6. Konsekvensutredning - Sandnes Kommune

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning8. Dam Kalberg (≤ 0,2 daa). Liten verdi.Lokaliteten er en dam som ikke er registrert i den kommunale kartleggingen.Dammen er kunstig laget, for å ha en vannkilde til utvanning av gjødsel. Selvom dammen er kunstig laget kvalifiserer den uansett som en lokalt viktiglokalitet (C-område). Her er det potensiale for å finne småsalamander (nærtruet (NT), Rødlista 2006). Ved feltarbeidet var det for tidlig på året for åavdekke hvorvidt det var salamander i dammen. Andre amfibier kan ogsåfinnes i lokaliteten, og dammer kan være viktige for ulike typer insekter. Pågrunn av ukjent status og en del inngrep nært opp mot dammen, settes den til åha liten verdi.Truede vegetasjonstyper og restarealerPlanområdet berører flere truede vegetasjonstyper. Det er i forbindelse medkonsekvensutredningen ikke gjennomført fullstendig vegetasjonskartlegging.Vegetasjonen er likevel grundig nok vurdert til å kunne verdivurdere devegetasjonstypene som blir berørt av tiltaket. Vurderingene av truethetsgrad ergjort etter Fremstad og Moen (2001), mens klassifiseringen er gjort etterFremstad (1997). Store deler av det berørte området er preget av plantefelter(J7) og gjødslet beitemark, som har liten naturmessig verdi. Øvrige restarealersom ikke er gjødslet består av en mosaikk av fukthei, tørrhei og ulikemyrutforminger, som går over i hverandre. Når det gjelder kystlynghei er alleutforminger karakterisert som sterkt truet (EN). Det er likevel utformingerinnenfor vegetasjonstypen som er ytterligere truet, på grunn av særlig litenutbredelse. Utforminger som kan defineres som tørrhei inngår i dennebeskrivelsen, og det finnes i planområdet utforminger som faller innfor dennekategorien. Store deler av lokalitet 5 kan defineres som tørrhei, selv om det herer en fin mosaikk med fukthei og minerotrof myr. I tillegg er deler av lokalitet6 og 7 preget av tørrheiutforming. Disse områdene med tørrhei er vist spesieltpå kartet i figur 9.2, sammen med restarealer/vegetasjonstyper av myr. Forstore deler av myrarealene overlapper naturtypeavgrensningen medvegetasjonstypeavgrensningen, men noen tillegg er lagt inn i figur 9.9.Myrpartiene dreier seg stort sett om fattige minerotrofe bakkemyrer ogtuemyrer (myrer som får næring tilført både fra nedbør og sigevann), innslagav ombrotrofe myrpartier (særlig vannkanter og småmyrer på avsatser, somgjør at det kun er nedbør som tilfører næring). Myrpartiene er varierte og gårvekselvis over i fukthei, samtidig som de ligger i en mosaikk medtørrheipartier. Det er ikke påvist rikmyrer i området og berggrunnen tilsierheller ikke at slike utforminger skal finnes her. Myrpartier som ligger lavt iterrenget, utenfor planområdet, kan nok tenkes å ha noe rikere myrvegetasjon.I feltarbeidet er det imidlertid fokusert på myrpartiene som vil berøres direkteav tiltaket. Ved verdivurdering omtales størrelsen på de aktuellevegetasjontypene. For myrer regnes intakte myrer over 50 dekar som store,mens store, sammenhengende kystheilokaliteter normalt bør være flere hundredekar for at disse skal kunne omtales som store. Tabell 9.4. oppsummerer allevegetasjonstype-/restareallokaliteter og verdisettingen av disse.96