6. Konsekvensutredning - Sandnes Kommune

More documents

Recommendations

Info

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning8. Tørrhei innenfor lokalitet 7 (40 daa).Den delen av lokalitet 7 som er tørrhei av røsslyng-utforming (H1a) er vistmed egen avgrensning i figur 9.9. Lokaliteten får samme verdisetting somlokalitet 7 og behandles videre i rapporten sammen med lokalitet 7. Områdeter vist på figur 9.5.9. Myr innenfor lokalitet 6 (21 daa).På en avsats ligger det ei mindre ombrotrof tuemyr, lokalisert så høyt iterrenget at den kun får vanntilførsel fra nedbør. Myra er ikke stor, men får enlitt annen klassifisering enn det meste av myrarealet ellers i området. Mestriktig blir det å sette område 9 til ombrotrof mykmatte/løsbunnmyr (J4) avløsbunn/gjøl-utforming (J4c), med en god del naken torv. Myrtypen har ingenspesiell truethetsgrad etter Fremstad og Moen (2001), men lokaliteten erinkludert i kystheilokalitet nr 6. Lokaliteten behandles videre sammen medlokalitet 6.10. Tørrhei innenfor lokalitet 6 (57 daa).Det er to partier innenfor lokalitet 6 som er særlig dominert av tørrhei avrøsslyng-utforming (H1a). Dette gjelder område 10 og 11 som markert i figur9.9. Det er noe mindre gjengroing med einer i denne lokaliteten sammenlignetmed lokalitet 11. Mindre felter med samme utforming finnes andre steder, mendette er svært begrensede forekomster. Lokaliteten behandles videre sammenmed lokalitet 6. Begge lokalitetene er vist i figur 9.4.11. Tørrhei innenfor lokalitet 6 (11 daa).Samme utforming som lokalitet 10, men med mer omfattende gjengroing medeiner. Behandles videre sammen med lokalitet 6.12. Myr/kilde (11 daa). Middels verdiDenne lokaliteten ble vurdert som aktuell å registrere som ennaturtypelokalitet, men ble valgt å ikke tatt med. Arealet er lite og lokalitetener omkranset av kraftig gjødslet areal og dermed nokså påvirket av dette. Iøvre del av lokaliteten er det en kilde/oppkom som er konstant hele året. Myraer av vegetasjonstype fattig tuemyr (K2), av røsslyng-kystheiutforming (K2b).Det er noe røsslyng her, men grasarter dominerer. Bjønnskjegg og romeinngår, sammen med noen torvmoser. Myra går over i noen løsbunnpartier/sig,som har vierbusker og sneller i overgangssonene. Kilden er en variant avfattigkilde (N1). Kilder og sig er generelt dårlig undersøkt i Norge (Fremstad,1997). Fullstendig vegetasjonskartlegging i vekstsesongen er nødvendigdersom kilden skal bestemmes til eksakt vegetasjonstype. Alle lavlandskilderer, etter Fremstad og Moen (2001), karakterisert som sterkt truet (EN). Selvekilden utgjør en mindre del av den avgrensede lokaliteten, men hengersammen med de nedenforliggende myrpartiene og sigene. Kildesig er forøvrigogså dårlig undersøkt i Norge. Siden lokaliteten er kraftig gjødselpåvirket, ogmyra har lite areal, verdisettes den sammen med kilden til å få middels verdi.101
Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 9.13. Myr/kildesig i lokalitet 12. Selve kilden ligger utenfor bildet.13. Myr/fukthei (82 daa). Middels verdiOmrådet ble vurdert å avgrenses som en naturtypelokalitet, men ble på grunnav fragmentering og store inngrep i vestkanten ikke tatt med somkystheilokalitet. Området består av noe fukthei av blåtopputforming (H3g),med dominans av ombrotrofe myrflater, innenfor kategoriene ombrotroftuemyr (J2) og ombrotrof fastmattemyr (J3). Det er også minerotrofe partierher. Området ble vurdert til å kunne registreres som en naturtypelokalitet, menble på grunn av fragmentering mot ovenforliggende kysthei ikke tatt med. Sommyr har den et visst areal, men ligger samtidig omkranset av ulike typerinngrep (landbruksvei, grøfter, sandtak og gjødslede arealer). Ut fravegetasjonstypene i området, og også som verdifullt restareal, settes verdien tilmiddels. Vegetasjonsundersøkelser i vekstperioden kan potensielt avdekkeplantesorter som tilsier noe høyere verdi.102
Page 1 and 2:
Utvalg for byutvikling 18.03.09 sak
Page 3 and 4:
Naturforvalteren AksjeselskapVaule
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52: Naturforvalteren AksjeselskapVaule
Page 101: Naturforvalteren AksjeselskapVaule
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
TIME KOMMUNEVOLL FOR Å HINDRE INNS
Page 219 and 220:
SAMMENSTILLING MENGDER MØGEDALUtvi
Page 221 and 222:
FIGGJO ELVASANDNES KOMMUNEE-39GML.
Page 223 and 224:
UTSNITTSKRAVUR VISER UTSNITTE - 39F
Page 225:
Konsekvensutredning Møgedal/Stutaf
Page 230 and 231:
Page 232:
show all

6. Konsekvensutredning - Sandnes Kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?