Møteinnkalling - Bindal kommune

SakslisteUtv.saksnr Innhold Unntatt off.PS 62/10PS 63/10RS 1/10RS 2/10RS 3/10RS 4/10RS 5/10Godkjenning av innkallingReferatsakerBevilling for skjenking av alkoholholdig drikk vedarrangement av utefest i Terråk sentrum 21.05.2010Bevilling for skjenking ved enkeltanledningSvar på søknad om skjenkebevilling vedenkeltanledningSvar på søknad om skjenkebevilling forenkeltanledningUtslippstillatelse for avløpsvann fra fritidsboliggnr.59, bnr.10RS 6/10 Tillatelse til oppføring av hytte på gnr. 14, bnr. 56 -FantvikaRS 7/10Melding om oppføring av uthus m/loftRS 8/10 Vedrørende søknad om endring av bygg -bruksendring 1811/21/12RS 9/10RS 10/10RS 11/10RS 12/10RS 13/10RS 14/10RS 15/10RS 16/10RS 17/10RS 18/10Meling om oppføring av garasje + altanSøknad om deling av grunneiendomVedrørende søknad om tillatelse til oppføring avtilbygg til hytte 1811/35/8Utslippstillatelse LangstrandhøgdaVedrørende søknad om oppføring av tilbygg til hytte1811/60/58Utslippstillatelse - gnr. 3, bnr.40Oppføring av naust gnr.8, bnr.8 - Eli Ann LangloVedrørende melding om oppføring av naust i Otervik1811/8/8Vedrørende søknad om bygging av bolig med garasjepå gnr. 3, bnr. 60 - HollupFradeling av 4 hyttetomter på gnr.20, bnr.1RS 19/10 Søknad om oppføring av sanitærbygg på Nyheim -Røytvoll - gnr 19 bnr 13 i BindalRS 20/10RS 21/10RS 22/10Utslipp av sanitært avløpsvann fra fritidsboligÅrsandøy - Ivar AarsandMelding om fasadeendring - balkong på garasjen ogtrapp til bolighus/garasjeVedtak - søknad om fasadeendring - våningshus på

PS 63/10 ReferatsakerRS 1/10 Bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk ved arrangement avutefest i Terråk sentrum 21.05.2010RS 2/10 Bevilling for skjenking ved enkeltanledningRS 3/10 Svar på sçknad om skjenkebevilling ved enkeltanledningRS 4/10 Svar på sçknad om skjenkebevilling for enkeltanledningRS 5/10 Utslippstillatelse for avlçpsvann fra fritidsbolig gnr.59, bnr.10RS 6/10 Tillatelse til oppfçring av hytte på gnr. 14, bnr. 56 - FantvikaRS 7/10 Melding om oppfçring av uthus m/loftRS 8/10 Vedrçrende sçknad om endring av bygg - bruksendring 1811/21/12RS 9/10 Meling om oppfçring av garasje + altanRS 10/10 Sçknad om deling av grunneiendomRS 11/10 Vedrçrende sçknad om tillatelse til oppfçring av tilbygg til hytte1811/35/8RS 12/10 Utslippstillatelse LangstrandhçgdaRS 13/10 Vedrçrende sçknad om oppfçring av tilbygg til hytte 1811/60/58RS 14/10 Utslippstillatelse - gnr. 3, bnr.40RS 15/10 Oppfçring av naust gnr.8, bnr.8 - Eli Ann LangloRS 16/10 Vedrçrende melding om oppfçring av naust i Otervik 1811/8/8RS 17/10 Vedrçrende sçknad om bygging av bolig med garasje på gnr. 3, bnr.60 - HollupRS 18/10 Fradeling av 4 hyttetomter på gnr.20, bnr.1RS 19/10 Sçknad om oppfçring av sanitærbygg på Nyheim - Rçytvoll - gnr 19bnr 13 i BindalRS 20/10 Utslipp av sanitært avlçpsvann fra fritidsbolig Årsandçy - IvarAarsand

RS 21/10 Melding om fasadeendring - balkong på garasjen og trapp tilbolighus/garasjeRS 22/10 Vedtak - sçknad om fasadeendring - våningshus på gnr 44 bnr 2festenr 22 på TerråkRS 23/10 Vedtak - sçknad om bruksendring til boligformål - Heimly gnr 19 bnr37 - Rçytvoll

