LE2: Per-Øivind Torvik

TALENTUTVIKLINGPer-Øyvind TorvikKulturskoledageneStjørdal 16.09 2011

BAKGRUNN Tilfeldig Litteratur ”Veien til landslaget” Searching for the Stars Spørsmål fra Musikk konservatoriet i Tr.heimNTNU Hva gjør vi på MVS? Hvor bevist var vi på vår egen ”oppskrift” Hva svarer vi når vi får spørsmålet: hva gjør dere forå ”lykkes”?

SEARCHING FOR THE STARS På mange områder, spredt fra: musikk, dans, kunst, litteratur, mattematikk, idrett, sjakk,vitenskap, språk osv. finner vi tunge bevis for at unge mennesker er forskjelligfra hverandre i hva de oppnår og hvor lett de når disseekstreme ferdighetene. Det er en utbredt tro at slik kompetanse har en sterksammenheng med medfødte egenskaper. Dersom vi ser på musikk vil ¾ av alle som jobbermed å utvikle/utdanne/øve opp musikere si at desentrale ferdighetene er medfødt ( musikalskhet), iandre områder som språk (språkøre) fotball, sjakk(fotografisk minne) så vil man si at talentet betyrenda mer!!!

TALENT”Du må elske det du gjør,over alt, for å bli godtil noe”!( Kjetil Andre Åmot )

TALENT Visste du at en vanlig kelner greier å huske 20forskjellige bestillinger på drikke uten å skrive detned, mens en ekspert greier 20 mat og 20drikkebestillinger uten å gjøre feil!!! Talentbegrepet (3) Latin: Talenton `vekt` og `myntenhet` Bibelen Matt 25. 14-30: Medfødt begavelse avintellektuell eller kunstnerisk art, anlegg, evne, gudgittgave Fremmedordboka: Naturlig fallenhet. Svensk: Talang og betyr egentlig lys (lysbue) Vitenskapelig er det veldig vanskelig å defineretalent begrepet. Restriksjon vs Vaghet

HVORFOR ER VI DA SÅ OPPTATT AV TALENT? Media, sensasjon, vi som mennesker ertiltrukket av det eksepsjonelle, det litt utoverdet vanlige og vi vil kanskje ta av litt å si:”Dæven, har du sett noe så fantastisk????” Men, historien i Meråker forteller oss at vi haren tøff jobb dersom vi i framtiden skal prøveoss som talentspeider/jeger. Muligheten for at vi gjør feil og bare plukker ensom er tidlig utviklet, mye spesialtrent og fysiskstor for alderen

HVA ER ET TALENT? http://www.youtube.com/watch?v=2cnRXmMn2Ag&feature=related Susan Boyle & Paul Potts. Fra Britain`s gottalent

TALENT Å definere et barn som talentfull har viktige sosialeimplikasjoner(4). ”Du er et talent ” ”Du er ikke et talent” (selv om det ikke uttales , så defineres det ) Hvordan??? Dersom noen er et talent forløser det en type interesse ogoppfølging, mens de som ikke er et talent blir da nektetdenne type oppfølging!!? (Brophy &Good 1973) ”Talentsekken ”kan bli tung å bære, hvordan og hvorfor? Gammelt ordtak:”Det skal sterk rygg til for å bære godedager”

KRAV TIL TALENT DEFINISJON1. Overført gen materiale helt eller delvis gjennomfødselen.2. Det er mulig å oppdage talentet gjennom indikatorerfør individet har demonstrert sine ferdigheter (for ettrent øye).3. Disse indikatorene danner en basis for å forutse hvaen person kan oppnå!4. Bare noen få barn kan defineres som et talent5. Talentet er relativt domene spesifikt.1. Ikke nok å si at et barn har talent for musikk.2. Ei heller at vedkommende har talent for sang.3. Blåser, strykere og lignende (ikke nødvendigvis trompet).Howe, Davidson, Sloboda (1998)

TALENT DEFINISJON Heller (5), Dettermann (6), Eysenck and Barret(7), Benbow and Lubinsk (8), Gange (9) Winner(10), Winner and Martino (11)var alle inne på at talentet kunne forklaresgenetisk, biologisk og er medfødt egenskap. Oppdages av foreldre, lærere, trenere ellerinstruktører. ERGO: Mange talenter forblir uoppdaget!!

