6. Konsekvensutredning - Sandnes Kommune

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningAppendiks (unntatt offentligheten)Vurdering av sensitive rødlistearter i og nær planområdet. -Vedlegg til delrapport ”NaturmiljøInnledningDette notatet er et vedlegg til Konsekvensutredning for temaet ”Naturmiljø”,som er en del av konsekvensutredningen for det planlagte pukkverket påMøgedal/Stutafjellet. Vilthåndboka (DN-håndbok 11, 2000) inneholder en listeover arter og funksjonsområder som skal ha begrenset offentlighet. Dettegjelder viltarter som både kan være utsatt for ulovlig etterstrebelse, og artersom kan være svært utsatt for forstyrrelser, for eksempel i hekketiden. Det erregistrert to forekomster som skal ha begrenset offentlighet i nærheten avplanområdet, begge disse artene er rødlistet. Øvrige rødlistearter er omtalt ihovedrapporten for ”Naturmiljø”.MetodeVurdering av verdi, omfang og konsekvens for disse to rødlisteartene følgersamme metodikk som beskrevet i hovedrapporten. De to lokalitetene som erbeskrevet i notatet er oppgitt som viltlokalitet 13 og 14 i hovedrapporten fornaturmiljø.Beskrivelse av rødlisteforekomster med begrenset offentlighetVed Åslandsnuten er det en fast hekkelokalitet for hubro (sterkt truet (EN),rødlista 2006). På nordsiden av Møgedalshølen er det også avmerket enhekkelokalitet for hønsehauk (sårbar, rødlista 2006).Denne hekkeplassen for hubro skiller seg en del fra andre hubroterritorier påJæren, ved at samme reirhylle benyttes hvert år. Her har det med sikkerhetvært hekking de ti siste årene (B. Oddane, pers. medd). For hubroterritoriergenerelt pleier det være flere (3-4) hekkelokaliteter som fuglene bytter på åbruke de ulike årene. At samme hekkelokalitet benyttes hvert år vedÅslandsnuten kan skyldes at dette er den eneste gode hekkelokaliteten i detteterritoriet. Hekkelokaliteten ligger uforstyrret til, i et område som generelt måsies å være dominert av tekniske inngrep og infrastruktur. Hubroen jakter pånattestid og kan sannsynligvis benytte seg av jaktområder i områder med myeinngrep, så lenge reirlokaliteten er godt skjermet og ikke blir forstyrret avmennesker. Et annet forhold som kan spille inn når det gjelder den årvissehekkingen, kan være tilgangen på byttedyr. Det er fremsatt teorier om athubroen (og andre rovfugler) bytter reirlokalitet innenfor et større territoriumpå grunn av tilgangen på byttedyr. Det ligger en rekke viltlokaliteter i nærtilknytning til hekkelokaliteten, blant annet er det gode forekomster avandefugler, vadere og måker, i tillegg til at det er registrert flere viktigeområder for spurvefugler. Et variert landskap med god tilgang på byttedyr kanbidra til å forklare hvorfor hekkeplassen benyttes hvert år. Et annet forhold