Evaluering av Eberg trafikkgård - Sintef

STF50 A05124 − ÅpenRAPPORTEvaluering av Eberg trafikkgårdMarianne Flø, Lone Eirin Lervåg, Ingvild K. YtrehusSINTEF Teknologi og samfunnTransportsikkerhet og -informatikkJuni 2005

vSammendragFor å lære barna gode trafikkvaner ble Eberg trafikkgård, som den første i landet, etablert forskoleelevene i Sør-Trøndelag i 2000. Trafikkgården er en miniatyr av det virkelige vegnettet, hvorelevene kan erfare ulike trafikkløsninger, uten fare for å bli påkjørt av motorkjøretøy. Etøvingsfelt for tekniske ferdigheter på sykkelen er også en del av trafikkgården. Idéen medtrafikkgården er at barna skal få en mest mulig realistisk opplæring og trening som de kan ha nytteav når de selv skal opptre i den virkelige trafikken.Evaluering av Eberg trafikkgård er utført av SINTEF på oppdrag fra Statens vegvesen. Målet medevalueringen har vært å skaffe kunnskap om hvordan Eberg trafikkgård påvirker eleveneskunnskap om trafikk og deres forståelse og innsikt i ulike trafikksituasjoner, samt vurdere ometableringen av Eberg trafikkgård har påvirket hvordan temaet trafikk håndteres i skolen.I 2000 ble det gjennomført en førundersøkelse av Eberg trafikkgård. Denne evalueringen er enetterundersøkelse som skal bidra til å vurdere om Eberg trafikkgård har hatt en positiv innvirkningpå trafikkundervisningen i grunnskolen. Fire spørreundersøkelser er gjennomført som et ledd idenne evalueringen:1. Skoleundersøkelsen2. Elevundersøkelsen3. Foreldreundersøkelsen4. BrukerundersøkelsenDe tre første undersøkelsene er etterundersøkelser, gjennomført i første halvdel av 2004.Tilhørende førundersøkelser ble gjennomført i 2000. Brukerundersøkelsen ble utformet i detteprosjektet, med hensikt å få svar fra elever og lærere om hvordan de opplever besøket på Ebergtrafikkgård.Undersøkelsene viser at Eberg trafikkgård har hatt en vellykket startfase. Lærere, elever ogforeldre mener Eberg trafikkgård er et tilbud hvor elevene får nyttig kunnskap, både teoretisk ogpraktisk, i tillegg til at barna har det artig.I korte trekk viser undersøkelsene at:• Eberg trafikkgård har hatt en vellykket startfase• Eberg trafikkgård har ført til en mer målrettet og systematisk trafikkopplæring• Lærere og foreldre er positive og vil gjerne bruke anlegget flere ganger• Elevene synes dette er gøy og lærer noe nyttMomenter til forbedring:• Internettstedet må markedsføres bedre• Tilbudet om støtte til dekning av transportkostnader må markedsføres bedre• Undervisningen kan tilpasses personligheten til barnaDel I – Evaluering av Eberg trafikkgård

viSummaryThe first cycling training course in Norway was established in Trondheim in year 2000, with theaim of teaching children traffic behaviour. The training course is a miniature of the real roadnetwork, and the children can experience different traffic regulations and situations without therisks that they will experience in a real traffic environment. The idea is to give children a realisticeducation and training, preparing them for the real traffic.All primary schools in the region get an invitation to bring the children in the 5 th grade (10 years)to have a half day on the training course.The assessment of Eberg cycling training course is conducted by SINTEF and financed by theNorwegian Public Road Authority. The aim has been to collect more knowledge about how thetraining field influence the traffic behaviour and knowledge of the children.The aim has been to get more knowledge about the influence a field course has on the children’sknowledge about traffic, their comprehension and insight into different traffic situations.Additionally, the assessment should give knowledge on how the establishment of the trainingcourse has affected the traffic education in the primary schools.Four surveys were conducted as a part of the assessment. Three of them were also carried out in2000. The first study was a survey the principals at the primary schools in Trondheim was askedto fill in. In this study they were questioned about the traffic education at the school. The secondsurvey was filled in by the pupils at three different schools, and the third by the pupil’s parents,both asking about the children’s cycling and traffic skills. Finally, a survey, asking questionsabout the use of the cycling training course, was filled in by the teachers and the pupils.The assessment indicates that the cycling training field has had a successful start. Teachers, pupilsand parents expresses that the cycling training field gives useful traffic knowledge, boththeoretical and practical.The assessment of the cycling training field can be summarised in the following main points:• The cycling training field has had a successful start• The cycling training field has led to a more systematically traffic education• Teachers and parents find the cycling training field positive and would like to use it morethan once• The pupils finds the cycling training field entertaining and that they get new knowledgewhen visiting itSuggested improvements:• The marketing of the homepage could be improved• The marketing of the offer of covering the transportation cost could be improved• The traffic education could be more personalised to the different type of childrenDel I – Evaluering av Eberg trafikkgård

7INNHOLDSFORTEGNELSEForord......................................................................................................................................................... iiiSammendrag ...........................................................................................................................................................vSummary......................................................................................................................................................... viDEL I Helhetlig resultatpresentasjon av evalueringen av Eberg trafikkgård ...............................................................111 Innledning .........................................................................................................................................................112 Metode .........................................................................................................................................................122.1 Mål .........................................................................................................................................................122.2 Evalueringsmetode.............................................................................................................................................122.2.1 Skoleundersøkelsen ..................................................................................................................................122.2.2 Elevundersøkelsen ....................................................................................................................................132.2.3 Foreldreundersøkelsen ..............................................................................................................................132.2.4 Brukerundersøkelsen ................................................................................................................................142.3 Dataanalyse og statistiske tester .........................................................................................................................143 Resultater .........................................................................................................................................................153.1 Hovedresultater – Skoleundersøkelsen...............................................................................................................153.2 Hovedresultater – Elevundersøkelsen ................................................................................................................153.3 Hovedresultater – Foreldreundersøkelsen ..........................................................................................................153.4 Hovedresultater – Brukerundersøkelsen.............................................................................................................164 Konklusjoner og anbefalinger ..................................................................................................................................17DEL II Skoleundersøkelsen................................................................................................................................................181 Innledning .........................................................................................................................................................182 Metode .........................................................................................................................................................192.1 Spørreundersøkelse ............................................................................................................................................192.2 Utvalget i skoleundersøkelsen............................................................................................................................192.3 Analyser av skoleundersøkelsen.........................................................................................................................193 Resultater .........................................................................................................................................................203.1 Utvalget .........................................................................................................................................................203.2 Hvor mange elever sykler?.................................................................................................................................203.3 Systematisk og målrettet trafikkopplæring? .......................................................................................................213.4 Hvilke hjelpemidler benyttes i trafikkopplæringen? ..........................................................................................233.5 Involveres foreldre i trafikkopplæringen? ..........................................................................................................253.6 Trafikkfaglig kompetanse...................................................................................................................................263.7 Bruken av Eberg trafikkgård ..............................................................................................................................264 Oppsummering og konklusjon av skoleundersøkelsen...........................................................................................28DEL III Elevundersøkelsen ................................................................................................................................................291 Innledning .........................................................................................................................................................292 Metode .........................................................................................................................................................302.1 Spørreundersøkelse ............................................................................................................................................302.2 Utvalget i elevundersøkelsen..............................................................................................................................302.3 Analyser av elevundersøkelsen ..........................................................................................................................303 Resultater .........................................................................................................................................................313.1 Utvalget .........................................................................................................................................................313.2 Sykkelopplæring ................................................................................................................................................313.3 Når er det tillatt å sykle til skolen?.....................................................................................................................313.4 Sykkelbruk .........................................................................................................................................................323.4.1 Hvor ofte bruker elevene sykkel? .............................................................................................................323.5 Sykkelbruk .........................................................................................................................................................333.5.1 Får elevene lov til å sykle alene? ..............................................................................................................333.5.2 Når bruker elevene sykkelen mest? ..........................................................................................................343.5.3 Hvem sykler elevene sammen med?.........................................................................................................343.5.4 Sykkelhjelm ..............................................................................................................................................353.6 Skader .........................................................................................................................................................353.7 Kunnskap om trafikkregler og trafikkskilt .........................................................................................................36Del I – Evaluering av Eberg trafikkgård

83.7.1 Trafikkreglene...........................................................................................................................................363.7.2 Trafikkskilt ...............................................................................................................................................413.7.3 Kunnskap om trafikkregler og trafikkskilt................................................................................................423.8 Hvem er elevene i spørreundersøkelsen? ...........................................................................................................434 Oppsummering og konklusjon..................................................................................................................................45DEL IV Foreldreundersøkelsen .........................................................................................................................................461 Innledning .........................................................................................................................................................462 Metode .........................................................................................................................................................472.1 Spørreundersøkelse ............................................................................................................................................472.2 Utvalget i foreldreundersøkelsen........................................................................................................................472.3 Analyser av foreldreundersøkelsen ....................................................................................................................473 Resultater .........................................................................................................................................................483.1 Utvalg .........................................................................................................................................................483.2 Foreldrenes vurdering av barnas sykkelvaner ....................................................................................................483.3 Foreldrenes oppfatning av barnas sykkelferdigheter ..........................................................................................523.4 Hvilke faktorer påvirker barnas ulykkessituasjon?.............................................................................................543.5 Kommentarer fra foreldrene...............................................................................................................................553.6 Hvem er foreldrene i undersøkelsen? .................................................................................................................564 Oppsummering og konklusjon..................................................................................................................................58DEL V Brukerundersøkelsen.............................................................................................................................................591 Innledning .........................................................................................................................................................592 Metode .........................................................................................................................................................602.1 Utvalget i brukerundersøkelsen..........................................................................................................................602.2 Analyser av brukerundersøkelsen.......................................................................................................................603 Resultater .........................................................................................................................................................613.1 Brukerundersøkelse Lærere................................................................................................................................613.1.1 Svarprosent ...............................................................................................................................................613.1.2 Kjennskap til Eberg trafikkgård................................................................................................................613.1.3 Få kjenner og bruker internettstedet..........................................................................................................623.2 Brukerkurs og forberedelser...............................................................................................................................623.2.1 Om besøket på Eberg trafikkgård .............................................................................................................643.2.2 Etterarbeid.................................................................................................................................................663.2.3 Lærernes mening om betydningen av Eberg trafikkgård ..........................................................................673.3 Brukerundersøkelsen Elever...............................................................................................................................683.3.1 Hvilke elever besvarte undersøkelsen? .....................................................................................................683.3.2 Kjennskap til Eberg trafikkgård................................................................................................................683.3.3 Forberedelser ............................................................................................................................................683.3.4 Om besøket på Eberg trafikkgård .............................................................................................................693.3.5 Etterarbeid.................................................................................................................................................713.3.6 Hjelmbruk.................................................................................................................................................724 Oppsummering og konklusjon..................................................................................................................................73Litteratur .........................................................................................................................................................75VEDLEGG 1 Spørreskjema Skoleundersøkelsen.............................................................................................................77VEDLEGG 2 Spørreskjema Elevundersøkelsen ..............................................................................................................79VEDLEGG 2 Spørreskjema Elevundersøkelsen ..............................................................................................................79VEDLEGG 3 Følgebrev Foreldreundersøkelsen..............................................................................................................81VEDLEGG 4 Spørreskjema Foreldreundersøkelsen .......................................................................................................83VEDLEGG 5 Følgebrev Brukerundersøkelsen ................................................................................................................85VEDLEGG 6 Spørreskjema Brukerundersøkelsen .........................................................................................................87VEDLEGG 7 Forutsetninger og begrensninger ved faktoranalyser...............................................................................89Del I – Evaluering av Eberg trafikkgård

9FIGURERFigur 1: Sykkelopplæring ..................................................................................................................................................................31Figur 2:Sykkelaktivitet fordelt på de ulike skolene............................................................................................................................32Figur 3:Sykling til og fra de ulike skolene.........................................................................................................................................32Figur 4: Sykling uten følge med voksne, fordelt på skolene...............................................................................................................33Figur 5: Bruk av sykkel, fordelt på skolene .......................................................................................................................................34Figur 6: Hvem syklingen foregår sammen med, fordelt på skolene...................................................................................................34Figur 7: Bruk av sykkelhjelm ved de ulike skolene............................................................................................................................35Figur 8: Elevenes angivelse av hvor det er lov å sykle i 2000 og 2004 .............................................................................................36Figur 9: Sykkelboks ...........................................................................................................................................................................37Figur 10: Rundkjøring.......................................................................................................................................................................37Figur 11: Konflikt mellom bil og sykkel I ..........................................................................................................................................38Figur 12: Konflikt mellom bil og sykkel, fordelt på skolene ..............................................................................................................38Figur 13: Konflikt mellom bil og sykkel II.........................................................................................................................................39Figur 14: Konflikt mellom bil og sykkel, fordelt på skolene ..............................................................................................................39Figur 15: Konflikt mellom bil og sykkel III .......................................................................................................................................39Figur 16: Vikeplikt ved kryssing i gangfelt........................................................................................................................................40Figur 17: Kryssing av gangfelt som fotgjenger .................................................................................................................................40Figur 18: Kryssing av gangfelt som syklist........................................................................................................................................40Figur 19: Kunnskap om trafikkregler. Gjennomsnittlig antall riktige svar fordelt på skolene..........................................................42Figur 20: Kunnskap om trafikkskilt. Gjennomsnittlig antall riktige svar fordelt på skolene. ............................................................42Figur 21: Hvem har lært barnet å sykle? ..........................................................................................................................................49Figur 22: Hvor ofte sykler barnet, fordelt på skolene........................................................................................................................49Figur 23: Sykling på skoleveg, fordelt på skoler ...............................................................................................................................49Figur 24: Får barnet sykle på gata uten følge med voksne, fordelt på skolene .................................................................................50Figur 25: Får barnet sykle på gata uten følge med voksne, fordelt på årstall for undersøkelsen......................................................50Figur 26: Barnas sykkelbruk, fordelt på skolene...............................................................................................................................51Figur 27: Hvem barna sykler sammen med (alle skoler)...................................................................................................................51Figur 28: Foreldres oppfatning av barnas bruk av sykkelhjelm, fordelt på skolene..........................................................................52Figur 29: Påstand: Bør barn på egen hånd finne ut hvordan de skal sykle i trafikken (svar fordelt på skolene)..............................52Figur 30: Påstand: Barnet mitt liker å sykle i vanskelige situasjoner (med mye trafikk) (svar fordelt på skolene) ..........................52Figur 31: Påstand: Barnet mitt liker å sykle i trafikken fordi det er utfordrende (svar fordelt på skolene)......................................53Figur 32: Påstand: Barnet mitt er ikke modent nok til å sykle i gater med biltrafikk (svar fordelt på skolene)................................53Figur 33: Påstand: Barnet mitt kan sykle alene til skolen (svar fordelt på skolene).........................................................................53Figur 34: Påstand: Barnet mitt kan sykle alene når det er stor trafikk (svar fordelt på skolene) .....................................................53Figur 35: Påstand: Barnet mitt har de nødvendige ferdigheter til å sykle i trafikk (svar fordelt på skolene) ...................................53Figur 36: Påstand: Barnet mitt har nok kunnskap om regler til å sykle i trafikk (svar fordelt på skolene).......................................53Figur 37: Betydning av gode sykkelferdigheter (svar fordelt på skolene) .........................................................................................54Figur 38: Betydning av godeflaks (svar fordelt på skolene)..............................................................................................................54Figur 39: Betydning av god opplæring (svar fordelt på skolene)......................................................................................................55Figur 40: Betydning av gode sykkelvaner (svar fordelt på skolene)..................................................................................................55Figur 41: Hvor fikk du kjennskap til Eberg trafikkgård? ..................................................................................................................61Figur 42: Hvem tok initiativ til at du skulle delta på brukerkurset?..................................................................................................61Figur 43: Hvordan ble du kjent med Internettstedet?........................................................................................................................62Figur 44: Informerer du andre om Internettstedet? ..........................................................................................................................62Figur 45: Hvor godt fornøyd er du med brukerkurset? .....................................................................................................................63Figur 46: Forberedelsene klassen gjorde før besøket på Eberg trafikkgård .....................................................................................63Figur 47: I hvilken grad ble foreldrene til elevene involvert.............................................................................................................64Figur 49: Reisemåte til Eberg trafikkgård.........................................................................................................................................65Figur 50: Dekning av transportkostnader .........................................................................................................................................65Figur 51: Lærerne var fornøyd med mottakelsen, innledende teorisekvens og avsluttende teorisekvens på Eberg trafikkgård........65Figur 52: Hva mente lærerne var det viktigste elementet med besøket på Eberg trafikkgård ...........................................................66Figur 53: Slik har klassene fulgt opp besøket på Eberg trafikkgård i undervisningen. .....................................................................66Figur 54: Når fikk elevene sykkelførerkortet? ...................................................................................................................................66Figur 55: De fleste lærerne mener at Eberg trafikkgård bidrar til økt fokusering på trafikk i undervisningen.................................67Figur 56: Hvor mange ganger elevene har besøkt Eberg trafikkgård i fritiden ................................................................................68Figur 57: Forberedelser i klassen før besøket på Eberg trafikkgård ................................................................................................69Figur 59: Transportform til Eberg trafikkgård..................................................................................................................................69Figur 60: Elevene var fornøyd med kommentarene fra de voksne som syklet sammen med dem på Eberg trafikkgård....................70Figur 61: Elevene hadde det artig på Eberg trafikkgård...................................................................................................................70Figur 62: Hvor mye elevene hadde jobbet med trafikk og sykling i etterkant av besøket på Eberg trafikkgård................................71Figur 63: Når fikk elevene utdelt sykkelførerkortet? .........................................................................................................................71Figur 64: Hjelmbruk blant elevene....................................................................................................................................................72Figur 65: Hvilke situasjoner elevene ikke bruker hjelm ....................................................................................................................72Del I – Evaluering av Eberg trafikkgård

10TABELLERTabell 1: Type skole etter klassetrinn ................................................................................................................................................20Tabell 2: Skolenes generelle vurdering av elevenes sikkerhet på skoleveien.....................................................................................20Tabell 3: Andel av skolene som driver systematisk og målrettet trafikkopplæring i 2000 og 2004 ...................................................21Tabell 4: Trafikkopplæringen fordelt på ulike klassetrinn * χ 2 -test viser signifikans på 0,01 nivå ...................................................21Tabell 5: Skolenes fordeling av gjennomsnittlig antall undervisningstimer per klassetrinn per år i 2000 og 2004 ..........................22Tabell 6:Hvordan undervisningen om trafikksikkerhet gjennomføres på de ulike skoletrinnene.......................................................22Tabell 7:”Hjelpemidler” brukt i trafikkundervisningen * χ 2 -test viser signifikante endringer på 0,05 nivå. ** χ 2 -test visersignifikante endringer på 0,01 nivå.........................................................................................................................................23Tabell 8: Viktighet av ”hjelpemidlene” i trafikkundervisningen * t-test viser signifikante endringer på 0,05 nivå. .........................24Tabell 9: Viktighet av ”hjelpemidlene” i trafikkundervisningen. Barne- og mellomtrinnet isolert * t-test viser signifikanteendringer på 0,05 nivå............................................................................................................................................................24Tabell 10: Oversikt over hvordan skolene involverer foreldrene i trafikkopplæringen ** χ 2 -test viser signifikante endringer på 0,01nivå. ........................................................................................................................................................................................25Tabell 11: Viktighet av opplæring i trafikkferdighet som fotgjenger, syklist og mopedist.................................................................26Tabell 12: Svar på spørsmål om bruken av Eberg trafikkgård..........................................................................................................26Tabell 13: Utvalget i elevundersøkelsen............................................................................................................................................31Tabell 14: Elevenes oppfattelse av når de kan sykle til og fra skolen................................................................................................31Tabell 15: Sykling uten følge med voksne, sammenligning mellom 2000 og 2004 ............................................................................33Tabell 16: Andel av sykling med hjelm for jenter og gutter under 12 år (Statens vegvesen, 2004) ...................................................35Tabell 17: Antall og andel av elevene som oppgir å ha blitt skadet i forbindelse med sykling i løpet av sommeren.........................35Tabell 18: Antall elever av de ulike syklisttypene, fordelt på kjønn...................................................................................................44Tabell 19: Antall elever av de ulike syklisttypene på hver skole........................................................................................................44Tabell 20: Svarfordeling ved de ulike skolene...................................................................................................................................48Tabell 21: Foreldrenes oppfattelse av når barna har lov av skolen til å sykle til og fra skolen ........................................................48Tabell 22: Antall og andel foreldre av de ulike syklisttypene på hver skole......................................................................................57Del I – Evaluering av Eberg trafikkgård

11DEL IHelhetlig resultatpresentasjon av evalueringen av Eberg trafikkgård1 InnledningFor å lære barna gode trafikkvaner ble Eberg trafikkgård, som den første i landet, etablert i forskoleelevene i Sør-Trøndelag i 2000. Trafikkgården er en miniatyr av det virkelige vegnettet, hvorelevene kan erfare ulike trafikkløsninger, uten fare for å bli påkjørt av motorkjøretøy. Etøvingsfelt for tekniske ferdigheter på sykkelen er også en del av trafikkgården. Idéen medtrafikkgården er at barna skal få en mest mulig realistisk opplæring og trening som de kan ha nytteav når de selv skal opptre i den virkelige trafikken.I 2000 ble det gjennomført en førundersøkelse av Eberg trafikkgård (Fjerdingen L., & LangelandP. A., 2001). Denne evalueringen er en etterundersøkelse som skal bidra til å vurdere hvordanetableringen av Eberg trafikkgård påvirker elevenes kunnskap om trafikk og deres forståelse oginnsikt i ulike trafikksituasjoner. I tillegg skal evalueringen vurdere om etableringen av Ebergtrafikkgård har påvirket hvordan temaet trafikk håndteres i skolen.Rapporten er inndelt i fem deler. Denne første delen er en samlet presentasjon av resultatene fraskoleundersøkelsen, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og brukerundersøkelsen medoverordnet konklusjoner og anbefalinger. De neste delene beskriver de enkelte undersøkelsenemed bakgrunn, metode, resultater og konklusjoner.Del I – Evaluering av Eberg trafikkgård

122 Metode2.1 MålMålet med evalueringen har vært å skaffe kunnskap om hvordan Eberg trafikkgård påvirkerelevenes kunnskap om trafikk og deres forståelse og innsikt i ulike trafikksituasjoner, samtvurdere om etableringen av Eberg trafikkgård har påvirket hvordan temaet trafikk håndteres iskolen.2.2 EvalueringsmetodeEvalueringen av Eberg trafikkgård er delt inn i følgende 4 undersøkelser:1. Skoleundersøkelsen2. Elevundersøkelsen3. Foreldreundersøkelsen4. BrukerundersøkelsenDe tre første undersøkelsene er etterundersøkelser. Førundersøkelsene ble gjennomført avSINTEF i 2000. Det blir gjort rede for undersøkelsene i de påfølgende underkapitlene.2.2.1 SkoleundersøkelsenSkoleundersøkelsen fokuserer på trafikkopplæringen i grunnskolen i Trondheim. Hovedhensiktenmed undersøkelsen har vært å se om det har vært noen endring i måten skolene behandler temaettrafikk i grunnskolen.Det ble utarbeidet spørreskjema basert på skoleundersøkelsen 2000, og hadde til hensikt å få svarpå følgende hovedpunkter:• Omfang av sykling til og fra skolen• Opplegget for trafikkundervisning• Trafikkfaglig kompetanse• Foreldrenes rolle i trafikkundervisningen• Bruk av Eberg trafikkgård.Spørsmålene i 2004 er like spørsmålene fra 2000, bortsett fra noen små endringer. Det sistehovedpunktet, som gjelder bruken av Eberg trafikkgård, er kun med i skoleundersøkelsen 2004.Skoleundersøkelsen 2000 gikk til alle grunnskolene i Sør-Trøndelag. Skoleundersøkelsen 2004ble valgt til kun å innbefatte Trondheim kommune, fordi dette er direkte sammenlignbart med deanalysene SINTEF gjorde i statusrapporten i 2001. Det var rektorene ved grunnskolene iTrondheim som ble bedt om å besvare skoleundersøkelsen 2004.Statens vegvesen stod for utsending og innsamling av spørreskjema, mens SINTEF hadde ansvarfor å utarbeide spørreskjema, utføre punching av svar og kjøre nødvendige analyser i SPSS.Del I – Evaluering av Eberg trafikkgård