TALENT MUSIKK Davis (1) hevdet at ¾ av talentspeiderne til de Britiske”musikk akademiene ” mente at barna ikke kunne gjøredet bra uten at de hadde ; ”Special innate gifts”. ”Dommen” at noen er talentfull skal på en måte hjelpetil å forklare en persons framtidige suksess. Det er og vell anerkjent at et medfødt talent, som gjørdet mulig for et individ å utmerke seg, kan oppdages itidlig barndom. I ikke vestlige kulturer oppnår en mye større del avbefolkningen høy musikalsk kompetanse (Sosniak1985)

TALENT I IDRETT Defineres på mange måter! Talent er en medfødt kapasitet som girindividet en eksepsjonell mulighet til høytprestasjonsnivå på et bestemt område, somkrever spesielle ferdigheter og intensiv trening(12) To viktige forutsetninger for definisjon Målrettet trening Personlige egenskaper(Fysiologi, Motorisk, Psykologi, Sosiologi)

TALENT Det viktige spørsmålet fra Sloboda (12): Oppstår musikalsk ekspertise fra talent?? Samme spørsmål i idrett som har værtdiskutert siden tidlig 1800 tallet Arv eller miljø? Definisjon til Simonton sier at det er beggedeler! Ser dere noen problemer med dette??? ÷

TALENT Hvordan definere folk flest begrepet og ikkeminst medias fokus? Folk flest og media ser 3 forhold:1. Høytpresterende2. Lav alder (i forhold til prestasjon)3. Tidlig spesialisering

NOEN EKSEMPLER Toppidrettsutøverne i Norge er født i januar,februar og mars 4000 svenske fotballtalenter i alderen 14-15 årble tatt ut til et spes talentutviklingsprosjekt i1985 (Carlson 1997). Belgisk fotball Sture Sivertsen, Erling Jevne, Rune Bratseth,Vebjørn Rodal, Bjørn Dæhlie,

NOEN FLERE EKS Fowler (15) beskrev en gutt som begynte å snakkeda han var 5 mnd og hadde et vokabular på 50ord 1 mnd senere, og hadde taleferdigheter i 5språk da han var 3 år Feldman og Goldsmith (16) beskrev en gutt somsnakket med setninger da han var 3 mnd, deltok i”conversations” ved 6 mnd og kunne lese enklebøker ved 1 års-alder. Mange komponister har vist å ha uvanlig musikkkompetanse i tidlig alder (Mozart er viden kjent).

EKS Erwin Nyireghazi kunne reprodusere sanger da han var 2år. Stravinsky overrasket sine foreldre ved å imitere en lokalsanger da han var 2 år . Arthur Rubenstein ble hevdet å kunne spille piano førhan kunne snakke. Men, nøyaktigheten av disse utsagnene er vanskelig åvalidere fordi de kom fram lenge etter at det har skjedd. Faktisk viste Lehmann i 1997 i sin artikkel at de flesteav de prominente komponistene mottok tidlig intensiv ogregelmessig ”superviced practise over a period ofseveral years”

TALENT Winner (1997) samlet tegninger fra 2-3 åringersom var så gode og realistiske at de kunnesammenlignes med barn som var mange åreldre. Av våre dyktige kunstnere var det få som kunnevise til slike ferdigheter før de var 8-10 år.

TALENT Noen unge viser en lettere evne til å lære og tar tinglettere. Motivasjon, kunnskap, ferdighet, holdning og selvtillit. Det er vist forskjeller i hjernen til barn med slikeegenskaper (Schlaug et al 1995), men vi vet ikke om deter lært eller medfødt!!?? Det er og vist en rekke høye korrelasjoner mellomforskjellige prestasjoner og venstrehente, blodtrykk,testosteron nivå, allergi, immun feil, glukosemetabolisme, øye bevegelser, urin- syre, intelligens, osvosv, MEN det er stor forskjell på å identifisere dissefaktorene til å si at de er en solid prediktor av et talent(Howe 1998).

