellet til ganske enkelt å innebære en oversettelseav det norske læreplanverket til samiskmed tilføyelse av noen få ord og fraser?Som tidligere vist skaper integrasjon problemerfor den norske skolen ettersom statenikke er pålagt å ta hensyn til samiske synspunkter.Staten opptrer kolonialistisk som en«formynder» (se Eidheim 1985 og Said 1978)forstått på den måte at statlige myndighetermener at de vet best hva samene trenger ogat deres nasjonale læreplanverk også er detsom er best egnet for samene. Den myndighetsom har assimilert og kolonisert sameneved hjelp av sitt skoleverk mener paradoksaltnok fremdeles at den har den beste kompetansetil å bestemme hvordan det samiskeutdannings- og skolesystemet bør være.Noe lignende av det som skjedde i Norge iforbindelse med L97S og L06S skjedde også iFinland når Undervisningsministeriet begynteå utarbeide det nye læreplanverket forgrunnskolen i 2001. Det finske Sametingetble ikke informert om arbeidet med det nyelæreplanverket og fikk derfor ikke anledningtil å delta i arbeidet før i avslutningsfasenvåren 2002 (Aikio-Puoskari 2002). Dette vartydeligvis ikke noe som bare skjedde helt tilfeldigettersom det samme var tilfelle når detforrige læreplanverket ble utarbeidet. Samenehar blitt ignorert i den politiske utdanningsdebatten,og det er kun etter sterkt press atmyndighetene til en viss grad tar hensyn tilderes synspunkter. Når ramme-vilkåreneallerede er fastlagt på forhånd, er det andreenn samene som har fått mulighet til å fattebeslutninger. Det dominerende samfunnethar utviklet sin utdanningspolitikk over flerehundre år, mens det forventes at samene skalgjøre dette i løpet av ett år eller mindre.Dessuten innebærer mangelen på eksperterog ressurser at det ikke har vært mulig å fåutarbeidet en grundig analyse av utdanningsproblematikken- som tilfellet var underarbeidet med det nærværende læreplanverket.Utdanningsnivåene fra grunnskole tilhøyere utdanning er gjensidig avhengige av109

GÁLDU ČÁLA 2/2008hverandre, det som skjer på grunnskolenivåvirker inn på lærerutdanning og vise versa. Idenne anledning er det hensiktsmessig å senærmere på graden av selvbestemmelse nårdet gjelder samisk høyereutdanning. Innensystemet for høyere utdanning i Norge og denordiske landene er Samisk høgskole eneståendei så måte. Høgskolen er den eneste nordiskeinstitusjonen som har som hovedformålå styrke den høyere utdanningen forsamene uansett hvilket land de bor i ogmålet er å bli et felles universitet for samene.Opprettelsen av Samisk høgskole er et av deviktigste skrittene som er tatt for å fremmesamisk selvbestemmelse innen utdanningssektoren.Denne institusjonens utvikling oghistorie avspeiler i hvilken grad samiskebehov for høyere utdanning og forskning blirivaretatt i det norske utdanningssystemet.Samisk høgskole – samenes høyesteutdanningsinstitusjonDet første kravet som ble fremmet nårsamene begynte å forsvare sin rett til en egenhøyere utdanning, var kravet om en uavhengiglærerutdanning, ettersom den samiske lærerutdanningenhadde vært en del av den norskelærerutdanningen i tre hundre år. En egenlærerutdanning ble igangsatt i Alta (Álaheadju)ved Finnmark distriktshøgskole i 1973,og et år senere åpnet høgskolen en samiskavdeling med hjemmel i en kongelig resolusjon.Dette skjedde som et resultat av enanbefaling fra Hoëm-utvalg I, et ekspertutvalgnedsatt av Kirke- og undervisningsdepartementet,i 1972.Denne lærerutdanningen dekket imidlertidikke det samiske samfunnets behov.Antall uteksaminerte samiske lærere fraskolen var for lavt, og utdanningen ga ikkelærerne den kompetanse det var behov for isamiske skoler (brev fra Samisk utdanningsråddatert 7. juni 1982). Senere vektla HoëmutvalgI og II behovet for å etablere en uavhengiglærerutdanning for samene og oppretteen samisk høgskole. Hoëm-utvalg I foreslo isin rapport at denne samiske høgskolengradvis burde utvikles til en vitenskapelighøgskole. Stortinget diskuterte denne sakentre ganger og endelig i 1987 besluttet de åopprette en uavhengig samisk høgskole(NOU 2000:3: 25).Samisk høgskoles offisielle historie begyntei 1988 når den samiske lærerutdanningen iAlta ble flyttet til Kautokeino (Guovdageaidnu)for å bli Samisk høgskole i 1989. Til å begynnemed ble institusjonen drevet i regi av Finnmarkdistriktshøgskoles styre, men den har værten uavhengig høgskole siden 1994.Etter at Samisk høgskole hadde vært i drifti ti år, nedsatte Kirke-, utdannings- ogforsknings-departementet et utvalg somskulle evaluere samisk lærerutdanning fagligog samfunnsmessig Nergård-utvalgetsrapport (NOU 2000:3) fikk navnet «Samisklærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner».Utredninga viser at Samiskhøgskole bygger på to kunnskapstradisjoner,dvs. tradisjonell samisk kunnskap og vitenskapeligkunnskap. I henhold til utredningainnebærer dette spesielle utfordringer forlærerutdanningen, utfordringer som ikke kanmøtes med løsninger basert på norske kulturstandarder.I utredninga sies det at en avprimæroppgavene til Samisk høgskole er «åforsøke å rette opp og korrigere den skadesom tidligere norsk utdanningspolitikk harpåført samene» (NOU 2000:3: 94).Nergård-utvalgets forslag til forbedring avden samiske lærerutdanningen har ikke blittfremlagt for Stortinget, og dermed har detheller ikke blitt iverksatt noen konkrete tiltak.I stedet ble en nasjonal reform av lærerutdanningenigangsatt i 2003 uten at utvalgetsforslag ble tatt hensyn til. Det er verdt ålegge merke til at denne nasjonale planenomhandler samisk lærerutdanning i sværtbegrenset omfang med to fag – samisk språkog håndverk – som samiske fag. Disse toutgjør de eneste unntakene fra det norskerammeplanen. På alle andre fagområderutgjør de samiske delene av rammeplanenkun justeringer av den norske planen.Samisk høgskole ble grunnlagt spesifiktfor å dekke behovet for en samisk lærerutdanning,og fra første stund har institusjonenprimært vært opptatt av å utarbeide utdanningsprogramsom er tilpasset samiskebehov. Disse er utarbeidet på grunnlag avILO-konvensjonens artikkel 27. I løpet av denesten tjue årene høgskolen har eksistert harden utvidet sitt tilbud til å dekke mange nyeområder. Dessuten har man bygget opp enkompetanse i det samiske samfunnet som110

GÁLDU ČÁLA 2/2008bidrar til at man tar ansvar for egen utviklingog fatter egne beslutninger på områder somman anser som er viktige Denne positiveutviklingen gir ikke samisk lærerutdanningstørre kontroll over innholdet og det er derforunderlig hvordan de nærværende planenefor strukturering av lærerutdanningenignorerer samenes særlige behov på detteområdet.Samisk lærerutdanning må fremdelesdrives under de samme rammevilkår somden norske lærerutdanningen. Opprettelsenav en uavhengig samisk høgskole har imidlertidgjort det mulig å bruke samisk språksom grunnlag for institusjonens virksomhet;dvs. som undervisningsspråk, eget fag ogadministrasjonsspråk. Dette har helt klartstyrket den samiske lærerutdanningens stillingsamt andre studier som tilbys på samisk.Samisk høgskoles uavhengighet har gjort detmulig å bestemme at all virksomhet skal skjepå samisk for deretter å implementere avgjørelseni praksis. Høgskolen er en unikinstitusjon i Sápmi ettersom den har holdt påsin beslutning om samisk som standard, selvom dette mange ganger harført til særdelesvanskeligeog tildels ubehagelige situasjoner,situasjoner som folk utenfraumulig kan forestilleseg.Høyere utdanning og akademisk frihetHoëm-utvalg I foreslo så tidlig som i 1972 atdet var et behov for en samisk vitenskapelighøgskole. Dette temaet kom på dagsordenenigjen når Mjøs-utvalget overleverte sinrapport om høyere utdanning og forskning iNorge med forslag om at Samisk høgskoleburde bli en vitenskaplig høgskole 167 (NOU2000:14: 390-395). Forslaget ble godkjent avStortinget ved utgangen av 2002 gjennomstortingsmeldingen «Kvalitetsreformen Omhøyere samisk utdanning og forskning». Istortingsmeldingen sies det at «regjeringengodkjenner styrking av Samisk høgskole slikat den kan få status som en vitenskaplig høgskole»[Stortingsmelding nr. 34 (2001-2002):10].Anton Hoëm (2004) hevder at selv ombåde Mjøs- og Nergård-utvalgene foreslo atSamisk høgskole skulle utvikles til en vitenskaplighøgskole, fikk Universitetet i Tromsøden ledende rollen i arbeidet med å fremmesamisk forskning og kultur. Hoëm henvisertil ovenstående stortingsmelding og innstillingenfra Kirke-, utdannings- ogforskningskomiteen som ble overlevertStortinget [Innst. S. nr. 12 (2002-2003)].I begge disse dokumentene støtter Utdanningsogforskningsdepartementet idéen om atUniversitetet i Tromsø blir den sentraleinstitusjonen innen høyere utdanning ogforskning for samiske saker. Dette standpunktetsynes å være basert på kolonialistiskehierarkier der norske institusjoner i kraft avsine maktposisjoner fremmer seg selv someksperter i problemstillinger som angårsamene.Ikke nok med det, i januar 2008 foresloStjernø-utvalget (NOU 2008:3) at alle høgskoleri Norge skal legges inn under universiteteneslik at man vil ende opp med kun 8-10 større universiteter. I henhold til detteforslaget vil Samisk høgskole bli lagt inn underUniversitetet i Tromsø. Steinar Pedersen,rektor ved Samisk høgskole, uttalte på SámiRadio den 21. januar 2008 at dette ville medførestans i prosessen med å få Samisk høgskoleakkreditert som en institusjon forhøyere samisk utdanning og forskning. Hanfortsatte med at Samisk høgskole er deneneste institusjonen for høyere utdanning ogforskning som ivaretar og fremmer samiskspråk og at den dermed er en av de viktigsteinstitusjonene for videreføring av språk ogkultur i Sápmi og de nordiske landene. Somvi vet har Samisk høgskole allerede et styreog en administrasjon bestående av personerfra Finland, Norge og Sverige, og institusjonenhar en fellessamisk tilnærming til undervisningog forskning. Pedersen viste til det andrealternativet som Stjernø-utvalget også haddevurdert, nemlig at Samisk høgskole skullevidereutvikles til en nordisk samisk utdannings-og forskningsinstitusjon; dvs. etsamisk universitet. Dermed ville det blimulig for institusjonen å videreføre sinrolle og unike kompetanse som en samiskinstitusjon.Hva viser så de ovenstående eksempleneangående samers mulighet til å fremme sineI Norge finnes det tre typer institusjoner for høyere utdanning og forskning: høgskoler, vitenskaplige høgskoler og universiteter.111

GÁLDU ČÁLA 2/2008mål innen området høyere utdanning ogforskning? ILO-konvensjonen, som Norgehar ratifisert, styrker urfolks rett til å delta iutarbeidelse av utdanningsprogram for åivareta deres særlige behov. I praksis kankonvensjonen tolkes dit hen at samer bosatt iNorge bør har rett til å utforme sin lærerutdanningslik at den dekker deres særligebehov. Maori-folket i New Zealand harjobbet mot et lignende mål (se TuhiwaiSmith 1999). I praksis gjennomføres ikketiltakene i samsvar med ILO-konvensjonen –og lærerutdanningen er et godt eksempel pådette. Utviklingen her minner om hva somskjedde i forbindelse med utarbeidelsen avsamiske læreplanverk, nemlig at samene ikkeble involvert i arbeidet fra starten av, og atSametinget, eller Samisk høgskole som idette tilfellet, stadig må insistere og påminnemyndighetene om at samene faktisk har egnesynspunkter som skal tas hensyn til.Paragraf 1-5 i Lov om universiteter oghøyskoler sikrer institusjonenes faglige frihetog ansvar (UH- loven 2005). Loven fastslår atuniversiteter og høgskoler skal fremme ogverne om akademisk frihet, og at de ikke kangis pålegg eller instrukser om innholdet iundervisning og forskning. De har ellers retttil å utforme sitt eget faglige og verdimessigegrunnlag innenfor de rammer som er fastsatti eller i medhold av lov. Denne akademiskefriheten gir Samisk høgskole større anledningtil å utforme sitt eget innhold enn samiskeinstitusjoner for utdanning på andre nivå.Men det finnes imidlertid rammevilkår ogregelverk som legger føringer og hindrersamisk selvbestemmelse, slik som eksempletmed lærerutdanningen.Samisk høgskole ble opprinnelig opprettetfor å sikre samene en mulighet til å fremmesitt språk og sin kultur, men staten respektererdette grunnprinsippet bare sporadisk. Tilsynelatendeblir arbeidet med å fremme samiskhøyere utdanning og forskning nedvurdert,og forvaltningen representert ved Kunnskapsdepartementethar tungt for å opptre isamsvar med statens egen samepolitikk. Vitrenger en institusjon for høyere utdanningsom ivaretar og fremmer det samiske samfunnetskollektive målsetninger og behov ogsom begeistrede enkeltpersoner til å engasjereseg i det samme. Samenes akademiskefrihet og selvbestemmelse er svært begrenset– og i de fleste tilfeller blir deres interesserog behov definert av ikke-samer.Samisk kontroll over egen utdanningOvenfor har vi sett på samenes målsetningernår det gjelder selvbestemmelse innenutdanningspolitikken og hvordan internasjonaleinstrumenter og nasjonale lover ogordninger støtter opp om dette. Vi har tatt ibruk en skala for å vurdere i hvor stor gradsamene har kontroll i utdanningspolitiskespørsmål og i hvor stor grad de har makt til åfremme egne synspunkter innenfor de nærværendesystemene. Skalaen består av femnivåer, hvor den første representerer rettentil selvbestemmelse, den høyeste graden avegenkontroll, nivå to retten til å bli konsultert,nivå tre retten til å delta, nivå fire retten til åkomme med uttalelser og det siste nivåetden svakeste graden av egenkontroll, nemligtaushet.Rett til selvbestemmelse innebærer atsamene har en juridisk rett til å bestemme ogfremme utdanningssaker som berører dem.Kravet om en slik rett ble først fremmet avSamerådets samekonferanser og senere avSamisk parlamentarisk råd, et samarbeidsorgani regi av de nordiske sametingene. Pånordisk regjeringsnivå blir samenes rett tilselvbestemmelse klarest anerkjent i utkastettil samekonvensjon (2005) som ble utarbeidetav sametingene og regjeringene. Dette konvensjonsforslageter nå sendt ut på høring.Internasjonalt inneholder FNs ILOkonvensjonnr. 169 – som Norge ratifiserte i1990 – flere verktøy som samene kan benyttetil å gjøre krav på selvbestemmelse. I henholdtil jurist J. B. Henriksen vektlegger ILOkonvensjonensambestemmelse med statenei større grad enn selvbestemmelse (2007). Påtross av dette har denne konvensjonen bidratttil at samiske rettigheter har blitt anerkjentog fremmet innen utdanningssektoren.På nåværende tidspunkt kan Sametingetutøve selvbestemmelse når det gjelderundervisning på samisk og læreplanene forfaget samisk. Denne retten er hjemlet i Norgesgrunnlov (§ 110a), sameloven (1987) og densspråkregler (1990) samt opplæringslova(1998). I henhold til opplæringslova harSametinget også rett til å fastsette det samiske112

GÁLDU ČÁLA 2/2008innholdet i det nasjonale læreplanverket.Dette er den grad av selvstyre samene kanutøve på det nåværende tidspunkt.På den internasjonale arena er imidlertidurfolkserklæringen som ble vedtatt av FNhøsten 2007 det sterkeste instrumentet forurfolks rettigheter og selvbestemmelse.Urfolkserklæringens artikkel 14 fastslår iklare ordelag at urfolk har rett til å etablereog kontrollere egne utdanningssystemer såvel som rett til å opprette og kontrollere egneutdanningsinstitusjoner. Når man sammenlignerurfolkserklæringen med ILO-konvensjonen,innebærer sistnevnte større statligeforpliktelser for Norge enn urfolkserklæringen.FN erklæringen er likevel forpliktende for destater som har fremmet og anerkjent erklæringen.Vi kan derfor forvente at de nordiskelandene vil utforme en ny urfolkspolitikk,også hva gjelder samisk selvbestemmelse påutdanningssektoren.Retten til å bli konsultert innebærer atsamene har rett til forhandle med regjeringenom saker som berører dem direkte. I slikesaker skal de statlige myndigheter; regjeringen,departementene og organer underlagtdem, og Sametinget komme til enighet omtiltakene som det forhandles om. Den norskestat etablerte konsultasjons prosedyren i2005, som innebærer at forhandlingene skjermellom to likeverdige parter. Retten til forhandlingerble vedtatt på grunnlag av enkongelig resolusjon, og avtalen ble undertegnetav Sametingets president og kommunalogregionalministeren den 11. mai 2005 oggodkjent av Sametingets plenum i juni 2005.Retten til forhandlinger kom som et resultatav artikkel 6 i ILO-konvensjonen, som fastslårat urfolk har rett til å bli konsultert isaker som kan få direkte betydning for dem(http://www.samediggi.no).Med bruk av dette forhandlingssystemetsøker regjeringen og Sametinget å sikre attiltak blir iverksatt på en hensiktsmessigmåte, og de er også enige om at prosedyrenefor hvordan disse konsultasjonene skalgjennomføres vil bli benyttet som grunnlagfor forhandlinger mellom statlige myndigheterog Sametinget. Disse forhandlingergjelder tiltak som skal iverksettes av regjeringen,departementene, deres underavdelinger ogorganer under dem. Formålet med forhandlingssystemeter «å bidra til at staten rentpraktisk kan oppfylle sin forpliktelse i medholdav folkeretten til å konsultere urfolk,sikre statlige myndigheter og Sametingetmulighet til å komme til enighet når manvurderer lover eller tiltak som vil kunneberøre samene direkte eller sikre statligemyndigheter og Sametinget mulighet til åutvikle et partnerskapsperspektiv som vilstyrke samisk kultur og samfunn og fremmeden generelle forståelsen av det samiske samfunnssituasjon og utviklingsbehov»(http://www.samediggi.no). Konsultasjonsrettengir Sametinget mulighet til å nærmeseg målet om selvbestemmelse.Sametingets Opplæringsavdeling har hattmøter med Kunnskapsdepartementet medhenvisning til retten til å bli konsultert. Forhandlingerhar vært konsentrert rundt det åkomme til enighet om bruken av visse ord idet samiske læreplanverket. Et eksempel påen slik konsultasjon var møtet som bleavholdt 26. juni 2007 og som gjaldt brukenav begrepet «å kolonisere». Departementetvar av den oppfatning at begrepet ikke varegnet for læreplanen i historie ettersombegrepet kan oppfattes på så mange måter. Ihenhold til departementet var det upassendeå benytte et begrep som kunne assosieresmed at man ved krig har erobret andre folkslandområder (Sametinget 2006). Sametingetville imidlertid ikke gi seg i denne saken, ogdepartementet godkjente bruken av begrepet.En gjennomgang av konsultasjonsprotokollenviser at tema for forhandlingene varbruken av enkeltbegreper og fortolkningenav samisk historie. Den viser også at Kunnskapsdepartementetopptrer som overformynder,t som ekspert på historie, som øverstemyndighet og som spesialist på fagtermer ogressursbehov. Disse forhandlingene handlernesten alltid om detaljer og bidrar ikke pånoe vis til slik utvikling og styrking av samiskinnflytelse som konsultasjonsavtalen skulleivareta. Dersom konsultasjonene og forhandlingenehadde vært i tråd med avtalensintensjoner, ville de omhandlet retten til selvå få utforme hele det samiske læreplanverket.Til syvende og sist handler det om at samiskfagekspertise bruker tid og krefter på trivielleaktiviteter slik at de ikke får tid til å fremmede store prinsipielle sakene.113

GÁLDU ČÁLA 2/2008Retten til å delta innebærer en rett til å bliinvolvert under arbeidet med å utarbeide lovgivning,planer og prinsipper som skal gjeldeinnen utdanningssektoren. Dette systemet –som er basert på ILO-konvensjonens syn påmedvirkning – kan innebære reell innflytelse,men det er ingen garanti for at dette vil væretilfelle. Statsadministrasjonen ivaretar genereltdenne retten, og det er på dette grunnlagat samene har fått anledning til å delta i prosessenmed å utarbeide læreplanverk.Gjennom Sametinget får samene delta i utarbeidelseav lovgivning, planer og prinsipperfor utdanningssektoren, og det kan bety enreell innflytelse på dette området. Det erimidlertid ingen garantier for at denne rettenalltid praktiseres og heller ikke at den blirvidereført ettersom retten ikke er nedfelt ilovverket. Og problemet med retten til ådelta er at realiseringen av samiske mål alltidvil være avhengig av politisk vilje.Retten til å komme med uttalelser innebærerat Sametinget og andre samiske institusjonerblir invitert til å komme med uttalelser omtiltak igangsatt av regjeringen, departementene,direktoratene og organer underlagt dem. Dettebetyr imidlertid ikke at disse uttalelsene vil blitatt hensyn til når den endelige beslutningenskal tas. Retten til å uttale seg gir begrensetinnflytelse som ikke står i forhold til denstore arbeidsinnsats som dette krever. Sliksett er det å ødsle med det samiske samfunnetsressurser istedenfor å bruke dem på å byggeopp de institusjoner og ordninger somfremmer det samiske. Hvorvidt retten til åkomme med uttalelser resulterer i noen reelleffekt er uklart, ettersom dette vil væreavhengig av vedtak som blir fattet av andreenn samene selv.Taushet representerer også en analyse nivåpå skalaen og innebærer at myndigheteneikke er interessert i – eller oppmerksom påbehovet for – å involvere samene i saker somangår dem. Reform 97 (L97S) og Kunnskapsløftet(L06S) er gode eksempler på nettoppdette fordi Sametinget opprinnelig ikke bleinvitert til å delta i arbeidet med reformene.Årsaken til tausheten er at loven ikke eksplisittangir at samene har rett til et eget læreplanverk.Et lignende eksempel er rapportenom samisk lærerutdanning (2000) somStortinget ikke har behandlet i det hele tatt.Taushet representerer en form for institusjonalisertvold som mange stater i lang tid harrettet mot minoriteter og urfolk.En analyse av disse forskjellige nivåene forsamisk beslutningsmyndighet viser tydelig atselvbestemmelse gir de beste vilkår når manskal utvikle et samfunn på egne premisser. Jolenger ned på nivåene vi kommer, jo merfjerner vi oss fra retten til selvbestemmelseog desto mer ødsler vi av vår begrensedeenergi og våre knappe ressurser. Når samenedeltar i beslutningsprosesser på et laveremedvirkningsnivå, har dissehovedsakeligblitt initiert med grunnlag i myndighetenesegne interesser - og samenes behov er sjeldenen prioritet. Dermed kan myndighetene fastsetteegne vilkår for alle forhandlinger ogdefinere hva som utgjør viktige saker.Forskeren Graham Smith fra maori-folkethar med rette anbefalt at urfolk må være påvakt mot og lære seg å motstå «distraherendepolitikk» (Smith 2003: 3). I mange situasjonerer myndighetenes ærendå oppholde urfolkved å gi dem mange slags trivielle oppgaverå løse slik at de blir forhindret fra å fremmeog utvikle egne saker. Vi kan også stillespørsmål ved om Sametinget nå har fått såmange administrative oppgaver at det ikkefår tid til å jobbe fram de viktige utviklingstiltakog realisere målet om selvbestemmelsefor samene.Forslag til styrking av selvbestemmelseinnen samisk utdanningVi har sett at det overordnede målet for densamiske utdanningspolitikken er at sameneselv skal kunne bestemme over sin utdanning iet fellessamisk perspektiv uten hensyn tillandegrenser. Dette innebærer at samene fåranledning til å etablere, kontrollere og utviklefelles utdanningsinstitusjoner på alle nivå, frabarnehager opp til institusjoner for høyereutdanning samt et felles læreplanverk isamsvar med sin kultur og sine tradisjoner.Dersom vi får muligheten til å gjøre dette, vilvi oppnå Samisk parlamentarisk råds målsetninger:fellesmål for utdannelse samtfelles læreplaner og skolemateriell for desamiske skolene i Norden.Hvilke forandringer er så nødvendige for åoppnå dette innen utdanningssektoren?For det første må retten til selvbestem-114