Bindal kommuneArkiv: 010Arkivsaksnr: 2010/3685-1Saksbehandler: Ann-Karin ØveråsSaksfremleggUtv.saksnr. Utvalg Møtedato64/10 Bindal kommunestyre 16.09.2010Valg til fylkeskretsen til Kommunenes Sentralforbund (KS Nordland) fram til høsten 2011Rådmannens innstillingSom ny representant for resten av valgperioden til Nordland fylkeskrets av KommunenesSentralforbund velges …….SaksopplysningerI kommunestyresak 88/07 ble ordfører Per-Andrè Johansen valgt som kommunens representanttil Nordland fylkeskrets av Kommunenes Sentralforbund. I sak 35/10 behandlet avkommunestyret i møte 29.04.2010 ble Johansen innvilget fritak fra alle kommunale verv forresten av valgperioden.I sak 88/07 ble det også valgt varamedlemmer, og disse er som følger: 1. Maryann Sanders,2. Pål Christensen og 3. Svanhild Båtnes.VurderingEttersom Johansen er innvilget fritak fra sine kommunale verv for resten av valgperioden, er detnødvendig å foreta nyvalg av representant til Nordland fylkeskrets av KommunenesSentralforbund.Saken legges fram for kommunestyret uten innstilling.Rådmannen i Bindal kommune, Terråk, 01.09.2010.Knut Toresenwww.bindal.kommune.no

Bindal kommuneArkiv: 010Arkivsaksnr: 2010/3684-1Saksbehandler: Ann-Karin ØveråsSaksfremleggUtv.saksnr. Utvalg Møtedato65/10 Bindal kommunestyre 16.09.2010Valg av ny representant til Midtre Namdal Avfallsselskaps representantskapRådmannens innstillingSom representant til Midtre Namdal Avfallsselskaps representantskap velges …..SaksopplysningerPer-Andrè Johansen ble i møte 12.12.2007, sak 131/07 valgt som medlem av Midtre NamdalAvfallsselskaps representantskap. Som varamedlemmer i rekkefølge ble følgende valgt:Varaordfører Tor-Arne Aune, Maryann Sanders og Elin Vareide Lian.I kommunestyresak 35/10 i møte 29.04.2010 ble Per-Andrè Johansen innvilget fritak fra allekommunale verv for resten av valgperioden.§ 3 b i vedtektene for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS lyder blant annet slik:” Kommunene er representert i representantskapet ved ordfører og rådmann eller dem dissebemyndiger. Det er i alt 100 stemmer fordelt på kommunene. 39 av stemmene fordelesjevnt på deltagende kommuner, og 61 stemmer fordeles etter antall innbyggere pr. 01.01.hvert år det avholdes kommunevalg. Ordfører og person med fullmakt fra kommuneninnehar kommunens stemmer. ”VurderingMed bakgrunn i at Johansen er fritatt fra alle kommunale verv for resten av valgperioden, er detnødvendig å foreta nyvalg av representant til Midtre Namdal Avfallsselskaps representantskap.Nytt medlem velges for resten av valgperioden.Saken legges fram for kommunestyret uten innstilling.Rådmannen i Bindal kommune, Terråk, 01.09.2010.Knut Toresenwww.bindal.kommune.no

Bindal kommuneArkiv: 010Arkivsaksnr: 2010/4215-1Saksbehandler: Ann-Karin ØveråsSaksfremleggUtv.saksnr. Utvalg Møtedato66/10 Bindal kommunestyre 16.09.2010Valg av representant med varamedlem til Interkommunalt Arkiv i NordlandRådmannens innstillingSom representant i representantskapet i Interkommunalt Arkiv i Nordland velges arkivlederAnita Vikestad. Som varamedlem velges kontor- og personalleder Hallgeir Lian.SaksopplysningerBindal kommune ble medlem av Interkommunalt Arkiv i Nordland (IKAN) i år.Interkommunalt Arkiv i Nordland er en interkommunal samarbeidsordning, organisert etter § 27i kommuneloven. IKAN ledes av et styre, valgt av representantskapet der alle eierne kan delta.Kommuner og interkommunale selskap kan bli medlem.§ 6.1 i vedtektene for IKAN lyder slik:” Representantskapet er øverste organ i IKAN. Hvert medlem oppnevner en representant medvaramann til representantskapet. Oppnevningen gjelder for den kommunale valgperioden. ”VurderingArkiv i Nordland opplyser pr. telefon 01.09.2010 at det er mest hensiktsmessig at rådmanneneller arkivleder i kommunen oppnevnes som representant. I valgsaker bruker ikke rådmannenvanligvis å legge fram innstilling, men med bakgrunn i at det er en fordel med kunnskap omhvordan det kommunale arkiv er oppbygd, vil rådmannen foreslå at arkivleder velges sommedlem av representantskapet i Interkommunalt arkiv i Nordland. Det skal også velges etvaramedlem, og her foreslås kontor- og personalleder Hallgeir Lian.Rådmannen i Bindal kommune, Terråk, 01.09.2010.Knut Toresenwww.bindal.kommune.no

