NIM 2 2005.pdf

FYSISK AKTIVITETetter generelle treningsprinsipper. Aktiviteterfor å bedre styrke, utholdenhet ogkondisjon anbefales. Type, varighet ogomfang av aktivitetene må tilpasses individuelt.Det er viktig å vektlegge variasjonav treningen. Overbelastning av ikke affisertekstremitet er en fare. Mange vil haøkte energikrav ved bevegelse, og rådom aktivitet bør gis på bakgrunn av individuellkapasitet. Bevegelse anbefales forå unngå tilstivning av ledd ved amputasjoner.Ved sårdannelse bør amputasjonsstumpenavlastes under fysisk aktivitet.Ved leddskader i rygg og bekken bør deti akutt fase daglig gjennomføres bevegelighetstreningog isometrisk styrketrening.Affiserte ledd må beskyttes motoverbelastning og for stor vektbæring.Affeksjonsgraden varierer meget vedde ulike bindevevssykdommene. Det erderfor vanskelig å komme med generelleråd for å angi hvor stor grad av fysisk aktivitetsom anbefales.Selv om god dokumentasjon for anbefalingermangler, viser praktiske erfaringerat de fleste personer med muskelsykdommerog sykdom eller skade i periferenerver har et aktivitetspotensiale. Bådefrisk og svekket muskulatur kan vanligvistrenes, men tilrettelegging og tilpasning ernødvendig. Det anbefales dynamisk trening,på submaksimal belastning og variasjoni treningsinnhold. Intervalltreningfungerer ofte bedre enn ”langkjøring”. Årasjonalisere med kreftene ved å bruketekniske hjelpemidler er gunstig.Aktivitetsformer som får mobilisert såstore deler av kroppen at treningen girkaloriforbrenning og utholdenhetstreningbør prioriteres.Ved perifere nerveskader anbefales tøyningog passive bevegelser, og aktiveøvelser så snart det lar seg gjennomføre.Man bør unngå ytterstilling av ledd vedstyrketrening og støtprovoserende aktiviteter.Det er viktig å være oppmerksom påtegn på overtrening, men for de fleste pasienterer inaktivitet oftest en større fare.BlødersykdomBlødersykdom er en fellesbetegnelse påen rekke arvelige tilstander med øktblødningstendens. Ledd- og muskelblødningerer et grunnleggende trekk vedsykdomsbildet, og flere serieblødningerkan være starten på lengre immobilisering.Leddblødninger er smertefulle ogmedfører at leddene gradvis ødeleggespå grunn av innvekst av bindevev.Moderne behandling med tilførsel av faktorhar bedret muligheten for deltagelsei fysisk aktivitet for personer med blødersykdomde seneste årene, og aktivitetsnivåethos de fleste har økt.Det er ukjent hvilken nettoeffekt fysiskaktivitet gir ved blødersykdommer.Personer med blødersykdom vil ha generellnytte av å være i bevegelse da leddog muskelstyrken bedres gjennom aktivitet.Forsiktighet tilrås med hensyn tilaktivitet som medfører kroppskontakt avplutselig og uberegnelig art som lettutsetter ledd og muskler for skade.Gradvis tilvenning og opptrening er viktig,og aktivitetstype bør velges etterleddstatus. Oppvarming, nedtrapping oguttøyning er nødvendig. Et tilpasset oppleggmå balanseres mellom forsiktighetog overstrekking som kan medføre blødning.Forbigående immobilisering kan iperioder være hensiktsmessig.Cystisk fibroseCystisk fibrose (CF) er en medfødt, arveligog progressiv sykdom som særlig rammerlungene og tarmfunksjonen. Fysiskaktivitet og lungefysioterapi er ansettsom en svært viktig del av behandlingen.Nytteverdien av fysisk aktivitet har blantannet vært å opparbeide så god fysiskutholdenhet som mulig, slik at man harnoe å gå på i dårlige faser. Aktivitetsøkningog intens lungefysioterapi harsammen med adekvat ernæring og intensivantibiotika behandling gitt lengre ogbedre liv for de som er rammet.Hos små barn anbefales ulike formerfor lek. Større barn bør læres mer systematisketreningsformer og idrettsaktiviteter.Det ideelle er antakelig intervallpregeteaktiviteter hvor barna kan hosteopp slimet i pausene. Unge og voksnemed CF anbefales mest mulig ”normale”sportsaktiviteter, eksempelvis fotball, jogging,svømming, aerobic, sykling m.m.Ideelt sett bør slike kondisjonsfremmendeaktiviteter kombineres med noestyrketrening og bevegelighetstrening/tøyninger.Hjerneskader og -sykdommerHjerneskader og -sykdommer påvirkerulike områder av hjernen på forskjelligemåter. En systematisk gjennomgang av litteraturenviser at effekten av spesifikkfunksjonstrening for CP, hjerneslag ogtraumatisk hjerneskade er sammenfallende.Personer med hjerneskade vil oftevære i dårlig form. Kombinasjon av effektivspesifikk funksjonstrening og kondisjonstreningi et livsløpsperspektiv vil troligbest forbedre motoriske ferdigheterog motvirke funksjonssvikt, smerter ogøkt trettbarhet hos personer med hjerneskade.Ved kondisjonstrening kan det vedmotoriske problem være fornuftig åvelge teknisk enkle aktiviteter.Styrketrening bør vektlegges. Spesifikkfunksjonstrening i svekket hånd medinaktivering av frisk hånd, er trolig effektivtrening av håndfunksjon hos hemiplegikere.Passiv tøyning har mindre effekt ennantatt. Gangtrening kan forbedre gangfunksjonog spesifikk balansetrening kanforbedre balanse i den aktuelle aktivitet.Hvilke treningsformer som er mest effektivefor å trene ulike ferdigheter er fortsattukjent.Forbedring av spesifikke motoriske ferdigheterer rapportert å øke generellfysisk og sosial funksjonsevne så vel somselvfølelse for enkelte, men det er ikkenok dokumentasjon for generalisering.Etter hjerneslag anbefales det spesielttrening for å forebygge fall ved tilretteleggingav fysisk aktivitet. Betydningen avdette øker med stigende alder. Ved traumatiskhjerneskade kan personer medkognitive problemer/endret personlighettrenge ekstra oppfølging, og ved kondisjonstreningbør eventuelle fysiologiskeavvik følges opp. Målet bør være lystbetonttrening i et livsløpsperspektiv, medrealistiske og motiverende delmål.SynshemningRegelmessig fysisk aktivitet hos personermed en synshemning fører til de sammepositive fysiologiske- og ferdighetsmessigeforbedringer som for seende personer.Når en person mister evnen til å se,medfører dette begrensninger i erfaringer,i bevegelsesevne og i samspillet medandre mennesker. Personer med en synshemningopplever ofte mangel på informasjonog feedback fra omgivelsene, derforkan det være ekstra viktig å bli stimulertgjennom fysisk aktivitet. Tilpassetfysisk aktivitet gir mulighet til å øke antallog omfang av bevegelseserfaringer, somgjør den enkelte bedre rustet til å kunnebevege seg mest mulig fritt.Det viktigste ved tilrettelegging avfysisk aktivitet for personer med en synshemninger å være kreativ. Har man ettrygt og godt miljø rundt personen er4IDRETTSMEDISIN 2•2005