GÁLDU ČÁLA 2/2008melse nedfelles i lovverket. Denne retten kanikke være avhengig av individers eller gruppersgode vilje, det være seg i den politiske ellerforvaltningsmessige sfære. Dagens norskeopplæringslov sikrer ikke Sametinget rett tilå bestemme innholdet i den samiske skolen,og dermed er det nasjonale læreplanverketnormen når nye læreplaner skal utarbeides.Situasjonen er den samme i Sverige og Finland.En større grad av selvbestemmelse innebærerat sametingene må bli tilført mer makt,tilsynsmyndighet og ressurser (se Aikio-Puoskari 2006: 112-115). I Norge har foreksempel hvert fylke en utdanningsdirektørunderlagt Kunnskapsdepartementet somogså fører tilsyn med de samiske skolene. Ihenhold til ILO-konvensjon nr. 169 børdepartementets styring over utdanningssektorenbegrenses til fastsettelse av noen fåminimumsstandarder sammen med Sametinget.Vi har ikke vurdert graden av selvbestemmelsepå kommunalt, organisasjonsmessigog institusjonelt nivå. En mulighet er at dissenivåene i fremtiden kan få kontroll over eteget forvaltningsnivå, men at utdanningsinstitusjonermed ansvar for samisk utdanningblir underlagt en tilsynsmyndighet utpekt avSametinget. En slik overføring av myndighetvil kreve en styrking av Sametingets kapasitetog kompetanse.Som ledd i realiseringen av samisk selvbestemmelseinnen utdanningssektoren måstatene harmonisere sin opplæringslovgivning.Samisk parlamentarisk råd bør få ressurserog myndighet til å kontrollere og iverksettespesifikke tiltak som vil sikre samene selvbestemmelsepå dette området. Et av de viktigstetiltakene vil være opprettelsen av et fellessamisk universitet som kan tilføre nødvendigsamisk kompetanse til personale på alleskolenivåer. Det vil være vanskelig å dekkeutdanningsbehovet på lavere skolenivå dersomvi mangler en egen institusjon for høyereutdanning.Den siste Samekonferansen understreketat samene må kunne delta i arbeidet med årealisere og fremme egen selvbestemmelse påen effektiv måte. Konferansens erklæringerbærer bud om at samene ikke lenger erobjekter, men subjekter som aktivt fremmeregne saker. Det samme utgangspunktetunderstrekes også av Graham Smith når hanskriver om maori-folkets kamp for selvbestemmelse(2003). Samekonferansen harogså fremhevet at tradisjonell kunnskap ogferdigheter er bærende bjelker i den samiskekulturen. Disse samiske bærebjelkene må forvaltesog forankres i et samisk utdanningssystemog de må utgjøre selve grunnlaget forarbeidet med å oppnå selvbestemmelse Somet skritt i riktig retning bør Samisk parlamentariskråd begynne arbeidet med åetablere et felles samisk system for lærerutdanning,ettersom det tiltaket vil være realistiskå få etablert i løpet av kort tid. Det vilogså imøtekomme et behov som det samiskesamfunnet sårt trenger og som det hastermed å få på plass.Bibliografi:Aikio, Esko 2006: Saamelaistenkulttuuri-itsehallinnon kehittäminen.Finsk oversettelse av Sulo Aikio.http://www.samediggi.fi.Aikio-Puoskari, Ulla 2006: 2002: Foredrag påSaariselkä læreplankonferanse.– 2006: Raporta sámeoahpahusasDavviriikkaid vuoððoskuvllain.Davviriikkalaš veardádallan oahpahusavuoððoeavttuid perspektiivvas.Anár: Samisk parlamentarisk råd,Sametinget i Finland.Álgoálbmotjulggaštus 2007 = FNs erklæringom urfolks rettigheter. 61. sesjon. Punktnr. 68. Rapport fra Menneskerettighetsrådet.7. September 2007.http://www.galdu.org.Balto, Asta 2000: Bakgrunn og kort historikk– Reform 97 Samisk. Upublisert manuskript.– 1992: ForedragsnotaterEidheim, Harald; Henriksen, Georg; Mathiesen,Per og Thuen, Trond 1985: Samerettsutvalgetsinnstilling. Likeverdet, velferdenog rettferdigheten. I Nytt norsktidskrift, 2/1985.Henriksen, John B. 2007: Det samiska folketsrätt till självbestämmande. Bakgrundsmaterialför den nordiska samekonventionen.Gáldu Čála. Tidsskrift for urfolks rettigheternr. 3/2007; Nordisk samekonvensjon:Menneskerettigheter, selvbestemmelses-115

GÁLDU ČÁLA 2/2008retten og andre sentrale bestemmelser,52-96.Hirvonen, Vuokko 2003: Mo sámáidahttitskuvlla? Sápmelaš oahpaheaddjiid oainnutja sámi skuvlla ollašuhttin. Reforpma 97evalueren (Utgitt på engelsk med tittelen«Sámi Culture and the School: Reflectionsby Sámi Teachers and the Realization ofthe Sámi School). Samisk høgskole/Norgesforskningsråd.Kárášjohka: Čálliid Lágádus.Hoëm, Anton 2004: Etnopolitikk og statsforvaltning.Samisk høgskole/Sámi allaskuvla.Aasen, Petter; Foros, Per Bjørn og Kjøl,Per (red.): Pedagogikk og politikk. Festskrifttil Alfred Telhaug i anledning 70 årsdagen25. sept. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.332-245.Høgmo, Asle og Pedersen, Paul 2004: Kamp,krise og forsoning. Norut Samfunn.ILO-soahpamuš = ILO-konvensjon nr. 169om urfolk og stammefolk i selvstendigestater. Vedtatt 1989. Oslo: Kommunal- ogregionaldepartementet.Innst.S. nr 12 (2002-2003): Om høyeresamisk utdanning og forskning. Innstillingfra kirke-, utdannings- og forskningskomiteenom kvalitetsreformen.L97S = Det samiske læreplanverket for den10-årige grunnskolen. . Oslo: Kirke-,utdannings- og forskningsdepartementet.L06S = Máhttolokten sámi oahppoplánabuvttus.Kunnskapsløftet Samisk. SámiOahpponeahtta/Samisk læringsnett.http://www.skolenettet.no.M87 = Mønsterplan for grunnskolen. 1987.Oslo: Aschehoug.Magga, Ole Henrik 1999: Den samiske læreplanen- en arbeidsulykke? Arntzen,Arthur; Nergård, Jens-Ivar og Norderval,Øyvind (red.): Sin neste som seg selv. OleD. Mjøs 60 år 8. mars 1999. Tromsø:Universitetsbiblioteket i Tromsø.NAČ = Norgga álmmolaščielggadeamit/Norges offentligeutredninger.NOU 2000:3: Sámi oahpaheaddjioahppu –iešguđetlágan máhttovieruid gaskkas.Rapport om samisk lærerutdanning.NOU = Norges offentlige utredninger/Norgga almmolaš čielggadeamit.NOU 2000:14 = Mjøs-utvalget 2000: Frihetmed ansvar. Om høgre utdanning ogforskning i Norge.NOU 2001:34: Samiske sedvaner og rettsoppfatninger- bakgrunnsmateriale forSamerettsutvalget.NOU 2008: 3 = Stjernø-utvalget 2008: Settunder ett - ny struktur i høyere utdanning.OL 1998 = Oahpahusláhka. LOV 1998-07-17nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåandeopplæringa (opplæringslova).http://www.lovdata.no.R112/04 = Sámediggeráđđi 2004. Samiskparlamentarisk råd.http://www.samediggi.noR113/04 = Sámediggeráđđi 2004. Samisk parlamentariskråd. http://www.samediggi.noL97 = Læreplanverket for den 10-årigegrunnskolen. 1997. Oslo: Kirke-, utdannings-og forskningsdepartementet.L97S = Det samiske læreplanverket for den10-årige grunnskolen. 1997. Oslo: Kirke-,utdannings- og forskningsdepartementet.Said, Edward W. 1978 (1995): Orientalism.New York: Vintage Books, RandomHouse.Sametinget 1993: Utredning om organiseringav den samiske utdanningssektoren.Fremlagt 7. oktober 1993.Kárášjohka: Sametinget.Sametinget 1994: Ny organisering av utdanningssektoren.Referat fra Sametinget iplenum (3/1994). Kárášjohka: Sametinget.Sametinget 1999: Organisering avSametingets arbeid med utdanningssaker.Referat fra Sametinget i plenum (2/1999).Kárašjohka: Sametinget.Sametinget 2002: Sámediggeplána 2002-2005. Virksomhetsplan for Sametinget2002-2005 http://www.samediggi.noSametinget 2006: Konsultasjon mellomkunnskapsdepartementet og Sametinget23.06.06. Likeverdige parallelle læreplanerfor kunnskapsløftet: samiske, pulje 1.Protokoll. Kárášjohka: Sametinget.Sámekonvenšuvdna 2005: DavviriikkaidSámekonvenšuvdna/Nordisk Samekonvensjon.Utkast fra finsk-norsk-svensksamiskekspertgruppe. Oppnevnt 13.november 2002. Avgitt 26. oktober 2005.http://www.galdu.org.Sámelága giellanjuolggadusat 1990 = Samiskspråk, tilføyelse 21.12.1990 nr. 78.116

GÁLDU ČÁLA 2/2008Sámeláhka 1987= Sámeláhka nr. 56. Lov omSametinget og andre samiske rettsforhold(sameloven).Sámi oahpahusráđđi 1982: Brev fra Samiskutdanningsråd (7.6.1982) til Finnmarkdistriktshøgskole. Guovdageaidnu.Sámi Parlamentáralaš Ráđđi 2006: Doaibmaplána2006-2007. Samisk parlamentariskråd, virksomhetsplan for 2006-2007.http://www.samediggi.fi.Sámiráđđi 2004a: Sámeráđi politihkalaš prográmma.Politisk program for Samerådet.Samerådets 18. konferanse Honningsvåg(Áváhki), Norge.http://www.saamicouncil.net.Sámiráđđi 2004b: Cealkámuš Sámi Allaskuvllabirra. Resolusjon om Samisk høgskole.Samerådets 18. konferanseHonningsvåg (Áváhki), Norge.http://www.saamicouncil.net.Scarfe, D. R. og Lang, H. R. 1990: IndigenousTeacher Education in Canada and theCircumpolar North. Bestilt av YukonDepartment of Education gjennomSaskatchewan Instruction Developmentand Research Unit på University ofRegina.Smith, Graham Hingangaroa 2003: IndigenousStruggle for the Transformation ofEducation and Schooling. Hovedtale påAlaska Federation of Natives (AFN) Convention.Anchorage, Alaska, USA.SPR = Sámi Parlamentáralaš Ráđđi. Samiskparlamentarisk råd.SPR 2005= Erklæring vedtatt av den førsteSameparlamentariker-konferansen i Jokkmokk,Sverige, 24. februar 2005.http://www.samediggi.fi.St.meld. nr. 34 (2001-2002):Kvalitehttaoðastus alit sámi oahpu jadutkama birra. Stuorradiggediedáhus.Stortingsmelding: Kvalitetsreformen Omhøyere samisk utdanning og forskning.Stavenhagen, Rodolfo 2007: Adoption ofDeclaration on Rights of IndigenousPeoples a historic moment for humanrights, UN expert says. Pressemelding fraFN, 14. September 2007.Tuhiwai Smith, Linda. 1999: DecolonizingMethodologies. Research and IndigenousPeoples. London: Zed Books.Univl. 2005 = Lov om universiteter oghøgskoler.VL = Suoma vuoððoláhka/ Suomenperustuslaki (731/1999). Den finskegrunnloven.Vuođđoláhka 1988= Vuođđolága paragráfa110a sámiid vuoigatvuoðaidbirra/Sameparagraf 110a i grunnloven(1988:61), Norge.117

GÁLDU ČÁLA 2/20083.11 Dr. Rauna Kuokkanen 168Den mangefasetterte kamp for selvbestemmelsei globaliseringens tidsalder— En analyse fra et feministiskurfolksperspektivAv Rauna Kuokkanen, PhDInternasjonal konferanse om samiskselvbestemmelse4.–6. feb. 2008 Alta, NorgeInnledningDe senere år har urfolkskvinner over heleverden kommet med rettmessig kritikk rettetmot eksisterende selvstyrestrukturer. Deanklager i økende grad dagens selvbestemmelsesmodellerfor å være kopier av hovedkulturensstrukturer som ikke ivaretarkvinner og viderefører manglende likestilling.Disse kvinnene hevder at den enestehensiktsmessige måten for etablering avlevedyktige autonome rammevilkår forurfolk, er gjennom modellene basert påverdier som gjensidighet og innbyrdesavhengighet i urfolkenes verdenssyn ogfilosofier. Urfolkskvinner spiller også enavgjørende rolle i arbeidet med å opprettholdeog kultivere praksis, systemer, kunnskapsbaser,verdisyn, språk og læringsmodeller– aspekter som den nylig vedtatteFN-erklæringen om urfolks rettigheter søkerå ivareta. Denne artikkelen tar opp denkritikk og de uttrykk for autonomi og suverenitetsom urfolkskvinner bidrar med. I artikkelenrettes det også kritikk mot den globalemarkedsøkonomiske logikk som ofte liggerunder og driver dagens selvbestemmelsesmodellerog strukturer, og det presenteres etalternativt paradigme for konseptualiseringav selvbestemmelse med utgangspunkt irelasjonsbasert autonomi. Mot slutten avartikkelen går jeg også inn på den kontekstsom gjelder for samisk selvbestemmelse meden kortfattet analyse av hvilken effekt velferdsstatensideologi vil ha på implementeringenav samenes kollektive rettigheter.Et slikt fokus er relevant av mange grunner.Den første er at de fleste betraktningeromkring urfolks selvbestemmelse, autonomiog styringsmodeller enten overser eller glatterover de bekymringer, behov og kritikker somuttrykkes av urfolkskvinner og deres organisasjoner.Med unntak av i de sammenhengerog rom som er særlig beregnet for urfolkskvinner,er det sjelden man får høre hvaurfolkskvinner sier, trenger, ønsker, mener ogkrever angående hvordan retten til selvbestemmelseskal realiseres i deres samfunn.Dette tomrom har lenge vært basert på endikotomisk ideologi som betrakter kvinnersindividuelle rettigheter som uforenlige og ikonflikt med urfolks kollektive rettigheter. 169Men som den juridiske eksperten Patricia A.Monture fra mohawk-folket spør (2004, 43),«hvordan kan vi snakke om selvstyrerelasjoneruten å ta et grundig oppgjør med dagenskjønnsbaserte utestenging?» 170Den andre er at urfolkskvinner spiller enavgjørende rolle ved utarbeidelse av autonomimodellersom ikke kun er en kopi av patriarkalske,hierarkiske strukturer, som ofteviderefører en marginalisering og undertrykkingav deler av samfunnet. Urfolkskvinnersrettmessig kritikk av eksisterendeselvstyremodeller må tas på alvor dersomurfolks autonomi skal bli noe annet enn baretomt snakk. Den voldelige realitet somurfolkskvinner står overfor i sine egnesamfunn og utenfor, er direkte relatert tilhvorvidt urfolkssamfunnene vil overleve.Urfolkskvinner spiller også en avgjørenderolle i arbeidet med å opprettholde ogkultivere praksis, systemer, kunnskapsbaser,verdisyn, språk og læringsmodeller – aspektersom for eksempel den nylig vedtatte FNerklæringenom urfolks rettigheter søker åivareta.Den tredje grunnen er at urfolkskvinnerrepresenterer selve kjernen i den spenningsom finnes mellom kollektiv og individuellautonomi. Urfolkskvinner er sentrale ikampen for kollektiv selvbestemmelse forderes egne folk og samfunn, men mange harpåpekt at dette ikke kan skje på bekostning168 Artikkelen er skrevet på engelsk; det tas forbehold om at det kan være mindre forskjeller mellom originalteksten og den norske oversettelsen.169 Et godt eksempel på dette er debatten i Kanada angående urfolks rettigheter i henhold til "Constitution Act" (tillegg til grunnloven) sett i sammenhengmed rettighetene til urfolkskvinner etter "Canadian Charter of Rights and Freedoms" (en del av dette samme grunnlovstillegget) (se, f.eks.Moss 1990; Krosenbrink-Gelissen 1991; Nahanee 1993; Green 2001; 2000; 2003).170 Monture tar opp hvordan hun selv har medvirket til ikke å inkludere kjønnsrelevante analyser, og at det var først nylig at hun innså dette under endiskusjon mens hun turnerte med sin siste bok.118

GÁLDU ČÁLA 2/2008av deres individuelle autonomi og handlingsfrihet.Kollektiv autonomi kan ikke overstyreden enkelte urfolkskvinnes samfunnsmessigeeller familiære sikkerhet eller velvære.BakgrunnDet er svært viktig å anerkjenne at urfolkstap av kollektiv autonomi og urfolkskvinnerstap av individuell autonomi historisk sett hargått hånd i hånd. Denne prosessen er et resultatav den kapitalistiske markedsøkonomi somhar skapt avhengighet. Av den grunn kreverutarbeidelse av gode, levedyktige modellerog strukturer for urfolks autonomi ikke bareen grundig analyse med et kjønnsperspektivog kritikk av patriarkalske maktrelasjoner,men også kritikk av den globale markedsøkonomiskelogikk som ofte utgjør et element idagens selvbestemmelsesmodeller og strukturer.Urfolk ble tvunget inn i avhengighet oginnlemmet i den globale økonomien delvisgjennom handel. I noen tilfeller gikk urfolkinn i handelsrelasjoner av egen fri vilje, menofte skjedde det gjennom tvang ved at deressamfunns landområder og ressurser stod påspill (Porter 1996). Richard White argumenterermed at kreditt og alkohol var de tokraftigste virkemidlene som underminertemange urfolks økonomiske og politiske autonomii Nord-Amerika (White 1983, 318-19).Dette resulterte i materielle, politiske ogsosiale forhold hvor utøvelse av selvbestemmelseble svært vanskelig. Når selvbergingble byttet ut med handel og deling, gavepraksisog gaverelasjoner med markedsutveksling,førte dette til et sammenbrudd itradisjonell næringsvirksomhet, tap avkollektiv og individuell autonomi, sult, fattigdomog økologisk ubalanse i mange urfolkssamfunn(f.eks. rovjakt på grunn av handel)(White 1983; Becker 2004, 47). «Tradisjonelle»økonomiske systemer preget av et selvbergingsperspektivblir fortsatt motarbeidet av bådeden politiske og økonomiske elite av mangegrunner, bl.a. fordi dette er noe som de ikkehar kontroll over: «landområder som brukesfor selvberging er ikke tilgjengelige for markedet»(Bedford og Irving-Stephens 2001, 13).Dagens kontekstEn av hovedgrunnene til at urfolk over heleverden kjemper for større autonomi er deresønske om å kunne stoppe den globale økonomiensdestruktive innvirkning på deres liv,næringsveier, samfunn og kulturarv, noe sominnebærer en trussel mot muligheten til åutøve tradisjonelle næringsveier og opprettholdeurfolks egne sosiale og kulturelle institusjoner(se f.eks. Gedicks 1993; LaDuke1999; Scott 2001; LaDuke 2002; Guissé 2003;Howard 2003; WGIP (FNs arbeidsgruppe forurbefolkninger) 2003; Urfolks- og globaliseringsprogram2003; Blaser, Feit et al. 2004;Niezen 2004; Stewart-Harawira 2005;Mander og Tauli-Corpuz nd; Washington,Rosier et al. 2006). En rekke former for utnyttelsesom skyldes den globale økonomienberører urfolkskvinner og deres rettigheter isærlig grad. Det er som regel urfolkskvinnenesom må bære de største byrdene som følger avødeleggelsen av urfolks økonomiske systemer,økt utflytting og andre negative effekter avmultinasjonale selskapers globaliseringsvirksomhet(Asia-Pacific Forum on Women1998; Vinding 1998; Barrón 1999; Tauli-Corpuz 2001; M’Closkey 2004).Utfordringen for urfolk i dag er hvordande skal utvikle levedyktige modeller forurfolks autonomi i en tid preget av globaliseringsom søker å fjerne alle sperringermellom økonomiske systemer. Uten tilgangtil og kontroll over landområder er det sværtvanskelig å leve i samsvar med andre styringssettog økonomiske modeller enn dedominerende kapitalistiske. Dersom styresmaktenei det hele tatt er interesserte i åavklare krav knyttet til landområder, er detsom regel kun fordi de ønsker «å skape tryggevilkår for investeringer og beskytte ‘tredjepartsinteresser’(dvs. eiendom ikke tilhørendeinnfødte)» (Green og Voyageur 1999, 146).Styresmaktene er ikke interessert i å støttenaturalhusholdning basert på alternativeverdier som bærekraftig utvikling og trivsel ilokalmiljøet.I debatten om og kampen for urfolks autonomiblir kvinners bekymringer og prioriteringergenerelt satt på vent for å tas opp«senere». Urfolkskvinner som krever oppmerksomhetrettet mot deres politiske eller samfunnsøkonomiskemarginalisering og forskjelligeformer for vold i deres egne samfunn,gis noen ganger følelsen av å være urimelige.«Senere» er imidlertid en «patriarkalsk tids-119