Bindal kommuneArkiv: 231Arkivsaksnr: 2010/1964-6Saksbehandler: Ann-Karin ØveråsSaksfremleggUtv.saksnr. Utvalg Møtedato67/10 Bindal kommunestyre 16.09.2010Klage på fastsettelse av bevillingsavgift - Holm CampingRådmannens innstillingSøknad om reduksjon av bevillingsavgift fra Holm Camping avslås med bakgrunn i atbevillingsmyndigheten bruker ressurser både på saksbehandling, og kontroll med utøvelsen avbevillingen. Samtidig er dette en tjeneste bevillingshaver frivilling har søkt på, og som deønsker å tilby sine kunder.SaksopplysningerHolm Camping søker i brev av 03.06.2010 om redusert bevillingsavgift for alkohol. Søknadenbegrunnes med at de skjenker en liten mengde alkoholholdig drikk i forhold til avgiften debetaler. Holm Camping driver campingplass med kafè.Kommunestyret delegerte til rådmannen i sak 1/03 å fastsette bevillingsavgift. Rådmannenfastsatte i brev datert 14.04.2010 bevillingsavgift for Holm Camping til kr 3.500,- for 2009.Beregnet beløp etter omsetning for Holm Camping utgjorde kr 158,- for 2009.Bevillingsgebyret fastsettes etter forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk.VurderingBevillingsgebyret fastsettes i utgangspunktet etter omsatt mengde alkoholholdig drikk. Dersomman omsetter liten mengde alkoholholdig drikk, fastsettes gebyret etter minimumsgebyr somutgjør kr 3 500,-.I henhold til forskriften kan bevillingsmyndigheten i særlige tilfeller bestemme at gebyret skalsettes lavere. I merknadene til forskriften opplyses det at dette er ment som en sneverunntaksregel, i første rekke beregnet på steder hvor salg eller skjenking av alkoholholdig drikkutgjør en svært liten del av virksomheten og har liten økonomisk betydning.Bevillingsmyndigheten foretar vurderingen av hvilke tilfeller det vil gi et svært urimelig resultatå anvende minstegebyret og hva som ligger i ”særlige tilfeller”, blant annet under hensyn tilvirksomhetens art, omsetningens omfang, og til at bevillingsmyndigheten bruker ressurser vedwww.bindal.kommune.no

søknadsbehandling, kontroll m.v. også ved slike bevillinger. Det presiseres i merknaden tilforskriften at bevillingsmyndigheten ikke har noen plikt til å benytte unntaksbestemmelsen.Holm Camping har hatt skjenkebevilling over flere år, men har aldri omsatt en så stor mengdealkoholholdig drikk at de har kommet over minstegebyret.I forbindelse med en skjenkebevilling utføres oppgaver som saksbehandling av søknad,beregning av gebyr og kontroll av skjenkestedene.I 2009 har det vært utført 1 kontroll ved Holm Camping.En skjenkebevilling er et gode man kan få når man driver serveringssted. Holm Camping harsøkt og fått tildelt skjenkebevilling ut i fra at dette er en tjeneste de ønsker å tilby sine kunder.Det er opp til hvert enkelt serveringssted om de ønsker å søke skjenkebevilling. Bevillingshaverhar mulighet til å si ifra seg bevillingen de innehar dersom de ikke ønsker å tilby dennetjenesten.Selv om omsatt mengde alkoholholdig drikk er forholdsvis liten, kan det ha betydning for øvrigetjenester som bevillingshaver tilbyr, for eksempel at matsalget øker med bakgrunn i at de harskjenkebevilling.Differansen mellom minstegebyret og beløp for omsatt mengde kan synes stor, men man måogså se dette i forhold til at bevillingsmyndigheten bruker ressurser i forbindelse medsaksbehandling og kontroll av tjenesten. Gebyret er knyttet til kommunens utgifter medbehandling og kontroll med av bevillinger.Kommunen utfører også flere andre tjenester etter forespørsel fra befolkningen som ergebyrbelastet. Det er ikke vanlig at det gis reduksjon i gebyret når det er søkt om en tjeneste, ogdenne er innvilget som omsøkt.Ut ifra at det er søkes om skjenkebevilling etter eget ønske, og at det brukes kommunaleressurser på ordningen er det ikke ønskelig å foreslå reduksjon av gebyret på denne tjenesten.Rådmannen foreslår derfor at søknaden avslås.Rådmannen i Bindal kommune, Terråk, 25.08.2010.Knut Toresen

