Sommerportrettet: - Forsiden - Foreningen Norden

magasinetNORDENNr. 2 – 2011ÅBOKulturhovedstadenSkandinavisk i skolenHva gjør regjeringen?Sommerportrettet:Herbjørg Wassmo & Tove VeierødNy nordisk matBokmessen i Pariswww.norden.no 02/2011 1

HISTORISKE NORDENOlaf RyeFrederik Adolph Schleppegrellskandinaviske bevegelsen tok mange ulikeretninger. Noen var mer moderate og nøydeseg med å arbeide for et styrket kultureltfelleskap, mens de ytterliggående menteDanmark, Norge og Sverige måtte samles ien stat.STØTTE TIL DANSKENEDa det i 1863 på ny brøt ut krig mellomdanskene og tyskerne, var engasjementetstort i Christiania for at nordmenn og svenskermåtte støtte danskene. Det ble opplevdsom et felles ansvar å forsvare Nordenssyd-grense. Det ble arrangert et folkemøtefor Danmarks sak, hvor 3000 Christianiaborgeredeltok, og en sterk appell til kongenble vedtatt. Det ble også tatt initiativ tilinn-samlingsaksjoner for å støtte danskeneog utstyre frivillige til den danske hæren.Rye, Schleppegrell og Helgesen ble nå feiretsom eksempler på skandinavisk forbrødringi praksis. Også Henrik Ibsen engasjerte segsterkt og skrev diktet “En Broder i Nød”.Kong Carl ville støtte Danmark, men Riksdagenog Stortinget sa nei. Da det viste segat den militære støtten uteble, var kritikkenav myndighetene skarp. Ibsen skrev i forbitrelseover sine landsmenn diktet “Troensmenn”. I “Til de Medskyldige”, innledningsdiktettil Brand, refser han sine landsmennsom han mente hadde sviktet danskene.Bjørnsson ga uttrykk for skuffelsen i diktene“Da Dybbøl toges” og “Til Dannebroge”.I 1864 ble Skandinavisk Selskab stiftet, enpolitisk organisasjon som skulle arbeide fortilnærming mellom landene. 4. novemberble 50-årsjubileet for unionen storslagentfeiret. Samme året fikk også andre gater iChristiania skandinavisksinnede navn, somOscars gate, etter den i Norge så populærekong Oscar I, Josefines gate, oppkalt etterhans dronning, som gjorde en stor innsatsfor norske katolikker, og Gustavs gate etterderes sønn.Gatenavnene på Grünerløkka og iHomansbyen er en del av byens hukommelse.De er vakre uttrykk for den sterke samholdstankenmellom de skandinaviske folkenerundt midten av 1800-tallet. Noen antisvenskmarkering var det i alle fall ikke.HansHelgesenwww.norden.no 02/2011 5

MAT I NORDENTV-serien Mat så in i Norden utforsket detnye, nordiske kjøkkenet. Serien ble nyligvist i Sverige. Den planlegges også sendtpå NRK. Fra venstre programlederneMichael Björklund og Matias Jungar. Tilhøyre den norske kjøkkensjefen HanneFrosta. Foto: YLE.Stekt reinsdyrmedaljong med japansk sopp og rødvin- og lakrissaus lagt på en skive typisk lapplandskhytte-ost, garnert med multesyltetøy. Tilberedt av Kim Palhus. (Foto: Johannes Jansson/norden.org)Noen vil nok mene at vi nesten erder allerede. I fjor ble KøbenhavnrestaurantenNoma – navnet står for nordiskmat – kåret til verdens beste. I år vant danskeRasmus Koefoed det uoffisielle kokkeverdensmesterskapetBocuse d’Or. På deneste plassene kom svenske Tommy Myllymäkiog norske Gunnar Hvarnes.– I dag snakker “alle” om nordisk mat,sier Matias Jungar, programleder i detstatlige finske kringkastingsselskapet YLE.– Kjøkkensjefen på den baskiske stjernerestaurantenEl Bulli har sagt at den nordiskekjøkkentrenden er den fremste i verdenakkurat nå, legger han til.OSTETALLERKEN FRA HARDANGERMatias Jungar ledet nylig TV-serien Mat såin i Norden, sammen med den finske kokkenMichael Björklund. De reiste gjennomDanmark, Norge, Sverige og Finland påjakt etter kokker, råvarer og smaker somkjennetegner det nye nordiske kjøkkenet.Et høydepunkt underveis var ifølge Jungarnorske Hanne Frosta, som på sin restaurantHanne på Høyden i Bergen kan skilte med endesserttallerken med bare lokalprodusertegourmetoster fra Hardanger og Sogn.– En ting som slo oss, var at folk reiser tilToscana og Provence for å spise god mat oggå på kokkekurs, og så finnes det så mye brarett rundt hjørnet. Her har vi de beste råvareneog den reneste maten. Vi plukker bær,vi jakter og fisker, og så tilbereder vi matenselv etterpå. Dette er noe vi tar for gitt i Norden,og som vi kanskje ikke verdsetter nok,sier Jungar.Det nye nordiske kjøkken skiller seg fraandre hevdvunne mattradisjoner ved atdet ble vedtatt på et matsymposium. Detskjedde i 2004 i København. Tolv kjøkkensjeferfra hele Norden, blant dem norskeEyvind Hellstrøm, skrev under et manifestfor det nye nordiske kjøkkenet. Stikkorder renhet og enkelhet. Maten skal avspeilede skiftende årstider og “bygge på råvarersom blir særlig fremragende i våre klimaer,landskap og vann”. Bærekraft, god smak ogsunnhet er andre viktige prinsipper.INNOVATIVE HESTEMUSLINGERInitiativtakeren til symposiet var den danskematgründeren og TV-kokken ClausMeyer. Han er medeier i Noma, og var densom opprinnelig hadde ideen til den prisbelønterestauranten, som åpnet i 2003. Detstartet med at Meyer fikk tilbud om å overtaet bryggelokale fra 1700-tallet som i sin tidhuset Kongelige Grønlandske Handel. Inspirertav lokalene tenkte han først å skapeen restaurant basert på råvarer og mattradisjonerfra Grønland, Island og Færøyene.Etter hvert syntes han dette ble litt forsmalt og utvidet det til å favne hele Norden.Restauranten skulle bygge på “et sylskarpt ogvakkert kulinarisk konsept som verden aldrihadde sett før”, skrev Meyer senere i Nomas4www.norden.no 02/2011 7

MAT I NORDENLaks med ny vri(Foto: JohannesJansson/norden.org)meny. På Noma skulle det ikke serveres olivenolje,gåselever eller soltørkede tomater.Derimot blåbær fra Sverige, hestemuslingerfra Færøyene og kveite fra Island, behandletpå en innovativ måte.Claus Meyers visjon og kokkemanifestslo an hos Nordisk Ministerråd, sometablerte det ambisiøse prosjektet Ny NordiskMat i 2007. Målsettingen er å gjøreNorden mer synlig på det gastronomiskeverdenskartet, bidra til at flere får øyneneopp for lokale råvarer, og arbeide for et sunnerekosthold. En mengde delprosjekter harkommet i stand under Ny Nordisk Matsparaply. Et av dem går ut på å få de nordiskeambassadene rundt om i verden til å erstattedet klassiske franske “diplomatkjøkkenet”med nordiske retter. Politikerne har skjønthvilke muligheter som ligger i å ruste oppden nordiske matkulturen, hevder MagnusGröntoft, koordinator i Ny Nordisk Mat.– Det handler om minst tre ting: arbeidsplasser,helse og ikke minst turistindustri.Det er mange turister i Norden,men hva får de å spise? Pizza og pølser!KULINARISK GRASROTBEVEGELSEOpprettelsen av prosjektet Ny Nordisk Matvar en reaksjon på rasjonaliseringsbølgensom startet på 1950-tallet, forteller Gröntoft.– Mange småaktører måtte stenge pågrunn av nye hygienekrav, og det ble etablertmer storindustri innenfor matsektoren.Gradvis kom det en motreaksjon på dette,sier Gröntoft, og nevner spesielt de mangegårdsmat- og småskalaprodusentene somvokste fram på 1990-tallet. En frontfigur harvært den svenske geitostprodusenten BodilCornell, som startet Eldrimner, et nasjonaltressurssenter for småskalaprodusenter iÖstersund. Småskalaprodusenter og andreildsjeler har skapt en grasrotbevegelse overhele Norden, sier Gröntoft, som også framheverClaus Meyers rolle i det å sette fokuspå lokal kvalitetsmat.Claus Meyer har sagt dette om hvorforhan har gjort et nytt nordisk kjøkken tilen fanesak. “Jeg vokste opp i Danmark i enperiode hvor maten var elendig. Jeg tilbrakte19 år i et kulinarisk mørke av halvfabrikataog dårlig hermetikk. Ved en tilfeldighetreiste jeg til Frankrike som 19-åring. Det varet paradis på jord ...”SUNNERE DANSKE BARNI Sverige har tanken om det nye nordiske802/2011 www.norden.no