GÁLDU ČÁLA 2/2008sone» som ofte medfører at kvinner går glippav politiske og andre typer muligheter medfare for at de blir satt mange år tilbake i tid(Enloe 2004, 215). Når man tar i betraktningden mannlige sjåvinisme og de patriarkalskemaktrelasjoner som finnes i de fleste avdagens urfolkssamfunn, kan «senere» ogsåinnebære at urfolkskvinner ikke vil overlevepå grunn av den vold de utsettes for i dereslokalmiljø og i resten av samfunnet (Smith2005).Urfolkskvinner rundt om i verden blirutsatt for urovekkende mye vold, og det erkun i den senere tid at offentligheten harkrevd større fokus på dette og konsentrertinnsats for å håndtere krisen (Amnesty International2004; 2007; Moses 2007; Haven2007). Det er derfor svært viktig å vurderemodeller og ideer om autonomi basert på enforståelse som tar hensyn til urfolkskvinnersbekymringer og omstendigheter. Autonomistrukturersom ikke ivaretar hensynet tilkvinners manglende likestilling på en grunnleggendemåte, vil sannsynlig «videreføremanglende likestilling ved å fremdyrke forholdmed overordnede og underordnedeposisjoner» (Nash 2001, 245). MargaritaGutiérrez og Nellys Palomo hevder at det«ikke vil bli autonomi for noe folk dersomkvinnene, som utgjør halvparten av folkene,fortsatt blir undertrykket og mangler egenautonomi!» (Gutiérrez og Palomo 2000, 79).Mange urfolkskvinner mener i tillegg atdagens modeller for urfolks suverenitet kuner en kopi av maskulinistiske og patriarkalskepolitiske strukturer og ideologier (Monture-Angus 1995; Eikjok 2000; Green 2004;Mihesuah 2003; Smith 2005; Denetdale 2006).I mange tilfeller er urfolkskvinner ikke likestiltenår det gjelder politisk evne til å påvirkeavgjørelser angående saker som er direkterelatert til deres liv og trivsel (Green ogVoyageur 1999; Asia-Pacific Forum onWomen 1998; Napoleon 2005). Dette gjelderogså i dagens samiske samfunn og innenforsamisk politikk. Det nye kvinneflertallet i detnorske Sametinget, selv om dette er en viktigbegivenhet, vil ikke automatisk garantere enpolitisk praksis eller prosesser som vil oppheveeller utfordre de patriarkalske strukturer,prioriteringer og politiske prosesser. I dagenssamiske og andre lokale organisasjoner ogpolitiske prosesser viser dette seg blant annetgjennom en praksis med trivialisering og diskrimineringav kvinner. Som regel er dennepraksis svært spissfindig og vanskelig å avsløresom diskriminering (f.eks. vitser oginsinuasjoner), men som påpekt av feministiskeakademikere, fungerer de som sterkekontrollmekanismer (f.eks. Enloe 2004: 5;Plumwood 1993).Kvinnelige samiske politikeres perspektiverog forsøk på å delta i den politiske debatt blirtrivialisert, særlig når det aktuelle emnet blirregnet å ligge inn under den ‘mannlige sfære’,f.eks. tillatelser for terrengkjøretøy, reindriftspolitikkog forvaltning av naturressurser. AiliKeskitalo, den første kvinnelige sametingspresident(som uventet måtte gi fra seg verveti 2007), utfordret praksisen med å trivialiserekvinners perspektiv ved flere anledninger(Utsi 2005). Hun var også den første høyereståendesamiske politiker som pekte på at detfaktisk finnes mannlige kontrollmekanismersom også gjør seg gjeldende innenfor samiskpolitikk, bl.a. ved at hennes synspunkter ikkeble tatt på alvor av hennes mannlige kollegaer,som mente at hun manglet kompetanse. Hunhar også sett disse teknikkene bli brukt påandre kvinnelige samiske politikere, som blirfortalt at «de ikke vet hva de snakker om»(Aslaksen 2007).Kvinnelige urfolksakademikere og -aktivisterrundt om verden har understreket at urfolkssamfunnenesoverlevelse er avhengig avautonomimodeller og strukturer som ikkeskygger unna problemstillinger som patriarkiog kjønnsbasert, seksuell vold i disse samfunnene.Den lærde cherokee-kvinnenAndrea Smith argumenterer med at vi ikkekan skille kjønnenes likestilling fra urfolksrett til selvbestemmelse, og vi kan ikke avkolonialiserevåre samfunn uten å ta oppmannlig sjåvinisme i disse samfunnene.Smith og mange andre urfolkskvinner menerat det finnes et presserende behov for alternativenasjonsmodeller som ikke er basert pådominans, vold eller tvang (nasjonalstatsmodellen),men heller på innbyrdes avhengighetog gjensidighet (Smith 2005). Urfolkskvinnersorganisasjoner og grupper søkerogså «nye referansepunkter som urfolkskvinnersborgerskap kan baseres på»(Gutiérrez og Palomo 2000, 56).120

GÁLDU ČÁLA 2/2008Urfolkskvinner er også ofte kritiske tilselvbestemmelseskonseptet og mener aturfolks forestillinger om suverenitet og autonomiikke bør forveksles med fremmedekonsepter som selvbestemmelse eller europeiskeideer om suverenitet som er basert påmakt, myndighet og dominanse (se f.eks.Washinawatok 1999). June Nash påpeker at:Dersom vi oversetter begrepet autonomiamed selvstyre, tar vi ikke hensyn til detgenerative kulturgrunnlaget som liggerinnbakt i urfolks forståelse av autonomi.I deres utvidede definisjon prøver de åbruke begreper som «oppnå verdighet.»(Nash 2001, 120)Begrepet autonomia med sin målsetningom å oppnå verdighet er aktuelt dersom mansøker å få tilbake et kjønnsperspektiv på urfolksselvbestemmelsesprosesser og praksis,inkludere urfolkskvinner både når det gjeldermedvirkning og deres bekymringer og perspektiver,samt for å omforme de patriarkalskepolitiske og økonomiske strukturer ogmaktrelasjoner.Juridisk ekspert Jennifer Nedelskysbehandling av begrepet relasjonell autonomier også oppklarende og nyttig i denne sammenheng.Hun stiller spørsmål ved den hardnakkedeliberalkapitalistiske kopling mellomautonomi og eiendom, noe som innebærer atautonomi er en individuell frihet til å eie privateiendom. Hun mener selv at «Autonomikun eksisterer i sammenheng med sosialerelasjoner som støtter dette og kun i forbindelsemed den interne betydning av åvære autonom» (Nedelsky 1989, 25). Detteargumentet gjenspeiler statsviter JamesTullys syn på frihet sett i sammenheng medurfolks kollektive autonomi: «‘frihet’ er ikkeen egenskap ved et uavhengig subjekt (individer,folk, nasjoner) atskilt fra relasjonerbasert på gjensidig avhengighet, men enkvalitet av gjensidig konstituerende, dialogiskog innbyrdes avhengige relasjoner blantpartnere» (sitert i Napoleon 2005, 41). Forståelsenav frihet som gjensidighet og anerkjennelseav innbyrdes avhengighet er selvekjernen i urfolks verdensbilde, verdisyn ogsosiale normer, og gjenspeiles for eksempel ifilosofi og praksis med giving av gaver somanerkjenner menneskers og økosystemersinnbyrdes avhengighet og viktigheten avgjensidighet.Urfolkskvinner praktiserer suverenitetgjennom sin daglige praksis så vel somgjennom seremonier. Suverenitet og autonomier integrert i og kodifisert i det individuelleog kollektive ansvar som noen ganger gårunder betegnelsen lovene («sedvanerett»)som utgjør grunnlaget for urfolks samfunn. 171Suverenitet blir faktisk ofte forstått ogbeskrevet som ansvarsoppgaver. Monture-Angus, som peker på uoverensstemmelsenmellom Kanadas juridiske og politiske systemsforståelse av konseptet suverenitet og urfolkenesforståelse, definerer suverenitet somretten til å være ansvarlig. Definert på dennemåten er suverenitet «et spørsmål omidentitet (både individuelt og kollektivt) merenn et spørsmål om en individualisert eiendomsrett«(Monture-Angus 1998: 36).Monture-Angus bruker mohawk-uttrykkettewatatha:wi («vi ter oss») for bedre å viseforståelsen av suverenitet som et kollektivtog individuelt ansvar. Denne ansvarlighetenbegynner på det individuelle plan med enforståelse av hvem vi er og hvordan vi dermedskal te oss, og strekker seg videre inn pådet kollektive plan (nasjoner, klaner ogfamilier) (Monture-Angus 1998). MenneskerettighetsaktivistenIngrid Washinawatok framenominee-folket har videre sagt at «Detteansvar blir manifestert gjennom våreseremonier» (Washinawatok 1999, 23). Hunforklarer at i urfolks verdensbilde er «[d]ethellige [...] ikke noe atskilt fra ansvarlighet ogdagliglivet. Fra det trivielle til det monumentale,suverenitet er en integrert del av detfundament som forankrer våre kulturer,samfunn og organisatoriske strukturer»(Washinawatok 1999, 23). Hun mente av dengrunn at suverenitet strekker seg utover enpolitisk kontekst og bør ikke deles opp elleromdefineres basert på kunstige kategorier.171 Begrepet "sedvanerett" har blitt kritisert av mange lærde (f.eks. Schouls 2003; Cunneen og Schwartz 2005; Woodman n.d.; Napoleon 2006). ValNapoleon hevder at "Sett fra et positivistisk teoretisk perspektiv er sedvane enkel jus for enkle samfunn i motsetning til sentraliserte rettssystemersom utgjør en høyt utviklet, flerdimensjonal kompleksitet -- og av den grunn er overlegne." I stedet for en analyse av hvordan ulike urfolkpraktiserer sedvaneretten, mener hun at man må se nærmere på "de intellektuelle eller tankemessige prosesser som kreves for en felles analyseog utøvelse av lovverk, konfliktløsning og ledelse rent generelt" (Napoleon 2006, 7).121

GÁLDU ČÁLA 2/2008Cree-juristen Sharon Venne tar også oppden sentrale rolle verdisyn og utøvelse avansvarlighet og gjensidighet spiller for forståelsenav konseptet suverenitet sett fra ståstedettil urfolkene i Nord-Amerika. Hunskriver: «Når noe blir tatt fra skaperverket,sier vi takk. … I henhold til cree-folketsrettssystem angir lovene at vi er forvalterneav landområdene, ressursene, skogene,vannene og alle levende og ikke-levendevesener» (Venne 1999, 27). Den sammeholdningen uttrykkes i fredens store lov(hauenosaunee-folket), hvor det bl.a. sies atdet er nødvendig å vurdere konsekvenseneav dagens handlinger for de kommende syvgenerasjoner og at det er viktig å takke forhva man blir gitt (Frichner 1999).Disse systemene og filosofiene kan ogsåvære til hjelp når vi skal utarbeide en modellfor urfolks autonomi basert på verdien avinnbyrdes avhengighet og resiprositet hellerenn hierarkier og ulike former for vold ogtvang. Når vi skal innarbeide urfolks praksisog filosofi i alternative systemer, er det imidlertidnødvendig å være på vakt for å unngåat de brukes til å videreføre dominans ellerpatriarkalske strukturer under merkelappen«urfolkstradisjoner».Urfolks landbaserte, relasjonsorientertefilosofi og alternative økonomisk modellerog paradigmer som praktiseres av deminnenfor sine egne territorier bidrar med nyemåter og strategier for å utvikle urfolks autonomiunder dagens forhold. Disse filosofierog modeller omformulerer individets rolle irelasjon til fellesskapet eller samfunnet, ikkepå en individualistisk måte basert på liberalistiskteori, men på en måte som anerkjennermenneskets sosiale vesen uten å redusereindividene til en intern homogen masse.Urfolks landbaserte filosofier er ogsåeksempler på slike alternative økonomiskemodeller og paradigmer som vitenskapsfolkog forkjempere med urfolksbakgrunn ønsker.I kampen mot neoliberalisme og globalekonsumerisme utgjør urfolks gaveorienterteverdenssyn et sett med alternative visjonerog strategier som fokuserer på verdien av ogprinsippene for gjensidighet så vel som enaktiv anerkjennelse av de gaver som moderjord gir oss (dvs. land som en kilde tilrelasjoner, ikke som en ressurs — noe vi tarfor gitt). 172Samisk selvbestemmelseI en nordisk sammenheng og i forbindelsemed samisk selvbestemmelse er det etpresserende behov for å delta i den pågåendeoffentlige og politiske debatt om de underliggende(og ubestridte) liberalistiske forestillingerom samiske rettigheter, hvor deforstås i lys av individualistisk likestilling ogdermed som regel ikke gir de ønskede resultater.Jeg tenker særlig på ideologien omsosial likestilling og individualisme som velferdsstatenbygger på i denne sammenheng.Det er viktig å få frem at jeg ikke ønsker ennedbygging av velferdsstaten, men en kritiskog grundig gjennomgang av den innflytelseargumentet om ‘sosial likestilling’ har.De nordiske landene blir regnet somverdensmestre når det gjelder velferd, trivselog likestilling for alle innbyggere, og landeneliker også å fremstille seg på denne måten iinternasjonale sammenhenger. De har ogsåen tendens til å fremstille seg selv somurfolksvennlige styresmakter i FN og andrefora hvor urfolks rettigheter blir debattert.De stemte all for erklæringen om urfolksrettigheter i september 2007 under møtet iFNs generalforsamling. Samene har ogsårelativt god tilgang til nasjonale myndigheterog politikere og en lang historie med samarbeid(heller enn mobilisering) (Josefsen 2007).Til tross for samenes tilstedeværelse, samthistoriske minoriteter og et stigende antallinnvandrere og flyktninger, opprettholdeslikevel et bilde av homogene nasjoner (dennasjonalromantiske idéen om ‘ett folk, ennasjon’) i den offentlige bevissthet og politiskedebatt (Tuulentie 2003; 2001). Dette har førttil at likestilling fremstilles som likhetgjennom en minimering av ulikheter og vektleggingav likheter (Gullestad 2001). Dennefremstilling av likestilling som likhet skjer iindividualismens ånd der det tas lite elleringen hensyn til strukturelle maktrelasjoner.Det betyr at selv om det blir anerkjent at172 Det er imidlertid nødvendig å rette et kritisk lys mot gavefilosofiene sett på bakgrunn av den reduksjonistiske, kolonialistiske og patriarkalske fordomsfullhetsom preger tidligere analyser, særlig innen antropologien. Mange klassiske gaveanalyser har kun fokusert på tidligere tider og "arkaiskesamfunn" eller unnlater å se dette på bakgrunn av urfolks virkelighet og premisser, som skiller seg fra nyere tids gavepraksis i det dominantesamfunn (for kritikk av klassiske gaveteorier, se Kuokkanen 2004; 2005; 2006; Kailo 2006).122

GÁLDU ČÁLA 2/2008samiske rettigheter har en kollektiv dimensjon,blir de likevel forstått og fremstilt i lysav individualisme og individers likestilling.En forklaring på struktureringen av samiskerettigheter i lys av individualismen er denintegrering av samene i den nordiske velferdsstatsom har funnet sted etter den andreverdenskrig. Dette har nå resultert i at «velferdsytelsertilbys til samiske individer i detstore og hele på samme måte som til flertallsbefolkningeni den enkelte nordiske stat …[inklusiv] et bredt spekter av helsetjenesterog andre personlige sosialtjenester, sosialhjelp,utdanning og yrkesmessig opplæringog bolig» (Olsson og Lewis 1995: 162). Somen følge av integreringen har samene stortsett unngått sosiale problemer som boligproblemer,arbeidsledighet og dårlig helse isamme omfang som urfolk i andre deler av‘den først verden’ som f.eks. Kanada, USA ogAustralia. De positive følgene av velferdsstatenfor samene ligger klart i dagen, mende negative effektene har ikke blitt tatt hensyntil selv blant samene.Sosiologene Sven E. Olsson og Dave Lewishar imidlertid analysert de motstridendeideologiene bak velferdsstaten og urfolkskollektive rettigheter, og registrerer at prinsippeneom egalitarisme, sosial likestilling ogindividualisme representerer «grunnleggendehindringer for utvikling av kulturell samiskautonomi» og bidrar «til det begrensendeperspektiv på samiske minoritetsrettigheter[sic] som de nordiske ikke-samiske politikereog samfunn for øvrig har» (Olsson og Lewis1995: 177). De mener:Den todelte nordiske uttrykket forindividualisme og samfunnsmessighelhet har spilt en særlig stor rolle medliten anledning for samene til å uttrykkeeller utvikle sine egne kollektive kulturelleinteresser. De nordiske velferdsstater harsikret samiske individer sosial sikkerhet iden hensikt å sikre dem en tilsvarendelevestandard som den nordiske flertallsbefolkning,samtidig som de har hatt entendens til å redusere både viktighetenog realiseringen av samenes kollektiverett til å beskytte sin kultur. (Olsson ogLewis 1995: 177-78)Individualisme og sosial likestilling, deberømmelige grunnsteinene i de nordiskevelferdsstatene, har ikke tatt hensyn til ogsåledes redusert samenes følelse av kollektiveksistens som et urfolk som også har kollektiverettigheter i tillegg til individuelle rettigheterog friheter.Antropologen Robert Paine har lagetuttrykket ‘velferdskolonialisme’ for å beskriveden økonomiske integreringen av urfolk inordområdene i Kanada. De sentraleelementene i velferdskolonialisme inkludereren omfattende undergraving av tradisjonellenæringsveier og overføring av velferdsgodertil urfolk. Velferd, som en form for kolonialisme,representerer et subtilt neokolonialistisktiltak som sikrer sosial kontroll gjennomvelment politikk som eroderer og hindrerlokal autonomi. Velferdskolonialismen paralyserermobilisering og selvstyre gjennom åskape avhengighet og passivitet (Paine 1977).Tully tar også opp innlemmingsstrategiersom moderne former for intern kolonisering.Han peker på at i dagens kanadiske sammenhengfinnes det to hovedstrategier som stårmot hverandre; assimilering og imøtekommenhet.Et av kjennetegnene vedassimilering er en liberalisme som er blindfor forskjeller og dermed behandler urfolk påsamme måte som alle andre medlemmer avsamfunnet (Tully 2000). Ideologien bak denindividualisme og sosiale likestilling somomsettes i ‘likhet’ har vært en særdelesmektig drivkraft i de nordiske samfunn iflere tiår uten klare motforestillinger (bortsettfra i Norge til en viss grad etter Altakonflikten)og et sterkt forsvar for en kollektivsamisk ‘urfolksforskjell’, noe som foreksempel er tilfelle blant urfolk i Kanada,USA og New Zealand.Dersom samene skal lykkes med å etablereog iverksette vellykkede og levedyktige systemerfor lokal autonomi og selvbestemmelse,er det nødvendig å foreta en grundig ogkritisk gjennomgang av rådende, ofte usynligeog ‘selvfølgelige’ systemer og ideologier, somf.eks. velferdsstaten og ‘blind liberalisme’,som vil kunne forhindre og noen gangerogså motvirke realiseringen av samisk selvbestemmelse.123

GÁLDU ČÁLA 2/2008KonklusjonI de senere år har særlig verdens urfolkskvinnerkommet med rettmessig kritikk rettetmot eksisterende selvstyremodeller, ogdenne kritikken må tas på alvor dersom viønsker at urfolks selvbestemmelse skal blinoe annet enn tomme ord og internt selvstyre.Selvbestemmelsesmodeller for urfolk somikke tar hensyn til kjønnsstrukturer i selvstyreorganer,den omfattende kjønnsbasertevold i dagens urfolkssamfunn, tradisjonelleog moderne kjønnsroller samt viktigheten avindividuell autonomi, vil ikke kunne sikreurfolk politisk eller økonomisk autonomi.For å sikre at urfolks autonome strukturerikke kun blir en kopi av eksisterende kolonialistiskehierarkier og dominans eller påtvingersamfunnene patriarkalske forestillingerom «tradisjon», må urfolkskvinner spille enledende rolle i arbeidet for urfolks autonomi.Det er tross alt urfolkskvinners innsikt ogaktiviteter som i stor grad har sikret urfolkssamfunnsoverlevelse både før og etter at dekom i kontakt med den vestlige verden.Referanser:Amnesty International (2004). StolenSisters: A Human Rights Response to Discriminationand violence against Indigenouswomen in Canada.(2007). USA: Stop sexual violence againstindigenous women. web.amnesty.org/actforwomen/usaindigenous-240407-lederartikkel-eng(internett)Asia-Pacific Forum on Women, Law andDevelopment (1998). Konferanse-dokument:Rural and indigenous women speakout against globalization. Asian Rural andIndigenous Women’s Conference againstGlobalization.Chiangmai, Thailand.Aslaksen, Eilif (2007). Aili utsatt forhersketeknikk Kárášjohka.http://www.nrk.no/kanal/nrk_sami_radio/1.1997845 (12. mars 2007).Barrón, Antonieta (1999). Mexican womenon the move: Migrant workers in Mexicoand Canada. Women Working the NaftaFood Chain. Women, Food and Globalization.D. Barndt. Toronto, Second StoryPress: 113-26.Becker, Marc (2004). Indigenous communistsand urban intellectuals in Cayambe,Ecuador (1926-1944). Popular intellectualsand social movements. Framingprotests in Asia, Africa, and LatinAmerica. M. Baud og R. Rutten. Cambridge,Cambridge University Press: 41-64.Bedford, David og Danielle Irving-Stephens (2001). The tragedy of progress:Marxism, modernity and the aboriginalquestion. Halifax, N.S., Fernwood.Blaser, Mario, Harvey Feit, et al., red. (2004).In the way of development: indigenous peoples,life projects and globalization. London& New York, Zed Books/InternationalDevelopment Research Centre.Cunneen, Chris og Melanie Schwartz (2005).Customary Law, Human Rights and InternationalLaw: Some Conceptual Issues.Perth, Law Reform Commission ofWestern Australia.Denetdale, Jennifer Nez (2006).«Chairmen, Presidents, andPrincesses: The Navajo Nation,Gender, and the Politics of Tradition.»Wicazo Sa Review 21(1): 9-28.Eikjok, Jorunn (2000). «Indigenous Womenin the North. The Struggle for Rights andFeminism.» Indigenous Affairs 3: 38-41.Enloe, Cynthia (2004). The curious feminist.Searching for women in a new age ofempire. Berkeley, University of CaliforniaPress.Frichner, Tonya Gonnella (1999).Haudenosaunee law, sovereignty and governance.Indigenous Woman. 2: 34-36.Gedicks, Al (1993). The New Resource Wars.Native and EnviromentalStruggles Against MultinationalCorporations. Boston, South End Press.Green, Joyce (2000). Constitutionalizing thePatriarchy: Aboriginal Women and AboriginalGovernment. Expressions in CanadianNative Studies. R. F.Laliberte. Saskatoon, University ofSaskatchewan Extension Press: 328-54.(2001). «Canaries in the Mines of Citizenship:Indian Women in Canada.» CanadianJournal of Political Science 34(4): 715-38.(2003). Balancing Strategies: AboriginalWomen and Constitutional Rights inCanada. Women and ConstitutionalChange: UK Experiment, International124

