6. Konsekvensutredning - Sandnes Kommune

More documents

Recommendations

Info

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningplanområdet er skogkledd hovedsakelig med barskog, men med enkelteinnslag av eik. Rundt Stutafjell vokser i hovedsak barskog. Figgjoelva medMøgedalshølen avgrenser området i nord. Mellom planområdet og elva stårdet i dag en planteskog av gran. I enkelte områder finnes innslag av hassel ogeiner. Stedvis, særlig i sør ved Åsland, finnes lunger av rikere eikeskog.Området har en forholdsvis oppstykket og kulturbetinget linjestruktur. Særlig isør står tradisjonell lysåpen beitemark i skarpt skille mot tettplantet granskog.Denne skogen ses som en stor, mørk flate som følger de retteeiendomsgrensene og utgjør linjer som ikke harmonerer medlandskapsformene. Grensen mellom Time og Sandnes kommune er markertmed et tydelig skille mellom lysåpen beitemark og tettplantet granskog.Sandskallen som terrengform er mer eksponert enn Stutafjell. Sistnevnte blirskjermet av nærliggende terrengformer som Bekkenuten, Steinberget ogÅslandsnuten, noe som gjør den mer beskyttet og mindre eksponert.Sandskallen er derimot et mer synlig og tydelig landemerke i influensområdet.Som temakartet for landskap viser, er det ingen tydelige og utpregederetninger i landskapet, men de høye toppene utgjør en felles åsrygg og etsammenhengende høydedrag (nord-sør), som er tydelig delt av et dalsøkk inord. Sandskallen og Stutafjell danner en viktig siluettlinje for nærområdene.Fra toppene har man vid utsikt i alle retninger og kan se store deler av detkarakteristiske landskapet i regionen. I nord ser man Stavanger halvøya, i vestJæren med strendene og i øst de mer kuperte Ryfylkefjella. Dalsøkket mellomSandskallen og Stutafjell, Møgedalstjørn mellom Stutafjell og Åslandsnuten,Trolltjørn mellom Steinberget og Stutafjell, samt Figgjoelva medMøgedalshølen utgjør viktige landskapsrom i nær tilknytning tilinfluensområdet.Selve planområdet har i dag begrenset verdi som turområde, da det i hovedsaker gjødslet beite og definert som innmark, men tilstøtende områder somÅslandsnuten, jernbanen langs Figgjoelva og Statskog sin eiendom sør forBogafjell er viktige turområder med innsyn til planområdet.Åslandsnuten mot øst med sin karakteristiske støt- og lèsidemorene ogavrundede og særpregede topp, er i kartdatabasen Arealis karakterisert som etvakkert landskap av regional verdi. Toppen er et viktig landemerke og sentraltutsiktspunkt i området. Bråsteinsnuten i nord, med sin særpregedeterrengform, har meget høy geologisk verdi og danner en fin kontrast til detflate jordbrukslandskapet. Toppen er et viktig utsiktspunkt og er ikartdatabasen Arealis definert som et meget vakkert landskap av regionalverdi.Som temakartet fra Arealis viser, har planområdet til dels betydeligefornminner av ulik alder, men det er i hovedsak steingjerdene i inn- og utmarksom utgjør synlige og viktige landskapselementer.161
Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 12.3. Bildet viser eksisterende steingjerde på Sandskallen.Nærmeste bebyggelse til planområdet er gårdsbrukene på Åsland, Kalberg,Møgedal og Gilja.To 300 kV høgspentlinjer krysser området, en innen vestre del av planområdetog en ca. 100 meter øst for planområdet. Langs disse to linjene er det et 34,6meter båndlagt belte. Av andre inngrep kan det nevnes at det i dag finnesmasseuttak i nær tilknytning til planområdet.Figur 12.4. Utsikt fra Sandskallen mot nordøst, illustrasjon Multiconsult AS.12.1.2 Landskapets verdiDet er i utredningen benyttet kriterier som mangfold, helhet og inntrykksstyrkefor å bygge opp under og forklare verdivurderingene.I selve planområdet er naturlandskapet dominerende, men området er somlandskapstype ikke spesielt verdifullt. Området har vanlige gode visuellekvaliteter som er typiske/representative for landskapet i regionen.Planområdet tillegges størst verdi som en sentral terrengform i landskapet. Deeksponerte høydedragene Sandskallen og Stutafjell danner en viktigsilhuettlinje for nærområdene og deler av fjernvirkningssonen. På lengreavstand er høydedragene sterkt eksponerte, men bakenforliggendelandskapselementer demper her silhuettvirkningen noe. De eksponerte kollene162
Page 1 and 2:
Utvalg for byutvikling 18.03.09 sak
Page 3 and 4:
Naturforvalteren AksjeselskapVaule
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112: Naturforvalteren AksjeselskapVaule
Page 161: Naturforvalteren AksjeselskapVaule
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
TIME KOMMUNEVOLL FOR Å HINDRE INNS
Page 219 and 220:
SAMMENSTILLING MENGDER MØGEDALUtvi
Page 221 and 222:
FIGGJO ELVASANDNES KOMMUNEE-39GML.
Page 223 and 224:
UTSNITTSKRAVUR VISER UTSNITTE - 39F
Page 225:
Konsekvensutredning Møgedal/Stutaf
Page 230 and 231:
Page 232:
show all

6. Konsekvensutredning - Sandnes Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?