LITTERATUR I NORDENFransk flørtBokmessa i Paris – Salon du Livre – sto i Nordens tegn i år. Over 40 nordiske forfattere varinvitert til Paris som æresgjester. Franskmenn har falt pladask for litteratur fra nord.TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSENForfatterstjerne i La France. Anne B. Ragde har tatt franske lesere med storm etter at hun slapp sin førstebok i Frankrike i 2009.Franskmenn flørter med Norden. Franske lesere har oppdaget litteratur fra nord etter suksessen til StiegLarssons Millennium-trilogi.Mellom bjørkestammene som pynterden nordiske standen, svirrer forfatterstjernersom Henning Mankell, MonikaFagerholm og Anne B. Ragde. De småsnakkermed kollegaer og forleggere ogsignerer flittig bøker til sine mange franskefans.– Responsen har vært helt fantastisk.Absolutt overveldende, stråler Ragde ogrister på hodet. Jeg visste ikke at det gikkan å bli kjent i et så stort land på så korttid. I Tyskland har jeg også suksess,men der jobbet jeg jevnt og trutt før dettok av. I Frankrike har det skjedd overnatta.Interessen for nordisk litteratur hareksplodert i Frankrike de siste årene. Bådeantall oversettelser fra de nordiske språkenetil fransk og salgstallene taler for seg. Desiste seks årene har 265 boktitler blitt utgitteller vært under oversettelse fra norsktil fransk. Bare i 2010 var det hele 84 norsketitler.NORDISK KRIMIfølge Anne B. Ragdes franske forleggerJean-Claude Gawsewitch i Balland, som harkjøpt seks av Ragdes romaner, har bøkenehennes alene solgt 100 000 eksemplarer påknappe to år.– Det handler om timing. Kanskje haddedet blitt en flopp hvis vi hadde publisertRagde for ti år siden. Franskmenn har værtforelsket i amerikanske, sør-amerikanskeog deretter japanske forfattere. De sisteto–tre årene har de vært forelsket i nordisklitteratur. Suksessen til Stieg Larsson vardøråpneren, forteller Gawsewitch.Norla, som har ansvar for å promoterenorsk litteratur i utlandet og å gi støtte tiloversettelser, har gjort et viktig arbeid medå få norske forfattere ut på det tradisjoneltvanskelige franske markedet. I fjor ga Norlafransk oversettelsesstøtte til bøker skrevet av1002/2011 www.norden.no

SOMMERPORTRETTET: HERBJØRG WASSMO & TOVE VEIERØDnordlendingen jeg kjenner, er for øvrig denøstlendingen jeg bor sammen med (BjørnHulleberg, red.anm.). Han vil helst reisenordover stadig vekk, forteller HerbjørgWassmo.FEIRET I FINLANDIAHUSETWassmo er født og oppvokst i Vesterålen.Veierød er fra Harstad. De ble kjent i 1984da de satt i programrådet for Festspillenei Nord-Norge. Siden har de fulgt hverandrefra sidelinjen og møtt hverandre i ulikesammenhenger. Da Wassmo fikk NordiskRåds litteraturpris i 1987 for romanen Hudløshimmel, var begge til stede i Finlandiahuseti Helsingfors.– Jeg var der som statssekretær for kulturministeren.Seremonien var storslagen,og jeg husker hvor enormt stolte vi var av åha en norsk prisvinner, forteller Veierød.– Det var en flott opplevelse. Jeg holdt enganske politisk preget tale, som jeg fikk littpepper for i etterkant, blant annet fra dennorske kulturministeren. Men jeg mener åhuske at jeg herset tilbake, sier Wassmo.Det kan vi tro på. Det blinker stål av HerbjørgWassmo. Hun er en interessant kombinasjonav mild vennlighet og freidig fandenivolskhet.Det merkes i bøkene hennesogså.– Hudløs himmel var en skjellsettenderoman, mener Veierød.– Prisen ga god drahjelp, men jeg trorfaktisk det er en roman som hadde vandretut i Europa på egen hånd også, sier Wassmoom boka som er oversatt til en rekke språk.Allerede da hun debuterte som romanforfatteri 1981 med Huset med den blindeglassveranda, ble Wassmo nominert til dengjeve nordiske litteraturprisen. Hun menerdet var sunt at hun ikke vant den gangen.– Det hadde nok blitt for voldsomt formeg. Å få Nordisk Råds litteraturpris er enveldig stor ære. Jeg tror kanskje ikke det hargått helt opp for meg ennå. Først og fremster dette likevel en pris til litteraturen. Hvisen oppfatter slike utmerkelser utelukkendesom personlig honnør, så gjør en seg selv enbjørnetjeneste, sier Wassmo, som har mottatten hel rekke hedersbevisninger. Senesti mars i år ble hun hedret med Chevalier del’ordre des Arts et Lettres på bokmessen Salondu Livre i Paris. Spør vi henne om antallpriser og når hun fikk dem, blir hun imidlertidsvar skyldig.– Det verste journalister spør meg om, erTidligere styreleder i Foreningen Norden, Tove Veierød, møtte forfatter Herbjørg Wassmo til en hyggeligsommerprat om litteratur og nordisk språkforståelse. (Foto: Marit Kleppe Egge)årstall. Jeg husker det aldri, og har kommetfram til at det egentlig er unødvendig også.Jeg er lite flink til å forholde meg til tall generelt– beløp som har mer enn to nuller iseg, blir bare surr, sier Wassmo.BEST PÅ ORIGINALSPRÅKETBåde Wassmo og Veierød er mest opptatt avord. Mens Wassmo har skrevet, har Veierødbrukt litteraturinteressen blant annet til åsnakke høyt og varmt om betydningen av åkunne lese nordiske forfattere på originalspråket.– Dette er en viktig innfallsvinkel til åHerbjørg Wassmoforstå og bevare språkfellesskapet i Norden,noe som er grunnlaget for den nordiskeidentiteten. Det er også bakgrunnenfor Foreningen Nordens sterke satsing forå styrke skandinavisk språkforståelse, blantannet ved nordiske forfatterbesøk i skolen,understreker Veierød.Hun synes også at å lese litteratur påoriginalspråket gir fortellingene de riktigenyansene.– Ordene oppleves sterkest i den autentiske,opprinnelige versjonen. Dessuten høreren klangen i språket mens en leser, menerVeierød, og får støtte fra Wassmo.HERBJØRG WASSMO, født i 1942, debuterte i 1976 med diktsamlingen Vingeslag, menhar først og fremst markert seg som romanforfatter. I 1981 slo hun gjennom med romanenHuset med den blinde glassveranda, første bind i trilogien om Tora. For densiste romanen i trilogien, Hudløs himmel, ble hun tildelt Nordisk Råds litteraturpris i1987.DE TRE bøkene om Dina er Wassmos andre hovedverk, en trilogi som ble påbegyntmed Dinas bok i 1989 og avsluttet med Karnas arv i 1997. Med Det sjuende møteforlot Herbjørg Wassmo for en stund det historiske, og gikk inn i samtiden. Dette ermuligens tydeligst i hennes forrige roman Et glass melk takk, som grep fatt i den storeog vanskelige trafficking-problematikken. Et glass melk takk ble en viktig referanse iregjeringens tiltak mot trafficking. Med Hundre år er Wassmo tilbake i det historiske,i en roman som tar utgangspunkt i livet til hennes egen oldemor, mormor og mor.Herbjørg Wassmo har også skrevet noveller og skuespill. Hennes bøker er oversatt til24 språk, deriblant engelsk, tysk, fransk, spansk, italiensk, russisk, japansk og hebraisk.Kilde: www.gyldendal.no4www.norden.no 02/2011 13