GÁLDU ČÁLA 2/2008Experience. A. Dobrowolsky og V. Hart.London, Palgrave: 36-51.(2004). Cultural and Ethnic Fundamentalism.Identity, Liberation and Oppression.Contesting Fundamentalisms. C. Schick, J.Jaffe og A. M. Watkinson. Halifax, N.S.,Fernwood: 19-34.Green, Joyce og Cora Voyageur (1999). Globalizationand Development at the Bottom.Feminists Doing Development. A PracticalCritique. M. Porter og E. Judd. London,Zed Books: 142-55.Guissé, El Hadji (2003). Working Paper onGlobalization and the Economic, Socialand Cultural Rights of Indigenous Populations.Arbeidsgruppen for urbefolkninger,FNs menneskerettighetskommisjon.Gullestad, Marianne (2001). Imaginedsameness: Shifting notions of «us» and«them» in Norway. Forestillinger om ‘denandre’. L. A. Ytrebus. Kristiansand, HøyskoleForlaget:32-53.Gutiérrez, Margarita og Nellys Palomo(2000). A woman’s eye view of autonomy.Indigenous autonomy in Mexico. A. B. C. y.Mayor. København, IWGIA: 53-82.Haven, Cynthia (2007). Conference to focuson international murders and disappearancesof women. Stanford Report 9 May:internett.Howard, Bradley Reed (2003). Indigenouspeoples and the state: the struggle fornative rights. DeKalb, Ill., Northern IllinoisUniversity Press.Indigenous Peoples and GlobalizationProgram (2003). International Forum ofGlobalization San Francisco.http://www.ifg.org/programs/indig.htm(2. nov. 2006).Josefsen, Eva (2007). «Samene og de nasjonaleparlamentene – kanaler for politisk innflytelse.»Gáldu Čála – Tidsskrift forurfolks rettigheter nr. 2Kailo, Kaarina (2006). Pan Dora Revisited —On Ecospirituality and the Gift Imaginary.Women and the gift economy. A radicallydifferent worldview is possible. G. Vaughan.Toronto, Inanna: 50-70.Krosenbrink-Gelissen, Lilliane E. (1991).Sexual equality as an Aboriginal right:The Native Women’s Association of Canadaand the constitutional process on Aboriginalmatters, 1982-1987. FortLauderdale, Verlagen Breitenbach.Kuokkanen, Rauna (2004). Indigenous GiftPhilosophies and Practices. Il Dono/TheGift: A Feminist Analysis. Special editionin English of the Athanor Journal. G.Vaughan: 81-96.(2005). «Láhi and Attáldat: The Philosophyof the Gift and Sami Education.»Australian Journal of Indigenous Education35: 20-32.(2006). The Logic of the Gift – ReclaimingIndigenous Peoples’ Philosophies.Re-Ethnicizing the Mind? Cultural Revivalin Contemporary Thought. T. Botz-Bornstein. Amsterdam & New York,Rodopi: 251-71.LaDuke, Winona (1999). All Our Relations.Native Struggles for Land and Life.Cambridge, MA, South End Press., red. (2002). The Winona LaDuke Reader. ACollection of Essential Writings. Stillwater,MN, Voyageur Press.M’Closkey, Kathy (2004). The devil’s in thedetails: Tracing the fingerprints of freetrade and its effects on Navajo weavers.Native pathways: American Indian cultureand economic development in the twentiethcentury. C. M. O’Neill og B. C. Hosmer.Boulder, Colo., University Press ofColorado: 112-32.Mander, Jerry og Victoria Tauli-Corpuz, red.(nd). Paradigm wars. Indigenous peoples’resistance to economic globalization.San Francisco, International Forum ofGlobalization.Mihesuah, Devon A. (2003). IndigenousAmerican women: decolonization, empowerment,activism. Lincoln, University ofNebraska Press.Monture-Angus, Patricia (1995). Thunder inMy Soul: A Mohawk Woman Speaks.Halifax, N.S., Fernwood.– (1998). Journeying Forward: DreamingFirst Nations’ Independence. Halifax, N.S.,Fernwood.Moses, Sarah (2007). Task force speaks outon domestic violence. Indian CountryToday 13. apr.: internett.Moss, Wendy (1990). «Indigenous Self-Government in Canada and SexualEquality Under the Indian Act: Resolving125

GÁLDU ČÁLA 2/2008Conflicts between Collective and IndividualRights.» Queen’s Law Journal 15(2): 279-305.Nahanee, Teressa (1993). Dancing with agorilla: Aboriginal women and the charter.Aboriginal peoples and the justice system:Report of the National Round Table onAboriginal Justice Issues Canada. Ottawa,Royal Commission on Aboriginal Peoples:359-382.Napoleon, Val (2005). «Aboriginal selfdetermination:Individual and collectiveselves.» Atlantis 29(2): 31-46.– (2006). Simple law for simple cultures.The Race/Culture Divide in Education,Law and the Helping Professions,5th Critical Race Conference. Regina, Sask.Nash, June C. (2001). Mayan visions: Thequest for autonomy in an age ofglobalization. New York, Routledge.Nedelsky, Jennifer (1989). «Reconceivingautonomy: Sources, thoughts andpossibilities.» Yale Journal of Law andFeminism 1(7): 7-36.Niezen, Ronald (2004). A world beyonddifference. Cultural identity in the age ofglobalization, Blackwell.Olsson, Sven E. og Dave Lewis (1995).Welfare Rules and Indigenous Rights: theSami People and the Nordic WelfareStates. Social Welfare with IndigenousPeoples. J. Dixon og R. P. Scheurell.London & New York, Routledge: 141-87.Paine, Robert (1977). The white Arctic:Anthropological essays on tutelage andethnicity. St John’s, Institute of Social andEconomic Research, Memorial Universityof Newfoundland.Plumwood, Val (1993). Feminism and theMastery of Nature. London, Routledge.Porter, Robert (1996). «In troubled times: Avision of nation-building.» Native Americas13(4): 52-57.Schouls, Tim (2003). Shifting Boundaries:Aboriginal Identity, Pluralist Theory andthe Politics of Self-Government.Vancouver, UBC Press.Scott, Colin H., red. (2001). Aboriginal autonomyand development in Northern Quebecand Labrador. Vancouver, UBC Press.Smith, Andrea (2005). «Native AmericanFeminism, Sovereignty, and SocialChange.» Feminist Studies 31(1): 116-132.Stewart-Harawira, Makere (2005). The newimperial order. Indigenous responses to globalization.London & New York, Zed Books.Tauli-Corpuz, Victoria (2001). Globalizationand Its Impacts on Indigenous Women:The Philippine Experience. Penang(Malaysia), Third World Network.Tully, James (2000). The struggles of indigenouspeoples for and of freedom. Politicaltheory and the rights of indigenous peoples.D. Ivison, P. Patton og W. Sanders. Cambridge,Cambridge University Press: 36-59.Tuulentie, Seija (2001). Meidän vähemmistömme.Valtaväestön retoriikat saamelaistenoikeuksista käydyissä keskusteluissa.Helsinki, SKS.– (2003). For and against the rights of theSami people: The argumentation of theFinnish majority in the debate on the Samirights. Indigenous peoples: resource managementand global rights. S. Jentoft, R. Nilsenog H. Minde. Delft, Eburon: 275-296.Utsi, Josef Isak (2005). Nissonolbmotdahkkojit bogostahkan.Min Áigi 19. sept.:4.Venne, Sharon H. (1999). The meaning ofsovereignty. Indigenous Woman. 2: 27-30.Vinding, Diana, red. (1998). Indigenouswomen: The right to a voice. København,IWGIA.Washinawatok, Ingrid (1999). Sovereignty ismore than just power. Indigenous Woman.2: 23-24.Washington, Sylvia, Paul Rosier, et al., red.(2006). Echoes from the Poisoned Well:Global Memories of Environmental Injustice.Lanham, Lexington Books.WGIP (FNs arbeidsgruppe for urbefolkninger)(2003). Report of the WorkingGroup on Indigenous Populations on its21st Session. Genève, FNs menneskerettighetskommisjon.White, Richard (1983). The roots of dependency:subsistence, environment, and socialchange among the Choctaws, Pawnees, andNavajos. Lincoln, University of NebraskaPress.Woodman, Gordon (n.d.). Customary Law inCommon Law Systems. Institute ofDevelopment Studies.http://www.ids.ac.uk/ids/govern/accjust/pdfs/idswoodman.pdf (2006).126

GÁLDU ČÁLA 2/20083.12 Dr. Carsten SmithSamiske rettigheteri nordisk perspektiv 173En nordisk samekonvensjonSamene er et folk med sin egen kultur. Dealler fleste samer bor innenfor de trenordiske statene Finland, Norge, og Sverige.Det samiske folkets historiske hjemlandomfatter den nordlige del av disse stater.Et utkast til en nordisk samekonvensjon,utarbeidet av en felles finsk-norsk-svensksamiskekspertgruppe, ble fremlagt i 2005. 174Utkastet ble i løpet av kort tid godkjent avsametingene i de tre land. Den er nå underpolitisk behandling i de tre regjeringer.Samerettens hovedoppgave – både for denasjonale og de internasjonale rettsregler –er å skape et så sterkt rettsvern for samiskkultur at den kan leve videre her i de nordiskeland. Det gjelder være eller ikke være foren hel kultur – med alt hva den har samlet iseg av et folks liv gjennom århundrer og av etfolks utsyn for fremtiden.Men så kan man spørre: Hvorfor en nordiskkonvensjon?Vi samer er ett folk, og rikenes grenserskal ikke bryte vårt folks fellesskap. Dette ersamefolkets politiske grunnsetning. Den viserden sanne nordiske ånd. Men statsgrenseneskjærer gjennom samenes historiske hjemland,og statenes politikk har over årene skaptmange skillelinjer gjennom samefolketsforskjellige livsområder. Disse skillelinjer ertil dels sterke, og de markerer nasjonalstatenesinteresser på bekostning av detsamiske fellesskap.De tre statene har samtidig gjennomgenerasjoner hatt et betydelig samarbeid påmange rettsområder. Man kan til dels taleom et rettsfellesskap. En konvensjon omsamiske rettigheter vil derfor representere envidere utvikling av dette fellesskap.For samene vil en konvensjon være enstyrking av folkets fellesskap, for statene enfastlegging av et felles statsansvar overforderes felles urfolk.Det videre politiske arbeid skjer nå på detnasjonale plan gjennom høringer og konsekvensutredninger.Fra norsk side ble det i2007, som det første av de tre land, lagt framen rapport med vurdering av konvensjonsutkastetsforhold til gjeldende folkerettsligeforpliktelser og gjeldende nasjonal rett iNorge. 175 På det internordiske nivå er arbeidetmed konvensjonen til behandling på deårlige møter mellom presidentene for de tresameting og sameministrene i de tre regjeringer(dvs. de statsråder som har detpolitiske ansvaret for samesaker). Det erimidlertid hittil ikke truffet noe vedtak derregjeringene har forpliktet seg til innholdetav konvensjonen.Utkastet var fremme under sesjonen tilPermanent Forum on Indigenous Issues i2008. Ved behandlingen av urfolksspråkvedtok forumet en rekommandasjon derkonvensjonsutkastet ble omtalt som eteksempel på god praksis in empoweringindigenous peoples to preserve and revitalizetheir languages. Forumet tok videre det skrittat det «encourages the Nordic States tosupport the process of the Saami Conventionwith a view to their adoption of it in duecourse. 176Tiden er nå inne for den offentlige drøftelseav den videre utvikling når det gjelder samiskerettigheter og samefolkets rettsstilling sett ien nordisk sammenheng.Ett folk i tre staterDenne nordiske samekonvensjon, mellomFinland, Norge og Sverige, skal utvikle et nyttrettsgrunnlag for samenes fellesskap.Arbeidsgruppen – kalt ekspertgruppen imandatet – hadde et omfattende oppdrag.Mandatet gjaldt de fleste livsområder der detkan være spørsmål om særlige rettsregler forsamene. Dette oppdraget ble gitt av de treregjeringer og de tre sameting. Disse emnerskulle utarbeides mot bakgrunn av de internasjonaleinstrumenter som landene erbundet av, men også av sedvanerett.Oppgaven har samlet sett vært å utformeen konvensjon for samene som et eget folk.Ikke bare for reindriftssamer eller skogssamereller sjøsamer eller andre grupper av173 Fremstillingen er en ajourføring og en viss utvidelse av artikkel i Lov og Rett 2006 s. 323-341.174 Nordisk samekonvensjon, innstilling avgitt 26. oktober 2005, med begrunnelse og vedlegg (s. 1-372), i det følgende kalt Innstillingen.175 En gjennomgåelse av utkastet til nordisk samekonvensjon, rapport fra arbeidsgruppe, avlevert 3. oktober 2007.176 Report on the seventh session (2008), half-day discussion on indigenous languages, Recommendation No. 95.127

GÁLDU ČÁLA 2/2008samer. Arbeidet skal for første gang gi enfelles rettslig grunnvoll for samefolket, uavhengigav om den enkelte same er bosatteller er statsborger i den ene eller annen avde tre stater. Hvis arbeidet lykkes, blir det enallsamisk rettsdannelse – et grunnlagsdokumentfor en indre selvbestemmelse medet rettsfellesskap for samefolket.En slik rettsdannelse – som er en fellesrettsregulering for ett folk i tre ulike stater –vil trolig også kunne ha en videre internasjonalinteresse. Mange urfolk lever i flere stater.En konvensjon mellom disse stater kansørge for, ved siden av de allmenne folkerettsligeregler som statene er bundet av, entilstrekkelig rettsregulering av slike spørsmålsom områdets historie har gjort særlig aktuelle.Enstemmig innstilling tross motsetningerEkspertgruppen har bestått av to representanterfra hvert av de tre landene, en fraregjeringssiden, en utpekt fra sametingene.Varamedlemmene var utvalgt på sammemåte og har deltatt i arbeidet. Sametingenesog regjeringenes representanter har samarbeidetpå like linje. Forfatteren av denneartikkel var utnevnt av den norske regjering.Arbeidet har til dels vært vanskelig. Vi vet– og det ble senest demonstrert i Norge veddebatten om Finnmarksloven av 2005 – atsamerettslige spørsmål er sterkt motsetningsfylte.Legg så til at vi er kommet vesentliglenger i arbeidet med sameretten i Norgeenn man er i våre naboland, og legg videre tilde problemer som en rettsregulering overlandegrenser ofte skaper. I innledningen tilInnstillingen sies det at de finske deltakernefra regjeringssiden har hatt vanskelighetermed å godkjenne visse deler av konvensjonen,inklusive om retten til selvbestemmelse, omsamisk rett til land og vann og om reindriftsom samisk næring. Men noen ulike meningereller forslag til alternative formuleringer inngårikke i Innstillingen. Man kan derfor medrette si at den er enstemmig.Konvensjonen er i utkast på mer enn femtiartikler. Denne omtalen må konsentrere segom hovedspørsmålene.Prinsipielle synspunkterEn nordisk samekonvensjon vil stå som etnytt ledd i en rekke av samepolitiske og samerettsligetiltak – særlig i Norge – gjennomde seneste årtier. En slik konvensjon måbygge på og videreføre noen rettslige synspunkterog politiske holdninger av prinsipiellkarakter, som viser ånden og retningen iarbeidet.Noen av disse rettslige grunnsynspunkterog politiske grunnholdninger skal her blinevnt: 177Samene er urfolket i alle de tre land. Detsamiske folket har en egen kultur og egetsamfunnsliv med egen historie, egne tradisjoner,eget språk, egne næringer og egnefremtidsvisjoner. De tre statene har et nasjonaltog internasjonalt ansvar for å gi sameneskultur og samfunnsliv tilstrekkelige vilkår.Samefolket har en rett til selvbestemmelse.Samenes kultur og samfunnsliv er en berikelsefor landenes samlede kultur og samfunnsliv.Dette folket har et særlig behov for å utviklesitt samfunnsliv over landegrensene. Samenemå ha tilgang til land og vann som grunnlagfor samisk kultur. Samene har gjennom historienikke blitt behandlet som et likeverdigfolk, og de har derved blitt utsatt for urettferdighet.Disse prinsipielle synspunkter vil etterutkastet få sin plass innenfor en fortale ikonvensjonen, der de blir konstatert og anerkjentfra statenes side. Samtidig vil også detre sametingene gi særskilt uttrykk i fortalenfor noen grunnsetninger. Dette innebærerblant annet at sametingene, ifølge utkastet,fremhever betydningen av at retten til selvbestemmelsefor samene som et folk blirrespektert, at de fester særskilt vekt ved atsamene har rettigheter over de land- ogvannområder med naturressurser som er detsamiske folkets historiske hjemland, videre atde fremhever det samiske folkets ønske, viljeog rett til å ta ansvar for utviklingen av egenfremtid, men uttaler samtidig prinsippet omstatenes territorielle integritet, dvs. at sameneskal leve innenfor de tre stater.I tilknytning til disse allmenne spørsmålnevnes et språkproblem innen norsk forvaltning.De samepolitiske og samerettsligespørsmål er flyttet over til det departementetsom samtidig er kalt Arbeids- og inkluderingsdepartementet.Her må man være på177 Se nærmere Innstillingen s. 191 flg.128

GÁLDU ČÁLA 2/2008vakt mot at de holdninger som knytter seg tilbegrepet inkludering, og som er sentrale iforhold til nye innvandrere, ikke smitter overpå samespørsmålene. For et hovedpoengmed samepolitikken er dens element av uavhengigheti forhold til det norske, som til detsvenske og til det finske. Det er det samiskesom skal vernes og styrkes og bæres videre ilandenes kulturarbeid. En tid på 1800-1900tallet var det konsentrasjon om bygging avden norske nasjonalstaten. Det førte til fornorskningspolitikkenoverfor samene medmange sterkt negative konsekvenser. Nå erdet blitt fokus på inkludering av de nye innvandreresom landsmenn i landets sosiale liv.Det er dette som det nye departementsnavnetbærer bud om. Man ønsker å gjøredem mer norske. Men det er nettopp ikkeformålet i forhold til samene. De nye landsmennskal ved ulike tiltak blant annet læremer norsk. Men for samepolitikken er tvertom formålet å revitalisere samisk språk ilandet. Det kan være et faremoment medsymbolvirkningen av det nye navnet, særligfordi det stadig er betydelige politiske krefteri landet som ønsker vidtgående inkluderingogså for det samiske folket.Konvensjonen og FinnmarkslovenArbeidet med den nordiske konvensjonenforegikk samtidig som arbeidet med dennorske Finnmarksloven av 2005 fant sted iStortingets justiskomite. Det var naturlig noki stor utstrekning parallelle overveielser, ogløsningene er i betydelig grad de samme medhensyn til samisk rett til land og vann. Deto dokumenter bærer preg av de sammeholdninger overfor spørsmålet om samenesrettigheter. Men det er også vesentlige ulikhetermellom loven og konvensjonsutkastet,på den ene siden ved den geografiske og sakligebegrensning av loven, på den andre sidenved den mer inngående regulering av rettentil land og vann, særlig eiendomsretten, i loven.Den grunnleggende ulikhet mellom de todokumenter ligger i at konvensjonen skalsikre samenes rettigheter som folk på allesamfunnsområder, og at konvensjonen skalha gyldighet i alle de tre land, mens loven erkonsentrert om de territorielle rettigheter ogbare gjelder for et enkelt fylke i ett av de treland. Loven er dessuten begrenset til landområdeti Finnmark – med vassdrag og innsjøer– fram til kysten, mens konvensjonsutkastetogså omfatter de samiske bruksområderi fjorder og kystfarvann.Loven innebærer på sin side en overføringav historisk rekkevidde av statens eiendom iFinnmark – så langt staten har eiendomsrett– til et nytt rettssubjekt, Finnmarkseiendommen,der sametinget har vesentlig innflytelsei styret for eiendommen. Konvensjonsutkastethar derimot ikke gått lenger enn til enprinsipiell anerkjennelse av at langvarig tradisjonellbruk av land- eller vannområderutgjør grunnlag for samenes individuelleeller kollektive eiendomsrett til disse områdene.Loven innfører nye organer – en kommisjonog en særdomstol – til å avklare rettighetenetil landområdet i Finnmark, ogloven oppfyller ved det et generelt krav tilslik avklaring som konvensjonen stiller opp.For samene i Norge representerer Finnmarkslovenet stort fremskritt. En vedtakelseav konvensjonsutkastet vil imidlertid ikkeredusere den bedre rettsstilling som samenehar i Norge – verken etter Finnmarksloveneller på noe annet punkt – sammenliknetmed samene i Finland og Sverige. Dette eruttrykkelig garantert gjennom utkastetsartikkel 8 som fastslår at rettighetene i dennekonvensjonen er minsterettigheter. Samtidigvil konvensjonen, som den videre fremstillingviser, medføre viktige rettslige reformerogså for samene i Norge.Konvensjonens formål (artikkel 1)En så omfattende konvensjon har flere formål.Man kan som en mer generell formulering siat konvensjonen skal bekrefte og styrke slikerettigheter for det samiske folket at det kansikre og utvikle sitt språk, sin kultur, sinenæringer og sitt samfunnsliv – og som etviktig tillegg: med minst mulig hinder avlandegrensene. Denne formulering står somen fanebestemmelse i utkastet.Ved den nærmere utforming av det videreinnhold tegner det seg flere linjer, der mankan tale om tre hovedlinjer.For det første vil konvensjonen fastleggesamefolkets grunnrettigheter, og sentralt stårde rettigheter som følger av stillingen somlandenes urfolk. For det andre vil konvensjonenutvikle nærmere slike rettigheter som er en129

