6. Konsekvensutredning - Sandnes Kommune

More documents

Recommendations

Info

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/Stutafjellet<strong>Konsekvensutredning</strong>Figur 9.7. Lokalitet 7 er den minste av de avgrensede kystlyngheilokalitetene, men også her erdet rester av godt bevart tørrheiutforming. De nederste delene av lokaliteten er imidlertidkraftig gjengrodd med einer og kraftig gjødselpåvirket. Alle lyngheilokalitetene er omkransetav kraftig gjødslete arealer.Figur 9.8. Den kunstig etablerte dammen nær gården på Kalberg grenser opp mot flereinngrep, men kan likevel være av en viss betydning for dyre- og plantelivet.95
Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/Stutafjellet<strong>Konsekvensutredning</strong>8. Dam Kalberg (≤ 0,2 daa). Liten verdi.Lokaliteten er en dam som ikke er registrert i den kommunale kartleggingen.Dammen er kunstig laget, for å ha en vannkilde til utvanning av gjødsel. Selvom dammen er kunstig laget kvalifiserer den uansett som en lokalt viktiglokalitet (C-område). Her er det potensiale for å finne småsalamander (nærtruet (NT), Rødlista 2006). Ved feltarbeidet var det for tidlig på året for åavdekke hvorvidt det var salamander i dammen. Andre amfibier kan ogsåfinnes i lokaliteten, og dammer kan være viktige for ulike typer insekter. Pågrunn av ukjent status og en del inngrep nært opp mot dammen, settes den til åha liten verdi.Truede vegetasjonstyper og restarealerPlanområdet berører flere truede vegetasjonstyper. Det er i forbindelse medkonsekvensutredningen ikke gjennomført fullstendig vegetasjonskartlegging.Vegetasjonen er likevel grundig nok vurdert til å kunne verdivurdere devegetasjonstypene som blir berørt av tiltaket. Vurderingene av truethetsgrad ergjort etter Fremstad og Moen (2001), mens klassifiseringen er gjort etterFremstad (1997). Store deler av det berørte området er preget av plantefelter(J7) og gjødslet beitemark, som har liten naturmessig verdi. Øvrige restarealersom ikke er gjødslet består av en mosaikk av fukthei, tørrhei og ulikemyrutforminger, som går over i hverandre. Når det gjelder kystlynghei er alleutforminger karakterisert som sterkt truet (EN). Det er likevel utformingerinnenfor vegetasjonstypen som er ytterligere truet, på grunn av særlig litenutbredelse. Utforminger som kan defineres som tørrhei inngår i dennebeskrivelsen, og det finnes i planområdet utforminger som faller innfor dennekategorien. Store deler av lokalitet 5 kan defineres som tørrhei, selv om det herer en fin mosaikk med fukthei og minerotrof myr. I tillegg er deler av lokalitet6 og 7 preget av tørrheiutforming. Disse områdene med tørrhei er vist spesieltpå kartet i figur 9.2, sammen med restarealer/vegetasjonstyper av myr. Forstore deler av myrarealene overlapper naturtypeavgrensningen medvegetasjonstypeavgrensningen, men noen tillegg er lagt inn i figur 9.9.Myrpartiene dreier seg stort sett om fattige minerotrofe bakkemyrer ogtuemyrer (myrer som får næring tilført både fra nedbør og sigevann), innslagav ombrotrofe myrpartier (særlig vannkanter og småmyrer på avsatser, somgjør at det kun er nedbør som tilfører næring). Myrpartiene er varierte og gårvekselvis over i fukthei, samtidig som de ligger i en mosaikk medtørrheipartier. Det er ikke påvist rikmyrer i området og berggrunnen tilsierheller ikke at slike utforminger skal finnes her. Myrpartier som ligger lavt iterrenget, utenfor planområdet, kan nok tenkes å ha noe rikere myrvegetasjon.I feltarbeidet er det imidlertid fokusert på myrpartiene som vil berøres direkteav tiltaket. Ved verdivurdering omtales størrelsen på de aktuellevegetasjontypene. For myrer regnes intakte myrer over 50 dekar som store,mens store, sammenhengende kystheilokaliteter normalt bør være flere hundredekar for at disse skal kunne omtales som store. Tabell 9.4. oppsummerer allevegetasjonstype-/restareallokaliteter og verdisettingen av disse.96
Page 1 and 2:
Utvalg for byutvikling 18.03.09 sak
Page 3 and 4:
Naturforvalteren AksjeselskapVaule
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46: Naturforvalteren AksjeselskapVaule
Page 95: Naturforvalteren AksjeselskapVaule
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
TIME KOMMUNEVOLL FOR Å HINDRE INNS
Page 219 and 220:
SAMMENSTILLING MENGDER MØGEDALUtvi
Page 221 and 222:
FIGGJO ELVASANDNES KOMMUNEE-39GML.
Page 223 and 224:
UTSNITTSKRAVUR VISER UTSNITTE - 39F
Page 225:
Konsekvensutredning Møgedal/Stutaf
Page 230 and 231:
Page 232:
show all

6. Konsekvensutredning - Sandnes Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?