SOMMERPORTRETTET: HERBJØRG WASSMO & TOVE VEIERØDTove VeierødTOVE LIV BESSTUN VEIERØD, født i 1942, er lærer og politiker (Ap)fra Harstad. Hun har vært statssekretær i Kultur- og vitenskapsdepartementet(1986–88), informasjonssjef i Norsk Hydro (1988-90) og sosialminister (1990–92). Senere var hun styreleder forFestspillene i Nord-Norge (til 2004). Tove Veierød var styreleder iForeningen Norden i perioden 2005–2010.Helsingfors 23. februar 1987: Nordisk råds litteraturpris deles ut til forfatter Herbjørg Wassmo.T.v. Elsi Hetemäki-Olander. Arkivbilde NTB (personarkivet)Herbjørg Wassmo deltar på et arrangement i forbindelse med 50-års jubileet til Nordisk Råds litteraturpris.Her er hun foran et portrett av seg selv i en collage av norske forfattere på Litteraturhuset i Oslo.(Foto: Johannes Jansson/norden.org)– Jeg leser de fleste bøkene av svenske ogdanske forfatterkolleger på originalspråket.Det er i litteraturen en trenger morsmålet sittmest. Nå har jeg for øvrig sluttet helt med å giintervjuer på engelsk. Da bruker jeg heller tolk.Jeg synes det er håpløst vanskelig å snakke omdet som sjelen og hjertet er opptatt av på et annetspråk enn mitt eget, forteller forfatteren.Men romanene når selvsagt ikke ut iverden uten å kle på seg en annen språkdraktenn den norske. Mange av Wassmosoversettere – eller gjendiktere, som hunhelst liker å kalle dem – er blitt personligevenner. Noen mindre heldige episoder hardet likevel vært.– Den amerikanske oversettelsen avHuset med den blinde glassveranda ble gjortav et lite, feministisk forlag. Idealismen tilforlaget var stor, men det manglet litt påspråkkunnskapene. Blant annet ble skarven,som jo er en stor havfugl, beskrevet som enliten spurv, og ordet utedass fikk den peneog pyntelige oversettelsen “bathroom”. Damå en kunne si at det forsvinner noen vesentligenyanser.TREKKER FRAM KVINNENEFor Wassmo handler den nordiske samhørighetenom språket, men også om detkvinnepolitiske fellesskapet. Hun benytterde anledninger som byr seg til å trekke framkvinner. Wassmo synes nemlig det er altformange av oss som er for tause og tilbakeholdne.– Vi kvinner har jo historien mot oss.Det er merkelig hvor heroiserende detmannlige alltid har vært – hvor mye merstorslagent for eksempel krigens blod er ennfødselens blod. Jeg tror ikke det er lurt avmeg å bruke så mye synlig aggressivitet for åfå fram et kvinnepolitisk budskap. Ironi klermeg bedre. Derfor bruker jeg for eksempelkonsekvent uttrykk som mannlige forfattereog mannlig prest, forteller Wassmo.– Er størrelsen på selvtillitten den størsteforskjellen mellom menn og kvinner?– Antakelig. Og er det noe en trengersom forfatter og kunstner, så er det nettoppselvtillitt. Jeg synes mange kvinner trekkerseg for raskt tilbake.KREVENDE SYNLIGHETEt skrivende menneske må tåle fokus ogsånår en trenger å isolere seg som mest.Wassmo synes det kan være en krevendebalanseøvelse.1402/2011 www.norden.no

SOMMERPORTRETTET: HERBJØRG WASSMO & TOVE VEIERØDSKRIVEFRI SOMMEROm sommeren leser Veierød og Wassmo på“lyst og overskudd”. Wassmo tar skrivefrihele juli.– Selvsagt tar ikke hodet helt fri. Romanener en intens ektefelle, som aldri larmeg være helt i fred. Men jeg har blitt merpragmatisk og må ikke lenger skrive ned alleideer eller formuleringer som dukker opp.Er ikke ideen sterk nok til at jeg husker den,er den kanskje heller ikke sterk nok til å blimed i romanen.– Skriver du dikt fremdeles? spør ToveVeierød.– Ja. jeg skriver noen lyriske tekster av ogtil. Rettere sagt – jeg skriver av og til noenuredigerte lyriske tekster. Skulle det bli noeav dem, måtte de tas fram og få en ordentligform. Fremdeles er det romanene som slukerlivet mitt, sier Herbjørg Wassmo.Herbjørg Wassmo signerer bøker i den nordiske paviljongen på bokmessen Salon du Livre i Paris.– Det trengs mye mot for å gi ut enroman. Forfattere er ofte sårbare menneskersom ønsker å være i fred med detde driver med. Samtidig er synlighetenhelt nødvendig. En må tåle både å blibåde hauset opp og bli herset med, menerWassmo.– Det siste gjelder for politikere også,supplerer Tove Veierød, som har lang politiskfartstid for Arbeiderpartiet.– Noen ganger er oppmerksomhetennådeløs. Men har du sagt ja til å være medi politikken, må du tåle å bli lagt merke til.En kan ikke være fornærmet over kravet omsynlighet verken som politiker eller forfatter.Som leser er jeg forresten glad over alloppmerksomhet forfattere og nye bøker får.Jeg følger blant annet alltid med på hvemsom blir nominert Nordisk Råds litteraturpris.Det har gitt meg mye bra lesestoff, fortellerVeierød.NORDISKE LESEGLEDERWassmo og Veierød lar seg mer enn gjerneutfordre til å anbefale nordiske forfattere forsommerens lesestunder.– Sara Stridsberg, som vant Nordisk RådsLitteraturpris i 2007, er en spennende forfatter,begynner Veierød.– Kerstin Ekman er en eminent forfatter.Dette samme gjelder Sara Lidman, som påmange måter er min litterære mor. Vi haddeet nært vennskap da hun levde.Göran TunströmsJuleoratoriet er en klassiker som månevnes – og selvsagt også bøkene til SelmaLagerlöf. Dessuten vil jeg gjerne trekke framfinske Tove Jansson. Hennes Mummitrollunivershar betydd mye for meg både somforfatter, menneske, pedagog og mamma.Jeg husker en av døtrene mine utbrøt: Du erabsolutt ingen Mummi-mamma. Du er merLille My, sier Wassmo.Blant danske forfatterne snakker beggevarmt om Karen Blixen og Den afrikanskefarmen og Kirsten Thorups roman Himmelog helvete.– Tove Ditlevsen kommer en selvsagtheller ikke utenom. Hun har levd sin litteratur,selv om den ikke er selvopplevd.Det samme må sies om finsk-svenske MärtaTikkanen, som alltid har vært en stor inspirasjon,sier Wassmo.Hun leser mye hele tiden og har storglede av å sette seg inn i andre forfatteres litterærerepertoar. Dessuten liker hun godt åbli lest for.– Når det gjelder mine egne bøker, ermannen min alltid den første leseren. Hankan være ganske nådeløs, og det er bra, det,mener Wassmo.Nordisk Rådslitteraturpris:NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS ble deltut første gang i 1962, og feirer derforsitt femtiende år i år. Prisen går til etskjønnlitterært verk skrevet på ettav de nordiske språkene. Hensiktenmed prisen er å øke interessen fornabolandenes litteratur og språk,samt for det nordiske kulturfellesskapet.En samlet nordisk komité, som utnevnesav Nordisk Ministerråd, utpekervinneren. Komiteen består av tomedlemmer fra hvert av de nordiskelandene, og disse nasjonale representantenenominerer to bøker frahvert av landene. Det er kun verksom er blitt utgitt for første gangde siste to årene kan nomineres. Forandre språk enn dansk, norsk ellersvensk er grensen fire år.I 2011 gikk prisen til Gyrðir Elíasson.Norske forfattere som har fått prisen erPer Petterson, Lars Saabye Christensen,Jan Kjærstad, Øystein Lønn, Dag Solstad,Herbjørg Wassmo, Kjartan Fløgstad,Johan Borgen og Tarjei Vesaas.www.norden.no 02/2011 15

KULTURELT SAMARBEID I NORDENTreklang-prosjektet har forløst mye kreativitet, ifølge forfatter og kursleder Arne Hugo Stølan. Elevene får mulighet til å utforske et nytt språk for å beskrive sineerfaringer. Foto: Gitte Vinther.VennskapspoesiDet siste året har 9. klassinger fra Hamar, Lund og Viborg møttes i et helt spesielt prosjekt.Stikkord er poesi, samvær og nedbrytning av språklige barrierer.TEKST: MONA VAAGANTreklang er navnet på prosjektet somsamler 300 elever fra de tre nordiskevennskapsbyene. Målet er å gi elevene merkunnskap om de nordiske språkene og økeinteressen for nabolandenes kultur. Tre forfattere,norske Arne Hugo Stølan, danske BoLille og svenske Niklas Törnlund, har ledetpoesiverksteder med ungdommene. I marsmøttes 43 av elevene i Hamar og framførteselvskrevne dikt på en forestilling i HamarTeater. Prosjektet avsluttes til høsten, menerfaringene så langt er svært gode, ifølgeAnne Lillevold Jacobsen. Hun er pedagogiskrådgiver i Hamar kommune og prosjektlederfor Treklang, sammen med JeanetteRådh fra Lund og Gitte Vinther fra Viborg.DELTE DIKT PÅ FACEBOOKProsjektet har til dels gått nye veier. Spesielthar elevene likt at de fikk jobbe med Facebook,forteller Lillevold Jacobsen.– Alle har skrevet et dikt og lagt utpå Facebook. Så har de gått inn og lesthverandres dikt og oversatt dem til de andrespråkene.Arne Hugo Stølan, etablert lyriker medti diktsamlinger bak seg, synes det har værtflott å se at ungdom som ikke hadde skrevetså mye tidligere, blomstret opp.– De sa først “dette er bare kråketær,dette blir ikke noe”. Så leste de det opp ogvar kjempestolte og glade. Det har vært stortå være med på en slik prosess, sier han.Det fine med prosjektet er at elevene harlyttet til og lært om hverandres språk i enpraktisk setting, mener han.– De har også blitt kjent med poesiensspråk og dens muligheter til å uttrykke etindre og et ytre landskap, følelser og tanker.1802/2011 www.norden.no