TALENT Vi har undersøkelser på ”talenter” og alt: Hjernestruktur, nervesystem, funksjon, aktivitet ,oppførselsdata. Prestasjon linket til elektro aktivitet i hjernen, våkenhet ogdets komponenter, venstre hjernehalvdel funksjon,forestillingsevne, kreativitet, øye bevegelser. Ekstrem prestasjoner og venstre hendthet, venstre håndog høyre fot, hjernesykdommer, blodflyt/trykk, i hjerneglukose metabolisme, laterality, Kjønnsforskjeller og mattematikk, biologi, arbeidsminne,informasjons prosessing, generell intelligens. Men det er stor forskjell på å identifisere disse nervøseforskjellene og si at de var medfødte egenskaper

TALENT & MANGEL PÅ TIDLIGE TEGN! Medfødte egenskaper kan operere på måter somikke produsere tidlige tegn. Det er viktig å huske at tidlige egenskaper ikke erbevis på talent, med unntak av de som ikke harfått spesialtrening . Eks: Barn i (Afrika) Kenya lærer å gå svært tidlig oger bleietørr tidligere en barn i verden Talent eller læring? Men, omtrent alle de 52 beste tidene på 100m løpi verden stammer fra et lite begrenset område iGuineabukta

MANGEL PÅ TIDLIGE TEGN 21 amerikanske outstanding pianister, 165profesjonelle musikere fra Polen og 15 profesjonelletyske tennisspillere var definert som ”untalentedpeople” i ungdom/barne år av deres foreldre,lærere og trenere. Tor A Hetland kom ikke inn på NorskToppidrettsgymnas (som mange andre toppidrettsutøvere). Alle disse ble ikke definert som talent selv etter 5-6års jevn god trening.

TALENT BEGREPET Mange konseptuale problemer Svært få vitenskapelige studier understøtter konseptet Men de logiske bevis er mange: ”Hun spiller så bra fordi hun er et talent. Hvordan vet jeg athun er et talent? Det er jo åpenbart, hun spiller jo så bra!!!” Hjallis sa noe viktig: Det går ikke an å gå på 0. ”Intet tre vokser inn i himmelen” Mikkelsplass sa at ”det er med prestasjon som det ermed regn i Hallingdalen over en 10 års-periode. Vi vetikke om alt kommer det første året eller om det fordelesutover de 10 årene”

TALENT VS TRENING Den DRAMATISKE effekten av trening ervitenskapelig bevist på vanlige mennesker. Ogsåmennesker som regnes som eksepsjonelle talenter iidrett, mattematikk, sjakk, musikk, dans, språk osv,osv, osv …. Ref ref ref ref ref………. viser ekstremrespons på trening (mange får 100 – 200 %framgang). Musikk er et område der ens kompetanse er sværtavhengi av talent, men effekten av trening er vist åvære minst like sterk her som hos andre (Howe et al). ”Du velger ikke idrett, idretten velger sine” Dette fordi man respondere på trening også påvikesmotivasjon, selvtillit, utholdenhet.

TRENING Ericsson og medarbeidere (1990 og 1993) viste at detvar en sterk sammenheng mellom øvings mengde ogprestasjon hos fiolinister i 20åra British Associate Board examination in music hevdet atfor å få til en gjennomsnittlig prestasjon krevdes det ca3300 timer øving. Ved å øve 6000 t systematisk og målretta vil du ikkedefinert som et talent av et øvd øye. For å bli en toppidrettsutøver så kreves det at man trener10000-12000 timer i løpet av 10 -15 år. Det samme har man sett hos pianister (Krampe 1994). Mange andre arbeidsfelt hevder at for å bli virkelig godmå du arbeide i et fagfelt heltid i minst 10 år (Charness et al1996, Ericsson & Charness 1994, Ericsson et al 1993, Starces et al. 1996 osv)