132.2.2 ElevundersøkelsenElevundersøkelsen 2004 er gjennomført på samme måte som elevundersøkelsen 2000, slik atresultatene skal være direkte sammenlignbare.Spørreundersøkelsen skulle gi svar på følgende hovedpunkter:• Omfang av sykling til og fra skolen• Hvor ofte bruker elevene sykkel• Hvem har lært barna å sykle• Kunnskap om trafikkregler• Kunnskap om trafikkskilt• Sykkelbruk• Hva slags type syklister er eleveneSpørreundersøkelsen er gjennomført på 5. og 6. klassetrinn ved Eberg, Hallset og Halsen skole.Bakgrunn for valg av skole har vært å velge en skole som ligger nært Eberg trafikkgård, en skolesom ligger et stykke fra og en skole som ikke får tilbud om å besøke Eberg trafikkgård.Spørreundersøkelsen er gjennomført i en klassesituasjon med medarbeiderne fra prosjektet tilstede. Det ble innledningsvis gitt en orientering om prosjektet, og medarbeiderne var tilgjengeligfor å forklare og utdype spørsmål undervegs.SINTEF hadde ansvar for utarbeiding, utlevering, innsamling, punching og analyser avspørreskjemaene. Analysene er gjort i SPSS.2.2.3 ForeldreundersøkelsenForeldreundersøkelsen 2004 er gjennomført på samme måte som foreldreundersøkelsen 2000, slikat resultatene skal være direkte sammenlignbare.Spørreundersøkelsen skulle gi svar på følgende hovedpunkter:• Hva slags typer syklister er foreldrene• Foreldrenes oppfatning av barnas sykkelferdigheter• Hvilke sykkelsituasjoner mestrer barna• Hva påvirker barnas ulykkessituasjonForeldreundersøkelsen ble gjennomført ved at elevene som besvarte elevundersøkelsen fikk medseg et spørreskjema hjem slik at en av de foresatte kunne bevare spørreskjemaet. Skjemaet blesendt tilbake til skolen av elevene, og ble samlet inn av en kontaktperson ved den enkelte skole.SINTEF hadde ansvar for utarbeiding, utlevering, punching og analyser av spørreskjemaene.Analysene er gjort i SPSS.Del I – Evaluering av Eberg trafikkgård

142.2.4 BrukerundersøkelsenI brukerundersøkelsen ble det utarbeidet to spørreskjema. Det ene spørreskjemaet gikk til lærernesom hadde deltatt på brukerkurs og hadde hatt med seg en skoleklasse på Eberg trafikkgård. Detandre spørreskjemaet gikk til elevene som hadde besøkt Eberg trafikkgård med klassen.Brukerundersøkelsen skulle gi svar på følgende hovedpunkter:• Hvor får lærerne kjennskap til Eberg trafikkgård• Elevenes og lærernes kjennskap til www.trafikkgarden.no• Hva synes lærerne om brukerkurset• Hvilke forberedelser gjøres i klassen• Hva synes lærere og elever om selve besøket på Eberg trafikkgård• Hvilket etterarbeid gjøres i klassen• Elevenes hjelmbrukSINTEF har vært ansvarlig for å utarbeide spørreskjemaene. Statens vegvesen har vært ansvarligfor å rekruttere deltakere til undersøkelsen. Dette ble gjort ved å henvende seg til lærere somtidligere hadde vært med på brukerkurs, samt lærerne som var påmeldt på brukerkurs i 2004.Disse fikk forespørsel om de ville delta i undersøkelsen ved å selv besvare spørreskjemaet forlærerne og sørge for at aktuell klasse besvarte spørreskjemaet for elever.Svarene ble sendt til Capture data (i dag Kollektor AS) for optisk lesing. SINTEF har værtansvarlig for å analysere dataene i SPSS.2.3 Dataanalyse og statistiske testerDet er gjort statistiske tester for å undersøke om forskjeller mellom utvalgene er signifikante. Totyper statistiske tester er brukt i analysene, henholdsvis t-test og kjikvadrattest (χ 2 -test).χ 2 -test undersøker om det er sammenheng mellom to ulike variable i en populasjon ved hjelp aven krysstabell i utvalget. Dette er en test med få forutsetninger, og kan derfor nesten alltidbenyttes.T-test for to uavhengig utvalg er benyttet for å teste signifikans mellom gjennomsnittsverdier i toforskjellige utvalg.Faktoranalyse er brukt i elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen. Faktoranalyser målerunderliggende trender i datamaterialet, og benyttes for å identifisere strukturer som ikke er direkteobserverbare. Faktoranalysen kan forklare hvorfor foreldrene og elevene har svart slik de har gjorti spørreundersøkelsen. Forutsetninger og begrensninger ved bruk av faktoranalyser er gitt iVedlegg 7.Del I – Evaluering av Eberg trafikkgård

153 Resultater3.1 Hovedresultater – SkoleundersøkelsenSkoleundersøkelsen viser at flere skoler har med temaet trafikk i virksomhetsplanene i 2004 iforhold til i 2000. Videre viser resultatene at skolene gir mer systematisk og målrettettrafikkopplæring nå enn tidligere. I 5. klasse har gjennomsnittlig antall undervisningstimer øktsiden 2000.Skolene synes i større grad nå enn før at praktisk opplæring er viktig i trafikkundervisningen, ogmener at Eberg trafikkgård har medført økt fokusering på trafikksikkerhet i trafikkundervisningen.3.2 Hovedresultater – ElevundersøkelsenSykkelen er flittig i bruk blant elevene. Nesten 80 % av de spurte elevene bruker sykkelen hverdag. De bruker sykkelen på skolevegen, til lek og fritid, helst sammen med venner ogskolekamerater. 65 % av elevene oppgir at de alltid bruker hjelm når de sykler, og dette er bra iforhold til tellinger Statens vegvesen har gjort for aldersgruppen under 12 år.Kunnskapen om trafikkreglene har økt noe fra 2000 til 2004. Det er flere elever som vet at det ertillatt å sykle i gata i etterundersøkelsen enn i førundersøkelsen. Likeledes kan det se ut til at deter flere elever som kjenner til hvordan man skal sykle der det er anlagt sykkelboks i et kryss.Av foreldrene læres elevene opp til å sykle på gang/sykkelveg og i gater med lite trafikk når desykler uten følge med voksne. Dette kan være årsaken til at elevene uttrykker en usikkerhetomkring hvordan de skal sykle i enkelte situasjoner. Elevene søker trygge løsninger, det vil sigangfelt, i situasjoner hvor de er usikre. Spesielt er det rundkjøringer som oppleves som vanskeligblant elevene.Selv om elevene velger å benytte gangfelt i situasjoner de ikke er trygge på, kan det være en falsktrygghet. Dette fordi over halvparten av elevene er ukjent med at de har vikeplikt for bilistenedersom de sykler over gangfeltet.De aller fleste elevene forstår betydningen av trafikkskiltene. Sammenlignet med undersøkelsenfra 2000 er det minimale endringer.3.3 Hovedresultater – ForeldreundersøkelsenPå spørsmål om barnas sykkelbruk og vaner svarer foreldrene omtrent som barna. Dette gjelderikke for hjelmbruk. Foreldrene tror barna bruker sykkelhjelm mer enn hva barna selv oppgir ågjøre.Foreldrene er uenige i påstanden om at barn på egen hånd bør finne ut av hvordan de skal sykle itrafikken. Foreldre og barn oppgir at barna sykler mest sammen med venner og skolekamerater.Hvor mye foreldrene sykler sammen med barna sine kommer ikke frem av undersøkelsen.Spørsmålet er hvem skal være rollemodeller for barna? Ønsker foreldrene å være rollemodell,eller mener de dette er skolens ansvar?Foreldrene er uenige i at barna deres liker å sykle i vanskelige situasjoner. Foreldre og barn oppgirat barna får sykle alene på gang/sykkelveg og gater med lite trafikk. Barna har ikke trening i åsykle i trafikkerte gater, og vil holde seg unna dersom det er mulig. Det er mulig at det er derforforeldrene er uenige i påstanden om at barna liker å sykle i trafikken fordi det er utfordrende.På påstanden om at ”barnet mitt ikke er modent nok til å sykle i gater med biltrafikk” varierersvarene fra foreldrene i større grad. Likeledes er dette tilfelle på påstanden om at ”barnet mitt kanDel I – Evaluering av Eberg trafikkgård

16sykle alene når det er stor trafikk”. Barn modnes forskjellig, og i tillegg har foreldre ofte en egenoppfatning av hvor modent barnet er og hvilke situasjoner barnet kan takle.Foreldrene er sikre på at barna kan sykle alene til skolen. Årsaken kan være at foreldre og barnkjenner skolevegen godt, og at de har trent på eventuelle utfordringer knyttet til skolevegen.På påstandene ”barnet mitt har de nødvendige ferdigheter til å sykle i trafikk” og ”barnet mitt harnok kunnskap om regler til å sykle i trafikk” er det like mange svar på den sikre delen av skalaensom den usikre.Blant foreldre regnes opplæring, gode sykkelvaner og gode sykkelferdigheter som viktigeelementer for å unngå å bli skadet på sykkel.3.4 Hovedresultater – BrukerundersøkelsenAlle som deltok i denne undersøkelsen var kjent med Eberg trafikkgård. De fleste lærerne haddefått kjennskap til Eberg trafikkgård gjennom invitasjon til brukerkrus og via andre kollegaer.Internettstedet til Eberg trafikkgård fungerer ikke slik det i utgangspunktet var tenkt. Underhalvparten av de spurte lærerne kjenner internettstedet, og få bruker det aktivt. Det er bare 21 %av elevene som kjenner til internettsidene.Undervisningen på Eberg trafikkgård fungerer bra. Lærerne er godt fornøyd med brukerkurset, ogbåde elever og lærere er fornøyd med besøket på Eberg trafikkgård. Foreldre stiller opp iforbindelse med klassebesøket på Eberg, og elevene er fornøyd med veiledningen de får.Lærerne mener Eberg trafikkgård bidrar til økt fokusering på trafikk i undervisningen på skolen,og at den bidrar til å skape bedre trafikantatferd blant elevene.Hjelmbruken blant elevene ligger på 62 % (alltid). Dette ligger noe over tellingene utført avStatens vegvesen, og samsvarer godt med det som oppgis i elevundersøkelsen.Del I – Evaluering av Eberg trafikkgård

174 Konklusjoner og anbefalingerEberg trafikkgård har hatt en vellykket startfase. Lærere, elever og foreldre mener Ebergtrafikkgård er et tilbud hvor elevene får nyttig kunnskap, både teoretisk og praktisk, i tillegg til atbarna har det artig.Skoleundersøkelsen viser at skolene jobber mer målrettet og systematisk med trafikkopplæringenog at det er en økt fokus på trafikk i 5. klasse. Brukerundersøkelsen er med på å forsterke dettebildet. Lærerne driver grundige forberedelser i klassen før besøket på Eberg trafikkgård, og menerEberg trafikkgård bidrar til økt fokusering på trafikk i undervisningen på skolen.Den praktiske gjennomføringen av klassebesøket på Eberg trafikkgård er veldig bra, og det ertydelig at de ansatte på Eberg trafikkgård gjør en grundig jobb. Lærerne er veldig godt fornøydmed brukerkurset i forkant av klassebesøket, og både lærere og elever uttrykker stor tilfredshetmed undervisningsopplegget på Eberg trafikkgård.For at klassen skal kunne besøke Eberg trafikkgård kreves det at det er et tilstrekkelig antallvoksne som kan bidra som veiledere. Brukerundersøkelsen viser at det i stor grad er foreldre sominvolveres. Skoleundersøkelsen viser at foreldre i større grad nå enn i 2000 involveres itrafikkopplæringen. De fleste lærerne oppgir i brukerundersøkelsen at det stort sett er lett å fåforeldrene til å stille opp på klassebesøket på Eberg trafikkgård. Barna finner veiledningen fra ogdialogen med de voksne bra. Undersøkelsene viser at dette er en bra måte å involvere foreldrenepå.Barna har forskjellig personlighetstrekk som viser evnen til å ta sjanser, lysten til å sjanser, ønsketom å mestre sykkelen og ulike trafikksituasjoner og så videre. Å tilpasse undervisningen tilpersonlighetstrekk vil kunne være med på å heve kvaliteten i trafikkundervisningen.Internettstedet www.trafikkgarden.no fungerer ikke som opprinnelig tenkt. Verken lærer ellerelever er særlig kjent med at nettstedet finnes, og de som kjenner Internettstedet er ikke aktivebrukere av det.Markedsføringen av at skolene kan søke midler fra Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg (FTU-midler)til dekning av transportkostnader i forbindelse med klassebesøket på Eberg trafikkgård har hellerikke vært god nok. Under halvparten var kjent med at kostnadene til transport kan dekkes avFTU-midler.I elevundersøkelsen og brukerundersøkelsen oppgir over 60 % av elevene at de alltid benytterhjelm. Tar en med gruppen som svarer at de ofte bruker hjelm ligger andelen på 80 %. TellingerStatens vegvesen har utført for denne aldersgruppen viser at elevene i undersøkelsen flinke til åbruke hjelm når de sykler.I korte trekk viser undersøkelsene at:• Eberg trafikkgård har hatt en vellykket startfase• Eberg trafikkgård har ført til en mer målrettet og systematisk trafikkopplæring• Lærere og foreldre er positive og vil gjerne bruke anlegget flere ganger• Elevene synes dette er gøy og lærer noe nyttMomenter til forbedring:• Internettstedet må markedsføres bedre• Tilbudet om støtte til dekning av transportkostnader må markedsføres bedre• Undervisningen kan tilpasses personligheten til barnaDel I – Evaluering av Eberg trafikkgård

18DEL IISkoleundersøkelsen1 InnledningPå oppdrag for Statens vegvesen, utførte SINTEF vinteren 2003/2004 "Skoleundersøkelsen 2004"som en oppfølging av skoleundersøkelsen i 2000. Med unntak av noen spørsmål omkring brukenav Eberg trafikkgård i årets undersøkelse, er det kun gjort små endringer i forhold tilundersøkelsen som ble gjennomført i 2000.Hensikten med undersøkelsen er å se om det har vært noen endring i trafikkopplæringen igrunnskolen i Trondheim siden den forrige undersøkelsen som ble gjennomført i 2000, samtundersøke om Eberg trafikkgård har bidratt til en økt fokusering på trafikksikkerhet iundervisningen.Skoleundersøkelsen i 2000 ble gjennomført av Norsk Gallup Institutt på oppdrag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trafikksikkerhetsutvalget. Hensikten var å undersøke omfang oginnhold i trafikkopplæringen i grunnskolen i fylket, samt hvilke behov skolene hadde for bistandpå området.SINTEF fikk tilgang til data fra skoleundersøkelsen 2000 til bruk i en kartlegging av status fortrafikkundervisning, sykkelopplæring og sykkelatferd blant barn i 5. og 6. klasse i Trondheimkommune med tanke på senere evalueringer. SINTEF benyttet data fra skolene i Trondheimkommune (39 stk.) til bruk i analysene. Resultatene fra disse analysene er beskrevet i rapportSTF22 A01305.Del II - Skoleundersøkelsen

192 Metode2.1 SpørreundersøkelseSkoleundersøkelsen 2004 er å betrakte som en etterundersøkelse. Spørreskjema er en tilnærmetkopi av skoleundersøkelsen 2000, men det er gjort noen forenklinger. Det var Statens vegvesensom tok seg av selve utsendelsen og mottak av spørreskjemaene.2.2 Utvalget i skoleundersøkelsenSkoleundersøkelse 2004 ble sendt ut til alle barne- og ungdomskoler i Trondheim. Dette utgjorde49 skoler. Rektor ble bedt om å svare på undersøkelsen selv, eller involvere andre blantpersonalet.2.3 Analyser av skoleundersøkelsenSvarene fra undersøkelsen er punchet manuelt, og dataanalysene er gjort ved hjelp av SPSS. Derdet har vært mulig er det gjort sammenligninger mellom skoleundersøkelsen i 2000 og 2004.χ 2 -test og uavhengige t-tester på 0,05 nivå benyttet for å teste for signifikans i datamaterialet derdet har vært mulig og relevant. Da datagrunnlaget er lite, bør resultatene brukes med noeforsiktighet.Del II - Skoleundersøkelsen

203 Resultater3.1 UtvalgetRektorene ble bedt om å gi generelle opplysningerom skolen. Fordelingen på de forskjelligeklassetrinn skolene representerte er vist i Tabell 1.39 av 49 skoler besvarte skoleundersøkelsen i2004. Dette gir en svarprosent på 80 %. Tilsammen omfatter undersøkelsen 14 516 elever.Gjennomsnittlig antall elever per skole er 372, denstørste har 790 elever og den minste har 90.Undersøkelsen fra år 2000 omfattet 38 skoler med totalt 12 460 elever.Tabell 1: Type skole etter klassetrinn3.2 Hvor mange elever sykler?I undersøkelsen ble skolene spurt om omfanget av sykling blant elevene og deres vurdering avelevenes sikkerhet på skolevegen. Rektorene skulle gi et prosentanslag på hvilke transportmåterelevene benytter for å komme seg til skolen.Resultatene viser at 13 % av det totale elevtallet sykler til skolen. 29 av 39 skoler er inkludert idisse beregningene. I 2000 var det ca. 10 % av elevene som syklet til skolen. Dette indikerer enøkning i sykkelbruk. En reell sammenligning av tallene er vanskelig fordi undersøkelsene ergjennomført på forskjellig årstid. Den første undersøkelsen ble gjort høsten 2000, mens den andreundersøkelsen ble gjennomført vinteren 2004. I og med at det vanligvis er færre som sykler omvinteren i forhold til om høsten kan en anta at det er en økning i sykkeltrafikk.Skolenes generelle vurdering av elevenes sikkerhet på skolevegen er vist i Tabell 2. Svarenespriker mer for skolene med bare barne- og mellomtrinnet enn for skolene som bare harungdomstrinn eller alle klassetrinn.Tabell 2: Skolenes generelle vurdering av elevenes sikkerhet på skoleveienKlassetrinnFordelingBarne- og mellomtrinn (1. – 7. klasse) 64,1 %Ungdomstrinn (8. – 10. klasse) 23,1 %Alle klassetrinn (1. – 10. klasse) 12,8 %Elevenes sikkerhet på skolevegenBarne- ogmellomtrinn(1-7. klasse)Ungdomstrinn(8-10. klasse)Alle klassetrinn(1-10 klasse) TotalFå av elevene har trygg skoleveg 8,0 % 0 % 0 % 5,1 %Noen av elevene har trygg skoleveg 12,0 % 11,1 % 0 % 10,3 %De fleste av elene har en trygg skoleveg 68,0 % 88,9 % 80,0 % 74,4 %Alle elevene har en trygg skoleveg 12,0 % 0 % 20,0 % 10,3 %Del II - Skoleundersøkelsen

213.3 Systematisk og målrettet trafikkopplæring?Skolene fikk spørsmål knyttet til hvor systematisk og målrettet trafikkopplæringen på deres skolemente å være.44 % av skolene svarer at temaet trafikk er tatt inn iskolens virksomhetsplaner. I undersøkelsen for 2000 lådenne andelen på 37 %. Dette tyder på at det er en øktfokusering på undervisning i trafikk i grunnskolen, menøkningen er ikke signifikant.Skolene ble spurt om de driver noen form for systematiskog målrettet trafikkopplæring for elevene. Som Tabell 3viser er det flere som svarte positivt i 2004 enn i 2000.Endringene er ikke signifikante.De ulike klassetrinneneBlant skolene som driver noen form for systematisk og målrettet trafikkopplæring ble det spurtom for hvilke klassetrinn dette gjelder. Tabell 4 gir en oversikt over hva skolene svarte i 2000 og i2004. I analysene er bare skolene som har det aktuelle klassetrinnet og som har svart at de driversystematisk og målrettet trafikkundervisning tatt med i beregningene.Skoleundersøkelsen for 2004 viser at det gjennom helebarneskolen drives systematisk og målrettettrafikkopplæring, med ekstra fokusering i 1. og 5. klasse.Sammenlignet med resultatene fra 2000-undersøkelsenhar det vært en nedgang i hvert klassetrinn, unntatt i 5.klasse hvor det er en økning. Ingen av endringene,bortsett fra nedgangen i 1. klasse, er signifikante.I 8. og 9. klasse drives det så å si ikke systematisk ogmålrettet trafikkopplæring, mens det i 10. klasse øker littigjen. Opplæringen i 10. klasse er sannsynligvis knyttettil mopedopplæring. Dette mønsteret finner vi også igjeni undersøkelsen fra 2000.Resultatene vist i Tabell 4 kan virke motstridende medresultatene som viser at det er flere av skolene som harmed trafikk i sine virksomhetsplaner og at det er flereTabell 3: Andel av skolene somdriver systematisk og målrettettrafikkopplæring i 2000 og 20042000 2004Ja, i stor grad 2,6 % 5,1 %Ja, i noen grad 78,9 % 82,1 %Nei 18,4 % 12,8 %Tabell 4: Trafikkopplæringen fordeltpå ulike klassetrinn* χ 2 -test viser signifikans på 0,01 nivå2000 20041. klasse 81,3 % 63,3 %*2. klasse 53,1 % 53,3 %3. klasse 50,0 % 40,0 %4. klasse 50,0 % 46,7 %5. klasse 50,0 % 73,3 %6. klasse 43,8 % 46,7 %7. klasse 37,5 % 36,7 %8. klasse 15,4 % 7,1 %9. klasse 23,1 % 0,0 %10. klasse 53,8 % 28,6 %som oppgir å drive systematisk og målrettet undervisning. Årsaken til nedgangen vist i Tabell 4kan skyldes at skolene faktisk er mer bevisst på hva de mener er målrettet trafikkundervisning.Ettersom flere oppgir at de driver målrettet og systematisk opplæring i 5. klasse, kan det tyde på atde relaterer Eberg trafikkgård til systematisk opplæring. Annen trafikkundervisning kan derforvirke mindre systematisk og målrettet dersom den veies opp mot opplæringen på Ebergtrafikkgård.Del II - Skoleundersøkelsen

22Antall undervisningstimer med tema trafikkSkolene ble bedt om å gi et anslag på hvor mange undervisningstimer som brukes på temaettrafikk per klasse på hvert klassetrinn i løpet av et skoleår.Tabell 5 viser gjennomsnittlig antall undervisningstimer som brukes til temaet trafikk per år perklassetrinn. I tabellen er det også tatt med de som har svart at de ikke driver systematisk ogmålrettet opplæring, fordi det viser seg at de likevel i 2004 har oppgitt at de brukerundervisningstimer på temaet trafikk. Dette kan tyde på at flere mener at ikke alltrafikkundervisning er systematisk og målrettet, men at det drives opplæring i trafikk.Tabell 5: Skolenes fordeling av gjennomsnittlig antall undervisningstimer per klassetrinn per år i2000 og 2004Gjennomsnitt undervisning per år 1. kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7.kl 8. kl 9. kl 10. klIngen systematisk2000 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00undervisning 2004 3,18 1,79 1,39 0,63 0,00 0,75 0,53 0,15 0,14 2,40Systematisk2000 12,92 11,47 10,43 6,00 8,14 9,73 8,40 5,00 7,50 13,50undervisning 2004 6,95 7,75 7,42 8,50 12,23 7,43 6,55 4,00 0,14 16,25Total2000 10,33 5,73 4,87 2,80 3,80 3,69 2,80 0,42 1,25 6,752004 5,57 4,97 3,80 4,30 8,97 3,87 2,73 0,43 0,08 6,36Tabellen viser at skolene med barne- og mellomtrinn og som oppgir å drive systematisk ogmålrettet opplæring har i 2004 ca. 7-9 undervisningstimer med temaet trafikk per år i hvertklassetrinn, bortsett fra i 5. klasse hvor det i snitt brukes ca. 12 timer.Tallene fra år 2000 viser et høyere antall systematiske undervisningstimer i trafikk enn i år 2004på alle klassetrinn, unntatt 4., 5. og 10. klasse. Det er ingen i 2000 som har oppgitt å ikke drivesystematisk og målrettet undervisning som har oppgitt at de likevel driver undervisning i trafikk.Om dette skyldes at skolene ikke var så bevisste systematisk og målrettet undervisning, eller at detskyldes bearbeiding av dataene i 2000 er uvisst.Hvis en ser på hvordan timefordelingen fordeler seg på klassetrinnene kan tabellen gi et grunnlagfor å si at det er økt fokusering på trafikkopplæringen i 5. klasse, hvilket kan ha en sammenhengmed Eberg trafikkgård.Type undervisningSkolene ble spurt om hvordan de gjennomfører undervisningen om trafikksikkerhet i barnetrinnet,mellomtrinnet og på ungdomstrinnet. Tabell 6 viser hvor stor andel som oppgir å bruke de angitteundervisningsformene i sitt opplegg.Tabell 6:Hvordan undervisningen om trafikksikkerhet gjennomføres på de ulike skoletrinneneUndervisning1.-4. klasse (25svar)5.-7. klasse (25svar)8.-10. klasse (9svar)Teori om trafikkadferd på sykkel 28,0 % 64,0 % 0,0 %Teori om regler/skilt 68,0 % 52,0 % 0,0 %Praktisk trening på sykkel 12,0 % 56,0 % 0,0 %Praktisk trening i "Trafikkgård" 4,0 % 52,0 % 22,2 %Annet 8,0 % 4,0 % 44,4 %Del II - Skoleundersøkelsen