KULTURELT SAMARBEID I NORDENProsjektleder Anne Lillevold Jacobsen håper atelevene også er blitt mer glad i lyrikk gjennomTreklang. Foto: Mona Vaagan.Hva betyr “sjovt”? Eller “vidrig”? Elevene fikk bryne seg på nabolandenes ordforråd da de skulle oversettehverandres dikt via Facebook. Foto: Gitte Vinther.Dette er noe den vanlige skolesituasjonenikke åpner for. Også det å bli kjent overlandegrensene har vært viktig, sier ArneHugo Stølan.“POESMIE” GA MERSMAKTreklang fikk sin første spede start i 2009under Rolf Jacobsen-dagene, en litteraturfestivalsom blir arrangert i Hamar annethvertår. Dette året skulle festivalen ha ennordisk profil. Skoleelever og lærere fraalle Hamars nordiske vennskapsbyer bleinvitert. Borgå i Finland, Dalvik på Island,Viborg i Danmark og Lund i Sverige. De tosistnevnte møtte. På programmet sto blantannet et poesiverksted, en «poesmie», ledetav Arne Hugo Stølan. Anne Lillevold Jacobsenog hennes danske og svenske kollegeroppdaget raskt at de hadde noe felles – etbrennende engasjement for poesi.– Vi satte oss ned sammen og fant vi ut atvi ville videreutvikle dette, sier hun.Elevenes møte med forfatterne har værtsentralt i prosjektet. De tre forfatterne delteseg, slik at den norske og den svenske undervistede danske elevene i Viborg, dendanske og svenske underviste de norske iHamar, og den norske og den danske undervistei Lund. En av oppgavene elevenefikk, var å illustrere et av sine dikt, som de sålaget en plakat av. 30 av disse plakatene harblitt til en vandreutstilling som har vært visti alle de tre byene. Noen av diktene skal ogsåtrykkes i en antologi.– Den skal være klar til høsten. Når elevenestarter på 10. trinn, får de antologien rykendefersk i hånden, sier Anne Lillevold Jacobsen.ENGELSK I YTTERSTE NØDSFALLDet har vært få språkproblemer, fortellerhun. Elevene fikk beskjed om at de bare fikksnakke engelsk i ytterste nødsfall. Det bleikke nødvendig.– Vi opplevde at etter en dag eller to såhadde vi “stilt inn ørene”, sier hun.På sikt håper hun at de tre byene kansamarbeide om flere skoleprosjekter. Foreksempel en lærerutveksling, hvor danskeog svenske lærere kommer til Hamar for åundervise. Og omvendt. Hun synes også detligger et stort potensial i Facebook.– Ofte får vi kritikk for at vi ikke bevegeross nok ut i elevenes egen virkelighet. Herhar vi en mulighet til å gjøre nettopp dette,avslutter Anne Lillevold Jacobsen.TreklangSKOLENE SOM deltar, er Hamars treungdomsskoler: Ajer, Børstad og Ener.Dessuten Søndre skole i Viborg ogMaria Montessori-skolan i Lund.Det ettårige prosjektet har fått støttefra Nordplus og Nordisk Kulturfond.Andre samarbeidspartnere er ForeningenRolf Jacobsens Venner, festivalenLitteraLund og Foreningen Norden.Gjennom Treklang er det også utvikleten “poesipose” til skolenes lærere medideer til hvordan de kan arbeide medlyrikk og nordiske språk.www.norden.no 02/2011 19

VENNSKAP I NORDENNordisk familiedag på biblioteket. Her er en ung mann og hans mor på besøk i den danske “ambassaden”, hvor de må svare på spørsmål om Danmark for å fåstempel i passet sitt.Nordisk markeringStor nordisk dugnad ga en flott markering av Nordens dag i Trondheim.TEKST: TOVE HASSELIdeen til dette prosjektet ble unnfangetunder et arbeidsmøte medvåre vennskapsbyer Odense, Tammerforsog Norrköping i Trondheim i mai 2010. Etmanifest ble utarbeidet der vi blant annetforpliktet oss til å innlede et tettere samarbeidmed våre kommuner, og første fellesprosjekt var en skikkelig markering avNordens dag 23. mars. Vår islandske vennskapsby,Kopavogur var av naturlige årsakerikke tilstede på møtet, men manifestet bleundertegnet også av dem.Trondheim kommune var meget positiv,og vi fikk med oss de nordiske konsulene iTrondheim og alle de nordiske foreningene.Tidligere forsøk på et samarbeid med dissehar ikke vært vellykket, men denne gangenvar det bare positivitet og preget av en storvilje til samarbeid. En arbeidsgruppe blenedsatt, og etter et par møter var arbeidsoppgaverfordelt og programmet klart.Vi var enige om at hensikten medmarkeringen var å synliggjøre det nordiskesamarbeidet for Trondheims befolkningmed fokus på historie og barn/unge. Naturligeog meget nyttige samarbeidspartnerevar Trondheim folkebibliotek og skolesektoreni Trondheim kommune.GUNNAR WETTERBERGAllerede i september 2010 kontaktet vi historikerenGunnar Wetterberg, som gjernekom til Trondheim. Dagens hovedattraksjonfor de voksne ble følgelig Wetterbergsforedrag om “Forbundsstaten Norden”. Tomeget habile kommentatorer, professor JenniferBailey, NTNU og førsteamanuensisAnders Kirkhusmo, NTNU bidro til interessantevinklinger og spennende tanker om-2202/2011 www.norden.no

VENNSKAP I NORDENkring temaet, og det kom flere spørsmål frasalen. Seansen ble profesjonelt ledet av journalistGunnar Okstad fra Adresseavisen.Innledningsvis holdt Espen Stedje fraadministrasjonen en fin orientering omNordens historie og innholdet i Helsingforsavtalen.Mange av de tilstedeværende fikkfrisket opp sine historiekunnskaper. Stedjeoppsummerte med at det var naturlig at denførste store markeringen av Nordens dag iNorge fant sted i Trondheim, med et av deeldste lokale nordenforeningene som initiativtager.Mange av oss likte å høre det.NORDISK LUNSJLunsjen, nordisk gjestebud, var en dugnad.Danskene (DANA) stilte selvsagt meddanske smørbrød, finskforeningen i Trondheimbød på Suomalainen lakkahillo (syltetøy),maalaisjuustoleipä (finsk brødost)og maitosuklaa (sjokolade), svenskene(Svea) serverte sild og svensk ost. IslendingeforeningenKjartan vartet selvsagt oppmed tørrfisk fra Sandgerdi, en liten by i densydlige del av Island og masse god islandsksjokolade til kaffen. Internasjonal direktøri Trondheim kommune og lederen avForeningen Norden Trondheim handlet innnorsk spekemat med rømme og flatbrød.Ikke uventet var de danske smørbrødenemest populære på lunsjbordet.Kulturinnslagene ble besørget av ungeelever fra musikkskolen; folkemusikkgruppen“Folkens” spilte nordiske viser ,ogden islandske foreningens eget kor fremførteislandske sanger – iført islandskofterså klart.NORDISK FAMILIEDAG PÅ BIBLIOTEKETFor de unge arrangerte vi familiedag påbiblioteket. De nordiske foreningene tokansvar for å etablere en ”ambassade” medinformasjon om sitt eget land. Ambassadeneble selvsagt bemannet med personer somsnakket landets originalspråk.Alle foreningene laget 5–6 spørsmål frahvert land som barna skulle besvare før defikk utlevert et nordisk pass med stempel frahvert land. Dette var meget populært blantbarna, men det kom også besteforeldre somønsket å gi “nordisk pass” til sine barnebarn!Omtrent hundre barn var påmeldt; detkom dobbelt så mange, så de som betjenteambassadene, hadde det veldig travelt enperiode. Her ligger det et stort potensial tilLeder i Foreningen Norden Trondheim, Tove Hassel sammen med generalsekretær Espen Stedje oghistoriker Gunnar Wetterberg.Til lunsj ble det servert spesialiteter fra de nordiske landene. Svenskene disket opp med kjøttboller, sildog svensk ost.videreutvikling. Vi fikk mange gode forslagbåde fra lærere og fra de ansvarlige på biblioteket,som vi tar med oss i planleggingenav neste års Nordens dag.Det er stor stemning for å la dette bli entradisjon i Trondheim, og vi vil gjerne fåbenytte anledningen til å rette en stor takktil Trondheim kommune, de nordiske konsulenei Trondheim og de nordiske foreningene,som alle bidro til å synliggjøre det nordiskesamarbeidet på lokalt plan.www.norden.no 02/2011 23