TALENTUTVIKLING Mye viktigere utgangspunkt og riktigere! Positiv menneskesyn! Vi må grave der hvor vi er. Vi må jobbe med de vihar og få de til å gjøre jobben, og når jobben ergjort får vi vite om utøveren har i seg ”det” somskal til!!!! Talentutvikling har 4 faser. Grunnlagsfase Opplæringsfase Gjennomføringsfase Prestasjonsfase

GRUNNLAGSFASE Ca 6-16 år Leik (vi blir ikke bedre av å leike, men det gir glede til den som leiker) Allsidighet Grunnlag Bredde i utviklinga Glød Varig interesse Prestasjons”begrensende” Mange mål Glede til den som er allsidig Gradvis økende spesialisering ”Idretten velger sine”

TRENINGS/ØVINGSKULTUR Opplæring til å kunne trene selv, ta ansvar. Foreta selvstendige, beviste, kvalifiserte VALG!! Trene selv! Stimulere egentrening! Organisert øving 1-2 g pr uke, er der nok?? Lære av dataspill, interaktive grupper! Variasjon, leik, allsidighet, spenning og opplevelsen. Mindre teknisk, terping og ”umotivert øving”. Skape forståelse for at vi er med fordi vi ikke kan og skallære. Vi er med fordi det er spennende!!!

1)OPPLÆRING 6 år- og oppover Utøveren må få kjennskap til hva som skal til. Janne Carlsson (tidligere SAS dir) sin læresetning: ”densom ikke er informert kan ikke ta ansvar, den som erinformert kan ikke la være”! Informasjon kan fremskaffes, kunnskapen om hva somskal til er tilgjengelig Utøverne må lære idrettens verdier, normer og regler. Læring er definert som: Varig endring av adferd. Vite om betyr ikke at du har lært noe, det er først når dubegynner å handle i trå med verdiene, normene og regleneat utvikling skjer.

EN SOSIALISERINGSPROSSES Sosialisering til idrett Sosialisering til konkurranseidrett Sosialisering til toppidrett Læring av verdier normer og regler i deforskjellige fasene De som lykkes ser ut til å jobbe hardere for ålære seg verdiene og ønsker å leve etter de.

OPPLÆRING Av: Verdier, normer og regler som gjelder i idretten. Trening, hva skal man trene på! Kosthold, sundt og fornuftig Søvn, restitusjon Skifting av klær, holde seg frisk, Intensitet og kvalitet Lage en treningskultur ikke en prestasjonskultur! Langkjøring, intervall, styrketrening, spenst, hurtighet,bevegelighet og mentaltrening Ikke gjøre systematisk men prøve, få kjennskap til,forstå hvorfor, føle på kroppen og eksperimentere. Motivasjon og glede!!!!! Sjakk eks.

2)GJENNOMFØRING Teknisk gjennomføring (14-15 år og eldre) Teknisk kvalitet Fasit Rammefaktor Der du er til en hver tid, øving/konsert/sofa/kino Ditt valg å få til ”Din optimale gjennomføring”, flytte degover på tekn gj.føring Søppelbøtta Unnskyldning, etterpåklokskap, alle gode grunner for ikkeå ha gjennomført, mental svikt Komme over fra rammefaktor til gjennomføring Hver gang du gjennomføre –positiv effekt

GJENNOMFØRING100 %90 %80 %70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0 %Serie 3Serie 2Serie 1

GJENNOMFØRING Mika Kojonkoski”Gjennomføring med en litt høyere bevissthet ogholdning hver gang”.

3)PRESTASJONSFASE Mange år med trening skal ut i en prestasjon Har du slurvet vært dårlig på gjennomføring av10000t har du dårlig selvtillit og vil ha mentaleproblemer med prestere over tid. Det er nå skal nå gjøre det du liker aller best,du skal stråle og gi alt. Og du fortsetter til trossfor at du får dårlig kritikk eller blir rent i senk avfans og er i medias vold.

PRESTASJONSFASEN Det er her utholdenheten din settes på prøve! Hvor er oppmerksomheten din rettet Utholdenhet Aktivitetsnivå og intensitet Fortsettelse, gjøre ting på egenhånd Oppstemt flere dager før konk/konsert Oppstemt under selv triviell tr/øv Oppstemt under konk/kons Video !!!!