23Tabellen viser at det i 1.-4. klasse er teori om trafikkregler og skilt som er i fokus itrafikkundervisningen, mens det for 5.-7. klasse er teori om trafikkatferd på sykkel somdominerer. I 5.-7. klasse er det også markant økning i fokus på praktisk trening på sykkel ogtrening i trafikkgård. 8.-10. klasse dominerer innen annet-kategorien. Typiske kommentarer er atde driver med mopedopplæring.Det er ikke gjort noen direkte sammenligninger med undersøkelsen fra 2000. Dette skyldes at detogså ble spurt om andre faktorer omkring trafikksikkerhet i undersøkelsen fra år 2000. Ensammenligning som likevel er verdt å ta med er at andelen som drev praktisk trening i trafikkgårdi 5. klasse har økt fra 19 % i 2000 til 52 % i 2004.3.4 Hvilke hjelpemidler benyttes i trafikkopplæringen?Skolene ble bedt om å gi opplysninger om hvilke hjelpemidler som benyttes itrafikkundervisningen og hvor viktige disse er.Tabell 7 gir en oversikt over hjelpemidlene som benyttes i trafikkundervisningen. Det er skilt påsvarene fra skolene med barne- og mellomtrinn og skolene som kun har ungdomstrinn. Det erogså gitt en oversikt over hva skolene samlet har svart.For barne- og mellomtrinnet inngår 26 svar i tallene fra år 2000 og 25 svar i tallene fra år 2004.For ungdomstrinnet var det 7 og 9 svar for henholdsvis 2000 og 2004. I analysene for alle skoleneinngår 39 svar.Tabell 7:”Hjelpemidler” brukt i trafikkundervisningen* χ 2 -test viser signifikante endringer på 0,05 nivå.** χ 2 -test viser signifikante endringer på 0,01 nivå.Hjelpemidler i trafikkundervisningen År 1.-7. klasse 8.-10. klasse AlleUndervisningsmateriell fra Trygg Trafikk 2000 65,4 % 0,0 % 56,4 %2004 72,0 % 22,2 % 59,0 %Lærerveiledning fra Trygg Trafikk 2000 65,4 % 0,0 % 53,8 %2004 68,0 % 22,2 % 56,4 %Undervisningsmateriell fra Statens vegvesen 2000 42,3 % 0,0 % 35,9 %2004 48,0 % 33,3 %* 43,6 %Kursing av lærere 2000 0,0 %** 14,3 % 5,1 %**2004 40,0 %** 22,2 % 38,5 %**Praktisk trening (Trafikkgård e.l.) 2000 26,9 %** 28,6 % 25,6 %**2004 68,0 %** 33,3 % 59,0 %**Undervisningsmateriell og lærerveiledning fra Trygg trafikk er mye brukt på barne- ogmellomtrinnet. Det er også praktisk trening. Det er en økning i bruken av hjelpemidlene fra 2000til 2004, og det er signifikant økning når det gjelder kursing av lærere og praktisk trening. At deter flere som kurser lærere og driver med praktisk trening i 2004 enn i 2000, spesielt i 1.-7. klasseskyldes Eberg trafikkgård.På ungdomstrinnet er ikke det opplistede undervisningsmateriellet like mye brukt. Det har sinbegrunnelse i at det ikke undervises så mye i trafikk i ungdomsskolen, og det som undervises ergjerne mopedopplæring.Del II - Skoleundersøkelsen

24Hjelpemidlenes betydningSkolene ble spurt om hvor viktig de synes ulike hjelpemidler i trafikkundervisningen var. Tabell 8og Tabell 9 viser detaljer i besvarelsene for 2000 og 2004. Tabell 8 viser svarene fra barne-,mellom- og ungdomstrinn samlet, mens og Tabell 9 kun viser svarene fra barne- og mellomtrinn.Tabell 8: Viktighet av ”hjelpemidlene” i trafikkundervisningen* t-test viser signifikante endringer på 0,05 nivå.UndervisningsmateriellUndervisningsmateriell fraTrygg TrafikkLærerveiledning fra TryggTrafikkUndervisningsmateriell fraStatens vegvesenKursing av lærereIkke viktig Lite viktig Hverken/eller Nokså viktig Svært viktig Gj.snittligÅr (Poeng=1) (Poeng=2) (Poeng=3) (Poeng=4) (Poeng=5) poengverdi2000 0 % 2,7 % 5,4 % 54,1 % 37,8 % 4,27*2004 5,4 % 2,7 % 24,3 % 51,4 % 16,2 % 3,70*2000 0 % 2,8 % 8,3 % 47,2 % 41,7 % 4,28*2004 5,4 % 0 % 24,3 % 56,8 % 13,5 % 3,73*2000 0 % 6,5 % 12,9 % 48,4 % 32,3 % 4,102004 2,9 % 0 % 29,4 % 44,1 % 23,5 % 3,902000 8,3 % 5,6 % 19,4 % 36,1 % 30,6 % 3,802004 2,9 % 11,4 % 20,0 % 28,6 % 37,1 % 3,90Praktisk trening2000 0 % 0 % 23,5 % 26,5 % 50,0 % 4,30(Trafikkgård e.l.) 2004 5,6 % 2,8 % 8,3 % 22,2 % 61,1 % 4,30Tabell 9: Viktighet av ”hjelpemidlene” i trafikkundervisningen. Barne- og mellomtrinnet isolert* t-test viser signifikante endringer på 0,05 nivå.UndervisningsmateriellUndervisningsmateriell fraTrygg TrafikkLærerveiledning fra TryggTrafikkUndervisningsmateriell fraStatens vegvesenKursing av lærereIkke viktig Lite viktig Verken/eller Nokså viktig Svært viktig Gj.snittligÅr (Poeng=1) (Poeng=2) (Poeng=3) (Poeng=4) (Poeng=5) poengverdi2000 0 % 0,0 % 0,0 % 68,0 % 32,0 % 4,32*2004 8,0 % 4,0 % 16,0 % 52,0 % 20,0 % 3,72*2000 0,0 % 0,0 % 4,2 % 62,5 % 33,3 % 4,29*2004 8,0 % 0,0 % 16,0 % 60,0 % 16,0 % 3,76*2000 0,0 % 4,5 % 13,6 % 54,5 % 27,3 % 4,052004 4,3 % 0,0 % 26,1 % 52,2 % 17,4 % 3,782000 12,0 % 8,0 % 16,0 % 44,0 % 20,0 % 3,522004 4,3 % 17,4 % 17,4 % 21,7 % 39,1 % 3,74Praktisk trening2000 0,0 % 0,0 % 21,7 % 26,1 % 52,2 % 4,30(Trafikkgård e.l.) 2004 4,3 % 4,3 % 4,3 % 13,0 % 73,9 % 4,48Et viktig funn i sammenligningene er at det kan ser ut til at skolene i 2004 synes det er viktigeremed praktisk trening enn i 2000, og at troen på teori i trafikkundervisningen taper terreng iforhold til praktisk trening. Dette er spesielt synlig på barne- og mellomtrinnet, hvilket kanindikere at Eberg trafikkgård er et viktig virkemiddel i trafikkundervisningen. Resultatene viser atflere har gjort seg opp en mening om betydningen av praktisk trening. Det er betraktelig færresom svarer verken/eller i 2004 enn i 2000.Del II - Skoleundersøkelsen

25Skolene synes undervisningsmateriell fra Trygg Trafikk og fra Statens vegvesen oglærerveiledning fra Trygg Trafikk er viktige hjelpemidler, men det er en større andel som svarerverken/eller i 2004 enn i 2000 på viktigheten av disse hjelpemidlene. Endringen avgjennomsnittlig poengverdi for undervisningsmateriell og lærerveileder fra Trygg Trafikk ersignifikant i følge t-test.3.5 Involveres foreldre i trafikkopplæringen?Det ble også stilt spørsmål vedrørende foreldrenes involvering i trafikkopplæringen.10,5 % av skolene svarer at de i stor grad involverer foreldrene. 63,2 % svarer at de involvererforeldrene i noen grad, mens 26,3 % svarer at de ikke involverer foreldrene. Undersøkelsen i 2000viste at det var 50 % av skolene som ikke involverte foreldrene.Type involveringSkolene ble spurt om på hvilken måte foreldrene involveres i trafikkundervisningen. Tabell 10 giren oversikt over hva skolene svarte i år 2000 og i år 2004.Der skolene involvererforeldrene, skjer dette oftegjennomForeldrearbeidsutvalget(FAU). Det har vært ensignifikant nedgang fra2000 til 2004. Det er muligat dette skyldes atundersøkelsen i 2004 haddemer fokus på sykling enn i2000. Skoleundersøkelsen i2000 var av noe mergenerell art. I forhold til åfå involvert foreldrene påklassenes besøk på Eberger det kanskje lettere åsende med elevene enforespørsel til foreldreneom å delta enn å involvereFAU i dette arbeidet.Tabell 10: Oversikt over hvordan skolene involverer foreldrene itrafikkopplæringen** χ 2 -test viser signifikante endringer på 0,01 nivå.ForeldreinvolveringÅr1.-7. klasse(19/30 svar) TotalSamarbeid om å følge barn til skolen 2000 36,8 % 36,8 %2004 46,7 % 46,4 %Aksjoner/kampanjer 2000 47,4 % 47,4 %2004 40,0 % 42,9 %Gjennom FAU 2000 100,0 % 100,0 %2004 60,0 %* * 64,3 %**Bruker foreldre som hjelpeinstruktør 2000 5,3 % 5,3 %2004 16,7 % 17,9 %Foreldre får veilederoppgaver 2000 10 % 10,5 %2004 10,5 % 14,3 %Annet 2000 13,3 % 15,8 %2004 15,8 % 10,0 %Nesten halvparten av skolene samarbeider med foreldrene om å følge barn til skolen. Fra 2000 til2004 har det skjedd en økning i bruken av foreldre som hjelpeinstruktører og å gi foreldreveilederoppgaver. Årsaken til denne økningen er nok at de fleste som besvarte spørreskjemaet i2004 hadde hatt klasser på Eberg trafikkgård, mens det var få eller ingen som hadde vært påEberg i 2000. Endringen er ikke signifikant.Del II - Skoleundersøkelsen

263.6 Trafikkfaglig kompetanseSkolene ble spurt om hvor viktig opplæring av trafikkferdighet som fotgjenger, syklist ogmopedist er. Tabell 11 gir en oversikt over hva skolene svarte.Tabell 11: Viktighet av opplæring i trafikkferdighet som fotgjenger, syklist og mopedistTrafikkferdighetersom… Fotgjenger Syklist Mopedist1.-7.klasse8.-10.klasseAlleskoler1.-7.klasse8.-10.klasseAlleskoler1.-7.klasse8.-10.klasseAlleskolerIkke viktig 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 83,3 % 0,0 % 38,5 %Lite viktig 0,0 % 0,0 % 2,7 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 8,3 % 0,0 % 3,8 %Verken /eller 0,0 % 14,3 % 0,0 % 4,0 % 0,0 % 2,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %Nokså viktig 8,0 % 57,1 % 18,9 % 28,0 % 50,0 % 31,6 % 8,3 % 33,3 % 26,9 %Svært viktig 92,0 % 28,6 % 78,4 % 68,0 % 50,0 % 65,8 % 0,0 % 66,7 % 30,8 %Så og si alle svarer at trafikkferdighet som fotgjenger og syklist er nokså viktig og svært viktig, ogdet er litt variasjon mellom hva barne- og mellomtrinnet svarer i forhold til ungdomstrinnet. Fortrafikkferdighet som mopedist spriker svarene en del. Naturlig nok mener barne- og mellomtrinnetat trafikkferdighet som mopedist ikke er viktig, mens ungdomstrinnet anser dette som viktig.Svarene samsvarer godt med skoleundersøkelsen fra 2000.3.7 Bruken av Eberg trafikkgårdSkolene som hadde barne- ogmellomtrinn (1.-7. klasse) ble bedt omå besvare spørsmål omkring bruken avEberg trafikkgård. Dette utgjorde 30skoler, hvorav 5 skoler hadde alleklassetrinn (1.-10. klasse).Tabell 12 gir en oversikt over hvaskolene svarte på spørsmål om brukenav Eberg trafikkgård.Halvparten av de spurte skolene somhar elever på barne- og mellomtrinnetbenytter seg årlig av tilbudet om åbesøke Eberg trafikkgård. 20 % svarerat de benytter seg av tilbudet enkelteår. Det er 30 % (9 av 30 skoler) avskolene som aldri har benyttet seg avtilbudet om å la 5. klassene besøkeEberg trafikkgård. Det er usikkert omde som benytter seg av Ebergtrafikkgård enkelte år sender av gårdeflere klassetrinn når de først sendernoen, eller om det er tilfeldig hvilke 5.klasser som får tilbud om denne typetrafikkundervisning.Tabell 12: Svar på spørsmål om bruken av EbergtrafikkgårdHar skolen benyttet tilbudet om åla 5. klassene besøke Ebergtrafikkgård, med organisertopplegg?Bruker 5. kl. trafikkgården, utoverden ene dagen i året de blirinvitert?Har skolen planer om å la 5.klassene besøke Ebergtrafikkgård i fremtiden?Brukes Eberg trafikkgård tiltrafikkopplæring for andreklassetrinn enn 5. klasse?I hvilken grad har besøk på Ebergtrafikkgård medført økt fokuseringpå trafikksikkerhet iundervisningen?Ja hvert år 50 %Ja enkelte år 20 %Nei aldri 30 %Ja, flere 8 %Ja, en 12 %Nei aldri 81 %Ja 66 %Kanskje 31 %Nei 3 %Ja 7 %Nei 93 %Ingentilng 0 %Lite 16 %Delvis 24 %Mye 47 %Del II - SkoleundersøkelsenSvært mye 11 %

27På spørsmål om 5. klassene bruker trafikkgården utover den ene dagen i året de blir invitert,svarer 81 % nei. 19 % svarer at de bruker den en eller flere ganger per år.66 % av skolene med barn i barne- og mellomtrinn har planer om å la 5. klassene besøke Ebergtrafikkgård i fremtiden. 3 % (1 skole) svarer negativt, mens 31 % svarer kanskje.Det er kun 7 % (2 skoler) som svarer at de bruker Eberg trafikkgård til trafikkopplæring for andreklassetrinn enn 5. klasse. Dette skyldes nok at det er 5. klasse som får invitasjon til å besøkeEberg trafikkgård.58 % av de som har benyttet tilbudet på Eberg trafikkgård mener at trafikkgården har medvirketmye eller svært mye til økt fokusering på trafikksikkerhet i undervisningen. 26 % svarer delvis og16 % svarer at Eberg trafikkgård har medvirket lite til økt fokusering på trafikksikkerhet iundervisningen.Del II - Skoleundersøkelsen

284 Oppsummering og konklusjon av skoleundersøkelsenOmfang av syklingResultatene fra skoleundersøkelsen kan tyde på at omfanget av sykling har økt fra år 2000 til år2004. Spesielt ettersom undersøkelsen i 2000 ble gjennomført om høsten, mens det fremdeles varsykkelsesong, og undersøkelsen i 2004 ble gjennomført om vinteren når de fleste har satt til sidesykkelen. I og med at rektor ble bedt om å oppgi omtrentlig fordeling er det vanskelig å trekkeklare konklusjoner av dette.Opplegg for trafikkundervisningenEn større andel av skolene har tatt temaet trafikk inn i virksomhetsplanene. Det ser også ut som atdet som følge av at trafikk i større grad er tatt med i virksomhetsplanen, så er det flere skoler somdriver systematisk og målrettet trafikkopplæring. Dette kan indikere at skolene fokuserer mer påtrafikkundervisning enn tidligere.Resultatene tyder på at skolene driver mer målrettet undervisning i 5. klasse i 2004 enn i 2000.Det gjennomsnittlige antallet undervisningstimer i 5. klasse økte fra år 2000 til år 2004.I forhold til førundersøkelsen er det flere skoler som driver praktisk trening med elevene ietterundersøkelsen, og de synes denne formen for opplæring er viktig. Her kan Eberg trafikkgårdspilt en viktig rolle.Foreldrenes rolle i trafikkundervisningenForeldre får i større grad enn før oppgaver som hjelpeinstruktør og veileder. Dette skyldes Ebergtrafikkgård og behovet klassen har for voksenhjelp i forbindelse med besøket.Trafikkfaglig kompetanseSkolene mener at det er viktig med opplæring av trafikkferdigheter. Opplæring i trafikkferdighetersom fotgjenger og syklist anses som viktig gjennom hele grunnskolen, men trafikkferdighet sommopedist naturlig nok er viktigst på ungdomstrinnet.Bruk av Eberg trafikkgårdSkolene mener Eberg trafikkgård har medført økt fokusering på trafikksikkerhet itrafikkundervisningen. Halvparten av de spurte Trondheims-skolene som har elever på barne- ogmellomtrinnet benytter seg årlig av Eberg trafikkgård, mens 1/5 benytter seg av tilbudet enkelteår. Skolene gir uttrykk for at de er veldig fornøyd med tilbudet på Eberg trafikkgård.KonklusjonEberg trafikkgård har bidratt til at skolene arbeider mer målrettet og systematisk med trafikk iundervisningen.Del II - Skoleundersøkelsen

29DEL IIIElevundersøkelsen1 InnledningPå oppdrag fra Statens vegvesen gjennomførte SINTEF ”Elevundersøkelsen 2004”.Undersøkelsen er en oppfølging av elevundersøkelsen 2000.Hensikten med elevundersøkelsen har vært å kartlegge elevenes sykkelbruk og kunnskap omtrafikkregler. Resultatene fra tre ulike barneskoler er sammenlignet, og i tillegg er det gjort ensammenligning med resultatene fra undersøkelsen i år 2000.Del III - Elevundersøkelsen

302 Metode2.1 SpørreundersøkelseElevundersøkelsen 2004 er en spørreundersøkelse, og er å betrakte som en etterundersøkelse dautvalg og opplegg rundt elevundersøkelsen samsvarer med en tilsvarende undersøkelse som blegjennomført i 2000, før Eberg trafikkgård ble etablert. Spørreskjemaet som ble benyttet var detsamme som ble benyttet i 2000.2.2 Utvalget i elevundersøkelsenSpørreundersøkelsen blant elevene i 5. og 6. klasse ble gjennomført ved de tre barneskoleneEberg, Hallset og Halsen. Bakgrunnen for valg av skoler var at man ønsket at undersøkelsenskulle omfatte elever som benyttet trafikkgården mye, elever som hadde besøkt trafikkgården éngang og elever som ikke har hatt noen forbindelse med trafikkgården.Eberg skole ligger tilknyttet trafikkgården, og her har elevene lett tilgang til anlegget, både iforbindelse med undervisningen og i fritiden.Hallset skole er lokalisert et stykke unna trafikkgården. Elevene ved Hallset har fått tilbud om ådelta i et organisert opplegg sammen med sine lærere, men avstanden til anlegget gjør det litesannsynlig at anlegget er blitt brukt på fritiden.Halsen skole i Stjørdal ble opprinnelig plukket ut som kontrollskole fordi disse elevene ikke villefå tilbud om å besøke i trafikkgården. I ettertid har det vist seg at Halsen skole har hatt etomfattende opplegg for sykkelopplæring i samarbeid med HINT, avdeling Trafikklærerutdanning.Basert på resultatene fra Skoleundersøkelsen (se Del II), er det grunn til å tro at Halsen skoledriver mer målrettet trafikkundervisning enn det som er vanlig i Trondheimsskolene. Dette gjør atskolen likevel ikke er representativ for en gjennomsnittsskole i Trondheim.Spørreundersøkelsen er gjennomført i klassesituasjon med både lærere og medarbeidere fraprosjektet tilstede. Innledningsvis ble det gitt informasjon om prosjektet, og medarbeiderne vartilgjengelig for å forklare og utdype spørsmål underveis. Samtlige av elevene som var tilstede saseg villig til å delta i undersøkelsen.2.3 Analyser av elevundersøkelsenSINTEF har punchet og analysert dataene fra elevundersøkelsen i SPSS. Der det har værthensiktsmessig er det foretatt sammenligner mellom de forskjellige skolene og mellomundersøkelsen i 2000 og årets undersøkelse. χ 2 -tester har vært benyttet på krysstabellene for åsjekke om forskjellene mellom skolene eller mellom undersøkelsene er signifikante.I analyser av elevundersøkelsen er det også benyttet faktoranalyser. Faktoranalyser målerunderliggende trender i datamaterialet, og benyttes for å identifisere strukturer som ikke er direkteobserverbare. Faktoranalysen kan forklare hvorfor elevene har svart slik de har gjort ispørreundersøkelsen.Del III - Elevundersøkelsen

313 Resultater3.1 UtvalgetEn oversikt over utvalget i elevundersøkelsen ervist i Tabell 13. Fordelingen mellomklassetrinnene er 57 % i 5. klasse og 43 % i 6.klasse. Blant de som har deltatt i undersøkelsen er54 % gutter og 46 % jenter.Nesten alle elevene (98 %) oppgir at de har egensykkel. Kun 6 elever har svart at de ikke har egensykkel.3.2 SykkelopplæringElevene ble spurt om hvem som har lært dem åsykle. Her kunne de krysse av for flerealternativer. Figur 1 viser hvordan elevene harsvart på dette spørsmålet.De fleste elevene oppgir at de har lært å sykle avsine foreldre eller foresatte, men mange svarerogså at de har lært det av seg selv.Når vi sammenligner svarene fra elevene ved deulike skolene, finner vi ingen vesentlige avvikfra det totale bildet.Tabell 13: Utvalget i elevundersøkelsen2000 2004Skole Antall Andel Antall AndelEberg 71 28 % 133 37 %Hallset 106 42 % 132 36 %Halsen 76 30 % 99 27 %Foreldre/foresattSelvlærtKameraterAndre voksne0 20 40 60 80 100%Figur 1: Sykkelopplæring3.3 Når er det tillatt å sykle til skolen?Det er kartlagt hvor godt elevene kjente til skolens bestemmelser om sykling til og fra skolen.Tabell 14 viser hvordan elevene ved de forskjellige skolene har svart.Tabell 14: Elevenes oppfattelse av når de kan sykle til og fra skolenEberg skole Hallset skole Halsen skole1. klasse - - -5. klasse 4,5 % 4,5 % 99 %6. klasse 92,5 % 88,5 % 1 %7. klasse 1,5 % 3 % -det er ikke lov til å sykle til og fra min skole 0,8 % - -vet ikke 0,8 % 4 % -Eberg skole og Hallset skole i Trondheim tillater sykling til og fra skolen i 6. og 7. klasse, mensved Halsen skole i Stjørdal kan elevene sykle allerede fra 5. klassetrinn. De fleste elevene kjennerskolenes regler med hensyn til sykling. Dette var også tilfelle i undersøkelsen fra 2000.Del III - Elevundersøkelsen