Bindal kommuneArkiv: 231Arkivsaksnr: 2010/1964-7Saksbehandler: Ann-Karin ØveråsSaksfremleggUtv.saksnr. Utvalg Møtedato68/10 Bindal kommunestyre 16.09.2010Klage på fastsettelse av bevillingsavgift - Færingen Gjestegård ASRådmannens innstillingSøknad om reduksjon av bevillingsavgift fra Færingen Gjestegård AS avslås med bakgrunn i atbevillingsmyndigheten bruker ressurser både på saksbehandling, og kontroll med utøvelsen avbevillingen. Samtidig er dette en tjeneste bevillingshaver frivillig har søkt på, og som de ønskerå tilby sine kunder.SaksopplysningerFæringen Gjestegård AS og Tofta DA søker i felles brev av 19.05.2010 om redusertbevillingsavgift for alkohol. Søknaden vil bli behandlet som 2 saker.Søknaden begrunnes med at de skjenker en liten mengde alkoholholdig drikk i forhold tilavgiften de betaler, og de synes minsteavgiften er altfor høy.Færingen Gjestegård AS er i en startfase og prøver å gi befolkningen et tilbud, og tar ikke utlønn til seg selv. Alt blir gjort på dugnad for å kunne fortsette med videre drift. De ønsker istedet å bruke midlene innad i bedriften slik at det vil komme kundene til gode.Kommunestyret delegerte til rådmannen i sak 1/03 å fastsette bevillingsavgift. Rådmannenfastsatte i brev datert 21.04.2010 bevillingsavgift for Færingen Gjestegård AS tilkr 3.500,- for 2009. Beregnet beløp etter omsetning for Færingen Gjestegård AS utgjordekr 97,- for 2009.Bevillingsgebyret fastsettes etter forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk.VurderingFæringen Gjestegård AS driver spisested med overnatting. De ble i møte 18.06.2009, sak 62/09tildelt skjenkebevilling. Færingen Gjestegård AS hadde nesten ingen drift i 2009, og det blederfor ikke utført kontroll med bevillingen.www.bindal.kommune.no