GÁLDU ČÁLA 2/2008konsekvens av samefolkets rett til selvbestemmelse,både forvaltningsmessige rettigheter,kulturelle rettigheter, territorielle rettigheterog næringsrettigheter. Og for dettredje vil konvensjonen ta opp spørsmål somskyldes statsgrensenes splitting av samelandog de ulike rettsregimer i de tre stater. Det erbehov for å redusere landegrensenes betydningfor samene, slik at de kan leve sitt liv – i vidforstand – på tvers av grensene. Slik at dekan dra nytte av samisk kultur og samiskkompetanse uten at statsborgerskap ellerbosted skal danne hinder for dette. Slik at detblir en enklere samhandling mellom samenei de tre land.Statsgrensene skaper enkelte store spørsmål,som reindriften mellom landene. Mengrensene skaper samtidig en mengde mindrespørsmål, som kan være særdeles praktiskviktige for dem som rammes, som foreksempel – blant mange andre – organiseringog finansiering av kultursamarbeid i detkulturelt utsatte sørsamiske området eller avhelsetjenester fra personell med samisk bakgrunnover en grense. Arbeidet tilstreber herå ha et perspektiv som ikke er finsk-samisk,norsk-samisk og svensk-samisk, men som eret allsamisk perspektiv. Og ekspertgruppenhar søkt, blant annet gjennom møter medlokalsamfunn i grenseområdene, å fange oppdagliglivets praktiske hindringer.Men man bør samtidig understreke denstore innsatsvilje som foreligger i grenseområdenetil å fremme grenseoverskridendekulturarbeid. Et fint eksempel er det energiskesamarbeid på samisk grunn mellom skolene iSirma på norsk side og Utsjok på finsk side,der samarbeidsprosjektet utvikler en fellessamisk identitet, til tross for ulike læreplaner,ulike arbeidsgivere med ulike forvaltningsordninger,ulike skoleferier, ulike klokketiderog tre ulike språk.Retten til selvbestemmelse (artikkel 2-3)I spissen for det samiske folkets allmennerettigheter – grunnrettighetene – slås detfast at samene er urfolket i de tre land. Dethar vært meget uklar debatt gjennom de sisteårtier i de nordiske land knyttet til begrepeturfolk. Den tid er trolig forbi der samenesstatus som urfolk vil forårsake diskusjon. Detanalysen i dag vil gjelde, er hvilke rettsligekonsekvenser man skal trekke av samenesstatus som urfolk.Den viktigste grunnrettighet som fastleggesi konvensjonsutkastet, er retten til selvbestemmelse.FNs to menneskerettskonvensjonerav 1966, både den om sivile ogpolitiske rettigheter og den om økonomiske,sosiale og kulturelle rettigheter, har somåpningsbestemmelse at: All peoples have theright of self-determination. Samerettsutvalgeti Norge antok i 1984 at bestemmelsenikke omfattet samene. Og under det viderereformarbeidet i 1980-årene var det vernetom minoriteter som var den folkerettsligemotoren i arbeidet. Men utviklingen i folkeretten,og særlig av skillet mellom ekstern ogintern selvbestemmelse, har stilt retten tilselvbestemmelse i et nytt lys. Det nordiskefelles standpunkt under drøftelsen av FNsurfolkserklæring var en anerkjennelse avself-determination for urfolk med territorialintegrity for staten, og ekspertgruppen harunder sitt arbeid foretatt en samordning meddet nordiske standpunktet her.Artikkelen om selvbestemmelse – artikkel3 – er en nøkkelbestemmelse i konvensjonen. 178Den uttaler:«Samene har rett til selvbestemmelsesom et folk i overensstemmelse med folkerettensregler og bestemmelsene i dennekonvensjonen. Så langt det følger avdisse regler og bestemmelser, har detsamiske folket rett til selv å bestemmeover sin økonomiske, sosiale og kulturelleutvikling, og for sine egne formål selv åforføye over sine naturressurser.»Tre fra ekspertgruppens egen krets harutarbeidet en grundig redegjørelse om dettespørsmålets stilling i folkeretten. 179 Redegjørelsener inntatt som vedlegg, 180 og utvalgethenviser til denne.Samene er ikke bare et urfolk, men oppfyllerogså de vilkår som normalt stilles for åvære et folk i folkerettslig forstand, noe som178 Innstillingen s. 194 flg.179 Henriksen, Scheinin, Åhrén, Det samiska folkets rätt till självbestämmande, bakgrundsmaterial för den nordiska samekonventionen.180 Innstillingen s. 299 flg.130

GÁLDU ČÁLA 2/2008har fått uttrykk i formuleringen at samenehar rett til selvbestemmelse som et folk. Detinnebærer at samene allerede i dag har derettigheter som følger av 1966-konvensjonene.I denne sammenheng viser innstillingenblant annet til at FNs menneskerettighetskomiteved flere anledninger har behandletspørsmål knyttet til samenes rett til selvbestemmelseunder henvisning til åpningsartikkeleni konvensjonen om sivile og politiskerettigheter. Det er påpekt at utkastets artikkel3 er a clear rejection of the notion that theSami people, as an indigenous people, onlyhave a limited right to self-determination. 181Selvbestemmelsen har i utkastet fått uttrykksom et rettsprinsipp, der det henvisestil folkerettens regler og bestemmelsene idenne konvensjon. Så langt det følger avdisse regler og bestemmelser, har det samiskefolket rett til selv å bestemme over sin økonomiske,sosiale og kulturelle utvikling, og tilfor sine egne formål selv å forføye over sinenaturressurser. Men dette rettsprinsipp måutfylles med konkret innhold. Det nærmereinnhold av denne retten til selvbestemmelsevil i stor grad bli fastlagt gjennom øvrigeartikler i denne nordiske konvensjonen, spesieltde artikler som gjelder forholdet mellomsametingene og landenes øvrige myndigheter.Samenes rettsstilling etter folkeretten idag bygger på en rekke internasjonale instrumenter.182 Særlig må fremheves tre ulikerettsgrunnlag. Ved siden av dette allmenneprinsipp om self-determination har man deregler som spesielt er utviklet for urfolk, derikke minst ILO-konvensjonen nr. 169 omurfolk og dens regler om landrettigheter harbetydning, og videre bestemmelsen omminoritetsvern i konvensjonen om sivile ogpolitiske rettigheter artikkel 27, som etterhevdvunnen tolkning også omfatter vern avminoriteters materielle kulturgrunnlag. Disseulike rettsgrunnlag går i betydelig grad innpå de samme livsområder, men har også sineulike virkefelt. Utkastet til den nordiske konvensjonenbærer preg av alle disse rettsgrunnlag.Den norske konsekvensrapporten for konvensjonsutkastetav 2007 har en inngåendedrøftelse av forholdet mellom utkastets artikkel3 og gjeldende folkerettslige forpliktelser.183 Arbeidsgruppen for konsekvensrapportenbestod av medlemmer fra departementeneog fra Sametinget. Gruppen var delt isynet på innholdet av artikkel 3 og dermed isynet på forholdet mellom bestemmelsen oggjeldende folkerett. I den sammenfattendekonklusjon var arbeidsgruppens medlemmerfra departementene av den oppfatning atartikkel 3 vil innebære en ny folkerettslig forpliktelsefor staten. Sametingets medlemmeri arbeidsgruppen mente at samenes rett tilselvbestemmelse allerede følger av andrefolkerettslige instrumenter. 184Samefolkets øvrige grunnrettigheter(artikkel 4-13)Den enkelte same og det samiske folket skalvære sikret vern mot all diskriminering. Etforbud mot negativ diskriminering er i dagen selvfølge i prinsippet, selv om det i mangeforhold kan være et vanskelig spørsmål åbedømme hvorvidt en slik diskrimineringhar funnet sted. Men i tilknytning til detteprinsippet om ikke-diskriminering står iartikkel 7 også prinsippet om særlige positivetiltak. 185 Som Den europeiske menneskerettsdomstolenuttalte i dom av 6. april 2000(Thlimmenos mot Hellas), er forbudet motdiskriminering også overtrådt når staterwithout an objective and reasonable justificationfail to treat differently persons whosesituations are significantly different. Enformell likebehandling kan føre til at de kulturellesærtrekk forsvinner; og hvis sameneskulturelle særtrekk blir borte, forsvinnerogså samene som folk. For å gjennomføresamenes rettigheter etter konvensjonen skalstatene, sier utkastet, etter behov treffe slikepositive særtiltak overfor dem. Det kan dreieseg om særlige materielle rettsregler, særligeforvaltningsmessige ordninger eller særligebevilgninger. Det er følgelig en plikt for statenetil å iverksette slike særtiltak i den graddet er påkrevd for å realisere de øvrigesamiske rettigheter.181 John B. Henriksen, The continuous process of recognition and implementation of the Sami people’s right to self-determination, Cambridge Reviewof International Affairs, vol. 21, 2008, s. 35.182 Gjennomgått i Innstillingen s. 143 flg.183 Rapport, se note 3, s. 8 flg.184 Samme sted s. 27.185 Se nærmere Innstillingen s. 203 flg.131

GÁLDU ČÁLA 2/2008Konvensjonen uttaler prinsippet om særtiltakog utvikler nærmere i de spesielle delerhvilke særlige rettsregler som skal gjelde forsamene. Det er i denne sammenheng avbetydning å understreke at konvensjonensregler må suppleres av de øvrige ikkediskrimineringsreglersom gjelder for etniskeminoriteter i det enkelte land.Et viktig grunnprinsipp er også at samiskesedvaner er fremhevet som en del av landenesrett. Ved utarbeidelse av lovgivning på områderder det kan finnes samiske sedvaner,skal dette undersøkes, og det skal i så fallvurderes om de skal få sin plass i lovgivningen.Dette er en plikt til undersøkelse som gårlenger enn det som hittil har vært vanligunder forberedelse av ny lovgivning. Også irettsanvendelsen skal tilbørlig hensyn tas tilsamiske sedvaner. Det er i den sammenhengviktig å fremheve at rettssedvaner er en dellandets gjeldende rett, som det er dommerensoppgave å anvende av eget tiltak, og atdomstolen derfor har som oppgave å sørgefor de nødvendige undersøkelser.Den viktige del av formålet som er å fremmesamhandlingen over grensene, har fått uttrykki to prinsippbestemmelser, dels omsamarbeid om kulturelle og næringsmessigeordninger, dels om samarbeid om undervisningog velferdsordninger. 186 Artikleneforplikter statene til å iverksette tiltak for åfjerne hindringer som beror på at det samiskebosetningsområdet strekker seg over flereland. De nærmere motiveringer i innstillingengir atskillige eksempler på slike hindringer.Statene blir forpliktet til å sette i gang enprosess for en slik fjerning. For øvrig vil flereav de mer konkrete artikler i konvensjonensspesielle deler kreve slik gjennomføring.Det legges en særlig vekt på betydningenav de samiske lokalsamfunn for å kunnevidereføre samisk kultur. 187 Denne verdsettelsenav de samiske lokalsamfunn blirvidereført i kapitlet om samiske næringer,der bestemmelsen om vern for samiskenæringer i artikkel 41 ikke henviser til særskiltangitte næringsgrener, men til betydningenfor disse lokalsamfunn. Det sies der at somsamisk næring og ressursutnyttelse anses slikvirksomhet som er vesentlig for å opprettholdeog utvikle samiske lokalsamfunn, noesom kan variere fra område til område.Statene har på denne bakgrunn et allmentansvar for å skape gunstige forutsetningerfor disse lokalsamfunn.Jeg nevner ellers fra kapitlet om de allmennerettigheter et prinsipp om harmoniseringav rettsregler; det påpekes at konvensjonensrettigheter er minsterettigheter; ogkapitlet munner ut i en artikkel om detsamiske folkets symboler, der det blant annetsies at statene skal, i samarbeid med sametingene,virke for at det samiske flagget ogandre samiske symboler blir synliggjort påen måte som markerer samenes stilling somet eget folk i de tre land.Siden konvensjonen fastslår rettigheter,må den angi hvilke personer som omfattes avkonvensjonens regler. 188 Den gjelder samersom er bosatt i de tre land. Når det dernestgjelder definisjonen av samer, har den meddels det subjektive kriterium om selvidentifikasjon,dels noen alternative objektive kriterier.Disse objektive kriterier er noe komplisertesom en følge av ulik lovgivning på dettepunkt i de tre land. De er ifølge utkastetenten samisk som hjemmespråk minst igenerasjonen til besteforeldrene, eller rett tilreindrift ifølge den samiske særrett i Norgeog Sverige, eller stemmerett til sametingsvalgenei ett av landene, eller å være barn avnoen som oppfyller disse kjennetegn. Det erikke nødvendig å være registrert i samemanntalleti et av landene, idet konvensjonenbruker formuleringen oppfyller kravene for åha stemmerett til sametingsvalget, og dettebetyr bare at man har rett til å bli registrert,ikke at man faktisk er det.Samisk styring (artikkel 14-22)Innenfor samisk styring står sametingene ihvert land sentralt. De handler på vegne avdet samiske folket i landet. De skal ha oppgaversom gir muligheter for å virke effektivttil at samefolkets rett til selvbestemmelseetter folkerettens regler og denne konvensjonblir realisert. Sametingene treffer selvstendigevedtak i de saker der de har myndighet etter186 Se nærmere Innstillingen s. 210 flg.187 Se nærmere Innstillingen s. 202 flg.188 Se nærmere Innstillingen s. 197 flg.132

GÁLDU ČÁLA 2/2008nasjonal eller internasjonal rett. Gjelder detbeslutninger som innebærer myndighetsutøvelse,må sametingene i likhet med andreorganer ha hjemmel i lov. Vedtak som ikkeinnebærer myndighetsutøvelse, kan sametingenetreffe uten krav om lovhjemmel. Forøvrig er det utformet regler om sametingenesmedvirkning til ulike typer av vedtak – vedsaksforberedelse, ved forhandling og vedgodkjenning.I saker av vesentlig betydning for sameneskal det skje forhandlinger med sametingenefør det treffes vedtak av offentlig myndighet.189 Disse forhandlinger må finne sted pået tilstrekkelig tidlig tidspunkt til at sametingenekan påvirke saksgang og resultat. Detble i 2005 inngått en avtale mellom dennorske regjeringen og sametinget i Norge omprosedyrer for konsultasjoner mellom statligemyndigheter og sametinget. Denne avtalengir nærmere retningslinjer for gjennomføringav slike forhandlinger som konvensjonsutkastetkrever. I samband med denne forhandlingsrettener det i utkastet i tillegg lagtinn en godkjenningsrett. Statene skal ikkevedta eller tillate slike tiltak som i betydeliggrad kan skade de grunnleggende vilkårenefor samisk kultur, samiske næringer ellersamisk samfunnsliv, for så vidt ikke sametingeti landet samtykker i dette. Dersomslikt samtykke ikke blir gitt, kan man si atsametingene ved dette har fått en vetorett fordisse inngripende tiltak.Sametingene skal ellers ha rett til å værerepresentert i offentlige råd og utvalg når debehandler spørsmål som gjelder samiskeinteresser, og de skal alltid bli forelagt desaker som gjelder samiske interesser før dettreffes vedtak av offentlig myndighet. Mensametingene avgjør selv når de ønsker å værerepresentert eller avgi uttalelse under sliksaksforberedelse.Forholdet til nasjonalforsamlingene ersærskilt regulert. 190 Det ble her skapt en nykonstitusjonell praksis i Norge underbehandlingen av Finnmarksloven, der Stortingetsjustiskomite hadde direkte konsultasjonermed sametinget. Utkastet sier atstatenes nasjonalforsamling – Riksdageneller Stortinget – eller deres utvalg ellerandre organer skal på begjæring ta imotrepresentanter for sametingene for at disse skalkunne redegjøre for spørsmål av betydning forsamene. Hvis en sak som særskilt angår detsamiske folket, er kommet under behandlingi nasjonalforsamlingen, inntrer også en rettfor sametingene til å bli hørt. Det enkeltelands nasjonalforsamling gir nærmere reglerom hvilke saker dette gjelder, og om denfremgangsmåte som her skal følges.Samene har i de seneste årtier, som andreurfolk, i økende grad engasjert seg på detinternasjonale plan. Utviklingen viser segikke minst ved etableringen av Permanentforum on Indigenous Issues i FN, som er etrådgivende organ for FNs økonomiske ogsosiale råd, med åtte statsrepresentanter ogåtte representanter for urfolk. Utkastet fastslårat sametingene skal representere samenei mellomstatlige forhold, og at statene skalfremme samenes representasjon i internasjonaleinstitusjoner og møter. Det presiseresimidlertid i merknadene at sametingene ikkehar monopol på å representere samene, menat det kan være naturlig at også samiskenærings- og interesseorganisasjoner deltarpå vegne av samene. Hvilke internasjonalekontakter som private samiske organisasjonerønsker å ha, ligger naturlig nok utenfor dennekonvensjonens ramme. For øvrig er det opptil den enkelte mellomfolkelige organisasjonselv i hvilken grad samene kan bli part ellerpå annen måte delta i denne organisasjonensarbeid. Men utkastet med merknader gir ensterk begrunnelse for å gi samene status somfullverdig medlem av Nordisk Råd.For mange samer er det en visjon om ådanne et felles sameting. Utkastet uttaler atsametingene kan danne felles samiske organisasjoner.Men for overføring av offentligmyndighet til slike organisasjoner vil de nærmerevilkår bero på de konstitusjonelle regleri hvert land og i den sammenheng på omfangetav overføringene. Utkastet har ikkegitt nærmere regler om slik overføring, menhar pålagt statene en viss behovsbestemthandleplikt i samråd med sametingene.Selv om sametingene har den sentraleplass innenfor det samiske styringssystem,har fra gammelt av det samiske samfunn hatt189 Se nærmere Innstillingen s. 217 flg.190 Se nærmere Innstillingen s. 225 flg.133

GÁLDU ČÁLA 2/2008mer lokale sammenslutninger som utkastetpåpeker at statene skal respektere og vedbehov samrå seg med. Samebyer, siidaer,renbeteslag og skoltesamenes byastämmanevnes særskilt.Mer vendt mot fremtiden toner styringskapitletut med en artikkel om en sameregion,der statene pålegges en aktivitetsplikt i retningav å fastlegge og utvikle det området dersamefolket kan forvalte sine særlige rettigheteretter konvensjonen og landenes lovgivning.Merknadene viser til nyere internasjonaltsamarbeid på regionsnivå, somBarentsrådet og regionssamarbeid innenforEU, men påpeker samtidig betydningen av atslikt regionssamarbeid ikke danner nyegrenser i de samiske områdene.Samisk språk og kultur (artikkel 23-33)Det er i siste instans videreføring av sameneskultur som er det sentrale formål for helerettsreguleringen. Artiklene i kapitlet omsamisk språk og kultur gjelder samenesspråklige rettigheter, statenes ansvar forsamisk språk, samiske medier, samisk utdanning,forskning, undervisning og informasjonom samene, samisk i helse- og sosialvesenet,samiske barn og ungdoms rett til sinidentitet, tradisjonelle kunnskaper og kulturytringer,samiske kulturminner, vern av detmaterielle kulturgrunnlaget. 191Samisk språk betyr i konvensjonstekstensom alminnelig regel alle de ulike samiskespråkformer. Teksten bruker utrykket språkformerfor ikke å ta stilling til spørsmålet omdet foreligger ett samisk språk med flere dialektereller om det er riktigere å se det somflere samiske språk.Meget i denne del av konvensjonen erfastlegging av prinsipper og mer operativeregler som i den nyeste tid har fått fotfesteiallfall i norsk praksis. Men jeg skal påpekeenkelte sider ved de rettigheter og det ansvarsom her blir etablert.Avgjørende for språkets fremtid er utdanningen.I de samiske områdene skal sameneha mulighet til undervisning både i samisk,dvs. kunnskap om samisk som språk, og påsamisk, dvs. at undervisningen i andre emnerforegår på samisk. Samiske barn og samiskungdom utenfor de samiske områdene skalha mulighet til undervisning i samisk, menogså på samisk i den utstrekning det måanses rimelig i de enkelte områder. De nasjonalelæreplanene skal utarbeides i samarbeidmed sametingene og tilpasses samiske barnog ungdoms kulturelle bakgrunn og behov.Om presse og andre medier er detbestemt at statene skal skape forutsetningerfor en selvstendig samisk mediepolitikk somgjør det mulig for de samiske medier å styresin egen utvikling. De samiske mediene måkunne gi den samiske befolkning et rikt ogmangesidig tilbud av informasjon ogmeningsytringer i spørsmål av allmenn interesse.Statene skal sørge for at det sendes programpå det samiske språket i radio og TV,og skal fremme utgivelse av aviser på samisk.I samarbeid med sametingene skal stateneogså fremme samarbeid over landegrensenemellom medieinstitusjoner som tilbyr programeller artikler på det samiske språket.Dette skal også i rimelig utstrekning gjeldede mindre utbredte samiske språkformer.Det er viktig å understreke at dissebestemmelser selvsagt ikke gir statene noenmyndighet til å gi direktiver til mediene. Denplassering som statene har fått ved disseregler, er en konsekvens av at det er statene, iegenskap av parter i konvensjonen, sompåtar seg ansvar etter konvensjonen. Mendet statene kan – og skal – gjøre, er å skapeforutsetninger, sørge for og fremme, noe somikke minst innebærer en økonomisk forpliktelse.Dette blir fremhevet i artikkel 47, somgir statene ansvaret for de økonomiske ressursenesom er nødvendige for å gjennomførebestemmelsene i konvensjonen.Statene skal videre – i samarbeid medsametingene – skape gode forutsetninger forforskning som bygger på kunnskapsbehovet idet samiske samfunnet, og som fremmerrekrutteringen av samiske forskere. Vedplanlegging av slik forskning skal det tas hensyntil de språklige og kulturelle forholdene idet samiske samfunnet. Forskning som gjeldersamiske forhold, må tilpasses slike etiskeregler som samenes urfolksstilling krever.Statene skal – og stadig i samarbeid medsametingene – sørge for at helse- og sosial-191 Se nærmere Innstillingen s. 231 flg.134

GÁLDU ČÁLA 2/2008tjenesten i de samiske bosetningsområdeneer organisert slik at samene er sikret et helseogsosialtilbud tilpasset deres språklige ogkulturelle bakgrunn. Også utenfor de samiskebosetningsområdene skal helse- og sosialmyndigheteneta hensyn til språk og kulturbakgrunnfor samiske pasienter og klienter.Statene skal arbeide for at det samiske folket,når samisk kultur anvendes kommersieltav andre enn samer, får innflytelse over virksomhetenog rimelig del i det økonomiskeutbyttet av denne. Den samiske kulturen skalvernes mot bruk av kulturelle uttrykk som påen misvisende måte gir skinn av å ha samiskopphav.Og til slutt i kulturkapitlet er tatt inn denviktige forståelsen av kulturgrunnlaget somfølger av minoritetsvernet i artikkel 27 i konvensjonenom sivile og politiske rettigheter:Statenes plikter i spørsmål om samisk kulturomfatter også det materielle kulturgrunnlaget,slik at samene får de nødvendigenæringsmessige og økonomiske vilkår for åkunne sikre og utvikle sin kultur.Retten til land og vann (artikkel 34-40).Forholdet til ILO-konvensjonenFor reguleringen av samisk rett til land ogvann står vi overfor det særlige forhold atverken Finland eller Sverige har ratifisertILO-konvensjon nr. 169 om urfolk. Norgehar på sin side ikke bare ratifisert ILOkonvensjonen,men har i Finnmarksloven § 3uttrykkelig bestemt at loven gjelder med debegrensninger som følger av ILO-konvensjonen,slik at konvensjonen går foran loven i tilfelleav motstrid.Konvensjonsutkastet omfatter både rettigheterog forvaltning. 192 Både rett til grunnenog til naturressurser. Både areal- og ressursforvaltningog miljøvern med miljøforvaltning.Utkastet tar sikte på å fastsette regler somoppfyller kravene etter ILO-konvensjonen.For eiendomsretten til grunnen er denneoppfyllelse sikret ved at utkastet direkte henvisertil internasjonale regler som gjelder forbruk i lang tid. Med hensyn til andre rettigheter– særlig bruksrettigheter og vern motinngrep i naturen – er det formulert regler isamsvar med nordisk rettslig språkbruk ognordiske rettsprinsipper om langvarig tradisjonellbruk.Hovedbestemmelsen er artikkel 34 omtradisjonell bruk av land med sjøer og vassdrag.Den taler dels om erverv av eiendomsrett,dels om erverv av bruksrett. Spørsmåletom erverv av eiendomsrett var kanskje detvanskeligste spørsmål under hele arbeidetmed konvensjonsutkastet.Denne bestemmelsen gir en prinsipiellanerkjennelse av at langvarig bruk kan dannegrunnlag for samenes erverv av individuelleller kollektiv eiendomsrett. Men for denærmere betingelser henvises det til nasjonaleeller internasjonale regler. Det innebærer atrettsanvendelsen vil kunne gi ulike resultaterved de ulike landenes domstoler. Lenger vardet ikke mulig for ekspertgruppen å komme ifellesskap. I Norge har Høyesterett i den velkjenteSvartskogen-dommen fastslått ervervav kollektiv eiendomsrett for befolkningen i etområde – i vesentlig grad samisk befolkning –etter en langvarig bruksutøvelse. 193Det ble her primært bygget på det gamlenorske rettsprinsipp om alders tids bruk,men også henvist til ILO-konvensjonen.Saken er fra før Finnmarksloven og områdetligger utenfor Finnmark, slik at resultatetbygger på eldre og allmenne synspunkter.Hva konvensjonsutkastet vil lede til i Finlandog Sverige, vil allment sagt bero dels pålandenes domspraksis om urminnes hävd,dels på den internrettslige virkningen avILO-konvensjonen, og det siste igjen på hvorvidtden blir ratifisert og eventuelt inkorporerti finsk og svensk rett. Bestemmelsen åpnerfor en utvikling, med en positiv formuleringfor en slik utvikling, men gir ingen sikkerhetfor at det vil skje.For andre rettigheter enn eiendomsretthar utkastet ensartete regler om slike rettigheter,til bruk, til utnytting av naturressurserog til medvirkning i forvaltning, og her er detmin mening at utkastet er kommet langt, ogsåi norsk sammenheng, enn mer i nordisk.Med hensyn til bruksrettigheter gis det enselvstendig hjemmel for slikt erverv. Den sierat hvis samene, uten å anses som eiere, inneharog tradisjonelt har brukt visse land- eller192 Se nærmere Innstillingen s. 249 flg.193 Norsk Retstidende 2001 s. 1229.135