323.4 Sykkelbruk3.4.1 Hvor ofte bruker elevene sykkel?Elevene ble spurt generelt om hvor ofte de sykler, og mer spesifikt om hvor ofte de sykler tilskolen. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i februar, men elevene ble bedt om å svare på hvorofte de sykler i sommerhalvåret.Sykkelaktiviteten blant elevene er høy. Hele 78 % oppgir at de bruker sykkelen nesten hver dag,og 40 % av elevene oppgir at de sykler til skolen nesten hver dag. Nærmere analyser viser at deelevene som sykler mest, også er størst bruker av sykkel til og fra skolen.Figur 2 gir en oversikt over generell sykkelaktivitet fordelt på de ulike skolene og Figur 3 visersykling til og fra de ulike skolene.AldriAldriNesten aldriNesten aldriLørdag og søndagNesten hver dagHalsenHallsetEbergLørdag og søndagNesten hver dagHalsenHallsetEbergTo dager i ukaTo dager i ukaEn dag i ukaEn dag i uka0 20 40 60 80 100%0 20 40 60 80 100%Figur 2:Sykkelaktivitet fordelt på de ulikeskolene* χ 2 -test viser ingen signifikante forskjeller mellom skoleneFigur 3:Sykling til og fra de ulike skolene* χ 2 -test viser signifikante forskjeller mellom skolene på 0,05nivåSammenligning mellom de ulike skolene viser at sykkelaktiviteten er noe høyere blant eleveneved Halsen skole enn ved de to skolene i Trondheim. Dette er ikke uventet, tatt i betraktning atHalsen skole tillater sykling på skolevegen for elever både på 5. og 6. klassetrinnet, mens de toøvrige skolene ikke tillater sykling før 6.klassetrinnet.En sammenligning av resultatene fra denne undersøkelsen med førundersøkelsen viser ingensignifikante forskjeller når det gjelder elevenes sykkelaktivitet.Del III - Elevundersøkelsen

333.5 SykkelbrukDet ble også kartlagt i hvilke situasjoner elevene sykler, om sykkelen brukes i felles aktivitet medandre og hvilke restriksjoner de har når de sykler alene.3.5.1 Får elevene lov til å sykle alene?Elevene ble spurt om de fikk lov åsykle i gata uten følge med voksne.De aller fleste elevene får lov til åsykle alene. Både gang- ogsykkelveger og gater med litebiltrafikk synes å være steder hvordet er greit å sykle. 15 % oppgir ogsåat de får ferdes alene i gater medforholdsvis mye trafikk.Figur 4 viser hvordan disseresultatene varierer mellom de ulikeskolene. Det er flest elever fra Ebergskole som får lov til å sykle alenedersom det er gang- og sykkelveg,og flest elever fra Hallset skole somoppgir at de ikke får sykle alene.Forskjellene er signigikante. Når detgjelder sykling alene i gater medbiler er det ingen signifikanteforskjeller mellom skolene.Ja i gater medmange bilerJa hvis det er gatermed få bilerJa når det er gang-/sykkelvegNei jeg får ikke syklealene0 20 40 60 80 100%Hvordan elevene tolker begrepene "gater med få biler" og "gater med mange biler" kan imidlertidpåvirkes av trafikkbildet i barnas nærmiljø.Det var signifikant flere av elevene fra undersøkelsen i 2000 som fikk lov til å sykle i gater medmange biler og i gater med få biler sammenlignet med elevene i denne undersøkelsen.Sammenligningen mellom år 2000 og år 2004 er vist i Tabell 15.Tabell 15: Sykling uten følge med voksne,sammenligning mellom 2000 og 2004* χ 2 -test viser signifikante forskjeller mellom undersøkelsene i 2000 og2004 på 0,05 nivå.2000 2004Nei jeg får ikke sykle alene 4,3 % 5,5 %Ja, når det er gang/sykkelveg 65,2 % 59,6 %Ja, hvis det er gater med få biler 59,7 %* 47,8 %*Ja, i gater med mange biler 22,1 %* 14,8 %*Figur 4: Sykling uten følge med voksne, fordelt påskolene* χ 2 -test viser signifikante forskjeller mellom skolene på 0,05 nivå forkategoriene ”ja når det er gang-/sykkelveg” og ”nei jeg får ikke syklealene”.HalsenHallsetEbergDel III - Elevundersøkelsen

343.5.2 Når bruker elevene sykkelen mest?Elevene ble også spurt om til hvilke formål de bruker sykkelen mest. I utgangspunktet ble barnabedt om å krysse av ved ett svaralternativ, men da ganske mange har krysset av ved flerealternativer, presentes resultatene slik elevene har svart.Over halvparten av elevene (54 %) har svart at sykkelen er mest i bruk i forbindelse med lek, mendet er også mange som sykler til og fra fritidsaktiviteter (32 %), som f.eks. fotballtrening ogmusikkøvelser.Figur 5 viser resultatene fordelt påhver skole. Halsen skole skiller seg utmed et høyt antall elever som brukersykkelen mest i forbindelse med reisetil og fra skolen (46 %). Detteskyldes primært at Halsen skoletillater sykling på et tidligereklassetrinn enn de to skolene iTrondheim. Det kan også hasammenheng med at det lokaletrafikkbildet og bosetningsmønsteretgjør det mer nødvendig ellerattraktivt å sykle til skolen på Halsen.I og med at barna har krysset av påflere av svaralternativene, er det ikkeriktig å gjøre direktesammenligninger mellom 2000 og 2004. Det kan likevel se ut til at elevene i 2004 har svartomtrent likt som elevene i 2000.3.5.3 Hvem sykler elevene sammen med?Det neste spørsmålet skulle kartleggeom sykling er en aktivitet som foregåralene eller sammen med andre.Elevene ble spurt om hvem de syklersammen med når de sykler, og dekunne krysse av for flere svar,innenfor kategoriene "voksne","venner", "skolekamerater", "andre"eller "jeg sykler mest alene".De fleste elevene oppgir at de syklersammen med venner (75 %) ellerskolekamerater (45 %). 29 % avelevene sykler sammen med voksne,og 15 % svarer at de sykler mestalene.Når jeg skal ut å lekePå tur sammen medvoksneTil fritidsaktiviteterTil og fra skolen0 20 40 60 80 100Figur 5: Bruk av sykkel, fordelt på skolene* χ 2 -test viser signifikante forskjeller mellom skolene på 0,05 nivå forkategoriene ”Når jeg skal ut å leke” og ”Til og fra skolen”.Figur 6 viser at svarene fordeler segnokså likt på de ulike skolene, men deter en noe større andel ved Eberg skolesom svarer at de sykler mest sammen med voksne (forskjellene er ikke signifikante).VennerSkolekameraterVoksneJeg sykler mestaleneAndre%0 20 40 60 80 100HalsenHallsetEbergFigur 6: Hvem syklingen foregår sammen med, fordeltpå skolene* χ 2 -test viser ingen signifikante forskjeller mellom skolene.%HalsenHallsetEbergDel III - Elevundersøkelsen

353.5.4 SykkelhjelmElevene ble også spurt om de bruker sykkelhjelm når de sykler.Elevene er flinke til å brukesykkelhjelm. 65 % svarer at de alltidAlltidbruker hjelm, og ytterligere31 % oppgir at de bruker hjelm ofteOfteeller av og til. Kun seks elever harsvart at de aldri bruker sykkelhjelm.Av og tilFigur 7 gir en oversikt over brukenav sykkelhjelm på de ulike skolene.SjeldenVed Halsen skole har vi fått oppgittNei aldriat det er påbudt med hjelmbruk iforbindelse med sykling til og fraskolen, og når skolen er påsykkelturer.Det er en noe mindre andel eleversom alltid bruker hjelm ved Hallsetskole, enn ved Eberg skole ogHalsen skole, men forskjellene erikke signifikante.Det er ingen signifikante forskjellermellom hjelmbruk fra undersøkelseni 2000 og denne undersøkelsen.Tabell 16 viser hjelmtall for barnunder 12 år. Dette er tellinger utførtav Statens vegvesen, som en del av”Tilstandundersøkelser 2003”. De spurte skolene ligger godt an i forhold til denne statistikken.3.6 SkaderElevene ble spurt om de hadde skadet seg under sykling sist sommer. Tabell 17 viser hvordanskadene fordeler seg på de ulike skolene. Andel elever som ble skadet er basert på antall eleverved den enkelte skole som har deltatt i spørreundersøkelsen.Av alle som deltok i spørreundersøkelsen oppga 125 elever at de var blitt skadet i forbindelse medsykling i løpet av sommeren 2003. Dette tilsvarer 35 % av elevene. Det må presiseres at det her ersnakk om selvrapporterte skader, og elevenekan ha ulik vurdering av hvor alvorligskaden har vært før den betegnes som en”skade”.0 20 40 60 80 100Figur 7: Bruk av sykkelhjelm ved de ulike skolene* χ 2 -test viser ingen signifikante forskjeller mellom skolene.Tabell 16: Andel av sykling med hjelm for jenter oggutter under 12 år (Statens vegvesen, 2004)År Jenter Gutter2001 66,5 % 60,0 %2002 54,7 % 57,9 %2003 61,4 % 43,5 %De fleste ulykkene har skjedd fordi eleven * χ 2 -test viser ingen signifikante forskjeller mellom skolene.har skrenset, bråbremset eller falt avsykkelen på annet vis. Skadene består stortsett av skrubbsår eller blåmerker. Fem avSkoleEberg (N=133)Antall eleversom ble skadet39Andel elever somble skadet29,5 %elevene oppgir at de har vært i kollisjon med Hallset (N=131) 51 39,0 %Halsen (N=99) 35 35,5 %bil, og en elev oppgir konflikt medfotgjenger som årsak til skaden. Ytterligereto elever har svart at de ble påkjørt, uten å spesifisere om motparten var bilist eller syklist.%HalsenHallsetEbergTabell 17: Antall og andel av elevene som oppgirå ha blitt skadet i forbindelse med sykling i løpetav sommerenDel III - Elevundersøkelsen

36Det er like stor andel gutter og jenter som har skadet seg i forbindelse med sykling. Det er minstsykkelskader blant elevene ved Eberg skole, mens elevene ved Hallset skole har vært mest utsattfor skader i forbindelse med sykling. Disse forskjellene er ikke signifikante. Mer enn hver tredjeelev blant 5. og 6.klassingene ved Hallset skole oppgir at de har skadet seg i forbindelse medsykling i løpet av den siste sommerenDet er ingen signifikante sammenhenger mellom skader og i hvilken forbindelse sykkelen brukesmest (skole, fritid, sammen med voksne, lek).3.7 Kunnskap om trafikkregler og trafikkskiltElevundersøkelsen skulle kartlegge kunnskapen elevene hadde om trafikkregler og trafikkskilt.Det ble derfor stilt noen spørsmål om trafikkreglene, og vist noen situasjoner hvor elevene skullebeskrive hvordan de ville sykle. Elevene fikk også spørsmål om forståelse av ulike skilt som er avbetydning for dem som trafikanter.3.7.1 TrafikkregleneHvor er det tillatt å sykle?Det første spørsmålet omhandlet trafikkarealet og hvor det er tillatt å sykle. Alle svaralternativene(på fortauet, i gata, i sykkelfelt og i gang-/sykkelfelt) er områder hvor sykling er tillatt etterdagens bestemmelser. På dette spørsmålet er det forholdsvis mange som ikke har svart. Det kantyde på at spørsmålet var vanskelig å forstå, eller at elevene var usikre på hva som er riktig svar.Dette samsvarer også med erfaringene fra undersøkelsen i 2000.Figur 8 illustrerer hvordan elevenehar svart.En forholdsvis stor andel av elevenehar svart at det ikke er tillatt å syklei gata. Noen av elevene kan ha svarti tråd med hvor mor og far sier manfår lov til å sykle, snarere enn hvatrafikkreglene tillater.Det er interessant at signifikant flereelever fra denne undersøkelsen(31 %) vet at det er tillatt å sykle igata i forhold til elevene iførundersøkelsen (21 %). For deøvrige svaralternativene (påfortauet, i sykkelfelt og på gang-/sykkelveg) er det ingen forskjellermellom de to undersøkelsene.På gang-/sykkelvegI sykkelfeltI gataPå fortauet0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100Figur 8: Elevenes angivelse av hvor det er lov å sykle i2000 og 200420002004Del III - Elevundersøkelsen

37SykkelboksDe neste spørsmålene omfattet illustrasjoner hvorelevene skulle tegne eller krysse for hva de mentevar riktig atferd i forhold til spørsmålet.Første bilde viste en "sykkelboks" som girsyklister fortrinnsrett ved lyskryss. Dette er enoppmerking i vegbanen, hvor sykkelfeltet trekkesinn i kjørebanen foran kryss og legges foranstopplinja for motorkjøretøy, se Figur 9.Elevene ble bedt om å tegne inn hvordan de villesykle når de kommer syklende i sykkelfeltet ogskal svinge til venstre.Til sammen har 41 % av elevene tegnet inn at devil bruke sykkelboksen, men 6 % av disse har Figur 9: Sykkelbokstegnet en strek som går på skrå over arealet isykkelboksen. Dette kan tyde på at en del av barnaikke har hatt noe bevisst forhold til hvordan de vil sykle i gitte situasjon, men tegnet "raskesteveg" i venstresvingen. 44 % av elevene oppgir at de vil bruke gangfeltet, mens 8 % vil holde tilhøyre og søke over til fortauet på andre siden av vegen. Sammenlignet med tall fraførundersøkelsen i 2000, der det var 29 % av elevene som ville brukt sykkelboksen og 46 % somville valgt gangfeltet, er det flere elever i denne undersøkelsen ville valgt sykkelboksen.Endringen er signifikant på 0,01 nivå.Oppmerking av slike sykkelbokser har ikke noen stor utbredelse i Trondheim, men denne typeoppmerking finnes på trafikkgården på Eberg.RundkjøringNeste spørsmål omhandlet sykling i rundkjøring. Elevene ble bedt om å tegne inn hvordan de villesykle når de kom syklende i retning inn mot rundkjøringen, se Figur 10.Det er tydelig stor uvitenhet omkringhvordan man skal oppføre seg som syklist irundkjøringen. Noe av det samme kunneførundersøkelsen i 2000 rapportere 1 .Hele 17 % har svart blankt eller "vet ikke"på dette spørsmålet. Nesten halvparten avelevene (48 %) oppgir at de vil vente til deter klart før de sykler. I denne kategorienfinner vi utsagn som "bilene harførsteretten" eller "jeg har vikeplikt for alle irundkjøringen". En god del av elevene sierat de ville syklet på fortauet eller holdt tilhøyre (16 %), mens andre synliggjørusikkerhet ved å oppgi at de ikke ville sykletFigur 10: Rundkjøringi rundkjøringen eller at de til og med ville"snudd og syklet andre veien" (7 %).1 Det er ikke mulig å gjøre signifikanstester på dette materialet.Del III - Elevundersøkelsen

38Ulike situasjoner med konflikt bil/sykkelI enkelte situasjoner hvor trafikkreglene har bestemmelser som gir syklisten fortrinn framforbilene, velger syklisten å vike fordi han/hun blir presset av bilen. Dette er illustrert i Figur 11.Elevene ble spurt om hvem som skal kjøre først i en slik situasjon.Figur 12 viser sammenligning av de ulike skolene. Fordelingen er nokså lik, men med en noestørre andel riktige svar ved Eberg skole. Forskjellene mellom skolene er ikke signifikante.Omtrent halvparten av elevene svarte at bilen skal kjøre først. Det riktige svaret i henhold tiltrafikkreglene er syklisten.Elevene har tydeligvis ikke tilstrekkelig kunnskap på dette området, og det er en viss usikkerhetknyttet til hva som er riktig atferd. Det kan også være slik at elevene har lært seg at dette er dentryggeste måten å sykle på i en slik situasjon.BilenSyklistenHalsenHallsetEbergvet ikke0 20 40 60 80 100%Figur 11: Konflikt mellom bil og sykkel IFigur 12: Konflikt mellom bil og sykkel, fordelt påskolene* χ 2 -test viser ingen signifikante forskjeller mellom skolene.Neste situasjon er også en konflikt mellom syklist og bil. Her kommer bilisten kjørende i motsattkjøreretning av syklisten. Bilisten skal svinge til venstre og krysse syklistens kjørebane, menssyklisten skal fortsette rett fram. Se Figur 13.Denne situasjonen er tydeligvis lettere å forstå. Hele 66 % av elevene har svart riktig på dettespørsmålet.Figur 14 viser at fordelingen mellom skolene er forholdsvis lik, men også her har elevene vedEberg skole en noe høyere andel riktige svar enn de andre elevene. Hallset skole har færre riktigesvar enn Halsen og Eberg, og forskjellen er signifikant på 0,05 nivå.Det er ingen signifikant forskjell mellom denne undersøkelsen og undersøkelsen i 2000 når detgjelder elevenes svar på spørsmålene om konflikt mellom bil og sykkel, det vil si situasjonene visti Figur 11 og Figur 13.Del III - Elevundersøkelsen

39SyklistenBilenHalsenHallsetEbergVet ikke0 20 40 60 80 100%Figur 13: Konflikt mellom bil og sykkel IIFigur 14: Konflikt mellom bil og sykkel, fordelt påskolene* χ 2 -test viser signifikante forskjeller mellom skolene på 0,05 nivåDen siste situasjonen som ble illustrert er etfirearmet kryss med fotgjengerfelt i alleretninger, se Figur 15. Syklisten kommernedover en bakke og skal kjøre rett fram,samtidig som det kommer en bil fra venstre.Elevene ble bedt om å tegne en strek somviser hvor syklisten skal sykle.De aller fleste elevene (75 %) velger en avfotgjengerovergangene, mens 19 % oppgir atsyklisten skal sykle rett over krysset. Deøvrige elevene har svart blankt eller "vet ikke"på dette spørsmålet.I førundersøkelsen fra 2000 valgte også defleste elvene (85 %) gangfeltene i dennesituasjonen, mens kun 8 % ville syklet rettover krysset 2 .Figur 15: Konflikt mellom bil og sykkel III2 Det er ikke mulig å gjøre signifikanstester på dette materialet.Del III - Elevundersøkelsen

40Kryssing av gangfeltReglene ved kryssing av gangfelt er forskjellig for syklende og gående. Bilister har vikeplikt forfotgjengere, men ikke for syklister. Det var interessant å vite om elevene hadde et bevisst forholdtil denne nyansen. Elevene ble derfor spurt om hvem som hadde rett til å krysse først av kjøretøyeti gata eller dem selv når de kommer til et gangfelt som henholdsvis fotgjenger og syklist.Figur 16 viser hvordan svarene fordeler seg.Resultatet viser at ikke alle elevene er klar overreglene knyttet til kryssing i gangfelt. 88 % avsykler i gangfeltelevene svarer korrekt at fotgjengeren har retttil å krysse først når han går i gangfelt. Det erJegimidlertid betenkelig at over halvparten avBilene/syklisteneVet ikkeelevene (56 %) tror de har rett til å krysse først,også når de sykler i gangfeltet. Kun 35 % avgår i gangfeltelevene svarer riktig på spørsmålet dersyklisten opptrer i gangfeltet.Figur 17 og Figur 18 viser hvordan elevene fra0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %de ulike skolene har besvart spørsmålene omkryssing i gangfelt. Elevene ved Halsen skolehar svart mest riktig på spørsmålet om kryssingFigur 16: Vikeplikt ved kryssing i gangfeltav gangfelt som syklist, men forskjellene erikke signifikante.I undersøkelsen fra 2000 var det 81 % av elevene som visste at man har rett til å krysse først somfotgjenger, dette er en signifikant lavere prosentandel i forhold til denne undersøkelsens resultatpå 88 %. Når det gjelder spørsmålet om kryssing som syklist var det ingen signifikant forskjellmellom de to undersøkelsene (56 % i 2004 mot 51 % i 2000).JegJegBilene/syklisteneHalsenHallsetEbergBilene/sykleneHalsenHallsetEbergVet ikkeVet ikke0 20 40 60 80 100%0 10 20 30 40 50 60 70%Figur 17: Kryssing av gangfelt som fotgjenger* χ 2 -test viser ingen signifikante forskjeller mellom skolene.Figur 18: Kryssing av gangfelt som syklist* χ 2 -test viser ingen signifikante forskjeller mellom skolene.Som en oppfølging til spørsmålene om bruk av gangfelt, ble elevene bedt om å skrive noen ordom hva man må ta hensyn til hvis man sykler på fortauet. De aller fleste elevene har en formeningom at man må ta hensyn til andre trafikanter, både fotgjengere, syklister og bilister.Del III - Elevundersøkelsen

413.7.2 TrafikkskiltTrafikkskiltene forteller oss hvordan vi skal forholde oss til ulike situasjoner i trafikken. For åkartlegge barnas kunnskaper om trafikkskilt, ble det i forbindelse med førundersøkelsen plukketut fem skilt som regulerer forhold som har betydning for syklistene. Elevene ble spurt om hvordande skal forholde seg som syklister når de møter disse skiltene.Skilt Når skal du sykle? 2000 2004516 GangfeltFør fotgjengeren går over fotgjengerfeltet15 %16 %Etter at fotgjengeren har gått over fotgjengerfeltetVet ikke75 %10 %78 %6 %Skilt Kan du sykle her? 2000 2004144 SyklendeJA94 %94 %NEI3 %2 %VET IKKE2 %4 %306.6 Forbudt for syklendeJA1 %1 %NEI99 %91 %VET IKKE0 %8 %522 Gang- og sykkelvegJA97 %98 %NEI2 %1,5 %VET IKKE1 %0,5 %540 GatetunJA30 %40 %NEI50 %44 %VET IKKE20 %16 %Del III - Elevundersøkelsen

42De fleste elevene har god kontroll på trafikkskiltene. Det synes å være mest usikkerhet rundt skilt540 Gatetun. Det er lov til å sykle der dette skiltet er satt opp, men sykling skal foregå påfotgjengernes premisser, på samme måte som når man sykler på fortau. Kun 40 % av elevene harsagt at det er lov til å sykle i forbindelse med gatetun, og en noe større andel har sagt at det ikke erlov til å sykle. Usikkerheten kan skyldes at dette er et skilt som er nokså lite i bruk, så det er ikkesikkert elevene kjenner skiltet. Sykkel er heller ikke med som et av symbolene på skiltet.Svarene som er gitt knyttet til skilt 516 Gangfelt, bekrefter at det er en viss forvirring knyttet tilreglene rundt kryssing av fotgjengerfelt. Denne gangen ønsket vi å vite om elevene som komsyklende i kjørebanen ville sykle før eller etter en eventuell fotgjenger hadde gått over gangfeltet.Riktig atferd vil være å vente til fotgjengeren har krysset, men hele 16 % av elevene vil velge åsykle før fotgjengeren.Betydningen av de øvrige skiltene synes å være godt kjent blant elevene, eventuelt ersymbolbruken såpass selvforklarende at elevene har kunnet gjette seg til betydningen.I forhold til undersøkelsen i 2000 er kunnskapen om trafikkskilt nokså lik. Imidlertid er det flereelever i 2004 som vet at det er tillatt å sykle på gatetun (40 % mot 30 %), og flere i 2000 somkjenner til skiltet om sykling forbudt (99 % mot 91 %).3.7.3 Kunnskap om trafikkregler og trafikkskiltFigur 19 viser gjennomsnittlig antall riktige svar på spørsmålene om trafikkregler og Figur 20viser gjennomsnittlig antall riktige svar på spørsmålene om trafikkskilt. Totalt sett ergjennomsnittlig antall riktige svar for trafikkregler 5,12 av 8 og for trafikkskilt er gjennomsnittligantall riktige svar 4,01 av 5. Skolene scorer meget likt på spørsmålene om trafikkskilt. Imidlertider det signifikante forskjeller mellom skolene for spørsmålene om trafikkregler, der Eberg skolekommer best ut.Når det gjelder den totale kunnskap om trafikkregler og trafikkskilt i 2004 sammenlignet medundersøkelsen i 2000 er det ingen signifikante forskjeller.5,124,01Trafikkregler5,104,94TotalHalsenHallsetEbergTrafikkskilt3,984,09TotalHalsenHallsetEberg5,303,950 1 2 3 4 5 6 7 80 1 2 3 4 5Figur 19: Kunnskap om trafikkregler.Gjennomsnittlig antall riktige svar fordelt påskolene.*Enveis variansanalyse viser signifikante forskjeller mellomskolene på 0,05 nivå.Figur 20: Kunnskap om trafikkskilt.Gjennomsnittlig antall riktige svar fordelt påskolene.*Enveis variansanalyse viser ingen signifikante forskjellermellom skolene.Del III - Elevundersøkelsen

