NIM 2 2005.pdf

Fysisk aktivitet for menneskermed funksjonsnedsettelserAV SVERRE MÆHLUMPFIZERI 2000 utga Sosial og helsedirektoratet(SHdir) en anbefalingsrapport om fysiskaktivitet for funksjonsfriske. Det ble isamband med fremleggingen av dennerapport påpekt at det var et behov foren anbefalingsrapport om fysisk aktivitetfor mennesker med funksjonsnedsettelser.SHdir nedsatte derfor en arbeidsgruppebestående av Arne Fagerlie, PerMorten Fredriksen, Arvid Heiberg, NilsHjeltnes, Nina Kahrs, Inge Morisbak,Sverre Mæhlum, Cecilie Røe, HildeNancy Skaug og Siw Vestengen for åutarbeide en slik rapport. Ellen Haug fraSHdir har koordinert arbeidet.Rapporten, som ble fremlagt i juni2004, omtaler de største gruppene ogmest vanlige formene for funksjonsnedsettelsersamt noen mindre grupper. Detskal påpekes at det er begrenset medstudier omkring effekt av fysisk aktivitetinnen de enkelte gruppene som eromtalt i rapporten. Likeledes gjør denstore variasjon i stadie og affeksjonsgrad atdet blir vanskelig med en enhetlig tilnærmingtil temaet. Man har dog forsøkt ågradere kunnskapsgrunnlaget som følger:Nivå 1: Kunnskap som bygger på systematiskmetaanalyse av randomiserte kliniskeforsøk (RCT) eller som bygger påminst ett RCT.Nivå 2: Kunnskap som bygger på minst engodt utformet klinisk studie uten randomiseringeller som bygger på minst enannen type godt utformet kvasieksperimentellstudie.Nivå 3: Kunnskap som bygger på andregodt utformede, ikke eksperimentellebeskrivende studier, som sammenlignendestudier, korrelasjonsstudier ogcase studier.Nivå 4: Kunnskap som bygger på rapportereller oppfatninger fra ekspertkomiteer,og/eller klinisk ekspertise hos respektiveautoriteter.I hovedsak er de gitte anbefalingerfremkommet etter dokumentasjon pånivå 3 og 4. Det er generelt så stor variasjoni sykdomsgrupper, treningsformerog sykdomsstadier i de tilgjengelige vitenskapeligestudier at kunnskapsbaserterfaring kan være vel så valid som forskningsgrunnlagetnår aktivitet skal tilpassespå individuelt nivå.Det påpekes også i rapporten at enviktig målsetting med ulike offentligeutredninger og stortingsmeldinger deseneste årene har vært å tilrettelegge slikat alle grupper i samfunnet gis mulighetentil å leve et aktivt liv. En funksjonsnedsettelsevil i denne sammenhengførst og fremst være en praktisk vanskelighet.Løsningen ligger i å påvirke samspilletmellom miljø, aktivitet og individ.Det lettest tilgjengelige og oppnåeligeaktivitetsområdet for alle er nærmiljøet.Det er derfor viktig at slike områder oganlegg planlegges ut fra forutsetningenom at de skal være tilgjengelige for alle.Videre er barnehage og skole sentralearenaer for alle barn, og fysisk aktivitet iskolehverdagen og i kroppsøvingsfagetbør få oppmerksomhet med tanke påbarns helhetlige utvikling og læring.Generelle offentlige ordninger og ulikespesielle virkemidler/ordninger er til godhjelp for å gi mennesker med funksjonsnedsettelseret mest mulig likeverdig tilbudav tjenester som resten av befolkningen.Alle lesere av Norsk Idrettsmedisinanbefales å lese rapporten i sin helhet.Her følger et sammendrag av de ulikekapitlene som omhandler de ulike funksjonsnedsettelsene(en noe omskrevetutgave av det sammendrag som finnes iselve rapporten).Barn og unge med medfødtehjertefeilMange barn med medfødte hjertefeil har,grunnet bedret kirurgisk behandling desenere år fått mulighet til å vokse opp ogleve et tilnærmet normalt liv. Mange vildog ha nedsatt arbeidskapasitet. Det er fåstudier der man har undersøkt effekt avfysisk trening. Mye av rådene må derforgis på basis av den tilgjengelige kunnskapom de patofysiologiske forandringer somer tilstede hos det enkelte barn. Noe avdet viktigste ved tilrettelegging av fysiskaktivitet for disse barna er å la dem få enopplevelse av å mestre fysiske belastningerog få en generell bevegelseserfaring. Inoen studier har man vist at aerob utholdenhetkan bedres gjennom trening ogsåhos barn med medfødte hjertefeil. Detanbefales at personer med medfødtehjertefeil testes fysisk (tredemølle ellerergometersykkel) før de starter treningen.Det er også viktig at de som haransvaret for disse barna er kjent med risikofaktorerog ”kjøreregler” i forbindelsemed fysisk aktivitet for denne gruppen.Personer med bevegelseshemningerRapporten tar for seg personer medmedfødte eller ervervede deformiteter imuskel- og skjelettsystemet, bindevevssykdommer,muskelsykdommer og sykdomog skade i perifere nerver. Dissepersonene taper fysisk kapasitet raskt.Generelt anbefales derfor gradvis tilvenningog opptrening etter inaktive perioder;sykdomsforverring eller operasjoner.Tilstrekkelig restitusjonstid må vektlegges.Enhver form for bevegelse og aktivitet eri de fleste tilfeller bedre enn total inaktivitet.Fysisk aktivitet ved deformiteter i muskelogskjelettsystemet bør stort sett foregåIDRETTSMEDISIN 2•2005 3