FORBUNDSSTATEN NORDENIdeene om en nordisk forbundsstatbidrar til en bred debatt om hvordandet fremtidige nordiske samarbeidet børse ut. Både i foreningene Nordens lokallagog blant politikere. Foreningene Nordenoppfordret denne våren Nordisk Råd til ågjennomføre en forstudie om Gunnar Wetterbergstanker om en forbundsstat.Nordisk Råds presidium har nå besluttetat Centrum för Norden-studier ved Helsingforsuniversitet skal gjøre en utredning omhvordan man ønsker å utvikle det nordiskesamarbeidet. Det vil blant annet bli nedsatten referansegruppe bestående av representanterfra ulike samfunnsområder. Frem tilrapporten kommer i 2012, vil foreningeneNorden fortsette debatten om utviklingenav det nordiske samarbeidet.KOMMENTAR TIL GUNNAR WETTERBERGS ”FÖRBUNDSSTATEN NORDEN”Gunnar Wetterbergs ambisiøse og velinformerte Förbundsstaten Norden er et viktig bidragtil den pågående nordiske integrasjonsdebatten. Som den første til å legge frembåde en analyse av det nåværende nordiske intergrasjonsarbeidet og en konkret handlingsplanfor hvordan en forbundstat kan oppnås, har han satt lista høyt for fremtidigeinnlegg. Wetterberg tar for seg et bredt spekter av områder som han mener vil kunneforbedres ved en eventuell nordisk sammenslåing; de sosiale, administrative og juridiskeaspektene er alle viktige sider av hans argument. Imidlertid er det det utenrikspolitiskesom blir fremtonet som kanskje det viktigste og mest utfordrende feltet for fremtidignordisk integrasjon. Boken identifiserer svært aktuelle og viktige områder hvor det nordiskesamarbeidet kan utbedres: en felles utenrikstjeneste og militærstruktur, et nordiskG20-medlemskap og en potensiellt felles politikk overfor EU og NATO.Det finnes imidlertid et aspekt av den utenrikspolitiske delen som også berører hele dennordiske samarbeidsprosessen, og som ligger latent gjennom hele boken, nemlig realismeidealismediskursen.Innen internasjonale relasjoner er realisme-idealismediskursen detregjerende teoretiske rammeverket, og blir kort sagt brukt til å forklare hvorfor stater handlerpå ulike måter. Ifølge realister er staters oppførsel motivert av å øke sin nasjonale interesseog handlingskapasitet. Idealisme dikterer derimot at en stats utenrikspolitikk defineres av enrekke faktorer, blant annet likheter i kultur, styresett og historie.I Nordens tillfelle sammenfaller disse teoriene; det er i alle de nordiske statenes interesserå samarbeide. De interne strukturene, verdiene og historien tilsier at det burdeeksistere tette nordiske bånd. Et slikt todimensjonalt fokus, og kriterier sett utifra disseteoriene bør være en viktig del av enhver debatt om fortsatt nordisk integrasjon.Benjamin David BakerNORDISK UNION – VISST, LÅT OSS FÖRSÖKA!Debatten kring en nordisk förbundsstat understryker hur mycket denna fråga berörmänniskor i Norden. Många är för men många är också emot. Det finns svårigheterkring ett nordiskt enande, men många historiska unioner har föranletts av förutsättningarmycket sämre än dem som finns i Norden och i slutändan ändå blivit lyckade.När staten Italien grundades 1861 var den betydligt mer splittrad än Norden i dag. Det varförst efter andra världskriget som mer än hälften av italienarna hade italienska som sitt förstaspråk. De nordiska länderna låg då och ligger även nu betydligt närmare varandra kulturelltoch språkligt än de olika italienska folken gjorde vid grundandet av den italienska staten.Det var en naturlig tanke redan 1861 att föra de nordiska brödrafolken närmare varandramen stormaktsintressen eller andra faktorer gjorde det då precis som vid andratillfällen i historien omöjligt. Även om vi inte når Wetterbergs realistiska utopi och vissautmaningar visar sig vara för svåra så låt oss försöka och därmed upptäcka ännu flerlikheter och olikheter de nordiska folken emellan.Fredrik JakobsenEN NORDISK FORBUNDSSTAT KAN BLI EN ULYKKEBåde det formelle og det uformelle nordiskesamarbeidet utgjør et av de mest omfattende,regionale samarbeider i verden. Detnordiske samarbeidet er unikt fordi det harstor folkelig legitimitet. Meningsmålingerviser at nordisk samarbeid har en oppslutningi befolkningene på nærmere 80 prosent.Samarbeidet er unikt fordi det skjer mellomlikeverdige parter. Ingen part kan påtvingeen annen en politikk som ikke er ønsket.Samarbeidet bygges på enighet.Det mellomstatlige samarbeidet i Nordener nå til debatt. Noen ønsker et Norden medraskere beslutninger og mener et mellomstaligsamarbeid er for tidkrevende. De ønsker helleren føderasjon der flertallet skal bestemme. INordisk råds og Nordisk ministerråds nye debattbok(2010), skrevet av historiker GunnarWetterberg, argumenteres det saklig og entusiastiskfor en nordisk forbundsstat.Foreningen Norden har prisverdig nok tattopp debatten ved blant annet å invitereWetterberg til konferansen for tillitsvalgtepå Voksenåsen 5. og 6. februar i år. Det varet interessant foredrag og flere interessanteinnlegg. Jeg vil likevel advare ForeningenNorden med å gå for langt i debatten.Foreningen Norden skal styrke de kulturellebånd og være forsiktig med å uttale seg omkonstitusjonelle spørsmål. Foreningen Nordeni Danmark ble delt i forbindelse medEU-debatten i 1972.En forbundsstat kan bli en ulykke for Nordenog det nordiske samarbeidet. Den dagenpartene ikke lenger er likeverdige, menmå bøye seg for flertallets beslutninger, kanbringe fram noen av de mørke sider fra Nordenshistorie og minske den folkelige legitimitetet godt samarbeid er så avhengig av.Torbjørn Dahl2402/2011 www.norden.no

AKTUELT I NORDENEnige om nordisk solidaritetserklæring– Med dette har vi fått på plass en ny byggestein i det nordiske samarbeidet, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.Utenriksministrene fra de fem nordiskelandene ble enige om solidaritetserklæringenpå et nordisk utenriksministermøtei Helsingfors tirsdag 5. april 2011.Erklæringen slår fast at det er naturlig for denordiske landene å samarbeide i en solidariskånd for å møte utfordringene på det utenriks-og sikkerhetspolitiske området. Dettegjelder særlig i møte med potensielle risikoer,herunder menneskeskapte katastrofer, digitaleangrep og terrorangrep.– Denne politiske erklæringen må nåfylles med konkret innhold, for eksempelgjennom oppbyggingen av et nordisk kompetansenettverkmot digitale angrep, sierutenriksminister Støre.Gjennom solidaritetserklæringen sier defem landene at dersom et nordisk land skullebli rammet, vil de andre bistå med relevantevirkemidler hvis de blir bedt om det. Videreheter det at et intensivert nordisk samarbeidvil bli gjennomført i overensstemmelse medhvert lands sikkerhets- og forsvarspolitikkog vil utfylle det eksisterende europeiske ogeuro-atlantiske samarbeidet.– Solidaritetserklæringen er en styrkingav det nordiske samarbeidet, uttaler BendiksH. Arnesen, leder for Stortingets delegasjontil Nordisk Råd og medlem av Nordisk RådspresidiumNordens fem utenriksministre undertegnet solidaritetserklæring i Helsingfors 5. april 2011. (foto: UD)– Solidaritetserklæringen er et viktigsupplement til Helsingforsavtalen, somregulerer samarbeidet mellom de nordiskeland. Erklæringen bekrefter et tettere nordisksamarbeid i utenrikspolitikken og erresultat av en interessant utvikling de senereårene. – Det nordiske samarbeidet om utenriks-og sikkerhetspolitikk må nå bli ennaturlig del av arbeidet i Nordisk Ministerråd,fremholder Arnesen.Bendiks H. Arnesen har vært en pådriveri arbeidet med å følge opp Stoltenbergrapporten.I en interpellasjon til utenriksministereni 2010, uttalte Arnesen: “Jegtror vi kan slå fast at det både er et ønskeog et behov for et tettere nordisk samarbeid,og at det som eventuelt hindrer dette, måkunne ryddes av veien så snart som mulig.Det faktum at vi har nordiske land som ikkeer med i NATO, ogandre som ikke ermed i EU, bør ikkevære noe hinder. Vier nordiske, gode naboeruansett.”En nordisk solidaritetserklæringbleførst foreslått av ThorvaldStoltenberg i enrapport til de nordiske Bendiks H. Arnesenutenriksministrene ifebruar 2009. I rapporten foreslo han at denordiske landene burde utstede en gjensidigsikkerhetspolitisk erklæring der de på en forpliktendemåte klargjør hvordan de vil reageredersom et nordisk land blir utsatt for etangrep eller for utilbørlig press.Kilde: regjeringen.no/stortinget.noNordiske radiokanaler på tvers av grensene?Stortinget vedtok i mai at radioen skal digitaliseres og at FM-båndet skal stenges i 2017.Da saken ble behandlet i Stortinget,tok Olemic Thommessen til orde forat de nordiske landene bør samordne utviklingenav digitalradio. Ved innføring avdigital TV valgte Norge og Sverige uliketekniske standarder. Det bør ikke skje veden digitalisering av radio.– I nordisk forstand er det kanskje viktigereenn noen gang å tenke på mulighetenesom ligger i å lytte på radio på tvers av landegrensene,sier Thommessen i sitt innlegg.– Det som er flott med det analoge systemet,er at det fungerer over hele verden. Jeghusker fra jeg var guttunge at det var veldigmorsomt å skru på knotten og få inn stasjonerrundt om i verden. At man kan lyttepå radio på tvers av landegrenser og forholdeseg til andre, er egentlig også en verdi.– En parallell teknologisk utvikling i denordiske landene, kanskje først og fremst ide skandinaviske, kan representere en storog viktig merverdi. Det er grunn til å leggevekt på dette, og det bør være et mediepolitisktema i Nordisk Råd-sammenheng.– I en situasjonen der man får åpnet etstort antall nye kanaler, er det et interessantperspektiv at 20 millioner menneskeri Skandinavia har et potensielt språkfellesskap.Tradisjonene så langt forteller oss atmediekanalene ikke gjerne opererer på tversav landegrensene – selv ikke de nordiske. Jegmener det er et potensial for innovasjon ogutvikling på tvers av de skandinaviske landegrensene.Det måtte jo være et flott målat man kan sette seg i bilen i Oslo, kjøre tilKøbenhavn og ikke behøve å trykke på noenknapp for å ha bilradioen med seg hele veien.Det gir den nye teknologien et utgangspunktfor å løse, hevder Thommessen.www.norden.no 02/2011 25