433.8 Hvem er elevene i spørreundersøkelsen?For å se om det finnes underliggende trender i materialet som forklarer hvorfor elevene harbesvart spørsmålene slik de har gjort er det gjennomført en faktoranalyse på materialet fraelevundersøkelsen. Analysen har avdekket følgende dimensjoner i materialet:Den tekniske syklistenElevene som tilhører denne gruppen mener selv at de er teknisk gode syklister som kan sykle iterrenget, balansere og trikse med sykkelen uten å miste kontrollen. Disse elevene liker å brukesykkelen i vanskelige og utfordrende situasjoner.TrafikantenElevene som tilhører denne gruppen har svart at de behersker sykling i ulike trafikksituasjoner, deer flinke til å sykle og de får lov av foreldrene til å sykle alene i trafikken. Gruppen er helt ellerdelvis uenig i utsagnet "det er farlig å sykle i trafikken".Syklisten som satser på flaksElevene som tilhører denne gruppen satser på flaksen og mener at det ikke er så mye de selv kangjøre for å unngå ulykker. Elevene i denne gruppen er ikke spesielt opptatt av å følgetrafikkreglene, og de er villige til å "ta sjanser" når de sykler.Den ansvarlige syklistenElevene som tilhører denne gruppen er opptatt av å følge trafikkreglene og vil ikke ta sjanser itrafikken. Gruppen tar hensyn til andre trafikanter og sier seg helt eller delvis enig i utsagnet "deter bare idioter som råkjører".Den usikre syklistenElevene som tilhører denne gruppen er opptatt av å sykle slik at de ikke skader seg selv ellerandre.De underliggende trendene er ikke ulike de dimensjonene som ble avdekket i elevundersøkelsenfra år 2000. De to første grupperingene; ”den tekniske syklisten” og ”trafikanten” beskriver elevermed høy selvtillit som syklister. Disse føler at de mestrer sykkelen og trafikksituasjonen. Sommotsats til disse finner vi ”den usikre syklisten”. ”Den ansvarlige syklisten” er regeltro oghensyntagende og kan på mange måter oppfattes som den ”ideelle” syklisten. I gruppen somsatser på flaks finner vi ”gamblerne” som lar det stå til uten å vurdere konsekvensene av sinatferd.Selv om materialet har begrensninger, er det interessant å merke seg at elevene allerede på dettealderstrinnet har ulike holdninger og verdier i forhold til sykling som delvis forklarer forskjellenei besvarelsene. Dette kan være nyttig kunnskap med hensyn til et tilrettelagt opplegg ogundervisning i trafikkgården som er tilpasset de ulike elevene.Det er beregnet hvor mange av elevene som kan tilhøre de ulike dimensjonene, ved sette krav omgjennomsnittsscore lavere enn 2 for hver dimensjon. I praksis betyr dette at elevene som tilhørerde ulike syklisttypene har sagt seg mer enn "delvis enig" i de påstandene som karakteriserer hvertype.En opptelling viser hvordan de ulike elevtypene fordeler seg mellom kjønn og på de ulike skolene,se Tabell 18 og Tabell 19. Analysen er basert på 133 besvarelser fra Eberg skole, 132 besvarelserfra Hallset skole og 99 besvarelser fra Halsen skole. Hver elev kan ha egenskaper som gjør at haneller hun tilhører flere syklisttyper samtidig.Del III - Elevundersøkelsen

44Tabell 18: Antall elever av de ulike syklisttypene, fordelt på kjønn.Den tekniskesyklistenTrafikantenSyklisten somsatser på flaksDen ansvarligesyklistenDen usikresyklistenAntall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel TotalGutt 38 10 % 77 19 % 22 6 % 115 29 % 147 37 % 399Jente 8 3 % 55 17 % 18 6 % 118 37 % 120 38 % 319Totalt 46 6 % 132 18 % 40 6 % 233 32 % 267 37 % 718Kjønnsforskjellene følger et klassisk mønster. Ikke uventet er det flere gutter enn jenter somhavner i kategorien ”Den tekniske syklisten”. Likeledes er det en større andel jenter enn guttersom er i kategorien ”Den ansvarlige syklisten”.Tabell 19: Antall elever av de ulike syklisttypene på hver skoleEbergskoleHallsetskoleHalsenskoleDen tekniskesyklistenTrafikantenSyklisten somsatser på flaksDen ansvarligesyklistenDen usikresyklistenAntall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall AndelSumelever22 17 % 56 42 % 12 9 % 78 59 % 97 73 % 13310 8 % 26 20 % 14 11 % 92 70 % 94 71 % 13214 14 % 50 51 % 14 14 % 63 64 % 76 77 % 99Resultatene fra faktoranalysen antyder at elevene ved Eberg skole og Halsen skole føler segtryggere på sine sykkelferdigheter, enn det som er tilfelle blant elevene på Hallset skole. Envesentlig større andel av elevene ved Halsen skole og Eberg skole mestrer sykling itrafikksituasjoner, og også når det gjelder tekniske ferdigheter scorer Hallset skole dårligere ennde to andre skolene.En stor andel av elevene havner i gruppen av ”Den usikre syklisten”. Dette er ikke unaturligettersom det er barn som er relativt ferske i trafikkbildet. I tillegg er deres foreldre og skolenrestriktive på hvor elevene har lov til å sykle.Del III - Elevundersøkelsen

454 Oppsummering og konklusjonSykkelbruk og omfang av syklingElevundersøkelsen viser at det er høy sykkelaktivitet blant elevene på 5. og 6. klassetrinn. Eleveneved Halsen skole sykler noe mer enn elevene ved de to Trondheimsskolene. Halsen skole tillaterogså at elevene sykler til og fra skolen et år tidligere enn ved Eberg og Hallset skole. Sykkelenbrukes mest i forbindelse med lek og fritid, og barna sykler oftest sammen med venner ogskolekamerater. De aller fleste elevene får lov til å sykle alene uten følge med voksne når detfinnes gang-/sykkelveger eller i gater med få biler.35 % av elevene har oppgitt at de ble skadet i forbindelse med sykling i løpet av sist sommer(2003). Dette er stort sett småskader som skrubbsår eller blåmerker, og de fleste skadene harskjedd uten at andre trafikanter har vært involvert.Elevenes kunnskap om trafikkregler og trafikkskiltGenerelt har elevene tilfredsstillende kunnskap om riktig sykkelatferd, enkle trafikkregler ogtrafikkskilt. I trafikksituasjoner hvor elevene sannsynligvis har liten erfaring (f.eks. sykling irundkjøringer) er de mer usikre, men de velger da oftest trygge løsninger. Elevene har dårligstkunnskap om vikepliktsregler og bruk av gangfelt. Det kan se ut til at elevene ved Eberg skole ogHalsen skole jevnt over har noe bedre sykkelkunnskap enn elevene ved Hallset skole. Halsenskole har et samarbeid med Statens trafikklærerskole om trafikkundervisning, og elevene vedEberg skole har større anledning til å benytte seg av tilbudet på Eberg trafikkgård enn elevene vedHallset skole. Det er imidlertid ikke grunnlag for å fastslå at dette er årsaken til at elevene vedHalsen og Eberg skole har bedre sykkelkunnskap enn elevene fra Hallset, da barnaskunnskapsnivå også kan påvirkes av andre faktorer.Hva slags type er syklisteneEn faktoranalyse avdekker at elevene allerede på 5. og 6. klassetrinn har ulike personlighetstrekksom gjør at de grupperer seg i ulike typer med hensyn til sykkelatferd. Dette er interessant medtanke på hvordan det pedagogiske opplegget for undervisning innen trafikk bør legges opp.Del III - Elevundersøkelsen

46DEL IVForeldreundersøkelsen1 InnledningPå oppdrag fra Statens vegvesen gjennomførte SINTEF ”Foreldreundersøkelsen 2004”.Undersøkelsen er en oppfølging av foreldreundersøkelsen 2000.Hensikten har vært å avklare om foreldrenes vurderinger av barnas sykkelbruk og kunnskap omtrafikksituasjonen samsvarer med barnas egne besvarelser, samt å undersøke om foreldrene harendret oppfatning etter etableringen av Eberg trafikkgård.Del IV - Foreldreundersøkelsen

472 Metode2.1 SpørreundersøkelseForeldreundersøkelsen 2004 er en spørreundersøkelse, og er å betrakte som en etterundersøkelseda utvalg og opplegg rundt foreldreundersøkelsen samsvarer med en tilsvarende undersøkelse somble gjennomført i 2000, før Eberg trafikkgård ble etablert. Spørreskjemaet som ble benyttet vardet samme som ble benyttet i 2000.2.2 Utvalget i foreldreundersøkelsenUtvalget i foreldreundersøkelsen er foreldrene til elever i 5. og 6. klassetrinn på Eberg skole,Hallset skole og Halsen skole. Undersøkelsen ble gjennomført ved at de elevene som deltok iElevundersøkelsen fikk med seg et spørreskjema hjem som skulle besvares av en elevensforesatte. Spørreskjemaet ble tatt med på skolen igjen innen en viss frist, og samlet inn avklasseforstanderen.2.3 Analyser av foreldreundersøkelsenSINTEF har punchet og analysert dataene fra foreldreundersøkelsen i SPSS. Det er gjortsammenligner mellom de forskjellige skolene og mellom undersøkelsen i 2000 og 2004 der dethar vært hensiktsmessig. I foreldreundersøkelsen har χ 2 -tester vært benyttet for å sjekke omforskjeller har vært signifikante.En faktoranalyse er gjort i foreldreundersøkelsen. Faktoranalyser måler underliggende trender idatamaterialet, og benyttes for å identifisere strukturer som ikke er direkte observerbare.Faktoranalysen kan forklare hvorfor foreldrene har svart slik de har gjort i spørreundersøkelsen.Del IV - Foreldreundersøkelsen

483 Resultater3.1 UtvalgTabell 20 viser hvordan deltakelsen iforeldreundersøkelsen har vært på deulike skolene.Det ble delt ut til sammen 364spørreskjema til foreldrene, og avdisse har 202 personer deltatt iundersøkelsen. Dette girTabell 20: Svarfordeling ved de ulike skoleneSkole Antall utdelt Antall svar SvarprosentEberg 133 65 49 %Hallset 132 60 45 %Halsen 99 77 78 %Totalt (2004) 364 202 55 %Totalt (2000) 253 166 65 %gjennomsnittlig svarprosent på 55 %. Det er flere foreldre som har deltatt i årets undersøkelse,sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i år 2000, men svarprosenten er noe dårligere.Blant foreldrene som deltok i undersøkelsen har 55 % en elev i 5. klasse og 45 % en elev i6. klasse. 53 % av foreldrene har en sønn som har deltatt i elevundersøkelsen, mens 47 % har endatter som har deltatt i elevundersøkelsen.3.2 Foreldrenes vurdering av barnas sykkelvanerForeldrene ble stilt flere av de samme spørsmålene som barna, for å se om foreldrenes oppfatningav barnas sykkelvaner stemmer overens med barnas egne vurderinger.I det kommende avsnittet er det vist hvordan foreldrene har besvart de ulike spørsmålene.Når tillater skolen at elevene kan sykle på skolevegen?Eberg skole og Hallset skole i Trondheim tillater sykling til og fra skolen i 6. og 7. klasse, mensved Halsen skole i Stjørdal kan elevene sykle allerede fra 5.klassetrinn. De fleste foreldrenekjenner skolens regler med hensyn til sykling. Det viser seg imidlertid at elevene selv har bedreoversikt over hva skolen tillater, enn det foreldrene har (se s. 31). Tabell 21 viser hvordanforeldrene ved de forskjellige skolene har svart på spørsmålet.Tabell 21: Foreldrenes oppfattelse av når barna har lov av skolen til å sykle til og fra skolenEberg skole Hallset skole Halsen skole1. klasse - - 1 %5. klasse 9 % 9 % 96 %6. klasse 74 % 81 % -7. klasse 9 % 5 % -det er ikke lov til å sykle til og fra min skole 2 % 2 % -vet ikke 6 % 3 % 3 %Del IV - Foreldreundersøkelsen

49Hvem har lært barnet å sykle?Foreldrene ble spurt hvem som lærte barnetderes å sykle. Figur 21 viser hvordanforeldrene svarte.Over 90 % av foreldrene oppgir at barnet harlært å sykle av mor, far eller andre foresatte,mens ca 10 % svarer at barnet er selvlært.Noen av foreldrene har krysset av for fleresvaralternativer, så summen av alle svaroverstiger 100 % 3 .Det totale bildet stemmer godt overens medelevenes egne besvarelser, selv om barna selvoppgir i litt større grad å være selvlært eller åha lært å sykle av andre voksne og kamerater(se s. 31).Mor/far/foresatteLærte av seg selvAndre voksneKamerater0 20 40 60 80 100Figur 21: Hvem har lært barnet å sykle?%Hvor ofte sykler barnet?Foreldrene ble bedt om å oppgi hvor ofte barnet sykler generelt og hvor mye det sykler til og fraskolen. Figur 22 viser hvor mye barna sykler generelt og Figur 23 viser hvor mye barna sykler tilog fra skolen.De fleste barna ser ut til å bruke sykkelen mye. Over 80 % av foreldrene oppgir at barnet syklerhver dag. Sykkelaktiviteten er noe høyere ved Halsen skole i Stjørdal enn ved de toTrondheimsskolene. Det er en noe større andel ved Hallset skole som oppgir at barnet nesten aldrisykler (8 %).I underkant av halvparten av elevene bruker sykkel på skolevegen. Her er det stor forskjellmellom Halsen skole og skolene i Trondheim, siden Halsen skole tillater sykling på et tidligereklassetrinn. Resultatene fra foreldreundersøkelsen stemmer veldig godt med barnas egnebesvarelser om sykkelaktivitet (se s. 32). Det er heller ingen forskjeller av betydning i forhold tilforeldreundersøkelsen i 2000.AldriAldriNesten aldriNesten aldriLørdag og søndagHalsenLørdag og søndagHalsenNesten hver dagHallsetEbergNesten hver dagHallsetEbergTo dager i ukaTo dager i ukaEn dag i ukaEn dag i uka0 20 40 60 80 100%0 20 40 60 80 100%Figur 22: Hvor ofte sykler barnet, fordelt påskolene* χ 2 -test viser signifikante forskjeller mellom skolene på 0,05nivåFigur 23: Sykling på skoleveg, fordelt på skoler* χ 2 -test viser signifikante forskjeller mellom skolene på 0,05nivå3 Av denne grunn er det ikke mulig å sammenligne dette materialet med undersøkelsen i 2000.Del IV - Foreldreundersøkelsen

50Får barnet lov til å sykle alene i trafikken?Videre ble foreldrene spurt om barnahadde lov å sykle alene i gata, utenfølge av voksne.Figur 24 viser hva foreldrene svarte.De fleste elevene får lov til å sykle itrafikken, uten at de har følge medvoksne. 47 % av foreldrene svarer atbarna får lov til å sykle når det ergang-/sykkelveg, og 36 % oppgir atbarna får sykle i gater som er litetrafikkert. 14 % av foreldrene mener atbarnet selv kan vurdere hvor det ertrygt å sykle.Svarene fra de ulike skolene varierernoe, men det er ingen signifikanteforskjeller. Dette kan ha sammenhengmed trafikkbildet i barnas nærmiljø.Foreldre ved Eberg skole setter i størregrad krav om at det skal væregang-/sykkelveg for at barna skal fåsykle alene i trafikken, og det er færreved denne skolen som tillater sykling igater med få biler. Samtidig er det ennoe større andel av foreldrene vedEberg som mener at barnet selv kanvurdere hvor det er trygt å sykle.Selv om det er noen forskjeller iforeldrenes og elevenes besvarelser,stemmer det totale bildet nokså godt (ses. 33).Sammenlignes undersøkelsen fra 2000med undersøkelsen fra 2004 er det endel forskjeller i hvordan foreldrenesvarer 4 .Ja når det ergang-/sykkelvegJa hvis det ergater med få bilerDette kan barnetvurdere selvNei det får ikkesykle alene0 20 40 60 80 100Figur 24: Får barnet sykle på gata uten følge medvoksne, fordelt på skolene* χ 2 -test viser ingen signifikante forskjeller mellom skolene.Dette kan barnet vurdere selvJa hvis det er gater med fåbilerJa når det er gang-/sykkelvegNei det får ikke sykle aleneFigur 25 viser at det er flere foreldre i denne undersøkelsen som tillater sykling på gang- ogsykkelveg og i gater med få biler, mens det er flere foreldre fra 2000 som mener at barnet kan fåvurdere dette selv.%0 20 40 60 80 100Figur 25: Får barnet sykle på gata uten følge medvoksne, fordelt på årstall for undersøkelsen 4%HalsenHallsetEberg200020044 På grunn av forskjeller i hvordan data ble registrert er det ikke mulig å si om disse forskjellene er signifikante.Del IV - Foreldreundersøkelsen

51Når bruker barnet sykkelen mest?Foreldrene skulle svare på spørsmål om når barnet brukte sykkelen mest. Hva foreldrene svarte ervist i Figur 26.Elevene ved Halsen skole sykler mest påskolevegen (49 %), mens elevene ved Ebergskole og Hallset skole sykler mest iforbindelse med lek og egenaktivitet. Disseforskjellene er signifikante. Omtrent 1/3 avforeldrene oppgir at barna bruker sykkelenmest til og fra organiserte fritidsaktiviteter,som f.eks. fotballtrening. Sammenlignet medde andre skolene, er det elevene ved Ebergskole som sykler mest på tur sammen medvoksne. Denne forskjellen er ikkesignifikant.Resultatet stemmer godt overens med barnasegne besvarelser (se s. 34). Det er helleringen store forskjeller i forhold til svarene påforeldreundersøkelsen i 2000. Imidlertid vardet en signifikant større andel sykling vedegenaktivitet i 2000, 59 % mot 44 %.Hvem sykler barnet oftest sammen med?Foreldrene ble spurt om hvem barnet oftestsykler sammen med. Figur 27 viser hvaforeldrene svarte 5 .De fleste elevene sykler mest sammen medvenner (64 %) og skolekamerater (27 %).14 % av foreldrene oppgir at barnet sykler mestsammen med voksne, og 8 % har svart at barnetsykler mest alene. Svarene fordeler seg noksålikt på de tre skolene.Elevene selv har i noe større grad oppgitt at desykler sammen med voksne (29 %).Når de driveregenaktivitetTil fritidsaktiviteterTil og fra skolenPå tur sammenmed voksne0 20 40 60 80 100%HalsenHallsetEbergFigur 26: Barnas sykkelbruk, fordelt på skolene* χ 2 -test viser signifikante forskjeller mellom skolene på 0,05 nivåfor kategoriene ”Når de driver egenaktivitet” og ”Til og fraskolen”.VennerSkolekameraterVoksneDet sykler mestaleneAndre0 20 40 60 80 100Figur 27: Hvem barna sykler sammen med(alle skoler)%5 Da noen av foreldrene har krysset av for flere svaralternativer er det ikke mulig å sammenligne dette materialet medundersøkelsen i 2000.Del IV - Foreldreundersøkelsen

52Bruker barnet hjelm når det sykler?Foreldrene ble videre spurt om barna brukerhjelm når de sykler. Foreldrenes svar er vist iFigur 28.De aller fleste foreldrene oppgir at barna "alltid"eller "ofte" bruker hjelm når de sykler.Hjelmbruken er noe høyere på Eberg skole ennved de to andre skolene, men forskjellen er ikkesignifikant.Ifølge elevene selv er ikke hjelmbruken fullt sågod som foreldrene oppgir, selv om de flesteelevene har oppgitt at de bruker hjelm alltideller ofte (se s. 35).Andel foreldre som oppgir at barnet alltidbruker hjelm er noe større i denneundersøkelsen (81 %) sammenlignet med 2000(71 %). Denne forskjellen er signifikant.AlltidOfteAv og tilSjeldenNei, aldri0 20 40 60 80 100Figur 28: Foreldres oppfatning av barnasbruk av sykkelhjelm, fordelt på skolene%HalsenHallsetEberg* χ 2 -test viser ingen signifikante forskjeller mellom skolene.3.3 Foreldrenes oppfatning av barnas sykkelferdigheterForeldrene ble også bedt om å vurdere barnas sykkelferdigheter. Ulike påstander ble presentert,og foreldrene skulle krysse av for hvor enig eller uenig de var for hver påstand. Temaeneomhandlet utfordringer barna står overfor og mestring av ulike trafikksituasjoner med sykkel.I det følgende er de ulike påstandene presentert sammen med grafiske oversikter som viserhvordan svarene fordeler seg på de tre skolene; Eberg skole, Hallset skole og Halsen skole.UenigUenigLitt uenigHalsenLitt uenigHalsenLitt enigHallsetEbergLitt enigHallsetEbergEnigEnig0 20 40 60 80 100%0 20 40 60 80 100%Figur 29: Påstand: Bør barn på egen håndfinne ut hvordan de skal sykle i trafikken (svarfordelt på skolene)* χ 2 -test viser ingen signifikante forskjeller mellom skolene.Figur 30: Påstand: Barnet mitt liker å sykle ivanskelige situasjoner (med mye trafikk) (svarfordelt på skolene)* χ 2 -test viser ingen signifikante forskjeller mellom skolene.Del IV - Foreldreundersøkelsen

53UenigUenigLitt uenigHalsenLitt uenigHalsenLitt enigHallsetEbergLitt enigHallsetEbergEnigEnig0 20 40 60 80 100%0 20 40 60 80 100%Figur 31: Påstand: Barnet mitt liker å sykle itrafikken fordi det er utfordrende (svar fordeltpå skolene)* χ 2 -test viser signifikante forskjeller mellom skolene på 0,05nivå.Figur 32: Påstand: Barnet mitt er ikke modentnok til å sykle i gater med biltrafikk (svarfordelt på skolene)* χ 2 -test viser ingen signifikante forskjeller mellom skolene.Veldig usikkerVeldig usikkerUsikkerHalsenUsikkerHalsenSikkerHallsetEbergSikkerHallsetEbergHelt sikkerHelt sikker0 20 40 60 80 100%0 20 40 60 80 100%Figur 33: Påstand: Barnet mitt kan sykle alenetil skolen (svar fordelt på skolene)* χ 2 -test viser ingen signifikante forskjeller mellom skolene.Figur 34: Påstand: Barnet mitt kan sykle alenenår det er stor trafikk (svar fordelt på skolene)* χ 2 -test viser ingen signifikante forskjeller mellom skolene.Veldig usikkerVeldig usikkerUsikkerHalsenUsikkerHalsenSikkerHallsetEbergSikkerHallsetEbergHelt sikkerHelt sikker0 20 40 60 80 100%0 20 40 60 80 100%Figur 35: Påstand: Barnet mitt har denødvendige ferdigheter til å sykle i trafikk (svarfordelt på skolene)* χ 2 -test viser ingen signifikante forskjeller mellom skolene.Figur 36: Påstand: Barnet mitt har nokkunnskap om regler til å sykle i trafikk (svarfordelt på skolene)* χ 2 -test viser ingen signifikante forskjeller mellom skolene.Del IV - Foreldreundersøkelsen