GÁLDU ČÁLA 2/2008vannområder til reindrift, jakt, fiske eller påannen måte, skal de ha rett til fortsatt å innehaog bruke områdene i samme utstrekningsom tidligere. Samtidig blir det gitt viktigesupplerende regler, dels om avveining iforhold til konkurrerende bruk, dels om tilpasningav bruken til den økonomiske ogtekniske utviklingen, og dels om hensynet tilden tradisjonelle samiske bruk ved bevisvurderingen.Når reindriftens bruk kommer i konkurransemed annen bruksutøvelse, som jord- og skogbruk,er det sagt, se artikkel 34 annet ledd, atsærskilt hensyn skal tas til reindriftens interesser,i den avveining som skal finne sted forå fastlegge omfanget av rettighetene. En slikregel vil skape debatt også innen samenesegne rekker, der det ofte er en motsetningmellom interessene til reindriften og andrenæringer. Den viktigste grunn for denneregel i utkastet har vært ekspertgruppensforståelse av ILO-konvensjonen om urfolk,som legger spesiell vekt på situasjonen fornomadiske folk, og at gruppen ikke ønsket ågå under dens standarder. Samtidig ble dettatt hensyn til at reindriften i Finland ogSverige har et noe lavere rettsvern enn iNorge og derfor har et større behov. Etternorsk rett vil den foreslåtte regel i hovedsakvære på linje med det som allerede følger,dels av reindriftsloven etter lovendring i1996 og dels av den plass som ILO-konvensjonenhar fått i Finnmarksloven.Det blir videre fastsatt en plikt for statenetil å identifisere de landområder der sameneetter disse regler har eiendomsrett ellerbruksrettigheter, og det skal etableres hensiktsmessigeordninger i nasjonal rett for atsamene skal kunne få prøvet sine krav pårettigheter til land og vann.For disse landområder skal samenes retttil naturressurser særskilt vernes. Føroffentlig myndighet treffer vedtak om undersøkelseeller utnytting av slike ressurser, skaldet føres forhandlinger med de berørtesamer og likeledes med sametinget hvis deter tiltak som er av vesentlig betydning forsamene. Tillatelse til undersøkning ellerutvinning skal ikke gis dersom virksomhetenskulle gjøre det vesentlig vanskeligere forsamene å utnytte de aktuelle områder, ogdenne utnyttingen er vesentlig for samiskkultur. Sametinget og de berørte samer vilkunne samtykke, men dette samtykke krevesfra begge grupper.Disse regler for naturressurser gjelder ogsåfor andre inngrep i naturen i de omhandletelandområder, herunder nevner utkastet spesieltskogsavvirkning, anlegg for vannkraft ogvindkraft, bygging av veier og fritidshus,militære øvinger og faste øvingsfelt.Til dette knytter seg regler om erstatningfor skade og for del i utbytte av virksomhetfor de samer som tradisjonelt har brukt ogfortsatt bruker det aktuelle området.Ved siden av de rettigheter samene harsom eiendomsrett eller bruksrett, skal sametingeneha en rett til medbestemmelse i denoffentlige forvaltningen av disse områdenegjennom en forhandlingsrett. Det er fremhevetat dette også gjelder miljøforvaltningen,der statene skal få et særlig ansvar i samarbeidmed sametingene.Finlands president Halonen uttalte i 2004 idet finske sametinget om samernas markrättigheterat: Lösningarna måste vara sådanaatt både regeringen och samerna kan godkännadem. Hun så fram til at utkastet til dennordiske samekonvensjonen kunne läggafram ett klart och entydig förslag. Jeg menerat det alt i alt har skjedd. Presidentens positivetone er da et godt tegn for den politiskebehandling av et omtvistet rettsområde.Når denne nordiske samekonvensjonen blirratifisert og gjennomført, vil det ikke lengerha den samme interesse for samene i Finlandog Sverige hvorvidt ILO-konvensjonen omurfolk blir ratifisert også av disse land.Ekspertgruppen har under arbeidet søkt åinkludere de emner både fra ILO-konvensjonenog andre folkerettslige instrumenter –inklusive utkastet til urfolkserklæring i 2005– som har betydning for samene i vårenordiske land. Det vil muligens være politiskenklere å få aksept for denne nordiskekonvensjonen, all den stund den er utformeti nordisk rettsspråk og mest mulig i samsvarmed kjente nasjonale rettsprinsipper i våreland.136

GÁLDU ČÁLA 2/2008Særlig om fjorder og kystfarvann(artikkel 38)Reglene om land- og vannrettigheter skalifølge utkastet også gjelde for bruk i fjorderog kystfarvann. En slik rett vil ha sitt vesentligstevirkeområde i Norge, på grunn av degeografiske og næringsmessige forhold, menhar krav på plass i konvensjonen i kraft avsjøsamekulturen her. Tradisjonell samiskbruksutøvelse har her vært sterkt knyttet tilfjorder og kystfarvann, særlig fiske i nærområdenemed fartøyer av begrenset størrelse.Men denne utnyttelsen av ressursene i sjøenhar i nyere tid blitt redusert, både på grunnav konkurranse fra mer kapitalkrevende fartøyerfra andre områder og på grunn avoffentlige reguleringer. Samtidig er det sjøsameneskultur som gjennom årene har opplevddet sterkeste trykk fra fornorskningspolitikken.En rettsregel som fastleggerrettigheter til havressursene på grunnlag avlangvarig bruk, kan være vesentlig for samiskbosetting og videreføring av sjøsamekultur.Finnmarkslovens virkeområde stanser ihovedsak der vannet blir salt, se §2. I strandlinjenrekker loven bare så langt ut i sjøensom den private eiendomsretten, og dette erifølge norsk rett bare til marbakken eller tilto meters dyp. Så her vil konvensjonen medføreen vesentlig utvidelse i forhold til loven.Både for eiendomsrett og bruksrett gjelderat utkastet ikke tar stilling til hvor omfattendedenne retten rent faktisk er. På sammemåte som for rettighetene på land og i ferskvannfastlegger konvensjonen vilkårene forrettighetene, men innholdet og utstrekningenav rettighetene må også i sjøen fastleggesved en dokumentasjon av bruken i de enkelteområder.For norsk rett har rettssituasjonen på detteområdet lenge vært noe usikker, ogbestemmelsen i artikkel 38 vil innebære enviktig avklaring. Den eldre norske rettsoppfatningengikk ut på at saltvannsfisket varunderlagt de samme typer regler som fisket iferskvann. Det innebar at enkelte bygdelageller eiendommer eller personer kunne hasærlige rettigheter til fisket på bestemteområder. Etter hvert vokste den oppfatningenfram at fisket i havet er fritt for alle. Menlike opp til vår tid har læren om lokal sedvanevært levende. Denne læren spilte envesentlig rolle i saken for Den internasjonaledomstolen i Haag mellom Storbritannia ogNorge om fiskerigrensen i 1951. Den norskestat søkte her å godtgjøre at prinsippet omfritt fiske aldri hadde fått fotfeste langs Norgeskyst, og dommen viser at den historiskebruken langs kysten med lokale sedvanereglervar sentral for avgjørelsen. Senere harogså Høyesterett anerkjent slik lokal bruksom rettssedvane. 194Som en vesentlig rettskilde kommer i tilleggdet folkerettslige vern for samisk kultur.Jeg har redegjort nærmere for mitt syn pådette i en utredning i 1990. 195 Det ble herpåpekt at fisket er en del av det materiellekulturgrunnlaget for samene, og at samefolkethar krav på positive særtiltak etterkonvensjonen om sivile og politiske rettigheterartikkel 27. Det er ikke bare de kulturspesifikkenæringer i snever forstand –næringer med klar samisk egenart – somomfattes av denne artikkel, så lenge detdreier seg om slik tradisjonell samisk ressursutnyttelsesom fremdeles er et viktig kulturgrunnlag.Et sentralt vilkår for vern og utviklingav samisk kultur er opprettholdelse avsamisk bosetting i de samiske lokalsamfunn,og bosettingen i lokalsamfunn langs kystener sterkt avhengig av fiske med tilknyttet sysselsetning.Betydningen av det folkerettsligevern er blitt vesentlig styrket etter at dennekonvensjonen er inkorporert som en del avnorsk lov – og med forrang fremfor annenlovgivning – ved menneskerettsloven av1999.Vernet av det materielle kulturgrunnlaget– som også er fastlagt i utkastet til den nordiskekonvensjonen i artikkel 33 – begrunner ikkebare privatrettslige rettigheter, men kreverdessuten at statens fiskeripolitikk sikrer desamiske lokalsamfunnene en tilstrekkeligandel i fisket og utnyttelsen av andre havressurser.Fiskerireguleringene er følgelig entype reguleringer som må omfattes av kulturvernet.Utkastet forsterker derfor forlengelsen ut isjøen av bruksrettigheter med en særlig regelom regulering av havressurser. Ved tildeling194 Norsk Retstidende 1985 s. 247.195 Lov og Rett 1990 s. 507 flg.137

GÁLDU ČÁLA 2/2008av fangstkvoter for fisk og andre havressurser,og ved andre former for regulering av disseressurser, skal det tas tilbørlig hensyn tilsamisk bruk og dens betydning for samiskelokalsamfunn. Ved bedømmelsen av samiskbruk er det imidlertid et problem at dennebruk har vært i tilbakegang, dels på grunn avstatlige reguleringer, særlig mangel på fangstkvoter,dels på grunn av nedgang i havressursenei disse områdene. Utkastet gir derfordenne regel en ytterligere forsterkning ved åsi at også tidligere bruk som er redusert elleropphørt, skal bli tatt i betraktning.Det er ingen regler i utkastet som særlig erskrevet for olje- og gassvirksomhet. Men iden grad det kan dokumenteres langvarigsamisk bruk i et fjord- eller kystfarvann, vilde nevnte regler om forhandling og samtykkefra samisk side også få anvendelse dersomdet skulle bli aktuelt med undersøkelse ogutvinning av olje- og gassforekomster i detteområdet. Gjelder det installasjoner på land,vil reglene om eiendomsrett og bruksrett forlandområdene komme direkte til anvendelse.Tillegg om retten til fiske i havetEtter fremleggelsen av konvensjonsutkastethar et norsk utvalg utarbeidet en innstillingav 2008 med lovutkast om retten for samerog andre til fiske i fjorder og kystnære farvanni havet utenfor Finnmark, som er landetsnordligste fylke. 196 Noen hovedpunkterom rettsgrunnlaget og lovutkastet skal hergjengis.Retten til fiske bygger på bruken av havetgjennom århundrer. Men for samene hardenne retten et nyere og klarere grunnlag ietterkrigstidens konvensjoner.Statens rettsplikt omfatter det materiellekulturgrunnlag. Dette innebærer et rettskravfra samisk side om utnyttelse av naturressurser.For sjøsamene medfører dette en rett tilfiske i havet som gir grunnlag for bosetning.Samene har krav på særtiltak i forhold tilden øvrige befolkning i den grad slike tiltaker påkrevd for kultursikring og kulturutvikling.Dette innebærer at samene vil kunne hakrav på en større andel av det fastsattefangstkvantum enn de øvrige fiskere, entenved fritak for reguleringer eller bedre kvoteordningereller en særrett til fiske i bestemteområder. Sametinget må som samefolketsrepresentative organ ta del i utarbeidelsen avfiskerireguleringene og gjennomføringen avretten til fiske.Det er i samhandling mellom samer sombor og har sin virksomhet ved fjord og kystat den sjøsamiske kultur kan videreføres ogutvikles. Det å sikre lys i husene her er ikkebare et visjonært distriktspolitisk mål, menogså langt på vei en rettsplikt for myndighetene.Det blir fastslått i loven at folk som erbosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark,har rett til fiske i havet på grunnlag avhistorisk bruk og folkerettens regler omurfolk og minoriteter. Dette er lovens hovedprinsipp,selv om fisket må begrenses i dengrad hensynet til naturressursene krever det.Denne retten til fiske skal gjelde for allefolkegrupper. Folkerettens regler kan begrunnebåde individuelle og kollektive rettigheter.Men det er kollektive ordninger som istørst grad vil virke samlende og kulturbevarende.Utvalget mener at de samiskerettigheter til fiske bør fastlegges somområderettigheter, dvs. en rett for alle folk iet visst område, fordi den samiske befolkningbor sammen med den øvrige befolkning iFinnmark. En slik utvidelse av kretsen avrettighetshavere blir mer nødvendig destomer sammenvevd befolkningen er bosatt.Nettopp dette preger Finnmark med fylketsforskjellige folkegrupper.Denne retten til fiske for folk som er bosattved fjordene og langs kysten i Finnmark, blirnærmere bestemt i omfang. Utkastet fastslårat alle som ønsker å begynne som fisker inæring, og som bor ved fjord og langs kyst iFinnmark, har krav på å kunne starte opp inæringen. Med dette følger at den sombegynner, må ha rett til å fiske et volum somgjør det økonomisk mulig å starte opp. Etteren begynnerfase vil den som har gått inn inæringen, ha rett som yrkesfisker. Loven sierat en yrkesfisker har rett til å fiske enmengde som gir økonomisk grunnlag for enhusholdning, enten som levevei alene ellersammen med annen næring.I fjordene er det ifølge lovutkastet en særretttil fiske for folk som er bosatt ved den196 NOU (Norges offentlige utredninger) 2008:5, Retten til fiske i havet utenfor Finnmark.138

GÁLDU ČÁLA 2/2008enkelte fjord. Rettshistorien peker i retningav en slik særrett. Men til fordel for en sliksærlig fjordrett i loven taler også tungtveiendemomenter fra urfolks- og minoritetsretten.Utvalget påpeker fjordenes stilling gjennomtidene som et kjerneområde for sjøsamene.Det er småskalafisket i fjordene som er detsentrale i sjøsamenes gamle utøvelse av fiske.Men fjordretten må gjelde for alle som fortiden er bosatt der.Utenfor fjordene har fremmedfiskerne,dvs. fiskere bosatt utenfor Finnmark, rett tilfiske på linje med finnmarksfiskere. Menfiskere bosatt utenfor Finnmark har ikke densærlige rett til kvoter og tillatelser som lovutkastetanerkjenner for finnmarksfiskerne.Det blir opprettet et regionalt styringsorgan,kalt Finnmark fiskeriforvaltning, derFinnmark fylkesting og Sametinget hvervelger tre medlemmer til styret. Dette styringsorganetgir regler om fartøystørrelse og redskapsbruki havet ut til fire nautiske mil utenforgrunnlinjene. Forvaltningen skal leggesærlig vekt på styrking av fjordfisket og fiskemed mindre fartøyer og passive redskaper.Det regionale styringsorganet vil også fåmyndighet til å motta og fordele kvoter ogtillatelser og foreta andre disposisjoner tilfremme av fjord- og kystfisket i Finnmark.Denne fiskeriforvaltningen må også kunneerverve kvoter og tillatelser ved kjøp pågrunnlag av kapital fra staten. De kvoter somfordeles på denne måten, skal være personlige,og de skal ikke kunne omsettes.Staten får et lovfestet ansvar for å tilføredette regionale styringsorganet så store ressurser,i form av kapital, kvoter og/eller fisketillatelser,at det materielle grunnlag for sjøsamiskkultur og annen kystkultur iFinnmark sikres.Summen av forslagene vil innebære enegen kystfiskesone for Finnmark.Et annet utvalg for landsdelene sør forFinnmark (det norske samerettsutvalg nummerII) har fremsatt tilsvarende synspunkterfor de samiske kystområdene der.Samiske næringer (artikkel 41-43)Dette kapittel innledes med en generalklausulom vern av samisk næring og ressursutnyttelse.Det gjelder slik virksomhet som er vesentligfor å opprettholde og utvikle samiske lokalsamfunn.På grunn av store geografiskevariasjoner nevner ikke konvensjonenbestemte næringer. Det avgjørende samiskepreg vil være næringens betydning forvidereføring av samekulturen gjennomvidereføring av lokalsamfunnet.Reindriften som særskilt og tradisjonellsamisk næring og kulturform nevnes spesielt,og utkastet fastslår prinsippet at reindriftensrettigheter bygger på sedvane. Norge ogSverige skal opprettholde og utvikle reindriftensom en særrett for samene i desamiske reinbeiteområdene. Finland anerkjennerikke en slik særrett, men påtar seg åstyrke den samiske reindriftens stilling underhensyn til protokoll nr. 3 i tilslutningsavtalentil Den europeiske unionen om samene somurfolk. Denne sier at det samiske folket kangis ensamrätt til reindrift i tradisjonellesamiske områder.For reindriften over statsgrensene er detbåde svensk-norske, finsk-norske og finsksvenskekonvensjoner. Grensen mellomFinland og Norge er sperret for reindriftsiden 1852 og mellom Finland og Sverigesiden 1888. Der det ikke er grenseelv, er detgjerder. Man har her fortsatt en form forgrensemur i Europa. I forholdet mellomSverige og Norge gjelder Lappekodisillen –tillegget til grensetraktaten av 1751 – og forøvrig skjer det stadig forhandlinger. Detutkastet anser som det beste, fra et allsamiskog nordisk synspunkt, er at grenseproblemenefor reindriften i størst mulig grad blirregulert ved lokale avtaler mellom reindriftsutøvernei de enkelte områder. Det er samiskreindrift det dreier seg om. Og utkastet girslike lokale avtaler rettslig prioritet. Samtidigfastslår utkastet det grunnleggende rettsprinsippfor reindriften over landegrensene– som det i en periode var uenighet om – atogså denne del av reindriftsretten bygger påsedvane, eller kall det alders tids bruk. Slikdet ble fastlagt allerede i Lappekodisillen.Først hvis verken lokale avtaler eller sedvanegir løsning, skal de statlige avtalene kommeinn i bildet.Så vel for den tilfrosne grensen mellomFinland og de to andre land som for den historiskvanskelige svensk-norske grensen børlokale avtaler innen reindriften kunne mykeopp den nåværende ordning. Representanter139

GÁLDU ČÁLA 2/2008for reindriften i alle tre land har overfor ekspertgruppenvist interesse for slike avtaler.Gjennomføring av konvensjonen(artikkel 44-47)Det skal bli opprettet en konvensjonsnemndsom skal rapportere til de tre lands regjeringerog sameting. For å sikre en enhetlig brukav konvensjonen skal statene gjøre den direkteanvendelig som nasjonal lov. De fellesutgifter for de tre land skal fordeles i forholdtil antall samer i hvert landSpørsmålet om samenes partsstilling etterkonvensjonen har vært gjenstand for debatt. 197Det er på det rene at konvensjonen er enrettighetskonvensjon, som gir både individuellesamer og samefolket nærmere bestemterettigheter, og at både de enkelte samer ogforskjellige grupper av samer, i første rekkesametingene, kan gjøre rettighetene gjeldendeved de nasjonale organer.Men det har vært tvil med hensyn til spørsmåletom sametingene bør være parter ikonvensjonen på linje med regjeringene. I enrapport fra 1998 om behov for en nordisksamekonvensjon – som dannet grunnlag fordet videre arbeid – fremholdes at samenebør ha partsstilling, idet en slik fremgangsmåtevil sikre likhet, verdighet og respekt forutarbeidelsen og vedtagelsen av en ny konvensjon.En overenskomst mellom en stat ogen folkegruppe utgjør imidlertid ikke en konvensjoni folkerettslig forstand, og det sammemå anses å gjelde en overenskomst med detre sametingene som representanter for detsamiske folket. En overenskomst mellomFinland, Norge og Sverige og sametingene ide tre land skulle derfor bli av blandet rettsligkarakter. Den skulle kunne anses som enfolkerettslig traktat – en konvensjon – i dedeler der de tre statene har påtatt seg forpliktelseroverfor hverandre, men den skullebli av annen karakter i den utstrekning dengjelder rettsforholdet mellom statene ogsametingene, eller mellom statene og deenkelte samer.Konklusjonen ble at en slik overenskomstsom bare delvis er av folkerettslig natur, villeskape rettslig uklarhet og kunne tape i autoritetog gjennomslagskraft. Men man fantdet nødvendig at sametingene er enige i konvensjonensinnhold. Utkastet sier derfor atsametingenes godkjennelse er et vilkår for atkonvensjonen kan ratifiseres og tre i kraft.Det fremgår også at endringer i konvensjonenkrever den samme godkjennelse fra sametingenesside.Dette er et felles standpunkt i innstillingen,som også sametingenes representanterstår bak.Samene i RusslandDet er ikke funnet grunnlag for å ta innbestemmelser om samene i Russland. Menunder arbeidet er det avholdt møte medrepresentanter for disse samene, og det er iinnstillingen gitt opplysninger om denne folkegruppenshistorie og nåværende stilling.Konvensjonens personkrets omfatter desamer som er bosatt i et av de tre nordiskeland, noe som innebærer at statsborgerskaper irrelevant for å få del i konvensjonens rettigheter.Innstillingen oppfordrer de tre statertil å legge forholdene til rette for samhandlingmed samene også i Russland, ogpåpeker som eksempel slik kulturell ognæringsmessig samhandling som er regulerti konvensjonen.En konvensjon om samefolkets rettighetervil alltid være ufullstendig inntil også medlemmeneav samefolket på den russiske sidenav grensene er omfattet av de samme rettigheter.Innstillingen uttaler det håp at desynspunkter som ligger til grunn for konvensjonsutkastet,i et videre utviklingsperspektivkan få gjennomslag også i forhold til samenei Russland.De tre staters ansvar for urfolkets kulturDe viktigste fremskritt for samene i Norgeved konvensjonsutkastet kan sammenfattes iti punkter.(1) Retten til selvbestemmelse blir prinsipieltfastlagt og nærmere beskrevet. (2) Statenesplikt til positive særtiltak overfor samefolketblir utvetydig anerkjent. (3) Det bliren større adgang til samvirke over landegrensene.(4) Sametingets medbestemmelse blirnærmere utformet, og i visse tilfeller ogsåsametingets vetorett. (5) Statens ansvar for197 Se nærmere Innstillingen s. 187 flg.140