PRESTASJONSFASE OPPGAVEORIENTERT Oppgaveorientert utøvere: Seg selv som referanse, der personlig beste er godtnok Opptatt av å forbedre ferdighet Å utvikle seg som menneske Motgang er et stimuli til å gjøre det bedre /øve mertil neste gang Best når det gjelder og gjennomsnitt er godt nok

PRESTASJONSFASE PRESTASJONSORIENTERT Talentet (av arv) Opptatt av å være best, viktigst å vinne Kjeder seg fort Lite interessert av å forbedre svakhet Trener mindre Utålmodig Jukser oftere /doping Misunnelig og unner ikke kompisen suksess Kommer ofte til prestasjon fasen for raskt og manglergrunnlag og er for ”smale”.

NETTVERK, OPPVEKST MILJØ Bronfenbrenner (19) betraktet individetsutvikling som et resultat av ensamhandlingsprosses mellom den enkelte ogmiljø. Samhandlingsprosessen mellom ”de viktigeandre” sees på som særdeles avgjørende.

Bronfenbrenners modellEn økologisk modellMessonivåNasjonale rammebetingelserMikronivåSamhandlingsprosessenpå mikronivåForeldreKlubbKompiserTrenereExonivåOppvekstmiljøMakronivå

HVA KARAKTERISERER DE SOM BLELANDSLAGSUTØVERE? (20)”Lavtpresterende” 12-16 åringer.Født de 3 første mnd på året.En og samme trener i mange år.Fult klar over sitt utviklingspotensial.Usikker 50/50% sjanse for å vinne.Sosioøkonomisk middelskikt.Trygg harmonisk oppvekst.1/3 av foreldrene hadde selv værtaktivLett for å ta teknikk.Ingen følelse av forsakelse.Utviklet et godt, realistisk selvbildei forhold til egne egenskaper ogferdigheterUttalt vilje til å vinneDrev flere idretter i ungdommenLeik og moro i barneårene.Spesialisering i en idrett ca 16 år.Konkurranse ivrig som 18-19 åring.Godt forhold til foreldre, lærer ogtrenerSosialt meget kompetente.LivsmønsterVokste opp på ”rett sted”.Kameratene svært viktig.Lærte å tape og vinne. ForstorisikoenEt tap, ble et stimuli til å jobbevidere.Viste stor interesse for verdiene ogleve etter disse

LANGRENNSLØPERENS CV Jeg er utholdende og i stand til å jobbe over lang tidmed et prosjekt med relativt høy intensitet. Jeg er resultatorientert og jeg finner konkurransenutviklende og interessant. Jeg er god til å prioritere, planlegge og organisere. Jeg jobber best under stress. Jeg er målretter og vant til å jobbe med kortsiktigeog langsiktige mål. Jeg er effektiv og rasjonell. Jeg er vant til risiko og kan takle både seier ognederlag. Jeg er opptatt av fair play. Jeg er opptatt av egen helse og er nesten aldri syk.

INDRE MOTIVASJON”En egen trang til å bli bedre.Lysten til stadig å utvikle nye ferdigheter ermotivasjon i seg selv”.Gebauer (22)

FORMELEN FOR TRIVSELTrivsel =G 2L l + L sArne Næss (23)

LITTERATUR LISTE1. Davis (1994)2. Åmot KA foredrag (2008)3. Div internettsider4. Howe JA (1998)5. Heller (1993),6. Dettermann (1993),7. Eysenck and Barret (1993),8. Benbow and Lubinsk, (1993)9. Gange (1993)10. Winner (1996),11. Winner and Martino (1993)12. Sloboda (1994)13. Simonton DK (1999)14. Carlson (1997) Foredrag.15. Fowler (1981)16. Feldman og Goldsmith(1986)17. Lehmann (1997=18. Ericsson and co workers(1990 og 1993)19. Bronfenbrenner(1979,1984, 1985,1988)20.Ekspert gr Tem Danmark.Talangutvikling (2006)21. Kirkegaard S22. Gebauer23. Arne Næss