54Når det gjelder utfordringer i trafikken, er svarene ganske entydig. Foreldrene er stort sett uenige iat barna selv skal prøve å finne ut hvordan de skal sykle i trafikken, og de oppgir at barna ikkeliker å sykle i situasjoner med mye trafikk. For påstanden om at barnet liker å sykle i trafikkenfordi det er utfordrende, er det signifikante forskjeller mellom skolene. Foreldrene fra Eberg skoleer mest uenige i påstanden, mens foreldrene fra Halsen skole er mest enige i påstanden.Det er større variasjon i meningene omkring barnas modenhet i forhold til sykling i trafikken, mendet er likevel ingen signifikante forskjeller mellom skolene. Generelt har foreldrene ved Ebergskole størst motforestillinger mot å la barna sykle i trafikken, mens foreldrene ved Halsen skole iStjørdal er mest liberale på dette området. Noe av forklaringen kan ligge i at det er variasjoner itrafikkbildet i barnas nærmiljø, og foreldrene har ulik oppfatning av hva som er "mye trafikk".Hvordan foreldrene vurderer barnas mestring i ulike situasjoner varierer noe mellom skolene, menheller ikke her er forskjellene signifikante. Det er stort sett enighet om at barna kan sykle alene tilskolen, mens det er større spredning i svarene når vi spør om sykling i stor trafikk og om barnahar tilstrekkelige ferdigheter og kunnskap om trafikkreglene. Generelt er foreldrene ved Halsenskole mest sikre på at barna mestrer sykling i trafikken.Det er stort sett samsvar mellom resultatene fra årets undersøkelse og undersøkelsen fra år 2000.Et interessant resultat er at signifikant flere foreldre i årets undersøkelse mener at barna har nokkunnskaper om regler til å sykle i trafikk. 50 % av foreldrene føler seg sikker på dette i år, menstilsvarende var kun 34 % i 2000.3.4 Hvilke faktorer påvirker barnas ulykkessituasjon?Spørreskjemaet omhandlet også barnas ulykkessituasjon. Foreldrene ble bedt om å vurderebetydningen av ulike faktorer og barnas evne til å unngå skader. I spørreskjemaet skulle detkrysses av på en skala fra 1 (ingen betydning) til 5 (stor betydning) for hvordan de vurderte ulikefaktorers betydning for å unngå ulykker. Følgende faktorer ble vurdert: gode sykkelferdigheter,flaks, god opplæring og gode sykkelvaner.Resultatene er presentert grafisk med en sammenligning av de ulike skolene i Figur 37 tilFigur 40 6 .Stor betydning 5Stor betydning 5432HalsenHallsetEberg432HalsenHallsetEbergIngen betydning 1Ingen betydning 10 20 40 60 80 100%0 20 40 60 80 100%Figur 37: Betydning av gode sykkelferdigheter(svar fordelt på skolene)Figur 38: Betydning av godeflaks (svar fordeltpå skolene)6 For disse spørsmålene har mer enn 20 % av rutene i krysstabellene forventede verdier mindre enn 5. Det er derforikke mulig å teste om forskjellene mellom skolene er signifikante.Del IV - Foreldreundersøkelsen

55Stor betydning 5Stor betydning 5432HalsenHallsetEberg432HalsenHallsetEbergIngen betydning 1Ingen betydning 10 20 40 60 80 100%0 20 40 60 80 100%Figur 39: Betydning av god opplæring (svarfordelt på skolene)Figur 40: Betydning av gode sykkelvaner (svarfordelt på skolene)Foreldrene ved de ulike skolene har svart nokså likt på spørsmålene om hva som påvirker barnasulykkessituasjon. Foreldrene mener at god opplæring og gode sykkelvaner har størst betydningmed hensyn til å unngå å bli skadet på sykkel. Også gode ferdigheter rangeres høyt, mens det erstørre variasjon i svarene når det gjelder betydningen av flaks. Kun et fåtall av foreldrene har svartat flaks har stor betydning for skadesituasjonen. Svarene tyder på at foreldrene mener det er viktigmed god opplæring og sykkeltrening for å forebygge sykkelulykker.I forhold til undersøkelsen i 2000 er det stort samsvar med resultatene fra i år. Imidlertid er detsignifikant flere foreldre i årets undersøkelse som mener gode sykkelferdigheter har storbetydning for å unngå skader (60 % mot 50 %).3.5 Kommentarer fra foreldreneSpørreskjemaet inneholdt et kommentarfelt hvor foreldrene kunne kommentere bådespørreskjemaet og tanker de har om sykling generelt. Foreldrene ble ikke stilt spesifikke spørsmålom Eberg trafikkgård, men i følgebrevet ble det informert om at undersøkelsen er knyttet tilevaluering av trafikkgården. Noen av foreldrene har dermed gitt kommentarer knyttet til Ebergtrafikkgård, og disse har vært udelt positive. Vi gjengir her et par av kommentarene:"Veldig fornøyd med Eberg trafikkgård. Fin øvingsbane når en har lyst og anledning. En av byensbeste tiltak." (foreldre/foresatt ved Hallset skole)"Sykkelbanen på Eberg er det beste barna i Trondheim har fått!" (foreldre/foresatt ved Ebergskole)Forøvrig er det foreldre ved Hallset skole som uttrykker ønske om og etterlyser at elevene skal fåbenytte tilbudet ved Eberg trafikkgård som en del av undervisningen på skolen. Ved Halsen skoleer det flere foreldre som kommenterer at de er svært fornøyd med skolens sykkelopplæring oglærernes engasjement i forbindelse med sykling og fellesturer. Noen av foreldrene ved Halsenskole uttrykker imidlertid ønske om mer målrettet opplæring og repetering av sykkelregler iskolen.Del IV - Foreldreundersøkelsen

563.6 Hvem er foreldrene i undersøkelsen?Faktoranalysen av datamaterialet fra foreldreundersøkelsen 2004 har gitt fem underliggendedimensjoner som kjennetegner foreldrene. Materialet har imidlertid begrensninger som gjør atresultatene må sees på som veiledende og dermed brukes med forsiktighet.Følgende inndeling er kommet fram gjennom analysene:Rå-syklistenForeldrene som tilhører denne gruppen er villig til å ta sjanser i trafikken og bryte trafikkreglenefor å komme seg fram. De mener trafikkreglene ofte er for vanskelig å forholde seg til, og videresier de seg helt eller delvis enig i utsagn som "jeg må ha hellet på min side for å unngå ulykker".Den ansvarlige syklistenForeldrene som tilhører denne gruppen har respekt for trafikkreglene og synes det er viktig å tahensyn til andre trafikanter. De er ikke villig til å ta sjanser i trafikken og sier seg helt eller delvisenig i utsagn som "det er bare idioter som råkjører".SykkelentusiastenForeldrene som tilhører denne gruppen synes det er morsomt å sykle og sykler gjerne for åmosjonere. Disse foreldrene sykler ofte sammen med barna sine og sier seg helt eller delvis enig iutsagn som "å sykle fort er en nytelse".Det gode forbildetForeldrene som tilhører denne gruppen mener at de er et godt forbilde for barna sine. De brukeralltid hjelm når de sykler, de sjekker ofte om barnets sykkel er i orden og de oppgir at barnet dereshar lært de grunnleggende trafikkunnskapene hjemme.Den passive syklistenForeldrene som tilhører denne gruppen oppgir at barna deres har lært de grunnleggendetrafikkunnskapene på skolen, og de synes også trafikkundervisningen på skolen er tilstrekkelig.Videre mener de at de selv ikke kan gjøre noe for å unngå ulykker og de sier seg enig i utsagnsom "egentlig er det bare visse typer mennesker som utsettes for ulykker".Inndelingen er ikke ulik den som ble avdekket i foreldreundersøkelsen i 2000. Det er imidlertidinteressant å se at flere av de strukturene vi fant i elevmassen, også finnes blant foreldregruppen.Det er rimelig å anta at barnas holdninger og atferd i trafikken påvirkes av foreldrenes atferd.Det ble beregnet hvor mange av foreldrene som kan tilhøre de ulike dimensjonene, ved sette kravom gjennomsnittsscore lavere enn 2 for hver dimensjon. I praksis betyr dette at foreldrene somtilhører de ulike syklisttypene har sagt seg mer enn "delvis enig" i de påstandene somkarakteriserer hver type.En opptelling viser hvordan de ulike foreldretypene fordeler seg på de ulike skolene, se Tabell 22.Analysen er basert på 65 besvarelser fra Eberg skole, 60 besvarelser fra Hallset skole og 77besvarelser fra Halsen skole. Hver person kan ha egenskaper som gjør at han eller hun tilhørerflere syklisttyper samtidig.Del IV - Foreldreundersøkelsen

57Tabell 22: Antall og andel foreldre av de ulike syklisttypene på hver skoleRå-syklisten Den ansvarligesyklistenSykkelentusiastenDet godeforbildetDen passivesyklistenAntall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel TotalEberg skole 0 0 % 39 49 % 14 18 % 27 34 % 0 0 % 80Hallset skole 0 0 % 46 53 % 7 8 % 31 36 % 2 2 % 86Halsen skole 1 1 % 58 62 % 17 18 % 16 17 % 2 2 % 94Totalt antall 1 0 % 143 55 % 38 15 % 74 28 % 4 2 % 260Resultatene fra faktoranalysen antyder at flere foreldre ved Hallset skole og Eberg skole er opptattav å være et godt forbilde for barna når det gjelder sykkelatferd, enn det som er tilfelle ved Halsenskole. Ved Hallset skole synes det å være færre foreldre som tilhører gruppen som bruker sykkelaktivt og som oppgir at de liker å sykle.Del IV - Foreldreundersøkelsen

584 Oppsummering og konklusjonForeldrenes oppfatning av barnas sykkelbrukForeldrenes vurdering av barnas sykkelaktiviteter stemmer godt overens med barnas egnebesvarelser. Generelt sykler barna på 5. og 6 klassetrinn ofte, spesielt i forbindelse med lek ogfritid. Foreldrene har imidlertid en oppfatning av at barna bruker sykkelhjelm noe oftere enn detelevene selv har oppgitt.Foreldrenes oppfatning av barnas sykkelferdigheterForeldrenes vurdering av barnas sykkelferdigheter varierer noe. De fleste er enige om at barnamestrer å sykle alene til skolen, men det er ulik oppfatning om barna kan sykle alene i trafikken,og om de har tilstrekkelige ferdigheter og kunnskap om trafikkreglene. Generelt er foreldrene vedHalsen skole mer sikker på at barna er moden nok til å mestre sykling i trafikken, enn det som ertilfelle ved de to Trondheimsskolene. Dette kan ha bakgrunn i at Stjørdal er en mindre by ennTrondheim, og at trafikken ikke er like komplisert. Det er ikke helt samsvar mellom foreldrene ogbarnas oppfatning av sykkelhverdagen. I følge elevundersøkelsen (Del III) føler barna segtryggere og tror de mestrer trafikksituasjoner bedre enn det foreldrene mener.I følge foreldrene er god opplæring og gode sykkelvaner de viktigste faktorene for å forebyggesykkelulykker.Generelle kommentarer fra foreldrene tyder på at de er godt fornøyd med trafikkgården på Eberg.Hva slags type syklister er foreldreneEn faktoranalyse avdekker at foreldregruppen kan deles inn i ulike syklisttyper, basert holdningerog sykkelatferd. Flere av de samme typene finner vi også igjen i elevmassen.Resultatene fra foreldreundersøkelsen samsvarer i stor grad med resultatene fra tilsvarendeundersøkelse gjennomført i 2000.Del IV - Foreldreundersøkelsen

59DEL VBrukerundersøkelsen1 InnledningPå oppdrag fra Statens vegvesen gjennomførte SINTEF ”Brukerundersøkelsen i 2004”.Hensikten med brukerundersøkelsen har vært å skaffe til veie kunnskap om hvordan lærere ogelever oppfatter undervisningen på Eberg trafikkgård.Del V - Brukerundersøkelsen

602 Metode2.1 Utvalget i brukerundersøkelsenBrukerundersøkelsen ble gjennomført høsten 2004, og det ble utarbeidet egne spørreskjema tilhenholdsvis lærere og elever i Trondheim som har benyttet seg av tilbudet på Eberg trafikkgård.Alle lærerne som hadde deltatt på brukerkurs i perioden 2001 til 2004 fikk spørsmål om de villedelta i brukerundersøkelsen. Det ble sendt ut 90 forespørsler til lærere fordelt på 41 skoler.39 lærere og 917 elever, fordelt på 25 skoler besvarte undersøkelsen.2.2 Analyser av brukerundersøkelsenSpørreskjemaene er lest optisk, og dataanalysene er gjort ved hjelp av SPSS.Når det gjelder brukerundersøkelsen til lærerne, var det kun 39 av 90 lærere besvarteundersøkelsen. Et moment i den forbindelse er at et lite datamateriale gjør at en enkelt personssvar vil føre til relativt store utslag i prosenttabeller. Det betyr at prosentandelene som herpresenteres må tolkes med en viss forsiktighet.Del V - Brukerundersøkelsen

613 Resultater3.1 Brukerundersøkelse Lærere3.1.1 SvarprosentSvarprosenten blant lærerne i brukerundersøkelsen var på 43 %. 64 % av de spurte skolene deltoki undersøkelsen.3.1.2 Kjennskap til Eberg trafikkgårdInvitasjon til brukerkurs er viktigLærerne fikk spørsmål om hvor de fikkkjennskap til Eberg trafikkgård. Figur 41viser hvordan lærerne svarte.Lærerne har i stor grad fått kjennskap tilEberg trafikkgård gjennom invitasjon ogvia andre kollegaer. Dette betyr atinvitasjonen som sendes ut til skolene ersvært viktig i forhold til markedsføringenav Eberg trafikkgård.Man skal heller ikke undervurdereeffekten av jungeltelegrafen blantlærerne.Av de som har svart annet, utdypes dettemed at de bor i nærheten avtrafikkgården.Invitasjon til brukerkursAndre kollegaerBrosjyre fra Svv og Trh KommuneRektorMedierAnnetForeldre ved skolenInternett0 20 40 60 80 100Figur 41: Hvor fikk du kjennskap til Ebergtrafikkgård?%Lærerne tar selv initiativ til deltakelsepå brukerkursetDet ble videre spurt om hvem som tokinitiativ til at læreren skulle delta påbrukerkurset på Eberg trafikkgård. Figur42 viser hvordan lærerne svarte.Størst andel blant lærerne tar selv initiativtil å delta på brukerkurset (47 %), menogså rektor har stor innflytelse på dette(34 %).Av de som har svart annet, utdypes dettemed at deltakelse på brukerkurset ligger iskolens planer.AnnetKollegaerRektorEget0 10 20 30 40 50Figur 42: Hvem tok initiativ til at du skulle delta påbrukerkurset?%Del V - Brukerundersøkelsen

623.1.3 Få kjenner og bruker internettstedetLærerne fikk spørsmål om de kjente til Internettstedet www.trafikkgarden.no, hvor de eventuelthadde blitt kjent med Internettstedet og om de informerer andre om Internettstedet.38 % av lærerne svarer at de kjenner til Internettstedet. Figur 43 viser at disse er i stor grad blittkjent med Internettstedet via Statens vegvesen og kollegaer. Av de som svarer annet blir detteutdypet med at de er informert om Internettstedet på brukerkurset. Figur 44 viser at lærerne i litengrad er aktive brukere av Internettstedet. De er flinkere å opplyse sine elever om Internettstedetenn sine kollegaer.Statens vegvesenVia kollegaerAnnetHar du informert kollegaene dineom InternettstedetHar du brukt Internettstedet aktivtInformerer du foreldrene omInternettstedetNeiJaBrosjyrer0 20 40 60 80 100%Informerer du elevene dine omInternettstedet0 20 40 60 80 100%Figur 43: Hvordan ble du kjent medInternettstedet?Figur 44: Informerer du andre omInternettstedet?3.2 Brukerkurs og forberedelserBrukerkursAlle lærere som skal ha med elever på Eberg trafikkgård må gjennomføre et brukerkurs for åforberede læreren på hvordan klassebesøket er lagt opp, og hvilke forberedelser lærerne bør gjørei forbindelse med klassebesøket. Lærerne fikk derfor en del spørsmål om brukerkurset.Lærerne fikk spørsmål om når de hadde tatt brukerkurset. 71 % av respondentene hadde tattbrukerkurs i 2004, mens 18 % hadde tatt kurset i 2003, 9 % i 2002 og 3 % i 2001.Årsaken til at det var flest fra brukerkurset i 2004 som besvarte spørreskjemaet var trolig det at depersonlig ble oppfordret på brukerkurset våren 2004, samt i forbindelse med besøket med klassen,om å delta i undersøkelsen. Lærerne som hadde deltatt årene før fikk forespørselen tilsendt i brev,og det føltes nok ikke så forpliktende med deltakelse.Del V - Brukerundersøkelsen

63Videre fikk lærerne spørsmål omhvor godt fornøyd de var medbrukerkurset, hvorfor de eventelt varmisfornøyd og om de hadde fått godforståelse av hva som skulle skje nårklassen skulle besøke Ebergtrafikkgård.Figur 45 viser at lærerne er veldigfornøyd med brukerkurset. Kun tolærere har uttrykt misnøye medbrukerkurset. Av disse hadde den enebeskrevet sin misnøye med at ”detgikk for tregt”. 92 % svarte at de fikken veldig god forståelse for hva somskulle skje når klassen skulle besøkeEberg, mens 8 % svarte de hadde fåttnoe forståelse.Meget godt fornøydGodt fornøydFornøydLitt misfornøydVeldig misfornøyd0 10 20 30 40 50Figur 45: Hvor godt fornøyd er du med brukerkurset?%ForberedelserFor at elevene skal få størst muligutbytte av besøket på Ebergtrafikkgård er det viktig at de fårforberedende trafikkundervisning iklasserommet før besøket. Det blederfor stilt noen spørsmål omkringforberedelsene klassen gjorde før debesøkte Eberg trafikkgård. Figur 46gir en oversikt over hvilken opplæringklassen hadde før besøket.Alle lærerne hadde gjort noeforberedelse i klassen.Gjennomsnittlig ble det brukt 6,2timer +/- 2,8 timer. Det høyeste antalltimer brukt til forberedelser var 14timer, mens det laveste lå på 2 timer.I forberedelsene var det mest fokus påopplæring i trafikkregler og skilt. Deøvrige momentene det ble spurt om,bortsett fra å besøke hjemmesiden,scoret også høyt. Dette kan kanskje hanoe med mangelfull tilgang tilPC/Internett i klasserommet å gjøre.SkiltTrafikkreglerHva som skulle skje på Eberg trafikkgårdRutene elevene skulle sykleFysisk utforming av Eberg trafikkgårdHoldningerLæ rerperm/utdelt materiellElevene besøkte hjemmesidenAnnet0 20 40 60 80 100Figur 46: Forberedelsene klassen gjorde før besøket påEberg trafikkgård%Del V - Brukerundersøkelsen

64Involvering av foreldreUnder selve besøket på Eberg trafikkgård erdet behov for at flere voksne enn læreren ogpersonellet ved Eberg trafikkgård stiller oppog assisterer barna. Det ble derfor spurt om ihvilken grad barnas foreldre ble involvert iforbindelse med besøket. Figur 47 gir enoversikt over svarene.Foreldre ble involvert i besøket på Ebergtrafikkgård, og det var stort sett uproblematiskå få dem til å stille opp. 20 % svarer at det varlitt vanskelig å få foreldrene til å stille opp,mens 82 % svarte at det var lett elleruproblematisk.Stor gradNoen gradLiten gradVeldig liten gradIkke i det hele tatt0 20 40 60 80 100Figur 47: I hvilken grad ble foreldrene tilelevene involvert%3.2.1 Om besøket på Eberg trafikkgårdAntall besøkUndersøkelsen søkte svar på hvor mange ganger lærerne hadde hatt med seg klasser på Ebergtrafikkgård, og om de kunne tenke seg å ha med en klasse flere ganger utenom det organiserteopplegget.62 % av lærerne hadde hatt med elever til Eberg trafikkgård i 2004/2005. De fleste lærerne varførstegangsbesøkende. 26 % hadde vært på Eberg trafikkgård to ganger, og 5 % flere enn to. Kunto hadde hatt med klasser utenom det organiserte opplegget. ¾ kunne tenke seg å ta med klassenflere ganger utenom det organiserte opplegget, men økonomiske ressurser og avstand tiltrafikkgården kunne forhindre dem i dette.TransportmiddelSkolen kan søke om å få dekket utgiftene skolen har i forbindelse med transport hos FylketsTrafikksikkerhetsutvalg (FTU-midler). Det ble derfor spurt om hvordan klassen hadde kommetseg til Eberg trafikkgård, og hvordan de evt. hadde fått dekket transportkostnadene. Figur 48 ogFigur 49 viser hvordan lærerne svarte.Buss mest vanlig fremkomstmiddel, men det var også elever som syklet/gikk. Transportkostnaderdekkes i stor grad av skolens budsjett. 41 % hadde kjennskap til at de kunne får dekket kostnadenetil transport gjennom midler fra Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg (FTU-midler). Dette tyder på atFTU-midlene bør markedsføres bedre.Del V - Brukerundersøkelsen

65BussPå sykkelBilGikk0 20 40 60 80 100%Skolens budsjettIkke aktuelt, vi sykletFTU-midlerIkke aktuelt, vi gikkEgenbetalingKlassekontoEksterne midler0 20 40 60 80 100%Figur 48: Reisemåte til Eberg trafikkgårdFigur 49: Dekning av transportkostnaderUndervisningen på Eberg trafikkgårdUndersøkelsen søkte også å få svar på hvordan lærerne opplevde undervisningen med klassen påEberg trafikkgård. Figur 50 viser hvor fornøyde lærerne var med mottakelsen, den innledendeteorisekvensen og den avsluttende teorisekvensen.Meget godt fornøydGodt fornøydFornøydAvsluttende teorisekvensInnledende TeorisekvensMottakelseLitt misfornøydVeldig misfornøyd0 20 40 60 80 100%Figur 50: Lærerne var fornøyd med mottakelsen, innledendeteorisekvens og avsluttende teorisekvens på Eberg trafikkgårdLærerne gir et positivt bilde av mottakelsen og opplegget på Eberg trafikkgård, og mener atbesøket svarte til forventingene.Alle var fornøyd med mottakelsen og teorisekvensen klassen fikk før de prøvde seg på banen.Videre var nesten alle fornøyd med avsluttende teorisekvens på Eberg trafikkgård.Del V - Brukerundersøkelsen

6697 % mente de fikk god nok hjelp av denpedagogiske veilederen til å gjennomføreundervisningen. Likeledes mente 95 % avlærerne at de voksnes veiledning og dialogmed elevene var god eller veldig god.91 % syntes Eberg trafikkgård er realistisk.Hva lærerne betraktet som de viktigsteelementene ved besøket på Eberg trafikkgårder vist i Figur 51. Syklingen ble betraktet somviktigst av 74 % av lærerne. Sykling i grupperinnebar at elevene syklet gjennom vegnettet igrupper, og fikk veiledning av voksneunderveis.Figur 51: Hva mente lærerne var det viktigsteelementet med besøket på Eberg trafikkgårdSyklingen igrupperForarbeidet førbesøketFerdighetsløypenepå øveplassenFrisyklingenEtterarbeidet påskolen0 20 40 60 80 100%3.2.2 EtterarbeidGod læring kjennetegnes ved at man gjennomgår det man har lært flere ganger. Det ble derforspurt hvor om hvor mye etterarbeid klassen hadde hatt etter besøket, og hva de da hadde arbeidetmed. Det ble også spurt om når elevene fikk utdelt sykkelførerkortet.I gjennomsnitt brukte klassene 2,1 time (2,1 time i standardavvik) på trafikkundervisning i klassenetter besøket på Eberg trafikkgård. Imidlertid er det en del klasser som ikke har brukt tid påtrafikkundervisning i etterkant av besøket på Eberg trafikkgård. Dette kan skyldes at de besvarteundersøkelsen like etter besøket på Eberg trafikkgård, og at de dermed ikke hadde hatt tid til ågjøre noe etterarbeid.Figur 52 viser at klassene i stor grad har oppsummert dagen og repetert god atferd. Noen opplyserat de har repetert skilting og regelverk, og noen har arrangert sykkeldag.Figur 53 viser at de fleste elevene fikk sykkelførerkortet etter oppsummering i klasserom og endel umiddelbart etter besøket på Eberg trafikkgård. Blant utdypningen av annet finner vi at noenlærere har laget en mer høytidelig overrekkelse på kveldstid eller at teoriprøve måtte være bestått.Alle som deltok på Eberg-besøket fikk sykkelførerkortet.Oppsummering av dagenRepetert god atferdSykkeldag på skolenAnnetRepetert skiltingRepetert regelverkEtter oppsummering i klasseromUmiddelbart etter besøket påEbergAnnetEtter viste ferdigheter på egensykkeldag på skolen0 20 40 60 80 100Figur 52: Slik har klassene fulgt opp besøketpå Eberg trafikkgård i undervisningen.%0 20 40 60 80 100Figur 53: Når fikk elevene sykkelførerkortet?%Del V - Brukerundersøkelsen

673.2.3 Lærernes mening om betydningen av Eberg trafikkgårdLærerne fikk spørsmålet om Ebergtrafikkgård bidrar til økt fokusering påStor gradtrafikk i undervisningen. Figur 54 viserNoen gradhva lærerne svarte.Verken/eller90 % mener Eberg trafikkgård bidrar tiløkt fokusering på trafikk i undervisningenLiten gradpå skolen.Veldig liten gradPå spørsmål om Eberg trafikkgård skaperbedre trafikantatferd blant elevene svarer2/3 av lærerne positivt, resten vet ikke.Disse resultatene sett sammen med atlærerne er godt fornøyd med brukerkursetog klassebesøket på Eberg er med på åunderbygge påstanden om at Ebergtrafikkgård er et bra sikkerhetstiltak.0 20 40 60 80 100Figur 54: De fleste lærerne mener at Ebergtrafikkgård bidrar til økt fokusering på trafikk iundervisningen.%Del V - Brukerundersøkelsen