GÁLDU ČÁLA 2/2008samiske medier og samisk litteratur blir lovfestet.(6) Prinsippet om vern av det materiellekulturgrunnlaget blir fastslått som sikkernasjonal rett. (7) Samenes rettigheter til landog vann blir fastlagt også utenfor Finnmark.(8) Reindriftens rett til lokale ordninger igrenseområdene blir utformet som rettslighovedprinsipp. (9) Samenes rettigheter ifjorder og kystfarvann blir utvidet i forholdtil det som i dag er anerkjent. (10) Samiskerettigheter blir på en rekke områder nedfelt inye og skrevne bestemmelser som skal bligitt lovs kraft, og blir i den sammenhengdelvis forsterket.For samene i Finland og Sverige kommer itillegg flere rettigheter, særlig over land ogvann, der norsk lovgivning i dag liggerbetydelig foran. For samene i alle tre landkan man fremheve de positive utsagn i fortalentil konvensjonen, som vil danne en bakgrunnfor forståelsen av de enkelte artiklernår de må tolkes etter hvert som livet går singang.Norge har et spesielt ansvar for samefolketslivsvilkår, fordi de fleste samer erbosatt i dette landet, og fordi samekulturensfremtid av den grunn beror i særlig grad påde betingelser den får her. Med Finnmarkslovenble det gjort et vesentlig fremskritt.Ifølge det samiske folketall er problemenemindre for de to andre land, som derfor medminst like stor politiske kraft bør kunne innrømmesamene de rettigheter som stillingensom urfolk og minoritet krever i dagens samfunn.Samefolket er et lite folk. Deres kultur erderfor utsatt for sterke påkjenninger fra verdenomkring. Men et folks rett til kulturutøvelseer en av de grunnleggende menneskerettigheter.Det er her i de nordiske land atfolket og kulturen hører hjemme. Samekulturen– en egen kultur – vil blomstre ellervisne her. Mot dette blekner de fleste andresaker i våre nordiske lands kulturpolitikk.Norge, Sverige og Finland har ansvaret forrammevilkårene. De samiske rettigheter eren viktig del av disse vilkårene. En nordisksamekonvensjon vil sikre og utvikle disserettigheter.141

GÁLDU ČÁLA 2/2008DEL IIIVedleggVedlegg 1:Felles artikkel 1 i FNs konvensjon omsivile og politiske rettigheter, ogkonvensjonen om økonomiske, sosialeog kulturelle rettigheterFelles artikkel 1 i FNs konvensjon om sivileog politiske rettigheter, og FNs konvensjonom økonomiske, sosiale og kulturellerettigheter lyder som følger: 198Artikkel 1«1) Alle folk har rett til selvbestemmelse.I kraft av denne rett bestemmer de frittsin politiske stilling og fremmer fritt sinegen økonomiske, sosiale og kulturelleutvikling.2) Alle folk kan for å fremme sine egneformål fritt råde over sine naturrikdommerog forekomster, likevel uten åtilsidesette forpliktelser som følger avinternasjonalt økonomisk samarbeid,basert på prinsippet om gjensidig nytte,og folkerettens regler. Ikke i noe tilfellemå et folk bli berøvet sitt livnæringsgrunnlag.3) Konvensjonspartene, heri innbefattet destater som har ansvaret for administreringenav ikke-selvstyrte områder ogtilsynsområder, skal arbeide for virkeliggjørelsenav folkenes selvbestemmelsesrett,og skal respektere denne rett ioverenstemmelse med bestemmelsene iDe Forente Nasjoners Pakt.»198 Redaktørens uoffisielle oversettelse.142

GÁLDU ČÁLA 2/2008Vedlegg 2:FNs erklæring om urfolks rettigheter143

GÁLDU ČÁLA 2/2008144

GÁLDU ČÁLA 2/2008145

GÁLDU ČÁLA 2/2008146

GÁLDU ČÁLA 2/2008147

GÁLDU ČÁLA 2/2008148

GÁLDU ČÁLA 2/2008149

GÁLDU ČÁLA 2/2008150

GÁLDU ČÁLA 2/2008151

GÁLDU ČÁLA 2/2008152

GÁLDU ČÁLA 2/2008153

GÁLDU ČÁLA 2/2008154

GÁLDU ČÁLA 2/2008155

GÁLDU ČÁLA 2/2008156

GÁLDU ČÁLA 2/2008157

GÁLDU ČÁLA 2/2008158

GÁLDU ČÁLA 2/2008Vedlegg 3:Forslag til Nordisk samekonvensjon Regjeringene i Finland, Norge og Sverige,som konstaterer– at samene er urfolket i de tre land,– at samene er ett folk bosatt over landegrensene,– at det samiske folket har en egen kulturog eget samfunnsliv med egen historie,egne tradisjoner, eget språk, egne næringerog egne fremtidsvisjoner,– at de tre statene har et nasjonalt og internasjonaltansvar for å gi samenes kulturog samfunnsliv tilstrekkelige vilkår,– at det samiske folket har rett til selvbestemmelse,– at det samiske folkets kultur og samfunnsliver en berikelse for landenessamlede kultur og samfunnsliv,– at det samiske folket har et særlig behovfor å utvikle sitt samfunnsliv over landegrensene,– at samene må ha tilgang til land og vannsom grunnlag for samisk kultur,– og at det ved fastsettelse av det samiskefolkets rettsstilling skal tas særskilt hensyntil at samene gjennom historien ikkehar blitt behandlet som et likeverdig folk,og dermed blitt utsatt for urettferdighet,som legger til grunn for sine vurderinger atsametingene i de tre stater– vil bygge en bedre fremtid for det samiskefolkets liv og kultur,– har den visjon at rikenes grenser ikkeskal hindre det samiske folkets og de enkeltesamers fellesskap,– ser en ny samekonvensjon som en fornyelseog utvikling av samenes hevdvunnerettigheter som ble kodifisert i Lappekodisillenav 1751,– fremhever betydningen av at retten tilselvbestemmelse for samene som et folkblir respektert,– fester særskilt vekt ved at samene harrettigheter over de land- og vannområdermed naturressurser som er det samiskefolkets historiske hjemland,– fremholder at det samiske folkets tradisjonellekunnskap og tradisjonelle kulturelleuttrykk sammen med folkets brukav naturressurser utgjør en del av densamiske kulturen,– mener at de samiske kvinners stillingsom tradisjonsbærere i det samiske samfunnetskal vektlegges sterkere i samfunnslivetog herunder ved representasjoni offentlige organer,– vil at samene skal leve som et folk innenforde tre stater,– fremhever det samiske folkets ønske,vilje og rett til å ta ansvar for utviklingenav egen fremtid,– og vil hevde det samiske folkets rettigheterog friheter i samsvar med de internasjonalemenneskerettigheter og den øvrigefolkerett, som har utarbeidet dennekonvensjonen i nært samarbeid medrepresentanter for samene, som anserdet å være av særskilt viktighet at konvensjonen,før den ratifiseres av statene,godkjennes av de tre sametingene, ogsom forplikter seg til å sikre det samiskefolkets fremtid i samsvar med dennekonvensjon, er blitt enige om følgendenordiske samekonvensjon.159

GÁLDU ČÁLA 2/2008 Formålet med denne konvensjonen er åbekrefte og styrke slike rettigheter for detsamiske folket at det kan sikre og utviklesitt språk, sin kultur, sine næringer og sittsamfunnsliv, med minst mulig hinder avlandegrensene. Samene er urfolket i Finland, Norge ogSverige. Samene har rett til selvbestemmelse som etfolk i overensstemmelse med folkerettensregler og bestemmelsene i denne konvensjonen.Så langt det følger av disse regler ogbestemmelser, har det samiske folket retttil selv å bestemme over sin økonomiske,sosiale og kulturelle utvikling, og for sineegne formål selv å forføye over sine naturressurser. Konvensjonen omfatter personer bosatt iFinland, Norge eller Sverige, som oppfatterseg selv som same, og som1) har samisk som hjemmespråk eller harminst en forelder eller besteforelder somhar eller har hatt samisk som hjemmespråk;eller2) har rett til å drive samisk reindrift iNorge eller Sverige; eller3) oppfyller kravene for å ha stemmeretttil sametingsvalget i Finland, Norge ellerSverige; eller4) er barn av en person nevnt under punkt1, 2 eller 3. Statenes plikter etter denne konvensjonengjelder for alle statlige organ på nasjonalt,regionalt og lokalt nivå. Også andre organfor offentlig forvaltning og offentligvirksomhet har disse plikter. Det sammegjelder private rettssubjekter når de utøveroffentlig myndighet eller utfører andre offentligeoppgaver.Ved anvendelsen av denne konvensjonenskal sametingene og andre samiske organ,uavhengig av deres rettslige status ifølgenasjonal eller internasjonal rett, ikke anseså falle inn under begrepet stat, bortsett franår de utøver offentlig myndighet. De tre statene skal på effektiv måte leggeforholdene til rette for at det samiske folketkan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur,sine næringer og sitt samfunnsliv.Statene skal skape gunstige forutsetningerfor å opprettholde og utvikle de samiskelokalsamfunn.Statenes ansvar for tiltak etter dennekonvensjonen omfatter også i rimelig utstrekningde samer som er bosatt utenforde tradisjonelle samiske områder. Det samiske folket og den enkelte same skalvære sikret vern mot all diskriminering.For å gjennomføre samenes rettigheteretter denne konvensjonen skal statene etterbehov treffe særlige positive tiltak overfordem. Rettighetene som er fastlagt i denne konvensjonen,er minsterettigheter. De hindrerikke den enkelte stat i å utvide samenesrettigheter eller treffe mer omfattendetiltak, og kan ikke benyttes som grunnlagfor å begrense de rettigheter for samer somfølger av andre rettsregler.160

GÁLDU ČÁLA 2/2008 Statene skal vise tilbørlig respekt for detsamiske folkets rettsoppfatninger, rettsligetradisjoner og sedvaner.I samsvar med første ledd skal stateneved utarbeidelse av lovgivning på områderhvor det kan finnes samiske sedvaner, særskiltutrede om slike sedvaner foreligger ogom de i så fall bør gis vern eller på annenmåte tas hensyn til i lovgivningen. Også irettsanvendelsen skal tilbørlig hensyn tastil samiske sedvaner. Statene skal i samarbeid med sametingenearbeide for fortsatt harmonisering av lovgivningog annen regulering av betydningfor samenes virksomhet over landegrensene. Statene skal treffe tiltak for å gjøre detlettere for samene å drive næringsvirksomhetover landegrensene og for å tilgodesederes kulturelle behov over disse grensene.For dette formål skal statene arbeide for åfjerne gjenværende hindre for samenes næringsvirksomhetsom bygger på deres statsborgerskapeller bosted eller som for øvrigskyldes at det samiske bosetningsområdetstrekker seg over flere land, og å gi sameradgang til det kulturelle tilbudet i det landder de til enhver tid oppholder seg. Statene skal treffe tiltak for å gi samer somer bosatt i et av de tre land, muligheter tilå få undervisning, helsetjenester og sosialtilbudi et annet av disse land når dettefremstår som mer formålstjenlig. Statene skal respektere samenes rett til åbestemme over bruk av det samiske flaggetog andre samiske nasjonale symboler. Stateneskal videre, i samarbeid med sametingene,arbeide for at de samiske symboleneblir synliggjort på en måte som markerersamenes stilling som et eget folk i de treland. Det skal i hvert av de tre land være et sameting,som er det øverste samiske organi landet. Sametinget handler på vegne avdet samiske folket i landet, og det skal værevalgt på grunnlag av alminnelig stemmerettblant samene i dette landet.De nærmere reglene om valg til sametingenefastsettes ved lov, som forberedesgjennom forhandlinger med sametingeneetter artikkel 16.Sametingene skal ha slike oppgaver somgjør det mulig for dem å medvirke effektivttil at det samiske folkets rett til selvbestemmelseifølge folkerettens regler ogbestemmelsene i denne konvensjonen blirrealisert. Nærmere regler om sametingenesmyndighet fastsettes i lov.Sametingene tar initiativ og uttaler seg ialle de saker som tingene finner grunn til. Sametingene treffer selvstendige vedtak ide spørsmål der de i henhold til nasjonaleller internasjonal rett har myndighet tildette.Sametingene kan inngå avtaler mednasjonale, regionale og lokale enheter omsamarbeid for å styrke samisk kultur ogsamfunnsliv. I spørsmål av vesentlig betydning for sameneskal det skje forhandlinger i sak medsametingene før det treffes vedtak av of-161

GÁLDU ČÁLA 2/2008fentlig myndighet. Disse forhandlinger måfinne sted på et tilstrekkelig tidlig tidspunkttil at sametingene kan påvirke saksgang ogresultat.Statene skal ikke vedta eller tillate sliketiltak som i betydelig grad kan skade degrunnleggende vilkår for samisk kultur,samiske næringer eller samisk samfunnsliv,for så vidt ikke det berørte sametingetsamtykker til dette. Sametingene skal ha rett til å være representerti offentlige råd og utvalg når debehandler spørsmål som gjelder samiskeinteresser.Sametingene skal bli forelagt saker somgjelder samiske interesser, før det treffesvedtak av offentlig myndighet.Statene skal utrede behovet for slikrepresentasjon og forhåndsuttalelse frasametingenes side. Dette må finne sted pået tilstrekkelig tidlig tidspunkt til at sametingenekan påvirke saksgang og resultat.Sametingene avgjør selv når de ønsker åvære representert eller avgi uttalelse underslik saksforberedelse. Statenes nasjonalforsamlinger eller deresutvalg eller andre organ skal etter begjæringta imot representanter for sametingenefor at disse skal kunne gjøre rede forspørsmål av betydning for samene.Sametingene skal gis mulighet til å blihørt under nasjonalforsamlingens behandlingav saker som særlig berører det samiskefolket.Det enkelte lands nasjonalforsamlinggir nærmere regler om hvilke saker dettegjelder, og om den fremgangsmåte som herskal følges. -Sametingene skal representere samene imellomstatlige forhold.Statene skal fremme samenes representasjoni internasjonale institusjoner ogsamenes deltakelse i internasjonale møter. Sametingene kan danne felles organisasjoner.Statene skal ved behov i samråd medsametingene arbeide for å overføre offentligmyndighet til slike felles organisasjoner. Statene skal respektere og ved behov rådføreseg med samebyer, siidaer, renbeteslag,skoltesamenes byastämma og andre kompetentesamiske organisasjoner eller lokalesamiske representanter. Statene skal aktivt søke å fastlegge og utvikledet området der det samiske folket kanforvalte sine særlige rettigheter etter dennekonvensjon og landenes lovgivning. Samene skal ha rett til å bruke, utvikle ogtil kommende generasjoner formidle sittspråk og sine tradisjoner, og ha rett til å arbeidefor at kunnskap i det samiske språketspres også til samer som bare i liten gradeller ikke behersker dette språket.Samene skal ha rett til å bestemme, beholdeog få allmenn aksept for sine personnavnog geografiske navn. Statene skal gjøre det mulig for samene åbevare, utvikle og spre det samiske språket.Statene skal sørge for at det samiske alfabetetkan benyttes på en effektiv måte fordette formål.Det samiske språket skal kunne benyttes162

GÁLDU ČÁLA 2/2008på en effektiv måte i domstoler og overformyndigheter i de samiske områdene. Detsamme gjelder også utenfor disse områdenei slike tvister og saker som først erbehandlet i de samiske områdene, eller sompå annet vis har en særlig tilknytning tildisse områdene.Statene skal fremme utgivelse av litteraturpå det samiske språket.Bestemmelsene i denne artikkel skalogså gjelde de mindre utbredte samiskespråkformene. Statene skal skape forutsetninger for enselvstendig samisk mediepolitikk som gjørdet mulig for de samiske medier å styre sinegen utvikling og gi den samiske befolkninget rikt og mangesidig tilbud av informasjonog meningsytringer i spørsmål av allmenninteresse.Statene skal sørge for at det kan sendesprogram på det samiske språket i radio ogTV, og skal fremme utgivelse av aviser pådette språket. I samarbeid med sametingeneskal statene også fremme samarbeidover landegrensene mellom medieinstitusjonersom tilbyr program eller artikler pådet samiske språket.Bestemmelsen i annet ledd om detsamiske språket skal også i rimelig utstrekninggjelde de mindre utbredte samiskespråkformene. Samene i de samiske områdene skal hamulighet til undervisning i og på det samiskespråket. Undervisningen og studiefinansieringskal være tilpasset deresbakgrunn. Slik undervisning skal gjøre detmulig å delta i videre utdanning på alle nivåog samtidig møte de behov samer har forfortsatt å kunne arbeide innenfor de tradisjonellesamiske næringene. Studiefinansieringskal utformes slik at det muliggjørhøyere utdanning på samisk.Samiske barn og samisk ungdom utenforde samiske områdene skal ha mulighet tilundervisning i samisk, men også på samiski den utstrekning det kan anses rimelig ide enkelte områder. Undervisningen skali størst mulig utstrekning tilpasses deresbakgrunn.De nasjonale læreplanene skal utarbeidesi samarbeid med sametingene og tilpassessamiske barns og samisk ungdoms kulturellebakgrunn og behov. Statene skal i samarbeid med sametingeneskape gode forutsetninger for forskningsom bygger på kunnskapsbehovet i detsamiske samfunnet og fremmer rekrutteringenav samiske forskere. Ved planleggingav slik forskning skal det tas hensyn tilde språklige og kulturelle forholdene i detsamiske samfunnet.Statene skal i samråd med sametingenefremme samarbeid mellom samiske ogandre forskningsinstitusjoner i de enkelteland og over landegrensene, samt styrkeforskningsinstitusjoner med forskning somnevnt i første ledd som primæroppgave.Forskning som gjelder samiske forhold,må tilpasses slike etiske regler som samenesurfolksstilling krever. Det samiske folkets kultur og samfunnslivskal på en formålstjenlig måte komme tiluttrykk i undervisningen også utenfor detsamiske samfunnet. Slik undervisning skalsærskilt ta sikte på å fremme kunnskapom samenes stilling som landenes urfolk.Statene skal i samarbeid med sametingenetilby undervisning i samisk kultur og samfunnslivfor personer som skal arbeide i desamiske områdene.Statene skal i samarbeid med sametingenesørge for allmenn informasjon omsamisk kultur og samfunnsliv. Statene skal i samarbeid med sametingenesørge for at helse- og sosialtjenesten i desamiske bosetningsområdene er organisertslik at samene i disse områdene er sikret ethelse- og sosialtilbud som er tilpasset deres163

GÁLDU ČÁLA 2/2008språklige og kulturelle bakgrunn.Også utenfor de samiske bosetningsområdeneskal helse- og sosialmyndigheteneta hensyn til språk og kulturbakgrunn forsamiske pasienter og klienter. Samiske barn og unge har rett til å utøvesin kultur og å bevare og utvikle sin samiskeidentitet. Statene skal respektere det samiske folketsrett til å forvalte sin tradisjonelle kunnskapog sine tradisjonelle kulturelle uttrykk,samt arbeide for at samene kan bevare,utvikle og formidle dem til kommendegenerasjoner.Statene skal arbeide for at det samiskefolket, når samisk kultur anvendes kommersieltav andre enn samer, får innflytelseover virksomheten og rimelig del i det økonomiskeutbyttet av denne. Den samiskekulturen skal vernes mot bruk av kulturelleuttrykk som på en misvisende måte girskinn av å ha samisk opphav.Statene skal arbeide for at det tas hensyntil samenes tradisjonelle kunnskap vedbeslutninger om samiske forhold. Samiske kulturminner skal vernes i lovog forvaltes av landets sameting eller avkulturinstitusjoner i samarbeid med sametinget.Statene skal treffe tiltak for samarbeidover landegrensene for dokumentasjon,vern og forvaltning av samiske kulturminner.Statene skal arbeide for at samiske kulturminnersom er tatt bort fra de samiskeområdene og som er av særskilt interessefor det samiske samfunnet, overlates til egnedemuseer eller kulturinstitusjoner etternærmere avtale med landenes sameting. Statenes plikter i spørsmål om samiskkultur omfatter også det materielle kulturgrunnlaget,slik at samene får de nødvendigenæringsmessige og økonomiske vilkårfor å kunne sikre og utvikle sin kultur. Langvarig tradisjonell bruk av land- ellervannområder utgjør grunnlag for samenesindividuelle eller kollektive eiendomsrett tildisse områdene i samsvar med de nasjonaleeller internasjonale regler som gjelder forbruk i lang tid.Dersom samene, uten å anses som eiere,innehar og tradisjonelt har brukt visseland- eller vannområder til reindrift, jakt,fiske eller på annen måte, skal de ha retttil fortsatt å inneha og bruke områdene isamme utstrekning som tidligere. Dersomområdene brukes av samene sammen medandre, skal samene og den andre brukerenutøve sine rettigheter under gjensidighensyn til hverandre og med iakttakelseav de konkurrerende rettighetenes natur.Særskilt hensyn skal i denne sammenhengtas til reindriftssamenes interesser. At rettentil fortsatt utnyttelse av områdene erbegrenset til bruk i samme utstrekning somtidligere, skal ikke hindre at formene forutnyttelse ved behov tilpasses den tekniskeog økonomiske utviklingen.Bedømmelsen av om det foreligger tradisjonellbruk i henhold til denne bestemmelsen,skal gjøres på grunnlag av hva somutgjør tradisjonell samisk utnyttelse av landog vann, og under hensyn til at samisk brukofte ikke etterlater varige spor i naturen.Bestemmelsene i denne artikkelen innebæreringen innskrenkning i den rett til å fåtilbake eiendom som samene kan ha ifølgenasjonal eller internasjonal rett.164

