6. Konsekvensutredning - Sandnes Kommune

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningSkadsheim, OlavGården ligger på Møgedal i Sandnes kommune, nordøst i planområdet. Vedgjennomføring av tiltak i alternativ A vil 311 daa bli berørt. Størsteparten avdet berørte arealet er innmarksbeite og noe utmarksbeite. Det går for tiden 50sau, 20 melkekyr og 18 ungdyr av storfe på beite her.Austerå, BårdGården ligger vest for selve uttaksområdet og vil ikke bli berørt av dettetiltaket, men 97 daa av eiendommen inngår imidlertid i den delen avplanområdet der adkomst er planlagt i nord. Arealet er tenkt som korridor foradkomstvei til uttaksområdet og arealbeslaget vil være langt mindre enn detsom er markert. Berørt areal består av noe innmarksbeite og to mindre arealmed fulldyrket lettbrukt jord (24 og 17 daa). Det finnes også noe skog medhøy bonitet her, men det er for det meste løvskog (bjørk).Kjerneområde landbrukFylkesmannens landbruksavdeling laget sammen med landbruksstyret etfagnotat, kalt Landbruksinteresser i planområdet med kjerneområder forlandbruk, i forbindelse med Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren.Basert på beslutning tatt av prosjektgruppen ble det under dette arbeidetutarbeidet en kartfremstilling med definerte grenser for såkalte kjerneområderfor landbruk. Dette la grunnlaget for en endelig avgrensing av kjerneområderfor landbruk i regionen, basert på kriterier knyttet til produksjonsverdi, grad avsammenhengende struktur, driftsmessige forhold, næringsmessig betydning ogverdi som grøntområde og landskapselement. Planområdet ligger mellomområde 6, Jæren vest, og område 9, Bråstein. Tiltaket vil ikke på noen områderoverlappe kjerneområder for landbruk.RessursgrunnlagPlanområdet er preget av å være en mosaikk av gjødslet innmark og ugjødsletutmark, i tillegg til noen adskilte felt med planteskog. Beitet karakteriseressom godt, spesielt på vestsiden av Stutafjellet. Det er enkelte marginaleområder i planområdet der grunnlendt fjell eller myr dominerer. Utmarksbeitetbestår hovedsakelig av fukthei og noe røsslyngdominert tørrhei. Utmarksbeiteter av varierende kvalitet. Enkelte felt bærer preg av å være hardt beitet,finnskjeggdominert, mens andre områder er noe mindre beitet og erbjønnskjeggdominert. Felles for utmarksområdene er at betydelige mengdereiner har etablert seg.136