683.3 Brukerundersøkelsen Elever3.3.1 Hvilke elever besvarte undersøkelsen?Av elevene som svarte på brukerundersøkelsen, var det 97 % av elevene som hadde besøkt Ebergtrafikkgård i 5. klasse. 64 % besvarte undersøkelsen i 5. klasse, mens 32 % besvarteundersøkelsen i 6. klasse og 4 % besvarte undersøkelsen i 7. klasse.3.3.2 Kjennskap til Eberg trafikkgårdPå lik linje med lærerne ble elevene spurt om se kjente til internettstedet www.trafikkgarden.no.Kun 21 % av elevene svarer at de kjenner til internettstedet. Av disse er det bare 35 % som harbesøkt internettstedet. Dette samsvarer med lærernes besvarelse omkring formidling av nettsidenesom en del av forberedelsene til besøket på Eberg trafikkgård.Det ble også spurt om hvor mange ganger elevene hadde besøkt Eberg trafikkgård i fritiden.Figur 55 gir en oversikt over hva elevenesvarte.Flere enn 41/3 har besøkt Eberg trafikkgård i fritiden, stortsett sammen med foreldre, venner eller søsken.2-4De fleste av dem som har besøkt Eberg1trafikkgård på fritiden er tilknyttet skolene somligger nærmest Eberg trafikkgård.Undersøkelsen spør ikke om det er besøketsammen med klassen som har gjort at deoppsøker trafikkgården på fritiden. Siden defleste har fylt ut skjemaet like etter besøket påEberg er det grunn til å anta at en del har hattkjennskap til Eberg uavhengig av skolensinitiativ.0 20 40 60 80 1003.3.3 ForberedelserElevene ble også spurt om hvilke forberedelser de hadde gjort i klassen før besøket på Ebergtrafikkgård. Figur 56 gir en oversikt over hva elevene svarte.Det var stor bredde i forberedelsene til besøket på Eberg trafikkgård. Elevene mente at det spesieltble fokusert på å lære om trafikkregler, skilt, hjelmbruk og å vise hensyn som syklister0Figur 55: Hvor mange ganger elevene harbesøkt Eberg trafikkgård i fritiden%Del V - Brukerundersøkelsen

69Læ rte hva ulike skilt betyrLæ rte trafikkregler om syklingÅ bruke hjelm når vi syklerÅ vise hensyn som syklisterLæ rte om farlige situasjoner når vi syklerDelte klassen inn i grupperLærte rutene vi skulle sykleLærte om sykkelen og hva som må være i ordenAnnet0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100%Figur 56: Forberedelser i klassen før besøket på Eberg trafikkgård3.3.4 Om besøket på Eberg trafikkgårdAntall besøkElevene fikk spørsmål om hvor mange ganger de hadde besøkt Eberg trafikkgård sammen medskolen..95 % av elevene at de bare hadde besøkt Eberg trafikkgård én gang med skolen, og 5 % haddevært der to ganger med skolen. Ingen hadde besøkt trafikkgården mer enn to ganger.TransportmiddelElevene ble bedt om å oppgi hvordan de kom seg tilEberg trafikkgård med klassen.Figur 57 viser at 56 % av elevene svarte at de kjørtebuss til Eberg trafikkgård. 14 % gikk, 17 % syklet og13 % kjørte bil. Naturlig nok er det skolene som liggernærmest Eberg trafikkgård som sykler eller går. Av desom kjørte bil var dette stort sett et supplement tilannen transportform.AnnetKjørte bilKjørte bussGikkSyklet0 20 40 60 80 100%Figur 57: Transportform til EbergtrafikkgårdDel V - Brukerundersøkelsen

70Undervisningen på Eberg trafikkgårdElevene fikk en del spørsmål som skulle avdekke hvor fornøyd de var med informasjonen ogundervisningen som ble gitt på Eberg trafikkgård, og om de var fornøyde med de voksneskommentarer under syklingen ved besøket. De ble også spurt om de hadde lært noe nytt.98 % av elevene svarte at de fikk nokinformasjon i klasserommet på Ebergtrafikkgård. De som savnet informasjon hadde Meget godt fornøydikke noen felles tanker om hva de savnet. EnGodt fornøydsavnet mer informasjon om sykling irundkjøring, en annen om bremsing og en tredjeFornøydmer informasjon om skilting. I og med at 98 %var fornøyde med informasjonen iLitt misfornøydklasserommet er det grunn til å konkludere atundervisningen fungerer mer ennVeldig misfornøydtilfredsstillende.Figur 58 viser hvor fornøyd elevene er medkommentarene fra de voksne som sykletsammen med dem på Eberg trafikkgård var. Defleste var fornøyd med kommentarene fra devoksne. Kun 10 % av elevene har svart at de varlitt eller veldig misfornøyd med kommentarenefra de voksne. Dette viser at systemet med å hamed foreldre eller andre voksne som veiledereute på sykkelområdet på Eberg fungerer.Det var tydelig at elevene hadde hatt stortfaglig utbytte av besøket på Eberg trafikkgård.63 % av elevene svarte at de hadde lært noe deikke viste fra før om sykling og trafikk når debesøkte Eberg trafikkgård. Av ny lærdom kannevnes skilting, vikepliktsregler, høyreregel,tegngivning, og å vise hensyn i trafikken.I tillegg til stort faglig utbytte hadde nesten alleelevene hatt det artig. Kun 7 % fant besøket litteller veldig kjedelig. Figur 59 viser hvaelevene svarte på spørsmålet om hvor artig dehadde hatt det under besøket på Ebergtrafikkgård.Sitater om ny lærdom”AT DET KAN VÆRE VEIER SOM KOMMER FRA EN BUSK EKS. AT DET PLUTSELIG KUNNE KOMMENOEN.””JEG LÆRTE MANGE SKILT VI MÅ PASSE OSS FOR.””SVINGE MED HENDENE”0 20 40 60 80 100Figur 58: Elevene var fornøyd medkommentarene fra de voksne som sykletsammen med dem på Eberg trafikkgårdKjempeartig”AT DET ER FOLK SOM KASTER SEG OVER FOTGJENGERFELTENE UTEN Å SE SEG FOR”ArtigLitt artigLitt kjedeligVeldig kjedelig0 20 40 60 80 100Figur 59: Elevene hadde det artig på Ebergtrafikkgård%%Del V - Brukerundersøkelsen

713.3.5 EtterarbeidElevene ble spurt om hvor mye de haddearbeidet med trafikk og sykling etter besøketpå Eberg trafikkgård og når de fikk utdeltsykkelførerkortet. Figur 60 og Figur 61 viserhva elevene svarte.I forhold til forarbeidet til besøket på Ebergtrafikkgård hadde ikke elevene jobbet såmye med trafikk og sykling i etterkant avbesøket. Dette skyldes nok at en stor andelav elevene svarte på undersøkelsen like etterbesøket på Eberg trafikkgård, og at klassenderfor ikke hadde hatt anledning til åarbeide med temaet i etterkant.92 % fikk sykkelførerkortet etter besøket påEberg trafikkgård. Av disse fikk 51 %sykkelførerkoret etter at klassen haddeoppsummert besøket på Eberg trafikkgård,mens 19 % fikk det først etter en sykkeldagsom ble arrangert på skolen i etterkant avbesøket. 30 % fikk sykkelførerkortetumiddelbart etter besøket på Ebergtrafikkgård.Veldig myeGanske myeLittVeldig liteIngenting0 20 40 60 80 100Figur 60: Hvor mye elevene hadde jobbet medtrafikk og sykling i etterkant av besøket på EbergtrafikkgårdE. at kl. hadde oppsummertbesøket på Eberg trafikkgårdUmiddelbart etter besøket på Ebergtrafikkgård%E. sykkeldag på skolen etter besøkpå Eberg trafikkg.0 20 40 60 80 100%Figur 61: Når fikk elevene utdeltsykkelførerkortet?Del V - Brukerundersøkelsen

723.3.6 HjelmbrukElevene fikk spørsmål om hvor ofte de bruker hjelm når de er ute og sykler, og eventuelt hvilkesituasjoner de ikke bruker hjelm. Figur 62 og Figur 63 gir en oversikt over hva elevene svarte.62 % svarer at de alltid bruker hjelm når de sykler, og 19 % svarer ofte. 19 % bruker aldri eller avog til hjelm.Av de som ikke alltid bruker hjelm er det oftest på fritiden med venner og om sommeren når deter varmt at de ikke bruker hjelm (henholdsvis 46 % og 51 %).Hele 20 % oppgir at de ikke har på seg hjelm når de sykler med foreldrene sine. Dette erbekymringsverdig ettersom det er foreldrene som burde påpeke viktigheten av å ha på hjelm nårman sykler. Dette viser at kampanjer i forhold til hjelmbruk kanskje også burde gå direkte påforeldrene.AlltidOfteAv og tilAldri0 20 40 60 80 100%Om sommeren når deter varmtNår jeg sykler sammenmed venner på fritidenNår jeg sykler alene ogingen ser megNår jeg sykler sammenmed foreldrene mineNår jeg sykler til/fraskolen0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100%Figur 62: Hjelmbruk blant eleveneFigur 63: Hvilke situasjoner elevene ikke brukerhjelmDel V - Brukerundersøkelsen

734 Oppsummering og konklusjonKjennskap til Eberg trafikkgårdDe fleste lærerne hadde fått kjennskap til Eberg trafikkgård gjennom invitasjon til brukerkurs ogvia andre kollegaer. De tar vanligvis initiativ til å delta på brukerkurset selv, men rektor har ogsåstor innflytelse på dette.1/3 av elevene har besøkt Eberg trafikkgård i fritiden, og stort sett sammen med familie ellervenner.Etter hvert får vel flere og flere kjennskap til Eberg trafikkgård, men det er nok enda behov for enaktiv markedsføring av tilbudet. Undersøkelsen viser at invitasjon til brukerkurs er viktig for atlærerne skal få øyene opp for tilbudet.Kjennskap og bruk av internettstedetUnder halvparten av lærerne kjenner til internettstedet www.trafikkgarden.no, og de fleste harblitt kjent med det gjennom Statens vegvesen eller andre kollegaer. Det er få lærere som oppgir atde bruker internettstedet aktivt. Litt over halvparten opplyser elevene sine om internettstedet.Kun 21 % av elevene kjenner til internettstedet, og bare 35 % av disse har besøkt hjemmesiden.Verken lærere eller elever har spesielt god kjennskap til internettstedet. Det er mulig at detteskyldes at både lærere og elever får tilstrekkelig informasjon gjennom undervisningsopplegget fraEberg trafikkgård.Kurs for lærere (Brukerkurs)Lærerne var godt fornøyd med brukerkurset, og mente de hadde en veldig god forståelse av hvasom skulle skje når klassen skulle besøke Eberg trafikkgård. Det er tydelig at undervisningen påEberg trafikkgård fungerer og at de ansvarlige gjør en grundig jobb.Forberedelser for besøkAlle lærerne hadde gjort forberedelser i klassen før besøket på Eberg trafikkgård. Gjennomsnittligble det brukt 6,2 timer til forberedelser. Dette er bra i forhold til det timeantallet som er oppgittsom snitt for trafikkundervisningen. I forberedelsene var spesielt skilt og trafikkregler i fokus,men også holdninger og orientering Eberg trafikkgård og besøket der.Elevenes besvarelser bekrefter lærernes svar. Det er tydelig at det er stor bredde i hva detundervises i før besøket på Eberg trafikkgård. Elevene mente at det spesielt ble fokusert på å læreom trafikkregler, skilt, hjelmbruk og å vise hensyn som syklister.Involvering av foreldreForeldrene ble involvert i forbindelse med besøket på Eberg trafikkgård, og det var stort settuproblematisk å få dem til å stille opp i følge lærerne. 20 % svarte at det var litt vanskelig å fåforeldrene til å stille opp.Besøket på Eberg trafikkgård70 % av lærerne var førstegangsbesøkende på Eberg trafikkgård, og 95 % av elevene hadde barebesøkt Eberg trafikkgård én gang sammen med skolen.Lærerne fant besøket nyttig, og ¾ kunne tenke seg å ta med klassen flere ganger utenom detorganiserte opplegget. Det ville være økonomiske ressurser som og avstand til trafikkgården somville hindret dem i flere besøk.I følge lærerne kom omtrent halvparten seg til Eberg trafikkgård med buss. Elevene oppgiromtrent samme fordeling mellom transportmidlene som lærerne. 41 % av lærerne haddeDel V - Brukerundersøkelsen

74kjennskap til at de kunne få dekket kostnadene gjennom midler fra FylketsTrafikksikkerhetsutvalg (FTU-midler).Lærerne var godt fornøyd både med mottakelse, innledende teorisekvens, avsluttende teorisekvensog veiledningen som ble gitt til barna av de voksne under klassebesøket på Eberg trafikkgård.91 % synes Eberg trafikkgård er realistisk.Også elevene var fornøyde, og hadde hatt det artig på Eberg trafikkgård. Så å si alle var fornøydemed undervisningen i klasserommet på Eberg trafikkgård, og 90 % var fornøyde med de voksnesveiledning ute på sykkelområdet.63 % av elevene oppgir at de på besøket har lært noe de ikke visste fra før om sykling. Av nylærdom trekkes frem skilting, regler, tegngivning samt å vise hensyn i trafikken.EtterarbeidEn stor andel av de som svarte på undersøkelsen hadde nettopp vært med klassen på Ebergtrafikkgård, og hadde derfor ikke hatt tid til etterarbeid. I gjennomsnitt hadde klassen hatt 2,1timer med trafikkundervisning etter besøket på Eberg trafikkgård.Eberg trafikkgårds effekt på trafikkundervisningen90 % mener at Eberg trafikkgård bidrar til økt fokusering på trafikk i undervisningen på skolen.Videre mener 2/3 at Eberg trafikkgård skaper bedre trafikantatferd blant elevene.Hjelmbruk62 % av elevene oppgir at de alltid bruker hjelm når de sykler. Elevene oppgir i hvilke situasjonerde ikke bruker hjelm, og det er hele 20 % som oppgir at de ikke bruker sykkelhjelm når de syklermed foreldrene sine. Dette er bekymringsverdig ettersom foreldrene burde påpeke hvor viktighjelmbruk er, og ikke minst bør de være gode rollemodeller i forhold til dette.Del V - Brukerundersøkelsen

75LitteraturStatens vegvesen, 2004. Tilstandsundersøkelser 2003. [ISSN 1503-5743]Fjerdingen, L. & Langeland, P. A., 2001. Eberg trafikkgård. Evaluering av bruk av trafikkgårdeni trafikkopplæring – hvilke effekter får den? Statusdel. [STF22 A01305]

VEDLEGG 1Spørreskjema Skoleundersøkelsen

Skoleundersøkelse 2004Denne spørreundersøkelsen gjennomføres på oppdrag fra Statens vegvesen. Hensikten medundersøkelsen er å kartlegge omfang og innhold av trafikkopplæringen i grunnskolen, samt hvilke behovskolene har for bistand på området. Første del av undersøkelsen ble gjennomført blant skolene i Sør-Trøndelag i år 2000.Det sendes ett spørreskjema til hver skole, og det er opp til den enkelte rektor om han/hun vil besvareselv eller involvere andre blant personalet. Vi ber om at utfylt spørreskjema returneres i vedlagtsvarkonvolutt innen tirsdag 3.februar 2004.Eventuelle spørsmål kan rettes til SINTEF v/ Lone-Eirin Lervåg, tlf: 73594657 / Marianne Flø, tlf: 73597751.Generelle opplysninger om skolen1. Hvilke trinn har skolen? 2. Hvor mange klasser er det på skolen? Barne- og mellomtrinn (1.-7. kl.) Ungdomstrinn (8.-10. kl.) Barne-, mellom- og ungdomstrinn (1.-10. kl.)_____ Antall klasser3. Hvor mange elever er det på skolen?_____ EleverOmfang av sykling4. Hvordan elevene kommer seg på skolen? 5. Hva er skolens generelle vurdering avelevenes sikkerhet på skoleveien?Anslå prosentandelen som reiser med hver avtransportmåtene på tidspunktet skjemaet fylles ut. Kun ett kryss mulig_______% går Ingen av elevene har trygg skolevei_______% sykler Få av elevene har trygg skolevei_______% kommer med buss Noen av elevene har trygg skolevei_______% blir kjørt i privatbil De fleste elevene har en trygg skolevei_______% kjører moped/lett MC Alle elevene har en trygg skolevei6. Fra hvilket klassetrinn er det tillatt å sykle (uten følge av voksne)?Kun ett kryss mulig Det er ikke tillatt å sykle Tillatt fra 1. klasse Tillatt fra 6. klasse Tillatt fra 2. klasse Tillatt fra 7. klasse Tillatt fra 3. klasse Tillatt fra 8. klasse Tillatt fra 4. klasse Tillatt fra 9. klasse Tillatt fra 5. klasse Tillatt fra 10. klasse1

Undervisningsopplegget7. Er temaet trafikk tatt inn i skolensvirksomhetsplaner?Kun ett kryss mulig8. Driver skolen noen form for systematisk ogmålrettet trafikkopplæring for elevene?Kun ett kryss mulig Ja Ja, i stor grad Nei Ja, i noen grad NeiBesvares hvis Nei i spørsmål 8. Andre går til spørsmål 10.9. Hva er årsaken(e) til at skolen ikke driver systematisk trafikkopplæring av elevene?Kun ett kryss muligManglende kompetanse blant lærerneIkke prioritert i årsplanenFor liten tidIkke behovForeldrene har ansvaretAnnet (noter på siste side)Besvares hvis Ja i spørsmål 8. Andre går til spørsmål 12.10. På hvilke klassetrinn driver skolensystematisk og målrettet opplæring11. Gi et anslag på hvor mangeundersvisningstimer brukes til temaet trafikk pr.klasse hvert klassetrinn i løpet av ett skoleår? 1. klasse____ Antall timer pr. 1. klasse 2. klasse____ Antall timer pr. 2. klasse 3. klasse____ Antall timer pr. 3. klasse 4. klasse____ Antall timer pr. 4. klasse 5. klasse____ Antall timer pr. 5. klasse 6. klasse____ Antall timer pr. 6. klasse 7. klasse____ Antall timer pr. 7. klasse 8. klasse____ Antall timer pr. 8. klasse 9. klasse____ Antall timer pr. 9. klasse 10. klasse____ Antall timer pr. 10. klasse2

12. Hvordan gjennomføres undervisningen om trafikksikkerhet?Flere kryss muligBarnetrinnet(1.-4. kl.)Mellomtrinnet(5.-7. kl.)Ungdomstrinnet(8.-10. kl.)Teori om trafikkatferd på sykkel Teori om regler/skilt Praktisk trening på sykkel Praktisk trening i "Trafikkgård" Annet (noter på siste side) 13. Sett fra skolens side, hvor viktig er hver av disse faktorene som hjelpemiddel itrafikkundervisningen (kryss av på skala fra "Ikke viktig" til "Svært viktig")?Ikke viktig Lite viktig Verken/eller NoksåviktigSværtviktigUndervisningsmateriell fra Trygg Trafikk Lærerveiledning fra Trygg Trafikk Undervisningsmateriell fra Statens vegvesen Kursing av lærere Praktisk trening (ferdighetsløype iskolegården, trafikkgård eller lignende) 14. Har skolen brukt noen av dissehjelpemidlene i trafikkundervisningen?15. Har skolen ønske om eller behov for å brukenoen av disse hjelpemidlene i fremtiden? Undervisningsmateriell fra Trygg Trafikk Undervisningsmateriell fra Trygg Trafikk Lærerveiledning fra Trygg Trafikk Lærerveiledning fra Trygg Trafikk Undervisningsmateriell fra Statens vegvesen Undervisningsmateriell fra Statens vegvesen Kursing av lærere Kursing av lærere Praktisk trening (ferdighetsløype iskolegården, trafikkgård eller lignende)Praktisk trening (ferdighetsløype iskolegården, trafikkgård eller lignende)3

16. Involverer skolen foreldre itrafikkopplæringen av elevene?17. På hvilke måte(r) involveres foreldre itrafikkopplæringen av elevene?Flere kryss mulig Ja, i stor grad Foreldre involveres ikke Ja, i noen grad Samarbeid om å følge barn til skolen Nei Aksjoner/kampanjer Gjennom FaU Foreldre får veilederoppgaver Annet (noter på siste side)Bruker foreldre som hjelpeinstruktørerTrafikkfaglig kompetanse18. Sett fra skolens side, hvor viktig er opplæring på disse områdene i trafikkundervisningen (kryssav på skala fra "Ikke viktig" til "Svært viktig")?Ikke viktig Lite viktig Verken/eller Nokså viktig Svært viktigTrafikkferdighet som fotgjenger Trafikkferdighet som syklist Trafikkferdighet som mopedist 19. Har skolen benyttet ekstern hjelp (fra Statensvegvesen, Trygg Trafikk eller andre) tilgjennomføring av opplæring på disse områdene?Kryss hvis ekstern hjelp er benyttet til gjennomføring20. Har skolen ønske om eller behov forekstern hjelp til gjennomføring av disseoppgavene i fremtiden?Kryss hvis det er ønske om ekstern bistand tilgjennomføring Trafikkferdighet som fotgjenger Trafikkferdighet som fotgjenger Trafikkferdighet som syklist Trafikkferdighet som syklist Trafikkferdighet som mopedist Trafikkferdighet som mopedist4

Bruken av Eberg trafikkgårdDisse spørsmålene besvares av de skolene som har barne- og mellomtrinn (1.-7. klasse) .21. Hvor mange av skolens lærere har deltatt på kurs på Eberg trafikkgård?_____ Lærere av totalt _________ ansatte22. Har skolen benyttet tilbudet om å la 5.klassenebesøke Eberg trafikkgård, med organisert opplegg?23. Bruker 5.klassene Eberg trafikkgård,utover den ene dagen i året de blir invitert? Ja, hvert år Ja, flere ganger i året Ja, enkelte år Ja, en gang i året Nei, aldri Nei, aldri24. Har skolen planer om å la 5. klassene besøkeEberg trafikkgård i fremtiden? Ja Ja Kanskje Nei Nei25. Brukes Eberg trafikkgård tiltrafikkopplæring for andre klassetrinn enn 5.klasse?26. I hvilken grad har besøk på Eberg trafikkgård medført økt fokusering på trafikksikkerhet iundervisningen?Ingenting Lite Delvis Mye Svært mye 27. Hvis Ja i spørsmål 25, hvem bruker trafikkgården og hvordan?5

Har du utfyllende kommentarer til spørreskjemaet eller annet kan disse skrives her:Benytt vedlagte ferdigfrankerte svarkonvolutt for å sende skjemaet til Statens vegvesen.Skjemanummer:20041600016

VEDLEGG 2Spørreskjema Elevundersøkelsen

SPØRREUNDERSØKELSE – ELEVERSkole:Klassetrinn:Kjønn: Gutt JenteHar du egen sykkel? Ja Nei1. Når kan du sykle til og fra din skole? (Sett ett X) 1. klasse 5. klasse 6. klasse 7. klasse det er ikke lov til å sykle til og fra min skole Vet ikke2. Hvem lærte deg å sykle? (Sett ett eller flere X) mor/far/foresatte andre voksne kamerater lærte av deg selv3. Hvor ofte sykler du? (Sett ett X) En dag i uka To dager i uka Nesten hver dag Lørdag og søndag Nesten aldri4. Hvor ofte sykler du til skolen? (Sett ett X) En dag i uka To dager i uka Nesten hver dag Nesten aldri Aldri5. Hvor sier trafikkreglene at du kan sykle? (Sett ett eller flere X)På fortauet?I gata?I sykkelfelt?På gang-/sykkelveg? Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei1

