NIM 2 2005.pdf

FYSISK AKTIVITETdet utrolig hvilke muligheter for fysiskaktivitet som finnes. Ved tilretteleggingskal man forebygge eventuelle uhell ved åta nødvendige forhåndsregler, men ikkefjerne ”alle potensielle farer” ved aktiviteten.Personer med skader på øynenesom gjør at netthinner eller linser kanløsne bør unngå høyintensitets aktivitetersom hopping. Dersom personen har kikkertsynbør man unngå trening i mørket.Gode ledsagerteknikker for den aktuelleidretten er en fordel. I rapporten gis enliste over viktige forhold å ta hensyn til itilretteleggingen.HørselshemningTidspunkt for hørselstapet og i hvilkengrad det inntreffer vil gi ulike konsekvenserav en hørselshemning. Bortsett frahørselstap som er forbundet med spesielleskader, og praktiske forhold rundttekniske hjelpemidler, er hørselshemningi seg selv ikke noe hinder for fysisk aktivitetpå lik linje med andre. En hørselshemningkan virke inn på psykisk og sosialtilpasningsevne. Fysisk aktivitet kanbidra til å forhindre isolasjon dersomopplæringen/treningen foregår med entilrettelagt kommunikasjonsform. I kommunikasjonenmellom døve og hørendeanbefales det å spille på gester, enkelttegnspråk, og/eller andre sanser.Synssansen blir et viktig hjelpemiddel.Det er viktig å etablere øyekontakt førman starter å kommunisere. Viktig informasjonbør gis på forhånd, helst skriftlig.Etabler gjerne et system for fast kontaktmed en kommunikasjonshjelper. Det kanvære nyttig for å kunne enhåndsalfabeteteller litt tegnspråk.Multippel skleroseDet er like viktig for personer medmultippel sklerose (MS), som for befolkningenellers å opprettholde muskelaktivitet,styrke og kondisjon. Nedsatt fysiskform er dog vanlig hos personer medMS. Årsakene er mange. Personer medMS begrenser ofte sin fysiske aktivitet forå minske sin opplevelse av trøtthet ogunngå økt kroppstemperatur, ikke sjeldenetter råd fra helsepersonell som vurdererat pasientens energi bør spares tilaktiviteter i dagliglivet. Begrensning avfysisk aktivitet leder dog lett til ytterligeresvakhet, trøtthet og andre helserisikoerog dessuten til dårligere muligheter til åutøve fritidsaktiviteter. Daglige aktivitetersom turer og bassengtrening med perioderav hvile/innhentning anbefales.Egnede treningsformer er trening i hjemmemiljøetutformet av fysioterapeutsamt trening på fysikalske institutter, somfor eksempel gåtrening, ”land-” ellervanngymnastikk. Trening bør skje i intervallerog i et svalt miljø. Ved høy utetemperaturog i varme lokaler kan personermed MS som plages av varmeintoleransedusje med kaldt vann før og etter trening.Forsiktighet bør utøves ved trening i forbindelsemed akutt forverring frem tilsymptomene bedres, og ved urinvegsinfeksjonerog kortisonbehandling.Parkinsons sykdomVår viten om effekt av trening for personermed Parkinsons sykdom er begrenset.Det er dog liten grunn til å tro atfysisk aktivitet påvirker utvikling eller progresjonav sykdommen. Kondisjon, styrkeog gangfunksjon kan sannsynligvis trenes.Man antar at det er gunstig å starte medregelmessig fysisk aktivitet tidlig i forløpetfor å motvirke reduksjon i funksjonsnivånår sykdommen progredierer. Fysisk formog funksjonsnivå kan påvirke evnen til åklare seg i dagliglivet. Det er ikke grunn tilå tro at trening kan være skadelig, medmindre det foreligger andre sykdommersom følge av alder. Ved falltendens somfølge av motorisk funksjonshemming ellerortostatisk blodtrykksfall bør forebyggendetiltak igangsettes. Treningen børsannsynligvis gjennomføres ved jevn oghøy virkning av Levodopa, vanligvis ca. entime etter medisinering. Eventuelle avvikendefysiologiske responser som følgeav sykdom, medisinering eller bivirkningerav medisiner må kontrolleres. For åunngå krumning i rygg, anbefales det aktivitetersom hindrer framoverbøyning avoverkroppen, og trening på tredemølleeller vei anbefales fremfor sykkel hvisbalansen tillater det.Traumatiske ryggmargskaderMan skiller mellom personer med tetraplegi,paraplegi samt inkomplett skaddemed mer eller mindre gjenstående gangfunksjon.Pasienter med ryggmargsskaderhar like stort behov og samme godeeffekt av fysisk trening som andre. Etteravsluttet rehabilitering skal disse personeneses på som friske individer, menmed en gjenstående funksjonsnedsettelse.Graden av lammelser medførerdog at disse individene, spesielt personermed tetraplegi, har en begrenset muskulærkapasitet til å belaste sirkulasjonsapparatetmed for å forbedre kondisjonen.Den lamme kroppen kan fikseres for åutnytte maksimal muskelstyrke uten atpersonen mister balansen. Flere symptomermed kobling til ryggmargsskaden,som spastisitet, smerte, kontrakturermed mer, kan vanskeliggjøre trening, mener ikke et absolutt hinder for trening.Redusert neurologisk funksjon er et varselssignalog bør føre til at personensøker seg til en spesialavdeling for utredninginnen treningen fortsetter.UtviklingshemningerUtviklingshemninger er en samlebetegnelsefor ulike diagnoser, syndromer ogsykdommer som påvirker individetsutvikling. Å drive fysisk aktivitet for menneskermed en utviklingshemning girmange utfordringer fordi det dreier segom en gruppe med svært forskjelligeutgangspunkt, utviklingsmuligheter ogfunksjonsnivå. Hos noen er bevegelsesevnennedsatt eller skadet, mens andre haralle bevegelsesmønstre intakt, menmangler evne til aktiv, planlagt og målrettetbevegelse. Det er nødvendig medsystematisk og langsiktig stimulering, treningog støtte for at denne gruppen skalkunne utvikle og utnytte sine ressurser.Mange mennesker med en utviklingshemningsliter med motivasjon og forståelsefor innholdet i oppgaver. Det er derforspesielt viktig å ha øvelser som er tilrettelagtmed utgangspunkt i den enkeltesforutsetninger. God tid og positivetilbakemeldinger er også vært viktig.Store mengder muntlig informasjon børunngås. Enkle øvelser, gode øvingsbilderog mye visuell demonstrasjon kan værehensiktsmessig. Det å skape trygghet i situasjonener viktig for at gruppen skal opplevemestring i aktivitetene. Instruktørenbør legge vekt på lystbetont aktivitet oglæring gjennom lek. Aktivitetens mål måvære å ha det gøy, mestre aktivitetene ogha gode opplevelser.Bestilling av rapportenOversikt over rapporter utgitt avSHdir/avd. fysisk aktivitet finnes påwww.shdir.no Rapporten kan bestillespå trykksak@shdir.noIDRETTSMEDISIN 2•2005 5