6. Konsekvensutredning - Sandnes Kommune

More documents

Recommendations

Info

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/Stutafjellet<strong>Konsekvensutredning</strong>tiltak vil bli kontinuerlig vurdert i forhold til åpent bruddområde oghydrologiske forhold.Så fort en har gravd seg noe ned i eksisterende terreng, vil skjermsoner langskanten av uttaket gjøre at områdene rundt vil bli lite utsatt for støy. For å sikreat minst mulig av områdene rundt uttaket utsettes for sjenerende støy, vil detmest støyende utstyret (knuseverk, borerigg og asfaltverk) til enhver tidplasseres så lavt i terrenget som mulig. Det vil etableres voll mot vest. Behovetfor ytterligere støyskjerming vil vurderes fortløpende.Knusing vil foregå i lukkede anlegg for å redusere utslipp av støv, og det vil tilen hver tid bli forsøkt å minimere nedstøving av nærområdet gjennomvanningssystemer.Det har blitt tatt flere hensyn til kulturmiljø underveis i prosessen. Redusertareal på planområdet er en tilpasning til kjente forekomster av kulturminner.Det har blitt tatt flere hensyn til naturmiljø underveis i prosessen. Utformingav redusert planområde er en tilpasning til kjente naturforekomster iforbindelse med Figgjovassdraget og enkelte viltforekomster iinfluensområdet.For å redusere den visuelle fjernvirkningen av fjellskjæringene/pallene, vil detetterstrebes revegetering av disse der det er naturlig. Omkringliggende terrengog vegetasjon bevares i størst mulig grad for å skjerme masseuttaket motinnsyn. I enkelte områder kan det være aktuelt å plante løvskog for å gi et”mykere” inntrykk av uttaksområdet. Beplantning vil redusere det visuelleinntrykket av uttaksområdet, samt redusere belastning fra støy og støv.14.2. EtterbrukDet foreligger tre alternativer for etterbruk:A. Gjenfylling med rene masser opp til tilnærmet lik dagens kotehøyder.B. Oppfylling til kotehøyder som omliggende område med sikte på å skape enflate egnet for jordbruksaktivitet.C. Beholde uttaksområdet uten gjenfylling, til for eksempel nærings-/industriområde. Masse tas ut på samme måte som alternativ A, menområdet fylles ikke opp. Tanken her er at området etterpå vil kunnefremstå som industriområde.Uttaket har svært lang levetid og etterbruken vil også ligge langt frem i tid. Deter veldig vanskelig å forutse behov og utvikling i samfunnet så langt frem. Etviktig moment som må drøftes i forhold til etterbruk er muligheten fortransport begge veier. Det innebærer at den delen av transporten sominvolverer entreprenørene vil kunne foregå på en miljøtilpasset måte som vilredusere luftforurensing, støy og andre ulemper knyttet til trafikk. Dette vil209
Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/Stutafjellet<strong>Konsekvensutredning</strong>være av spesiell betydning lokalt, men vil også ha betydning globalt, iklimasammenheng. I tillegg vil det medføre bedre kontroll med deponering avgravemasser, noe som i dag er et betydelig problem for mange. Et regionaltdeponi for gravemasser vil bety mer ordnede forhold, samt forutsigbarhet forentreprenør, byggherre og saksbehandler (kommunen).De tre alternativene for etterbruk er vurdert opp mot hverandre i de enkeltetemarapportene og resultatene fra disse er vist i tabell 14.3 under.Tema Alt. A Alt. B Alt. C ReferanseTrafikkforhold X Kap. 4Prosessvann Ikke vurd. Ikke vurd. Ikke vurd. Kap. 5Støy Ikke vurd. Ikke vurd. Ikke vurd. Kap. 6Støv Ikke vurd. Ikke vurd. Ikke vurd. Kap. 7Kulturmiljø X Kap. 8Naturmiljø X Kap. 9Landbruk X Kap. 10Bebyggelse Ikke vurd. Ikke vurd. Ikke vurd. Kap. 11Landskap X Kap. 12Friluftsliv X Kap. 13SUM 5 1 0Tabell 14.3. Gunstigste alternativ for etterbruk for hvert enkelt fagtema er vist. Summen viserat alternativ A er gunstigst for vurderte tema.Alternativ A, gjenfylling med rene masser opp til tilnærmet lik dagenskotehøyde, er det beste alternativet i forhold til transport. Dette kommer av atman da får utnyttet transportkapasiteten både ved kjøring til og framasseuttaket. På den måten reduseres også trafikale belastninger påtilgrensende områder, der trafikk til eksterne deponi ville gått.Alternativ A og B vil gi partikkelavrenning i forhold til størrelsen på det tilenhver tid åpne tippområdet. Type og mengde partikler vil variere både medhvilke masser som kjøres på tipp og med nedbørsmengdene. På lengre sikt vilogså gjødselavrenning være en aktuell problemstilling, men på grunn avlagsiktig perspektiv er omfanget av dette vanskelig å vurdere. Alternativ C vilogså gi avrenning, men av en helt annen art enn i alternativ A og B. Dette girmindre partikler, men større fare for avrenning av blant annet oljeholdigeprodukter. I tillegg vil et slikt alternativ gi raskere avrenning da området fårtett dekke. Tiltak i forhold til avrenning vil uansett være nødvendig og dette vilogså være i tråd med miljømål i Forskrift om rammer for vannforvaltningensom baserer seg på EU’s Vanndirektiv.Etterbruk har ikke blitt vurdert i forhold til støy og støv.Alternativ A; gjenfylling lik dagens kotehøyde, er helt klart det bestealternativet sett i forhold til lesbarheten for kulturminner i nærheten avuttaksområdet. Gjenfylling til dagens kotehøyde vil medføre at hele arealetgjøres tilgjengelig for landbruksformål. Det vil mest sannsynlig ikke væreaktuelt å tilbakeføre med fjell i dagen, eller med bratte skråninger, da dette vilmedføre risiko for masseforskyvninger. Dermed vil hele arealet bygges opp til210
Page 1 and 2:
Utvalg for byutvikling 18.03.09 sak
Page 3 and 4:
Naturforvalteren AksjeselskapVaule
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160: Naturforvalteren AksjeselskapVaule
Page 209: Naturforvalteren AksjeselskapVaule
Page 217 and 218: TIME KOMMUNEVOLL FOR Å HINDRE INNS
Page 219 and 220: SAMMENSTILLING MENGDER MØGEDALUtvi
Page 221 and 222: FIGGJO ELVASANDNES KOMMUNEE-39GML.
Page 223 and 224: UTSNITTSKRAVUR VISER UTSNITTE - 39F
Page 225: Konsekvensutredning Møgedal/Stutaf
Page 232: Naturforvalteren AksjeselskapVaule
show all

6. Konsekvensutredning - Sandnes Kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?