6. Nedenfor ser du noen tegninger av situasjoner du opplever når du er ute og sykler. Kan du svare påde spørsmålene vi har stilt i tilknytning til de forskjellige tegningene? Og kan du tegne inn hvordan duvil sykle der vi har bedt om det?Se på bildetDu sykler i sykkelfeltet og skal svinge til venstre. Hvordansykler du når det er oppmerket på denne måten?TEGN EN STREK PÅ BILDET SOM VISER HVORDANDU SYKLER7Se på bildetDu kommer syklende i samme retning som den hvitepilenSkriv nedenfor hva du vil gjøre når du kommer til en slikoppmerking.8Se på tegningenSyklisten skal sykle rett fram og bilen skal svinge tilhøyre. Hvem skal kjøre først? Syklisten Bilen Vet ikke92

Se på tegningenSyklisten skal sykle rett fram og bilen somkommer i mot skal svinge til venstre, slik pilenviser.Hvem skal kjøre først? Syklisten Bilen Vet ikke10Se på tegningenSyklisten skal rett over krysset.Hvor skal han sykle for å komme over krysset?TEGN EN STREK SOM VISER HVORDANSYKLISTEN SKAL SYKLE.11. Når du GÅR på fortauet og kommer til etfotgjengerfelt, hvem har rett til å krysse først, dueller bilene/syklene som kjører i gata? Jeg Bilene/syklene Vet ikke12. Når du SYKLER på fortauet og kommer til etfotgjengerfelt, hvem har rett til å krysse først,du eller bilene/syklene som kjører i gata? Jeg Bilene/syklene Vet ikke13. Hvis du sykler på fortauet, hva må du ta hensyn til?3

14. Se på skiltene og kryss av det du mener er riktiga) Når skal du sykle? før fotgjengeren går over fotgjengerfeltet etter at fotgjengeren har gått over fotgjengerfeltet Vet ikkeb) Kan du sykle her? Ja Nei Vet ikkec) Kan du sykle her? Ja Nei Vet ikked) Kan du sykle her? Ja Nei Vet ikkee) Kan du sykle her? Ja Nei Vet ikke15. Hvis du har sykkel, får du lov til å sykle igata uten i følge med voksne? (Sett ett eller flere X) Nei, jeg får ikke sykle alene Ja, når det er gang-/sykkelveg Ja, hvis det er gater med få biler Ja, i gater med mange biler16. Når bruker du sykkelen mest? (Sett ett X) Til og fra skolen Til fritidsaktiviteter (fotball, handball, musikk o.l.) På tur sammen med voksne Når jeg skal ut å leke17. Når du sykler, hvem sykler du sammen med?(Sett ett eller flere X) Voksne Venner Skolekamerater Andre Jeg sykler mest alene18. Bruker du hjelm når du sykler? (Sett ett X) nei, aldri sjelden av og til ofte alltid4

19. Har du blitt skadet under sykling i sommer? Ja NeiHvis ja, hvordan fikk du skaden og hvilken skade fikk du?20. Hvor enig eller uenig er DU i at?Litt LittEnig enig uenig Ueniga) Det er viktig å ta hensyn til andre trafikanter b) Det er bare idioter som råkjører c) Jeg vil aldri ta sjanser i trafikken d) Man skal alltid følge trafikkreglene e) Av og til er det nødvendig å bryte trafikkreglene for å komme seg fram f) Trafikkreglene er ofte for vanskelige til at jeg klarer å følge dem g) Det er ingen ting jeg selv kan gjøre for å unngå ulykker h) Jeg må ha flaks for å unngå ulykker i) I blant er det nødvendig å ta sjanser på sykkel j) Det er viktig å kunne ”trikse” (stå stille, stegle o.l.) med sykkel 21. Hvor sikker er du på at DU….. HeltVeldigsikker Sikker Usikker usikkera) Kan sykle alene til skolen b) Kan sykle alene når det er stor trafikk c) Er flink nok til å sykle i trafikk d) Har nok kunnskap om regler til å sykle i trafikk e) Kan skrense/sleive med sykkel uten å velte/ramle av f) Kan sykle uten hendene på styret g) Kan sykle på bakhjulet (bare på ett hjul) h) Kan sykle i bratt nedoverbakke i vanskelig terreng i) Kan komme på premieplass i en konkurranse i terreng-sykling j) Kan sykle i humpete terreng uten å ta nedi med foten k) Kan balansere med sykkel på en smal planke i 20 meter uten å falle ned 5

22. Er disse utsagnene sanne eller feil for DEG?Sant Litt sant Litt Feil Feila) Det er moro å sykle b) Jeg synes sykling er kjedelig c) Det er sunt å sykle d) Det er slitsomt å sykle e) Jeg hater sykling f) Jeg vil gjerne ha sykkel-timer på skolen 23. Hvordan synes du det er å sykle I TRAFIKKEN (Der det er mangeandre biler, syklister og gående?)Litt LittEnig enig uenig Ueniga) Jeg synes sykling i trafikken er vanskelig b) Jeg er håpløs til å sykle i trafikk (med mange trafikanter) c) Jeg tror jeg alltid vil være flink til å sykle i trafikken d) Jeg blir aldri en god syklist e) Jeg prøver selv å finne ut hvordan jeg skal sykle i trafikken f) Dersom jeg ikke vet hvordan jeg skal sykle, spør jeg andre g) Jeg liker å sykle i vanskelige situasjoner (med mye trafikk) h) Jeg liker å sykle i trafikken fordi det er utfordrende i) Det er farlig å sykle i trafikken j) Det er viktig å sykle slik at jeg ikke blir skadet k) Det er viktig å sykle slik at jeg ikke skader andre l) Mine venner synes jeg skal sykle i trafikken m) Mine foreldre vil ikke at jeg skal sykle i trafikken n) Jeg har planer om å bruke sykkelhjelmen oftere til neste år 24. Hvilke tre ting synes du er viktigst for å unngå å bli skadet når du sykler?1. .......................................................................................................................................................................2. .......................................................................................................................................................................3. .......................................................................................................................................................................TAKK FOR HJELPA!6

VEDLEGG 3Følgebrev Foreldreundersøkelsen

Til foresatt for elever i 5. og 6. klasse ved Eberg skole.SINTEF Bygg og miljøVeg og samferdselPostadresse:7465 TrondheimBesøksadresse:Klæbuveien 153Telefon:73 59 46 60Telefaks:73 59 46 56Foretaksregisteret:NO 948 007 029 MVADeres ref.: Vår ref.: Direkte innvalg: Trondheim,223287.02/LEL 73594657 2004-02-18Evaluering av Eberg trafikkgård i trafikkopplæringa – hvilke effekter gir trafikkgården?BakgrunnHøsten 2000 ble det etablert en trafikkgård på Eberg i Trondheim, i regi av Statens vegvesen ogTrondheim kommune. Trafikkgården er et tilbud til alle barneskolene i Trondheim og Sør-Trøndelag. Der kan barna gis trafikk- og sykkelopplæring under skjermede, men likevel så langt sommulig, realistiske forhold.SINTEF har fått i oppdrag å evaluere virkningen av opplæring i trafikkgården, der en del avprosjektet er å kartlegge barnas kunnskaper, holdninger og sykkelatferd. Vi har valgt ut tre skoler iforbindelse med evalueringen. Eberg skole er valgt fordi elevene her har en slik nærhet tiltrafikkgården at de i tillegg til den organiserte undervisningen også vil ha tilgang til anlegget påfritiden. Hallset skole, fordi elevene her får tilbud om en dag i anlegget, men avstanden til anleggetgjør at det er lite sannsynlig at de vil bruke det på fritida. Til slutt har vi trukket ut Halsen skole,Stjørdal, fordi denne skolen ikke vil få tilbud om bruk av anlegget og elevene vil heller ikke påannen måte ha noen naturlig tilknytning til trafikkgården. Dette vil gjøre det mulig for oss åsammenligne elever på samme klassetrinn fra forskjellige skoler.Om prosjektetEn del av prosjektet er å kartlegge barnas kunnskaper og holdninger til sikkerhet og sykkelatferd.Dette gjennomføres bl.a. ved en spørreundersøkelse i 5. og 6. klasse ved de tre skolene som er valgtut. Barnet ditt har vært med på en slik undersøkelse i dag. I tillegg ber vi en av dere foresatte forbarna, om å svare på et skjema som skal gi oss en kartlegging av foreldrenes oppfatning om sykling,hvordan deres rolle som sykkellærer har vært m.m. I tillegg ber vi om svar på spørsmål omholdninger som vil gjøre det mulig for oss å sammenligne foreldregruppen med barnegruppen.Det vil også bli gjort en undersøkelse blant lærerne om den trafikkopplæring som gis i skolen. Tilsammen håper vi at dette vil gi oss et dekkende bilde av dagens situasjon når det gjelder bådekunnskaper, holdninger og tilrettelegging av trafikkopplæring generelt og sykkel spesielt.En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført høsten 2000. Ved å sammenligne resultatene kan visannsynligvis se noen tendenser av bidraget fra trafikkgården, og se om tendensene går i positiv ellernegativ retning. For å kunne si noe om virkningen på sykkelulykker må vi se utviklingen over etlangt tidsrom. I så fall må det gjøres nye undersøkelser lengre fram i tid.

Vi gjør oppmerksom på at ingen informasjon vil bli kodet, lagret eller presentert slik at det vil væremulig å spore den tilbake til enkeltpersoner. Vi gjør også oppmerksom på at det er frivillig å svare påspørsmålene. For oss er det imidlertid viktig at så mange som mulig svarer.Praktiske opplysningerHvis du har flere barn på disse klassetrinnene ber vi deg fylle ut ett skjema pr. barn.På noen av spørsmålene vil flere svaralternativ være riktige.Den konvolutten som du har mottatt dette brevet og spørreskjemaet i, ber vi deg bruke vedreturnering av skjema. Den sendes med barnet ditt tilbake til skolen.Vi takker på forhånd for hjelpa.Med vennlig hilsenfor SINTEF Veg og samferdsel2Lone-Eirin LervågProsjektleder

VEDLEGG 4Spørreskjema Foreldreundersøkelsen

SPØRREUNDERSØKELSE – FORELDRESkole: ……………………………………………………………..Klassetrinn: …………………….Kjønn Gutt Jente1. Skolen tillater sykling fra…….. klasse 5. klasse 6. klasse 7. klasse det er ikke anledning til å sykle til og fra barnets skole Vet ikke2. Hvem lærte barnet å sykle? mor/far/foresatte andre voksne kamerater lærte av seg selv3. Hvor ofte sykler barnet? En dag i uka To dager i uka Nesten hver dag Lørdag og søndag Nesten aldri4. Hvor ofte sykler barnet til skolen? En dag i uka To dager i uka Nesten hver dag Nesten aldri Aldri5. Hvis barnet har sykkel, får det lov til åsykle i gata uten i følge med voksne? Nei, det får ikke sykle alene Ja, når det er gang-/sykkelveg Ja, hvis det er gater med få biler Dette kan barnet vurdere selv6. Når bruker barnet sykkelen mest? Til og fra skolen Til fritidsaktiviteter På tur sammen med voksne Når de driver egenaktivitet

7. Når barnet sykler, hvem sykler det oftestsammen med? Voksne Venner Skolekamerater Andre Det sykler mest alene8. Bruker barnet hjelm når det sykler? nei, aldri sjelden av og til ofte alltid9. UtfordringerEnigLittenigLittueniga) Barn bør på egen hånd prøve å finne ut hvordan deskal sykle i trafikken b) Barnet mitt liker å sykle i vanskelige situasjoner (med mye trafikk c) Barnet mitt liker å sykle i trafikken fordi det er utfordrende d) Barnet mitt er ikke modent nok til å sykle i gater med biltrafikk Uenig10. Hvor sikker er du på at BARNET DITT KAN: Heltsikker Sikker Usikkera) Sykle alene til skolen b) Sykle alene når det er stor trafikk c) Har de nødvendige ferdigheter til å sykle i trafikk d) Har nok kunnskap om regler til å sykle i trafikk Veldigusikker11. Hvis barn unngår å bli skadet på sykkel, hva tror du dette skyldes?Velg en av rutene bak hver setning. Jo større betydning, jo høyere tall. Jo mindre betydning, jo lavere tall.Ingenbetydning1 2 3 4 5a) Gode ferdigheter på sykkel b) Flaks c) God opplæring d) Gode vaner som syklist Storbetydning

Her stiller vi noen spørsmål om DEG som syklist. Vi håper at du også vil svare på disse.12. Er disse utsagnene sanne eller feil for deg som foresatt ?SantLittsanta) Jeg sykler ofte sammen med barnet b) Jeg sjekker ofte om barnets sykkel er i orden c) Jeg bruker alltid hjelm når jeg sykler d) Jeg bruker kun hjelm når jeg sykler sammen med barnet e) Jeg er et godt forbilde for barnet når det gjelder sykling f) Barnet mitt har lært de grunnleggende trafikkunnskapenepå skoleng) Barnet mitt har lært de grunnleggende trafikkunnskapenehjemmeLittfeilFeil h) Jeg mener barnet får tilstrekkelig trafikkundervisning i skolen 13. Holdninger til sikkerhet genereltSantLittsanta) Det er viktig å ta hensyn til andre trafikanter b) Det er bare idioter som råkjører c) Jeg vil aldri ta sjanser i trafikken d) Man skal alltid overholde trafikkreglene e) Sikre førere er noen ”pyser” f) Av og til er det nødvendig å bryte trafikkreglene for åkomme seg framLittfeilFeil g) Trafikkreglene er ofte for vanskelige å forholde seg til g) Egentlig er det bare visse typer mennesker som rammesh) av ulykkeri) Det er ingen ting jeg selv kan gjøre for å unngå ulykker j) Jeg må ha hellet på min side for å unngå ulykker k) Iblant er det nødvendig å ta sjanser i trafikken

14. Motivasjon:SantLittsantLittFeila) Det er moro å sykle b) Det er slitsomt å sykle c) Det er sunt å sykle d) Jeg hater sykling e) Jeg sykler for å mosjonere f) Å sykle fort er en nytelse Feil15. Hvilke tre ting synes du er viktigst for å unngå å bli skadet når du sykler?12316. Andre kommentarer:TAKK FOR HJELPA!

VEDLEGG 5Følgebrev Brukerundersøkelsen

Til lærere som har gjennomført besøkpå Eberg trafikkgård med eleverStatens vegvesenBehandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:Region midt Bård Aune - 73582750 2003/20896-006 10.06.2004Sør-Trøndelag distriktEvaluering av Eberg trafikkgårdSiden anlegget på Eberg ble åpnet våren 2001, har ca. 4500 elever besøkt trafikkgården oggjennomført undervisningsopplegget i tilknytning til dette. Du er en av lærerne som hardeltatt, og nå ber vi deg om hjelp til å gjøre dette konseptet enda bedre.Statens vegvesen, Region midt, har gitt Vegdirektoratet v/Veg- og trafikkfaglig senterTrondheim i oppdrag å gjennomføre en evalueringsstudie for å undersøke hvor tilfredselærere og elever er med anlegget og opplegget rundt det. SINTEF har fått ansvar fordatainnsamling, analyse og rapportskriving. Hensikten med undersøkelsen er å se om det erområder som bør endres eller forbedres for å gi et bedre læringsutbytte for elevene.Denne undersøkelsen vil inngå som en del av en større evalueringsstudie som er gjennomført itilknytning til trafikkgården. Også denne studien er det SINTEF som har ansvaret for.Derfor ber vi deg om hjelp til å få delt ut, samlet inn og returnert spørreskjema for de elevenedu hadde med deg på Eberg trafikkgård skoleåret 2002 /2003 eller 2003/2004. Det er også etspørreskjema til deg som lærer som vi ønsker at du fyller ut og returnerer til oss.Spørreskjemaene sendes ut i september, til din skole adressert til deg. Det vil bli lagt ved enferdig adressert og frankert returkonvolutt som alle utfylte skjema legges i.For oss er det helt avgjørende at vi får en tilbakemelding fra deg på vedlagte svarskjema såsnart som mulig. På dette skjemaet krysser du av for hvilke muligheter du har til å delta iundersøkelsen.Skjemaet sendes så på telefaks til det oppgitte telefaksnummeret til Statens vegvesen, Sør –Trøndelag distriktsvegkontor.Postadresse Telefon 81 54 40 40 Kontoradresse FakturaadresseStatens vegvesen Telefaks 71 27 41 01 Prinsensgate 1 Statens vegvesenRegion midt firmapost-midt@vegvesen.no TRONDHEIM RegnskapFylkeshuset Båtsfjordvn 186404 Molde Org.nr: 971032081 9815 VADSØTelefon 78 94 15 50Telefaks 78 95 33 52

2På forhånd takk!Trafikksikkerhet/vegforvaltningsseksjonenMed hilsenErik SpilsbergseksjonssjefBård AuneVedlegg

3SvarskjemaSendes på faks nr: 73582607Sett kryss i den ruta som beskriver dine muligheter til å delta i undersøkelsen.Skolens navn:Lærer:Mine elever besøkte Eberg trafikkgård skoleåret2002/2003 2003/2004Jeg vil sende inn skjema både fra elevene og meg selvJeg vil kun sende inn skjema fra meg selvJeg vil kun sende inn skjema fra eleveneJeg ønsker ikke å delta i studienAnnet (Beskriv kort)

VEDLEGG 6Spørreskjema Brukerundersøkelsen

TTSpørreskjema eleverKjønn:GuttKlassetrinn nå:JenteKlasse: 4 5 6Hvilken klasse gikk du i da 4 5 6klassen din besøkte Eberg trafikkgård?Skole:_________________Hvor mange ganger har du besøkt Eberg trafikkgård med skolen?1 2 flere enn 2Hvor mange ganger har du besøkt Eberg trafikkgård på fritiden?0 1 2-4 flere enn 4Hvem er du sammen med når du er på Eberg trafikkgård på fritiden (Du kan krysse av i flere ruter)?Foreldre SøskenVenner Alene Annet, skriv kort: ____________________Hvilke forberedelser gjorde klassen før besøket på Eberg trafikkgård (Du kan krysse av i flere ruter)?Lærte trafikkregler om syklingLærte hva ulike skilt betyrLærte rutene vi skulle sykleDelte klassen inn i grupperLærte om farlige situasjoner når vi syklerLærte om sykkelen og hva som må være i ordenÅ bruke hjelm når vi syklerÅ vise hensyn som syklisterAnnet, skriv kort:_________________________Fikk du nok informasjon i klasserommet på Eberg før du startet å sykle på banen?Ja Nei Hvis nei, skriv kort hva du savnet?___________________________________Hvordan kom klassen seg til Eberg trafikkgårdSykletGikkKjørte bussKjørte bilAnnet, skriv kort:_______________________Hvor mye lærte du om sykling og trafikk når dere var på trafikkgården?IngentingVeldig liteLittGanske myeVeldig myeT 1 T

TTHvor mye har dere arbeidet med trafikk og sykling på skolen etter at dere besøkte trafikkgården påEberg?IngentingVeldig liteLittGanske myeVeldig myeFikk du sykkelførerkortet etter besøket på Eberg?JaNeiHvis Ja, fikk du detUmiddelbart etter besøket på Eberg trafikkgårdEtter at klassen hadde oppsummert besøket på Eberg trafikkgård i klassenEtter sykkeldag på skolen i etterkant av besøket på Eberg trafikkgård.Hvor godt fornøyd var du med spørsmålene og kommentarene fra de voksne som syklet sammen meddere på trafikkgården?Veldig misfornøydLitt misfornøydFornøydGodt fornøydMeget godt fornøydLærte du noe du ikke visste fra før om sykling og trafikk når du besøkte Eberg trafikkgård?JaNeiHvis ja, hva lærte du?Svar kort:_______________________________________________________Hvor artig hadde du det på Eberg trafikkgård?Veldig kjedeligLitt kjedeligLitt artigArtigKjempeartigHar du hørt om internettstedet www.trafikkgarden.no?JaNeiHar du besøkt internettstedet www.trafikkgarden.no?JaNeiBruker du hjelm når du sykler?Alltid Ofte Av og til AldriDersom du ikke alltid bruker hjelm, i hvilke situasjoner er det du ikke bruker den (Du kan krysse av iflere ruter)?Når jeg sykler til/fra skolenNår jeg sykler alene og ingen ser megNår jeg sykler sammen med venner på fritidenNår jeg sykler sammen med foreldrene mineOm sommeren når det er varmtT 2 T

VEDLEGG 7Forutsetninger og begrensninger vedfaktoranalyser

Vedlegg 1: Forutsetninger og materialets begrensninger ved faktoranalyseFaktoranalyse er en statistisk metode som brukes for å identifisere relativt få faktorersom kan forklare sammenhengen mellom ulike variabler i datamaterialet.Forutsetninger for å gjøre en faktoranalyse er at vi opererer med kontinuerligevariable som er normalfordelt. Videre må antall kasus som er med i analysen være fireganger så mange som antall variable. Det er også en forutsetning om at det erkorrelasjon (sammenheng) mellom faktorene. Dette beregnes ved hjelp av Keiser-Meyer-Olkin-tallet (KMO-tallet).ElevundersøkelsenVi har gjort en vurdering av datamaterialet fra elevundersøkelsen og funnet at det ertilstrekkelig for å gjøre faktoranalyse, dersom variablene behandles somkontinuerlige. I utgangspunktet burde skalaen for elevenes svaralternativ ("enig"-"littenig"-"litt uenig"-"uenig") hatt minst fem punkter, men vi syntes det var viktigere åbeholde grunnlaget for sammenligning med førundersøkelsen enn å endre påspørreskjemaet. Vurderingen er fremstilt i Tabell 11:ForutsetningerkontinuerligevariableneiElevene har svart på hvor enige/uenige de er i en del utsagn på en fire-delt skala fra"enig" til " ikke enig". Dette er i utgangspunktet ordinale variabler, men ved å behandledem som kontinuerlige kan man likevel gjøre faktoranalyser. Ideelt sett skulle skalaenhatt flere punkter enn fire.normalfordelt ja Ved hjelp av skjevhet og kurtose har vi kontrollert at variablene er tilstrekkelignormalfordelt til at vi kan gjøre faktoranalyserantall kasus 350 Med 350 kasus og 35 variable er materialet tilstrekkelig til at vi kan gjennomføre enfaktoranalyse.KMO-tall 0,817 Størrelsen på KMO-tallet angir hvor egnet datamaterialet er for faktoranalyse, etterfølgende tabell (SPSS-manual):KMO ≥ 0,9 Glimrende for analyseformålKMO ≥ 0,8 Godt egnetKMO ≥ 0,7 Middels godt egnetKMO ≥ 0,6 Hverken bra eller dårligKMO ≥ 0,5 Dårlig egnet – ikke gjør faktoranalyseKMO < 0,5 Elendig for analyseformål – ikke gjør faktoranalyseTabell 1: Forutsetninger for å kjøre faktoranalyseForeldreundersøkelsenVi har gjort en vurdering av datamaterialet fra foreldreundersøkelsen og funnet at deter tilstrekkelig for å gjøre faktoranalyse, dersom variablene behandles somkontinuerlige. På samme måte som for elevundersøkelsen, burde skalaen forforeldrenes svaralternativ ("enig"-"litt enig"-"litt uenig"-"uenig") hatt minst fempunkter, men vi har valgt å benytte samme spørreskjema som i førundersøkelsen.Vurderingen er fremstilt i Tabell 12:ForutsetningerkontinuerligevariableneiForeldrene har svart på hvor enige/uenige de er i en del utsagn på en fire-delt skala fra"enig" til " ikke enig". Dette er i utgangspunktet ordinale variabler, men ved å behandledem som kontinuerlige kan man likevel gjøre faktoranalyser. Ideelt sett skulle skalaenhatt flere punkter enn fire.normalfordelt ja Ved hjelp av skjevhet og kurtose har vi kontrollert at variablene er tilstrekkelignormalfordelt til at vi kan gjøre faktoranalyserantall kasus 202 Med 202 kasus og 25 variable er materialet tilstrekkelig til at vi kan gjennomføre en

faktoranalyse.KMO-tall 0,602 Størrelsen på KMO-tallet angir hvor egnet datamaterialet er for faktoranalyse, etterfølgende tabell (SPSS-manual):KMO ≥ 0,9 Glimrende for analyseformålKMO ≥ 0,8 Godt egnetKMO ≥ 0,7 Middels godt egnetKMO ≥ 0,6 Hverken bra eller dårligKMO ≥ 0,5 Dårlig egnet – ikke gjør faktoranalyseKMO < 0,5 Elendig for analyseformål – ikke gjør faktoranalyseTabell 2: Forutsetninger for å kjøre faktoranalyse