NIM 2 2005.pdf

MELKESYREH + og muskulær tretthetStudier på mennesker viste allerede på1970- og 1980-tallet en tilnærmet maksimalkraftutvikling til tross for acidose imuskulaturen (17). Sahlin (17) mentederfor at krafttap som følge av acidosiskpåvirkning skjer via indirekte mekanismer.Bevan og Gepetti (18) fant indikasjonerpå at H + kan ha en positiv rolle iforhold til muskulær tretthet. Studier harvist at capsaisin og H + kan aktivere desamme nerveafferentene. Såkalt nevrogeninflammasjon fører med seg enrekke effekter, blant annet hyperemi oginvasjon av leukocytter, og kan anses somen umiddelbar lokal respons for åbeskytte vevet mot skade. Et av nevropeptidenesom frigjøres fra de capsaicinsensitiveafferentene er ”calcitonin generelatedpeptide” (CGRP), og blant annethar studier på rottemuskler vist frigjøringav CGRP ved pH-verdier i vev nede i 6,5(18). CGRP har da vist å stimulereNa + /K + transporten og således opprettholdeeksitabiliteten til muskelfibreneunder intenst arbeid. Dette kan muligensvære en ”feed-forward” mekanisme for åbedre arbeidskapasitet i muskel og dermedmotvirke tretthet (18). Dette indikererat H + kan være en viktig faktor vedmuskulær tretthet, om enn på en annenmåte enn hva oppfatningen har vært tidligere.AvslutningMelkesyre/laktat har vært gjenstand fordiskusjon og debatt i en årrekke.Forståelsen av laktatmetabolismen harblitt forandret, og ut fra det en vet i dagså har laktat og melkesyre en noe annenfunksjon enn tidligere antatt. Laktat somprodukt sees nå på som en energikilde,og restproduktet H + har en mer positiveffekt enn tidligere antatt. I tillegg er detandre faktorer som spiller inn på muskulærtretthet, det er derfor all grunn til årevurdere vårt syn på melkesyre.Referanser: www.idrettsfysioterapi.noIDRETTSMEDISIN 2•2005 11