KULTUR I NORDENAurajoki: Aura-elven i kveldsbelysning. (Foto: Åbo By)Europas kulturhovedstadDen finske byen Åbo (Turku) sørvest i Finland er i 2011 utnevnt til Europas kulturhovedstad.Byen er også kjent som ”de grønne trærs by”, så nå i jubileumsåret har byen også status somEuropas trehovedstad. TEKST: LEENA MANNILAÅbo er Finlands eldste by. Domkirkeni byen ble innviet allerede i 1300. UniversitetetÅbo akademi ble grunnlagt i 1640,og Åbo var den finske hovedstaden i over600 år da Finland var en del av Sverige. I1812 ble Helsingfors (grunnlagt av kongGustav Vasa i 1550) Finlands hovedstad etterat Sverige ble splittet fra Finland i 1809. Finlandble da et selvstendig storfyrstedømmeunder Russland.Åbo har lange tradisjoner som finlandssvenskby og har blant annet en rekke finskeog svenske skoler.HØYKULTURELT I 2011Åbo fokuserer i stor grad på kultur i jubileumsåret,og har hele 155 arrangementer påprogrammet. I mai har det blant annet værten stor teaterfestival med teaterforestillingerfra hele Europa, og fra februar har Åbo FilharmoniskOrkester hatt stor aktivitet meden mengde konserter rundt om i byen. Den4. februar fikk Åbo Svenska Teater reiselivetsOskar for sin Les Misérables-forestilling,og byen er i kontakt med St. Petersburg iRussland og landene i Østersjø-området omfelles seminarer og møter. Byen har også enkultursmie der barn, ungdom og voksne kantegne, fotografere, designe med leire, metallog papir og arbeide grafisk på hobbybasis2602/2011 www.norden.no

AKTUELT I NORDENVant skrivekonkurransenBruk skandinavisk! arrangerte høsten 2010 en skrivekonkurranse for ungdom. Juryen har nåkåret to vinnere. I magasinet Norden 01/11 presenterte vi vinneren i kategorien “over 19 år”,Sebastian Holmgård. Her er vinneren av kategorien “under 19 år”, Dorthea Johansen.Eventyret om de tre skandinaveneAv: Dorthea Johansen, 17 år fra TrondheimDet var en gang tre skandinaver, ennorsk, en svensk og en dansk. Debodde sammen i et lite hus i en stor skog.Selv om de hadde ulike språk, forsto dehverandre utmerket. Det hadde seg nemligslik, at i hagen til det lille huset sto det et tre.Og i dette treet bodde det en fugl, som gjordeat de forstod hverandre så godt. Dennefuglen fungerte som engelskordbok for de treskandinavene. Dermed kunne de gå hit omspråklige misforståelser oppsto, og få det engelskeordet som behøvdes for at de tre skandinavenekunne forstå hverandre.I det lille huset i den store skogen hersketdet fred og ro. Men en natt ble denne fredenbrutt. Da våknet nemlig de tre skandinaveneav et fryktelig rabalder. De løp raskt ut for åse hva som var på ferde, og rakk akkurat åse skyggen av den store skandinaviske vismannenforsvinne mellom trærne. De lurtepå hvorfor vismannen hadde kommet tildem midt på natten, og forlatt dem i et sånthastverk. Men de fikk raskt svar, for de så fortat fuglen i treet deres var borte! Vismannenhadde stjålet fuglen deres, som gjorde at detre skandinavene klarte å forstå hverandre!Ved roten av treet lå det en lapp; “Fra nå avmå dere klare dere uten engelsk.”I det lille huset begynte uroen å herske. Nordmannenforsto ikke svensken, og i alle fallikke dansken, og satte seg surt i et hjørne idet lille huset. Og svensken på sin side forstoheller ikke nordmannen og dansken, oggikk snurt ut i hagen. Dansken forsto ikkenoe mer enn nordmannen og svensken, og laseg gretten ned på sofaen. Men alle tre forstoraskt at slik kunne det ikke fortsette å være,for det var jo blitt riktig utrivelig i det lillehuset. Det ble derfor, etter en tid med stillhet,bestemt at noe måtte gjøres. De måtte fåfuglen tilbake, sånn at de kunne kommunisereigjen på et språk alle forsto! De tre bleenige om å legge ut på en reise til vismannensslott, for å ta tilbake fuglen han hadde stjålet.De pakket skreppene sine, og la i vei på denstore reisen sin.Da de la ut på vandringen var ikke stemningenmellom de tre særlig god. Alle ergret segover at ikke samtalen kunne gå uten språkligemisforståelser. Det var derfor stillheten somhersket mellom de tre skandinavene. Menomsider kom de til en stor tømmerstokk somsperret stien de gikk på. Ved tømmerstokkensatt det ei dansk jente som så ut som ti sorgerog femten bedrøvelser. Det hadde seg nemligslik at hun hadde satt fast skjerfet sitt undertømmerstokken, og hadde ikke kommet løspå tolv år! Hun ba derfor tynt om å få hjelptil å komme løs fra sitt “halstørklæde”. Detvar kun dansken som forsto dette, for “halstørklede”var jo “skjerf” på norsk, og “halsduk”på svensk. Men han klarte jo ikke åflytte tømmerstokken alene. Han måtte derforprøve å formidle hva den fortvilte jentahadde sagt. Med litt mimikk og synonymerfikk han til slutt forklart budskapet til de toandre, og sammen fikk de flyttet tømmerstokken,og kunne fortsette ferden sin.Langt om lenge kom de til en stor innsjø somgjorde det umulig for de tre skandinavene åkomme seg videre. Ved innsjøen stod det engammel svensk mann, som hadde en liten båthan kunne frakte de tre skandinavene overmed. Denne mannen var svært glad i brus,Dorthea Johansen fra Trondheim vant høstensskrivekonkurranse.og sa at om han fikk litt “läsk”, så skulle hanfrakte de alle tre over. Men så var det jo tilfeldigvisslik at det var dansken som hadde brusi skreppen sin, og han kunne ikke forstå hva“läsk” skulle bety. For det kaltes nemlig “sodavand”på hans språk. Så igjen skapte språketproblemer for de tre skandinavene, og igjenmåtte de ty til andre formidlingsmåter. Etterhvert fikk svensken formidlet til danskenat det var brusen i skreppen hans som den2802/2011 www.norden.no

