6. Konsekvensutredning - Sandnes Kommune

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning8. Tørrhei innenfor lokalitet 7 (40 daa).Den delen av lokalitet 7 som er tørrhei av røsslyng-utforming (H1a) er vistmed egen avgrensning i figur 9.9. Lokaliteten får samme verdisetting somlokalitet 7 og behandles videre i rapporten sammen med lokalitet 7. Områdeter vist på figur 9.5.9. Myr innenfor lokalitet 6 (21 daa).På en avsats ligger det ei mindre ombrotrof tuemyr, lokalisert så høyt iterrenget at den kun får vanntilførsel fra nedbør. Myra er ikke stor, men får enlitt annen klassifisering enn det meste av myrarealet ellers i området. Mestriktig blir det å sette område 9 til ombrotrof mykmatte/løsbunnmyr (J4) avløsbunn/gjøl-utforming (J4c), med en god del naken torv. Myrtypen har ingenspesiell truethetsgrad etter Fremstad og Moen (2001), men lokaliteten erinkludert i kystheilokalitet nr 6. Lokaliteten behandles videre sammen medlokalitet 6.10. Tørrhei innenfor lokalitet 6 (57 daa).Det er to partier innenfor lokalitet 6 som er særlig dominert av tørrhei avrøsslyng-utforming (H1a). Dette gjelder område 10 og 11 som markert i figur9.9. Det er noe mindre gjengroing med einer i denne lokaliteten sammenlignetmed lokalitet 11. Mindre felter med samme utforming finnes andre steder, mendette er svært begrensede forekomster. Lokaliteten behandles videre sammenmed lokalitet 6. Begge lokalitetene er vist i figur 9.4.11. Tørrhei innenfor lokalitet 6 (11 daa).Samme utforming som lokalitet 10, men med mer omfattende gjengroing medeiner. Behandles videre sammen med lokalitet 6.12. Myr/kilde (11 daa). Middels verdiDenne lokaliteten ble vurdert som aktuell å registrere som ennaturtypelokalitet, men ble valgt å ikke tatt med. Arealet er lite og lokalitetener omkranset av kraftig gjødslet areal og dermed nokså påvirket av dette. Iøvre del av lokaliteten er det en kilde/oppkom som er konstant hele året. Myraer av vegetasjonstype fattig tuemyr (K2), av røsslyng-kystheiutforming (K2b).Det er noe røsslyng her, men grasarter dominerer. Bjønnskjegg og romeinngår, sammen med noen torvmoser. Myra går over i noen løsbunnpartier/sig,som har vierbusker og sneller i overgangssonene. Kilden er en variant avfattigkilde (N1). Kilder og sig er generelt dårlig undersøkt i Norge (Fremstad,1997). Fullstendig vegetasjonskartlegging i vekstsesongen er nødvendigdersom kilden skal bestemmes til eksakt vegetasjonstype. Alle lavlandskilderer, etter Fremstad og Moen (2001), karakterisert som sterkt truet (EN). Selvekilden utgjør en mindre del av den avgrensede lokaliteten, men hengersammen med de nedenforliggende myrpartiene og sigene. Kildesig er forøvrigogså dårlig undersøkt i Norge. Siden lokaliteten er kraftig gjødselpåvirket, ogmyra har lite areal, verdisettes den sammen med kilden til å få middels verdi.101