GÁLDU ČÁLA 2/2008 Statene skal treffe nødvendige tiltak foreffektivt vern av samenes rettigheter ifølgeartikkel 34. Særlig skal statene for dette formålidentifisere de land- og vannområdenesom samene tradisjonelt bruker.Formålstjenlige ordninger skal være tilgjengeligei nasjonal rett til å prøve spørsmålom samenes rettigheter til land ogvann. Samer skal i tvister for domstoleneom slike rettigheter kunne få den økonomiskestøtten som er nødvendig for at deskal få sin sak prøvet. Samenes rett til naturressurser i slike landellervannområder som omfattes av artikkel34, skal særskilt vernes. Herunder skalhensyn tas til at fortsatt tilgang til disse kanvære en forutsetning for å bevare samisktradisjonell kunnskap og samiske kulturelleuttrykk.Før offentlig myndighet med hjemmel ilov gir tillatelse til undersøking eller utvinningav mineraler eller andre ressurserunder jord eller treffer vedtak om utnyttingav andre naturressurser i slike land- ellervannområder som eies eller brukes avsamene, skal forhandlinger føres med deberørte samene og med sametinget dertilfellet faller under artikkel 16.Tillatelse til undersøking eller utvinningav naturressurser skal ikke gis dersomvirksomheten skulle gjøre det umulig ellervesentlig vanskeligere for samene å fortsettemed å utnytte de aktuelle områder, ogdenne utnyttelsen er vesentlig for samiskkultur, for så vidt ikke sametinget og deberørte samer samtykker til dette.Det som er bestemt foran i denne artikkel,gjelder også for andre former for inngrepi naturen eller bruk av naturen i områdersom omfattes av artikkel 34, herunderskogsavvirkning, anlegg for vannkraft ogvindkraft, bygging av veier og fritidshus,militære øvinger og faste øvingsfelt. De berørte samene skal ha rett til erstatningfor all skade som rammer dem gjennomslik virksomhet som er omhandlet iartikkel 36 andre og fjerde ledd. Dersomdet i nasjonal lov finnes bestemmelser somforplikter den som har fått tillatelse til utvinningav naturressurser å betale en avgifttil grunneieren eller til å gi denne en del avutbyttet av virksomheten, skal rettighetshaverenha en liknende plikt i forhold til desamer som tradisjonelt har brukt og fortsattbruker det aktuelle området.Bestemmelsene i denne artikkelen innebæreringen innskrenkning i den rett tildel i utbytte av utvinning av naturressursersom kan følge av internasjonal rett. Det som er bestemt om rettigheter tilvannområder og utnyttelse av vannområderi artiklene 34-37, gjelder tilsvarende forsamisk fiske og annen bruk av fjorder ogkystfarvann.Ved tildeling av fangstkvoter for fisk ogandre havressurser, og ved andre formerfor regulering av disse ressurser, skal dettas tilbørlig hensyn til samisk bruk og densbetydning for samiske lokalsamfunn. Detteskal skje selv om denne bruken er reduserteller opphørt som følge av at fangstkvoterikke er gitt eller på grunn av andre reguleringerav fisket eller annen ressursutnyttelsei disse områdene. Det samme gjelder ombruken er redusert eller opphørt som følgeav nedgang i havressursene i disse områder. Ved siden av de rettigheter samene har someiendomsrett eller bruksrett, skal sametingeneha rett til medbestemmelse i samsvarmed artikkel 16 i den offentlige forvaltningav områdene ifølge artikkel 34 og 38. Statene har i samarbeid med sametingeneen plikt til aktivt miljøvern for å sikre enbærekraftig utvikling av de samiske land-165

GÁLDU ČÁLA 2/2008og vannområder ifølge artikkel 34 og 38.Sametingene skal ha rett til medbestemmelsei samsvar med artikkel 16 i miljøforvaltningensom påvirker disse områder. Samiske næringer og samisk ressursutnyttelseskal ha et særlig vern, ved rettsligeeller økonomiske tiltak, i den grad dette eret viktig kulturgrunnlag.Som samisk næring og ressursutnyttelseanses slik virksomhet som er vesentlig for åopprettholde og utvikle samiske lokalsamfunn. Reindriften som særskilt og tradisjonellsamisk næring og kulturform bygger påsedvane og skal ha særskilt rettslig vern.For dette formål skal Norge og Sverigeopprettholde og utvikle reindriften som ensærrett for samene i de samiske reinbeiteområdene.Under hensyn til protokoll nr. 3 i tilslutningsavtalentil Den europeiske unionenom samene som urfolk, påtar Finland seg åstyrke den samiske reindriftens stilling. Samenes rett til reinbeite over landegrensenebygger på sedvane.Dersom det er inngått avtaler mellomsamebyer, siidaer eller renbeteslag om retttil reinbeite over landegrensene, skal disseavtaler gjelde. I tilfelle tvist om tolkning elleranvendelse av en slik avtale, skal en partkunne bringe tvisten inn for avgjørelse i entvistenemnd. Om sammensetningen av enslik tvistenemnd og dens fremgangsmåtegjelder de nærmere regler som fastsettes ifellesskap av de tre sametingene. Part somikke er fornøyd med tvistenemndens avgjørelseav tvisten skal ha rett til å reise sak fordomstolene i det land hvor beiteområdetligger.Dersom det ikke finnes noen anvendeligavtale mellom samebyer, siidaer eller renbeteslag, men derimot en gjeldende mellomstatligoverenskomst om beiteretten,skal denne overenskomsten anvendes. Densom anser seg på sedvanerettslig grunnlagå ha mer vidtgående beiterett enn det somfølger av den mellomstatlige overenskomsten,skal imidlertid uten hinder av dennekunne få sine krav prøvet av domstol i detland hvor beiteområdet ligger. Det skal finne sted regelmessige møtermellom ansvarlige sameministre fra Finland,Norge og Sverige og sametingspresidentenefra hvert av disse tre land.Dette samarbeidet skal fremme formåletmed denne konvensjonen ifølge artikkel1. Møtene skal behandle aktuelle samiskesaker av felles interesse. Det skal opprettes en nordisk samekonvensjonsnemndfor å følge gjennomføringenav denne konvensjonen. Nemnden skal haseks medlemmer som alle er uavhengige.Hver av de tre stater oppnevner ett medlem,hvert av sametingene ett medlem.Oppnevningen skjer for fem år.Nemnden skal avgi rapporter til de trelands regjeringer og sameting. Den kanfremme forslag overfor landenes regjeringerog sameting som styrker dennekonvensjonens formål. Nemnden kan ogsågi uttalelser i anledning av spørsmål fraenkeltpersoner eller grupper.166

GÁLDU ČÁLA 2/2008 For å sikre en så enhetlig anvendelse avdenne konvensjonen som mulig skal statenegjøre bestemmelsene i konvensjonendirekte anvendelige som nasjonal lov. Statene har ansvaret for de økonomiskeressursene som er nødvendige for å gjennomførebestemmelsene i denne konvensjonen.Felles utgifter for de tre land skalfordeles mellom dem i forhold til antallsamer i hvert land.Foruten i de tilfeller som nevnes i artikkel35 andre ledd, skal det være muligheterfor samene til å få slik økonomisk hjelpsom er nødvendig for at de skal kunne fåprinsipielt viktige spørsmål om rettighetenei denne konvensjon prøvet av domstolene. Konvensjonen trer i kraft tretti dager etterden dag ratifikasjonsdokumentene er deponerthos det norske utenriksdepartementet.Det norske utenriksdepartementetmeddeler Finland, Sverige og de tre sametingeneom deponeringen av ratifikasjonsdokumenteneog om tidspunktet forkonvensjonens ikrafttreden.Originaleksemplaret av denne konvensjonendeponeres hos det norske utenriksdepartementet,som sørger for at Finland,Sverige og de tre sametingene får bekreftetkopi. Endringer i denne konvensjonen gjøres isamråd med de tre sametingene og i samsvarmed bestemmelsen i artikkel 48.En endring i konvensjonen trer i krafttretti dager etter den dag avtalepartene harmeddelt det norske utenriksdepartementetat endringene er godkjent av dem.Til bekreftelse av dette har representantenefor avtalepartene undertegnet dennekonvensjonen.Som skjedde i …. den …. 20…. i tre eksemplarpå norsk, finsk, svensk og samisk,hvor samtlige tekster har samme gyldighet. Denne konvensjonen skal etter undertegningenforelegges for de tre sametingenefor godkjenning. Denne konvensjon skal ratifiseres. Ratifikasjonkan først skje etter at de tre sametingenehar gitt slik godkjenning som omhandleti artikkel 48.167

GÁLDU ČÁLA 2/2008Vedlegg 4:KonferanseprogramInternasjonal konferanseSamisk selvbestemmelse: Innhold og gjennomføring4. – 6. februar 2008, AltaRica Alta HotellMandag 4. februar 200811:00–12:00 Registrering på Rica Hotell12:00–13:00 Lunsj13:00–13:30 Åpning av konferansenLeder av Samisk Parlamentarisk Råd, sametingspresident Egil OlliStatssekretær Raimo Valle, Arbeids- og inkluderingsdepartementet13:30–14:10 Urfolks menneskerettigheterProfessor Rodolfo Stavenhagen, FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter14:20–15:00 Urfolks rett til selvbestemmelse etter internasjonal rettProfessor James Anaya, University of Arizona, USA15:10–15:30 Kaffe15:30–16:10 Samisk selvbestemmelse – Nordisk perspektivProfessor Martin Scheinin, Åbo Akademi University, Finland16:15–17:00 Politiske aspekter – Samisk selvbestemmelsePhD-kandidat Laila Susanne Vars, Universitetet i Tromsø17:00–17:30 Spørsmål / diskusjoner18:00–19:45 «Kautokeino-opprøret»- en film av regissør Nils Gaup20:00 Middag på Rica HotellTirsdag 5. februar 200810:00–10:45 Land, ressurser, næringer og kultur – Samisk selvbestemmelsePhD-kandidat Mattias Åhrén, Universitetet i Tromsø10:45–11:25 Forskning – Samisk selvbestemmelseProfessor Ole Henrik Magga, Samisk høgskole, Kautokeino11:25–11:40 Kaffe11:45–12:30 Spørsmål / diskusjoner13:00–14:00 Lunsj14:00–14:45 Økonomi – Samisk selvbstemmelseCand. Oecon. Rune Sverre Fjellheim, Leder for Arktisk rådsurfolkssekretariat, København15.00–15:20 Kaffe15:20–16:30 Spørsmål / diskusjoner19:00 Middag på Boazosámi SiidaOnsdag 6. februar 200809:00 – 09:45 Utdanning – Samisk selvbestemmelseProfessor Vuokko Hirvonen og førsteamanuensis Asta Mitkijá Balto,begge fra Samisk høgskole, Kautokeino10:00 – 10:45 Kvinneperspektiv – Samisk selvbestemmelseDr. Rauna Kuokkanen, Kautokeino11:00 – 11:30 Spørsmål / diskusjoner11:30 – 12:00 Avslutning/oppsummering av konferansen12:00 – 13:00 Lunsj168

GÁLDU ČÁLA 2/2008Vedlegg 5:DeltakerlisteEtternavn Fornavn Firma:Varsi Magne Ove GálduPulk Inger Anne GálduTuri Inga Kemi Gáldu – Kompetansesentret for urfolks rettigheterMuotka Silje Karine Norske Samers RiksforbundHenriksen Jan Erik Høgskolen i FinnmarkGjertsen Tor Høgskolen i FinnmarkKoppe Elisabeth Kokkin FinnmarkseiendommenEikeland Arnt ove Samisk høgskoleKeskitalo Jan Henry GálduMorthensen Kari Norges forskningsrådHermansen Nina Høgskolen i FinnmarkBroderstad Else Grete Senter for samiske studier, Universitetet i TromsøBalto Asta Mitkijá Sami allaskuvlaHovda Lien Ingrid Universitetet i TromsøOlli Egil SametingetVars Laila Susanne Universitetet i Tromsø, Det Juridiske FakultetRørholt Anne Cathrine Universitetet i TromsøMaggaTove-Lill LabahåSelle Per Norut AltaTuri Johan Mathis International Centre for Reindeer HusbandryJonsson Berit Marie International Centre for Reindeer HusbandryUtsi Mai Britt International Centre for Reindeer HusbandrySundset Monica Alterskjær International Centre for Reindeer HusbandryMagga Juha International Centre for Reindeer HusbandryEtylen Vladimir International Centre for Reindeer HusbandryOskal Anders International Centre for Reindeer HusbandryBurgess Philip International Centre for Reindeer HusbandrySara Elna International Centre for Reindeer HusbandryUlfsson Ivor Universitetet i TromsøJosefsen Eva Norut AltaRamstad Liss-Ellen Sámediggi/SametingetDikkanen Gro Sámediggi/SametingetDunfjeld Leif Sámediggi/SametingetKeskitalo Aili Sámediggi/SametingetJejlid Eva Sámediggi/Sametinget SverigeWeigård Jarle Universitetet i TromsøNygård Oddvar Bladet NordlysSarre Hege Fjellheim Sámediggi/SametingetScheinin Martin Åbo Akademi University, FinlandSombySiljaHanssen Eli Synnøve Høgskolen i FinnmarkAikio Maria Sofia Sámediggi/Sametinget FinlandLarssen Ingeborg Sámediggi/SametingetHansen Janne Aja Samisk SenterSalmi Heidi Sámediggi/SametingetHenriksen John GálduMidre Georges Universitetet i TromsøGaup Nils Ole Nils Ole Gaup Consultancy & Implementing169

GÁLDU ČÁLA 2/2008Etternavn Fornavn Firma:Balto Marianne Sámediggi/SametingetNyvoll Hilde Anita Sámediggi/SametingetLarsen Vibeke Sámediggi/SametingetKamsare Aman Kedir AmnestyVedhugnes Josef Finnmarkseiendommen (FeFo)Meløy Jon Finnmarkseiendommen (FeFo)Magga Sara Marja Finnmarkseiendommen (FeFo)Stavenhagen Rodolfo UN’s Special Rapporteur on the Human Rights andFundamental Freedoms of Indigenous PeoplesSaugestad Sidsel University of TromsøNystø Sven-Roald Samiske institusjoners nordområdenettverkKurkinen Mirja Justitieministeriet FinlandArnegaard Turid NoradFossbakk Ole-Bjørn Institutt for sosialantropologi,Universitetet i TromsøNuorgam Anne Samediggi Suomas/Sametinget i FinlandSomby Liv Inger GálduLeer Lars Høgskolen i FinnmarkPedersen Richard Fiskeri- og kystdepartementetSøreng Siri Ulfsdatter Norut AltaMegard Bjørn Olav Arbeids- og inkluderingsdepartementetHaare Cecilie Arbeids- og inkluderingsdepartementetPedersen Geir Tommy SámiráddiMoksness Carl Erik Sámediggi/SametingetValle Raimo Arbeids- og inkluderingdepartementetGaup Mikkel Ailo Reindriftsforvaltningen Vest-FinnmarkFalkanger Svend Sámediggi/SametingetSkålnes Sunniva Sámi allaskuvla/Samisk HøgskoleØstmo Liv Sámi allaskuvla/Sámi InstituhttaKlevenOle JacobHalonen Leif Goahtebeallji KF - Kautokeino kommuneJohansen Yngve Nordisk Samisk InstituttSvonni Lars Wilhelm Självbestämmandekommittén, Sametinget SverigeLasko Lars-Nila Självbestämmandekommittén, Sametinget SverigeSaitton Bror Självbestämmandekommittén, Sametinget SverigeMatti Nils Självbestämmandekommittén, Sametinget SverigeGaupLena Susanne Kvernmo, Sámi allaskuvlaHapalahti Lars J EDL - Organisasjonen for etnisk ogdemokratisk likeverdVarsi Roy-Arne Iwgia-OsloHelander Astrid Min AigiHenriksen Christina BarentssekretariatetRye Simon NoradUlvevadet Birgitte Universitetet i TromsøHenriksen Thoralf GoahtegearretMortensen Tom Finnmark ArbeiderpartiBohlin Jörgen Juristfirman J. BohlinWeinman Jo-Anne Monash UniversityFalch Torvald Sámediggi/SametingetAnaya James University of ArizonaÅhrén Mattias University of Tromsø170

GÁLDU ČÁLA 2/2008Etternavn Fornavn Firma:Hirvonen Vuokko Sámi allaskuvla/Samisk høgskoleMagga Ole Henrik Sámi allaskuvla/Samisk høgskoleFjellheim Rune Sverre Arktisk råds urfolkssekretariat, KøbenhavnJohansen Alf GálduStore-Jakobsen Bjarne Sámediggi/SametingetRehnfeldt Laila Sámediggi/Sametinget SverigeStrömgren Johan Nordiskt Samiskt InstitutBuljo Johan Henrik Sámi bivdo- ja meahcástansearviEngstad Ann Kristin StortingetHansen Hartvik Tana kommuneKveseth Magne AltapostenSara Elen Ragnhild Finnmark fylkeskommuneHætta Anne Britt K. Sámediggi/SametingetArtieva Aleksandra OOSMOTernbo Göran Jordbruksdepartementet SverigeJohnsen Kurt Harry Hammerfest kommuneBæhr Per A. Finnmarkseiendommen (FeFo)Retter Gunn-Britt Saami CouncilJushkov Jevgenij Barents Indigenous Peoples Office (BIPO)Minde Henry Institutt for histore, Universitetet i TromsøGraven Anne Marie G StudentØrnebakk Willy Sámediggi/SametingetGaup Johan Mathis Sagat - samisk avisUtsi Anne Kristine FinnmarkseiendommenSiri Johan Isak GálduSciaba John Richard TolkUtsi Tove Aagnes Høgskolen i Finnmark, AltaMikalsen Tor Sámediggi/SametingetArnason Agust Thor IslandBalazsMatthewGarcia Alix Lola IWGIABendigRobinGaski Jørn Are Sámediggi/SametingetHenriksen Marit Breie Sámi allaskuvla/ Samisk høgskoleHætta Per Klemetsen Universitetet i TromsøIjäs Arne Johansen Sami allaskuvla/ Samisk høgskoleJamozikKamilaKuokkanen RaunaLawrence Rebecca Gáldu, Stockholms universitetNystad Kristine Sámi allaskuvla/ Samisk høgskoleOlsenRolf ASmithNicoleSøvde Tordis Kristine Høgskolen i FinnmarkValvatne Lars Sigurd Utenriksdepartementet171

GÁLDU ČÁLA 2/2008

Rodolfo StavenhagenProfessor ved en El Colergio de México. FNsspesialrapportør for urfolks menneskerettigheterog grunnleggende friheter (2001–2008).Tidligere Deputy Director General i UNESCO.Har gitt ut flere publikasjoner.Æresdoktor ved Universitetet i Tromsø.James AnayaProfessor ved Universitetet i Arizona. Forsker ogunderviser i menneskerettigheter og urfolksrettigheter.Som advokat har han ført flere prinsippiellerettssaker for anerkjennelse av urfolks rettigheter,herunder i den inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen.FNs spesialrapportør formenneskerettigheter og fundamentale friheter for urfolk fra 2008.Har gitt ut en lang rekke bøker og artikler.Láilá Susanne VarsDoktorgradsstudent ved Universitetet i Tromsø.Jurist fra Universitetet i Tromsø. Har arbeidetsom rådgiver i Sametinget i Norge.Leder for Samisk juristforening.Har publisert flere artikler.Mattias ÅhrénDoktorgradsstudent ved Universitetet i Tromsø.Har graden L.LM. Master of Law fra Universiteteti Stockholm og University of Chicago. Har arbeidetsom dommerfullmektig og advokatfullmektig.Leder for Samerådets menneskerettighetsenhet.Medlem i ekspertkomitéen som utarbeidetforslaget til Nordisk Samekonvensjon (2003–2005). Har publisert enrekke artikler.Ole Henrik MaggaProfessor ved Samisk høgskole i Kautokeino, medfagområdene samisk språk og lingvistikk. Førstepresident i Sametinget i Norge, og første leder avFNs permanente forum for urfolkssaker.Har vært medlem i World Commission on Cultureand Development. Hans akademiske arbeidfokuserer på samisk språk, utdanning, historie, kultur og politikk,og han har gitt ut en rekke publikasjoner. Æresdoktor vedUniversitetet i Tromsø.Martin ScheininProfessor i statsrett og folkerett ved Åbo Akademi.FNs spesialrapportør for beskyttelse og fremmeav menneskerettigheter under kampen motterrorisme. Medlem i FNs menneskerettighetskomité(1997–2004). Formann for InternationalLaw Association’s Committee on Human RightsLaw and Practice (1998-). Medlem i ekspertkomitéen som utarbeidetforslaget til Nordisk Samekonvensjon (2003–2005).Har gitt ut en lang rekke bøker og publikasjoner.Rune Sverre FjellheimDirektør ved Sametinget i Norge fra september2008. Cand. Oecon fra Universitetet i Oslo. Hararbeidet som Executive Secretary ved ArcticCouncil Indigenous Peoples Secretariat, og værtleder for Samerådets avdeling for Arktis ogmiljøspørsmål. Har publisert flere artikler.Asta Mitkijá BaltoFørsteamanuensis i pedagogikk ved Samiskhøgskole i Kautokeino. Tidligere rektor ved Samiskhøgskole og direktør ved Samisk utdanningsråd.Ledet utredningen av den samiske utdanningssektoren,om myndighetsoverføring til Sametinget.Har ledet aksjonsforskningsprosjekt knyttet tilutvikling i sameskoler i Sverige. Har publisert bøker og artikler.Vuokko HirvonenProfessor ved Samisk høgskole i Kautokeino, medfagområdene språk, litteratur og pedagogikk.I doktorgradsarbeidet var fokuset knyttet tilsamiske kvinners litteratur. Var prosjektleder forevalueringen av Reform 97 Sámi for Forskningsrådeti Norge. Har publisert en rekke bøker og artikler.Rauna KuokkanenProfessor ved University of Toronto. Tidligeredekan ved Samisk høgskole i Kautokeino. Førsteleder av Samisk ungdomsorganisasjon i Finland,og har vært visepresident i Samerådet. Medlem ithe Board of Direcors of Terralingua, ogstyremedlem i Sami Nissonforum/samiskKvinneforum. Har publisert bøker og artikler.Carsten SmithDr. juris. Professor og tidligere dekan vedUniversitet i Oslo, og tidligere høyesterettsjustitiariusi Norge. Leder av Samerettsutvalget(1980–1985), leder av ekspertkomitéen somutarbeidet forslaget til Nordisk Samekonvensjon(2004–2005) og leder av Kystfiskeutvalget(2006–2008). Har publisert en rekke bøker og artikler. Æresdoktorved Universitetet i Tromsø.John B. HenriksenJurist fra Universitetet i Tromsø. MSc i internasjonalpolitikk fra Universitetet i Bristol. Har vært rådgiveri Sametinget og i Utenriksdepartementet i Norge,og menneskerettighetskoodinator i Samerådet.Har arbeidet som advokat, og ved FNs høykommissærskontor i Geneve. Medlem i lovutvalget somla fram forslag til en ny nasjonal lovgivning mot etnisk diskrimineringi Norge (2000–2002), og var del av ekspertkomitéen som utarbeidetforslaget til Nordisk Samekonvensjon (2003–2005). Leder for FNsekspertmekanisme for urfolks rettigheter fra oktober 2008. Har gitt utflere publikasjoner. Arbeider som uavhengig rådgiver i internasjonalemenneskerettighetsspørsmål, og som spesialrådgiver for Gáldu.

GÁLDU ČÁLA 4/2007Gáldu – en uavhengig, aktuell og påliteligkilde om samers og andre urfolks regheter140galdu@galdu.org