AKTUELT I NORDENgamle mannen ville ha, og jammen forstodnordmannen det også, selv om det het “brus”på hans språk. De kom seg derfor trygt overinnsjøen, med god hjelp fra den gamle mannen.Ferden fortsatte og omsider kom de til bunnenav fjellet hvor den skandinaviske vismannenholdt til. Men det skulle vise seg at det åkomme til topps der slottet lå, var vanskeligereenn de tre skandinavene hadde regnet med.Heldigvis møtte de ei norsk, gammel kjerringsom var på bærtur. Hun lovte at dersom detre ville hjelpe henne å fylle kurven sin medbringebær, skulle hun fortelle dem veien oppfjellet. Men her oppstod det også problemermed forståelsen mellom de tre skandinavene,for “bringebær” for nordmannen var “hindbær”for dansken, og “hallon” for svensken.Men også i denne situasjonen måtte alternativeformidlingsmetoder benyttes. Menjammen fikk nordmannen formidlet budskapet,og de alle tre begynte straks arbeidet ibringebærkrattet. Den gamle kjerringa takketfornøyd, og fortalte dem veien opp til vismannen.Den siste delen av ferden var preget av en letterestemning mellom de tre skandinavene.Hadde de ikke klart å gjøre seg forstått i trevanskelige situasjoner uten å ty til engelsk,kanskje? Men de fortsatte likevel helt til dekom til den store slottsporten hvor vismannenholdt til, og gledet seg til gjensynet medfuglen sin. Det de møtte der var et stortoppslag på porten: “Ferden dere nettopp harutført, viser at engelsk er unødvendig for atdere skal kunne ha en god kommunikasjon.Fuglen deres er derfor gitt bort til noen somhar mer behov for den enn dere. Gå tilbakeog gled dere over alle likhetene i språkenederes, og se på ulikhetene som en positivutfordring.” Denne beskjeden gjorde de treskandinavene litt hissige, vismannen kunnejo ikke bare ta fuglen deres, og i tillegg gi dentil noen andre! Men etter en liten tenkepausekom de på andre tanker og fant ut at kanskjeden skandinaviske vismannen hadde et veldiggodt poeng. Han var jo ikke vismann foringenting. De tok derfor skreppene sine påryggen igjen, og startet ferden tilbake til detlille huset i skogen. Der levde de lykkelig allesine dager, med bare norsk, svensk og dansksom språk.Fri rörlighet – för vem?Att resa och flytta mellan de nordiska länderna innebär att man iblandstöter på gränshinder. Hur ser situationen ut för den som har en funktionsnedsättning?Denna fråga var central när Hallå Norden Norge och Sverigeden 1 december 2010 anordnade seminariet ”Fri rörlighet – för vem?”.TEKST: MARJA BECKMANÖPPNINGSTALARE VAR synskadade HelgiHjövar, dåvarande president för det Nordiskarådet på Island.– Det här seminariet heter ju ”Fri rörlighet– för vem?”. Det självklara svaretbör förstås vara ”för alla”. Min ledarhund,herr X, följer med mig överallt, dygnetrunt, men jag kan inte ta med honomutomlands eftersom han då måstesitta i karantän på Island i en månad.Och jag reser i arbetet två–tre gånger imånaden, berättade Hjörvar och konstateradeatt ländernas regelverk går utöver funktionsnedsatta personer somvill resa eller flytta inom Norden.– Vi bör synkronisera våra system såvi blir av med gränshindren. Jag hoppassnart på det gränslösa Norden där jagoch min hund kan komma fritt fram!– Nordens gemenskap har växt så vinu har en gemensam värdegrund ocharbetsmarknad. Men vad händer omen person med funktionsnedsättningvill använda sig av rättigheterna, sadeKen Gammelgård, förbundssekreterare iFörbundet för ett samhälle utan rörelsehinder.Ken Gammelgård har en cp-skadaoch är rullstolsburen. 1999 flyttade hanfrån Finland till Sverige.– Jag fick en tjänst i Stockholm, ochfick höra att bostadsförmedlingen gerförtur i kön vid funktionsnedsättning.Men när jag inte hade svenskt personnummerkunde jag inte få lägenhet. Omjag inte fick en lägenhet kunde jag inteflytta och om jag inte flyttade kunde jaginte få ett personnummer, sade han.Så hade han ändå tur. Han åkte tillSverige och lyckades få en lägenhet aven privat fastighetsförmedlare som intekrävde svenskt personnummer. Turenfortsatte. En vänlig handläggare såg tillatt Ken fick assistans från andra dagen iSverige. Och handläggarna i Helsingforslät honom ta över sina finska hjälpmedeltills han fick nya i Sverige.– Men när jag fick problem medpermobilen sa de att vi kan inte servanågot som inte är vårt eget hjälpmedel.Det går inte enligt de regler som finns.Det svenska personnumret är en nyckeltill allt. Jag skulle önska att det hade varitmöjligt att ordna all stöd och service ettpar månader innan jag flyttade, men detkunde jag inte eftersom jag saknade ettsvenskt personnummer, sade Ken Gammelgård.Torunn Berg från Unge funksjonshemmedei Norge talade om utbytesmöjligheterför studenter med funktionshinder.– Alla norska studenter uppmuntrasatt läsa en termin utomlands. Studentermed en funktionsnedsättning harsamma rättighet till detta som andrastudenter, men möter ofta större utmaningar,sade hon. Utmaningen beståri bristen på information, ekonomiskabekymmer, för lite kunskap om stödapparatenoch lite kunskap vid lärosätena.Torunn Berg underströk att utlandserfarenheterkan betyda extra mycket förstudenter med funktionshinder eftersomde har sämre möjligheter att få relevantarbetslivserfarenhet under studietiden.www.norden.no 02/2011 29

NYTT FRA VÅRE LOKALLAGForeningenNordensvervekonkurranseFORENINGEN NORDEN har i vinter hatt envervekampanje gående under tittelen“Oppdag Norden”. Alle som meldte seginn i foreningen i perioden 1. oktober2010 til 31. mars 2011 var med i trekningenom et reisestipend på kr 3000,–.Samarbeid fremmer nordisk kulturTEKST: PER IDAR MORKEN. FOTO: OLE ØIVINN SANDVOLD, NORSK UTVANDRERMUSEUMFORENINGEN NORDEN HAMAR igangsatte, sammenmed Sons of Norway – Hamar lodge,en pengeinnsamling som resulterte i nesten50 000 kr som ble brukt til et nytt piano tilUtvandrerkirken på Norsk utvandrermuseum.Direktør ved museet, Knut Djupedal, ga uttrykkfor stor takknemlighet da kveldens konferansier,Per Idar Morken overrakte gavebrevog blomster, og Ivar Skåre fra Sons of Norwayfikk æren av å knyte opp fløyelsbåndet somvar knyttet rundt pianoet. (Se bilde)I forbindelse med den høytidelige overleveringenav pianoet, ble det arrangert en nordiskkonsert. Storhamar blandede kor, underledelse av dirigent Ivan Ivantchev, fremførteet utvalg nordiske sanger.Den islandske fiolinisten Anna Rögnvaldsdottirog pianisten Stein Roger Martinsen fremførtenorsk og islandsk musikk, med våren avGrieg som et høydepunkt. Mens de to ”lubneherrer” som Steinar Kjeverud og Jarn ArneBerg i blant kaller seg, fikk avslutte konsertenmed et knippe nordiske viser.Foreningen Nordens generalsekretær, EspenStedje, holdt en kort hilsningstale og rosteDen heldige vinneren av stipendet erIngrid Fuglestvedt fra Mysen og Eidsberglokallag. På telefon sier hun at stipendeter svært kjærkomment da hunjobber med et forskningsprosjekt sominvolverer Sverige og Norge, og at hunhar venner både i Sverige og Danmarksom hun gjerne besøker. Vi gratulerer!To reisestipend på kr 3000,– går dessutentil de to mest aktive ververne idenne perioden: Thorvald Moi fra Nittedal,og Arne Bergersen fra Arendal.Takk for innsatsen!det lokale kultursamarbeidet som kan bidratil å fremme nordisk kultur. Einar Volla fra Sonsof Norway orienterte om planene fremover.4. september blir det ny nordisk konsert medtrubaduren Stefan Ström.Nordisk gjestebud på SvinesundÅRETS NORDISKE GJESTEBUD gikk av stabelen på Svinesund kro lørdag26. mars 2011 med Foreningen Norden Halden som vertskap.Gjestebudet er en fast tradisjon som de to foreningene på hverside av grensen (Halden og Norra Bohuslän) byttes på å værevertskap for. Dagen feires alltid en helg inntil 23. mars, som erNordens dag.Arrangementet samlet 58 deltakere fra Norra Bohuslän ogHalden. Roy A. Johannessen loste oss gjennom en hyggelig oginnholdsrik kveld.Reidar Larsen holdt et meget interessant kåseri om ”Den gamleSvinesundbroen: veien til Europa”.Kokken på Svinesund kro, Jan Erik, presenterte menyen, etTEKST: TORHILD LARSENsvensk/norsk buffetbord som også er blitt servert til regjeringsmedlemmerfra de to land. Her kunne vi velge i et stort utvalgkalde og varme retter, etterfulgt av dessert, kaffe og frukt.Styrene i Norra Bohuslän og Halden ville gjerne hylle avtroppendeleder, nestleder og sekretær i Halden, Bjarne, Roy og Aage.I tillegg til blomster og gaver fremførte medlemmer av styrene enselvskrevet og festlig sang og skapte høy stemning.Den høye stemningen fortsatte da Eli Tanja og Geir Hjørneviktok oss med på en musikalsk reise Europa rundt. Med entusiasmeog innlevelse fremførte de ”evergreens” fra flere europeiske landmed vekt på 50- og 60-tallet. Det var mange som nynnet medetter hvert.3002/2011 www.norden.no

NYTT FRA VÅRE LOKALLAGpiano og harpe, og det ble allsang fra vårnordiske sangskatt.Som kveldens siste post ledet Nils Slapgardan i stordans. (Se bilde)En kveld med god stemning fra begynnelsetil slutt. Stafettpinnen er gitt videretil øvrige lokalforeninger i Oppland om åla Nordisk gjestebud gå på rundgang Vihåper med dette å vitalisere markeringen avNordens dag!Nordisk gjestebud på Gjøvik TEKST: JETTE STRUCKFORENINGEN NORDEN GJØVIK holdt gjestebudpå Nordens dag 23. mars 2011.Norden Gjøvik hadde i anledning avGjøviks 150-års byjubileum invitert alleNordens lokallag i fylket til gjestebudet.Arrangementet var også åpent for andreinteresserte.Det var 74 deltakere inkludert kunstnereog andre bidragsytere. I tillegg til deltakere fraRa ungdomsskole på tur til StrömstadTEKST: ANNE MØLLERTAKKET VÆRE gratisbilletter og sponsing fra Foreningen Norden Larvik kunne elever fra10. trinn ved Ra ungdomsskole i Larvik besøke Strömstjärnaskolan i Strömstad.Det ble en opplevelsesrik dag med mange inntrykk, nye erfaringer og nye bekjentskap.Språkforståelsen ble satt på prøve da elevene inntok den svenske ungdomsskolen og blefordelt i flere klasser med ulike fag. Spesielt effektfull ble engelsktimen, der de svenske eleveneikke ville snakke engelsk med nordmennene. De ville heller snakke ”skandinavisk”.Ra-elevene har gitt uttrykk for å være storfornøyd med reiseopplegget og skriver nåen rapport der de sammenlikner den svenske skolen med sin egen. Det blir muligensogså en film etter hvert, for det ble gjort opptak gjennom hele dagen.I korte trekk vil jeg si at dette var en trivelig språkstudietur som har inspirert til videresammarbeid med nabolandet. Vi venter i spenning på å få besøk av svenskene.Feiret medlem nummer 300!FEIRINGEN AV FRIGJØRINGSDAGEN fikk en heltspesiell klang for Norden i Nittedal dette året.Fembarnsfamilien Botterud fra Tumyrhagenble ønsket velkommen som medlemmer, ogoppfylte dermed ett av årets mål for lokallageti Nittedal, nemlig å passere 300 medlemmer.eget lokallag var Nordenforeningene ØstreToten, Gausdal, Lillehammer og Sør-Fron representert.Kokkelinjen ved Raufoss videregåendeskole sto for det kulinariske og hadde trylletfrem smakebiter fra vårt nordiske spiskammer.Birgitte Grimstad dro i gang det kunstneriskemed viser og poesi fra Norden. Såfulgte Lise Sandberg og Stein Villa opp med– Det er en god start på sluttmålet, somer største nordenlag i Norge. Med 106 ungemedlemmer er vi allerede det lokallagetsom har flest medlemmer under 19 år, sierleder Thorvald Moi.Teksten er sakset fra Varingen.Ord og toner iStange RådhusFORENINGEN NORDENS LOKALLAG i Hamarog Stange markerte Nordens dag i ordog toner i Stange rådhus den 23. mars.Rundt 50 personer var samlet i rådhusetskantine, og lederen i lokallaget i Hamar,Per Idar Morken, innledet programmetmed en kort historikk om ForeningenNorden og om forholdet mellom Norgeog Sverige fra unionsoppløsningen i1905. Han orienterte også om Helsingforsavtalen,som ble vedtatt på et møte medrepresentanter for de nordiske landene iHelsingfors den 23. mars 1962. Helsingforsavtalener, som sikkert mange kjennertil, en samarbeidsoverenskomst mellomDanmark, Finland, Island, Sverige ogNorge og består av hele 70 ulike områder.Programmet bestod ellers av korsangav Internasjonalt kor i Stange under ledelseav dirigent Kristine Lundbakken.Koret har per i dag medlemmer fraåtte lan, og fremførte et flott knippe avsanger fra ulike verdensdeler. MannskoretDahlitterne med dirigent HåkonDahl medvirket også med et utvalg avsanger i et variert spekter.Siste post på programmet var nordiskeviser og allsang med Steinar Kjeverud(sang og gitar) og Jan Arne Berg(trekkspill).På arrangementet ble det servert såkaltSvenskesuppe, kaffe og kaker, og dettefalt i god smak hos deltakerne.www.norden.no 02/2011 31

VERV FLERENORDEN-MEDLEMMER!Vi er mange som er opptatt av Norden og det nordiske samarbeidet – og vi skal bli enda fler!I 2011 øker Foreningen Norden innsatsen for å verve nye medlemmer og bli en tydeligereorganisasjon. Det er viktig når vi skal vise nytten og viktigheten av det nordiske samarbeidet!Verv nye medlemmer* og velg mellom våre nye, flotte vervepremier:1 medlem:Velg mellom et nordenkrus (verdi kr 79,-)eller et handlenett med ForeningenNordens logo (verdi kr 92,-)2 medlemmer:Flott sekk med ForeningenNordens logo (verdi kr 259,-)Velg mellom rød eller sort.4 medlemmer:Sagaformkaffekanne i stålmed ForeningenNordens logoinngravert. (Verdikr 499,-)Velg om du vil ha vervepremie nå, eller samle poeng og ta utpremien senere i år.*Familie-, skole- og bibliotek-, samarbeidende og kommunemedlemsskap telles som ett medlemsskap.Det vervede medlemmet regnes med når kontingenten er betalt. Gjelder f.o.m. 01.04.11Klipp av og send inn. Porto er betalt.Navn:Vervet av:Navn:Adresse:Vennligst bruk blokkbokstaverVELG MEDLEMSKAPSTYPE:Hovedmedlem (kr. 300,–)Familiemedlemskap (kr. 400,–)Medlemsnummer:Vervepremier:Jeg har vervet ettmedlem, og ønsker:Norden-krusHandlenett medNorden-logoJeg har vervet tomedlemmer og ønskerNorden-sekkRødSortPostnr.: Sted:Bostedskommune:E-post:Telefon:Fødselsdato:Signatur:Ungdomsmedlem, t.o.m. 30 år (kr. 100,–)Pensjonistmedlem (kr. 200,–)Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på allefamiliemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år).JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUDFRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.Jeg har vervet firemedlemmer og ønsker enkaffekanne fra Sagaform.Ja, jeg vil gjerne samle opp mine poengfor å løse dem inn i premier senere.Ved innmelding på nett, oppgi verver i “fritekst”-feltet.www.norden.no 02/2011 33

MEDLEMSBUTIKKAntall:MANSJETTKNAPPERPris pr. par: 210,–Laget i stål og utformetsom Norden-logoen.Leveres i gaveeske.Antall:SERVIETTERPris: 55,–Servietter med denordiske flagg.20 stk. i pakken.Navn:Adresse:Postnr.:Sted:Antall:NORDEN-PINPris: 45,–Ca. 1,5 cm i diameter.Antall:FANEPris: 950,–Fane i tekstil med Nordenlogoen.Str.: b150 x h108 cm.Fødselsdato:Telefonnr.:E-post:Antall:NORDEN-KLISTREMERKERPris: GRATISAntall:Olaug Rekdal:NORSK SOM NABOSPRÅKPris: 239,–Håndbok for deg som ersvensk og vil lære mer omnorsk språk og kultur.Signatur:SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, NO-0275 OsloNB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.FORENINGEN NORDENSvarsending 20010091 Oslo3402/2011 www.norden.no

Nordenkrus med svanemotivFlott Norden-krusmed påtrykketsvanemotiv og Norden-logoi krusetsbunn.Pris: 79,– for ett krus349,– for settmed seks stk.Nordisk lydboktilbudLytt og lær svensk. Lydbøker med koselige historier for store og små.50krSagor for trötta barnAmanda Ooms läser underbarasagor som passar vid läggdags.Sagostunden 2Stefan Sauk läser de bästaklassiska sagorna för barn50 kr 80 krSagostunden 3Stefan Sauk läser de bästasagorna ur Tusen och en natt.(Dubbel-CD)For bestilling: Send en e-post med navn, adresse og ønsketbok til foreningen@norden.no eller ring oss på 22 51 67 60(OBS! Porto tilkommer)www.norden.no 02/2011 35

B-postabonnementPorto betalt p.p.Returadresse:MAGASINET NORDENForeningen NordenHarbitzalleen 24NO-0275 OSLOEttersendes ikke, men returnerestil avsenderen med opplysningerom den nye adressen.ET DYPDYKK I NORDENS ARKIVForeningen Norden har alltid hattutveksling for barn og unge som etprioritert område. I Nordens Nytt nr.3 fra 1957 kan man lese om hvordanForeningen Nordens Ungdomsreisekontorhar tilrettelagt og arrangertturer gjennom året for at nordiskeungdommer skal få anledning til åtilegne seg kunnskap om sine naboland.Elever fra forskjellige folkeskoler i Oslo deltok i tiden 22.–29. juni på en vellykket reisetil Finnland. Reisen gikk til Helsingfors, Porkkala og Åbo. Her sees noen av de gladedeltagerne utenfor Presidentens slott i Helsingfors.Livlig skolereisevirksomhet i 1957ARBEIDET MED Å tilrettelegge rimelige reiser tilnabolandene for skoleungdommen utgjøren meget viktig del av foreningene Nordensvirksomhet. Det at ungdom får anledning tilved selvsyn å lære nabolandene å kjenne,kan legge grunnen for økt nordisk interesseog samforståelse senere i livet.Foreningen Nordens Ungdomsreisekontori Oslo har hittil i år arrangert 250 ungdomsogskolereiser. Av disse var 41 reiser fordanske skoler i Norge mens 68 norskeskoleklasser har gjestet Danmark. Vi har hattbesøk av 90 svenske skolegrupper mens25 norske klasser har foretatt sin skolereisei Sverige. Når den endelige statestikk foreligger,venter en at over 8000 barn og ungdomhar deltatt i Foreningen Nordens skoleogutviklingsreiser i 1957.Det nordiske skoleungdomsstevnet ble iår arrangert i Helsingfors og det deltok i alt52 norske skolebarn. Ved siden av dette arrangerteForeningen Norden en spesiell turfor skolebarn til Helsingfors, Porkkala ogÅbo, og i denne deltok 20 barn fra forskjelligeskoler i Oslo-området. Foreningen Nordenhadde også gleden av å tilretteleggeet besøk for Strømmen guttemusikkorps ivennskapsbyen Karis i Finnland.3602/2011 www.norden.no