Bevillingsgebyret fastsettes i utgangspunktet etter omsatt mengde alkoholholdig drikk. Dersomman omsetter liten mengde alkoholholdig drikk, fastsettes gebyret etter minimumsgebyr somutgjør kr 3 500,-.I henhold til forskriften kan bevillingsmyndigheten i særlige tilfeller bestemme at gebyret skalsettes lavere. I merknadene til forskriften opplyses det at dette er ment som en sneverunntaksregel, i første rekke beregnet på steder hvor salg eller skjenking av alkoholholdig drikkutgjør en svært liten del av virksomheten og har liten økonomisk betydning.Bevillingsmyndigheten foretar vurderingen av hvilke tilfeller det vil gi et svært urimelig resultatå anvende minstegebyret og hva som ligger i ”særlige tilfeller”, blant annet under hensyn tilvirksomhetens art, omsetningens omfang, og til at bevillingsmyndigheten bruker ressurser vedsøknadsbehandling, kontroll m.v. også ved slike bevillinger. Det presiseres i merknaden tilforskriften at bevillingsmyndigheten ikke har noen plikt til å benytte unntaksbestemmelsen.I forbindelse med en skjenkebevilling utføres oppgaver som saksbehandling av søknad,beregning av gebyr og kontroll av skjenkestedene.En skjenkebevilling er et gode man kan få når man driver serveringssted. Færingen GjestegårdAS har søkt og fått tildelt skjenkebevilling ut i fra at dette er en tjeneste de ønsker å tilby sinekunder. Det er opp til hvert enkelt serveringssted om de ønsker å søke skjenkebevilling.Bevillingshaver har mulighet til å si ifra seg bevillingen de innehar dersom de ikke ønsker åtilby denne tjenesten.Selv om omsatt mengde alkoholholdig drikk er forholdsvis liten, kan det ha betydning for øvrigetjenester som bevillingshaver tilbyr, for eksempel at matsalget øker med bakgrunn i at de harskjenkebevilling.Differansen mellom minstegebyret og beløp for omsatt mengde kan synes stor, men man måogså se dette i forhold til at bevillingsmyndigheten bruker ressurser i forbindelse medsaksbehandling og kontroll av tjenesten. Gebyret er knyttet til kommunens utgifter medbehandling og kontroll av bevillinger.Kommunen utfører også flere andre tjenester etter forespørsel fra befolkningen som ergebyrbelastet. Det er ikke vanlig at det gis reduksjon i gebyret når det er søkt om en tjeneste, ogdenne er innvilget som omsøkt.Bevillingsmyndigheten var meget fleksibel og la til rette for at virksomheten skulle få komme idrift sommeren 2009. Søknader om serverings- og skjenkebevilling ble behandlet 18.06.2009,og ble lagt fram for kommunestyret som tilleggssaker. Det ble imidlertid ikke drift frasommeren 2009, men det var et valg bevillingshaver gjorde.Ut ifra at det er søkes om skjenkebevilling etter eget ønske, og at det brukes kommunaleressurser på ordningen, er det ikke ønskelig å foreslå reduksjon av gebyret på denne tjenesten.Rådmannen foreslår derfor at søknaden avslås.Rådmannen i Bindal kommune, Terråk, 27.08.2010.Knut Toresen

Bindal kommuneArkiv: 231Arkivsaksnr: 2010/1964-8Saksbehandler: Ann-Karin ØveråsSaksfremleggUtv.saksnr. Utvalg Møtedato69/10 Bindal kommunestyre 16.09.2010Klage på fastsettelse av bevillingsavgift - Tofta DARådmannens innstillingSøknad om reduksjon av bevillingsavgift fra Tofta DA avslås med bakgrunn i atbevillingsmyndigheten bruker ressurser både på saksbehandling, og kontroll med utøvelsen avbevillingen. Samtidig er dette en tjeneste bevillingshaver frivillig har søkt på, og som de ønskerå tilby sine kunder.SaksopplysningerTofta DA og Færingen Gjestegård AS søker i felles brev av 19.05.2010 om redusertbevillingsavgift for alkohol. Vi har valgt å behandle søknadene hver for seg.Søknaden begrunnes med at de skjenker en liten mengde alkoholholdig drikk i forhold tilavgiften de betaler, og de synes minsteavgiften er altfor høy.Tofta DA er i en startfase og prøver å gi befolkningen et tilbud, og tar ikke ut lønn til seg selv.Alt blir gjort på dugnad for å kunne fortsette med videre drift. De ønsker i stedet å brukemidlene innad i bedriften slik at det vil komme kundene til gode.Kommunestyret delegerte til rådmannen i sak 1/03 å fastsette bevillingsavgift. Rådmannenfastsatte i brev datert 21.04.2010 bevillingsavgift for Tofta DA til kr 3.500,- for 2009. Beregnetbeløp etter omsetning for Tofta DA utgjorde kr 496,- for 2009.Bevillingsgebyret fastsettes etter forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk.VurderingTofta DA driver pub i Bindal Båtsenters lokale. De ble i møte 28.04.2009, sak 46/09 tildeltskjenkebevilling. Det ble ikke utført kontroll ved bevillingen i 2009. Bakgrunn for dette er atTofta Da ikke har faste åpningstider, og det er derfor vanskelig å få utført kontroll medbevillingen.www.bindal.kommune.no

Bevillingsgebyret fastsettes i utgangspunktet etter omsatt mengde alkoholholdig drikk. Dersomman omsetter liten mengde alkoholholdig drikk, fastsettes gebyret etter minimumsgebyr somutgjør kr 3 500,-.I henhold til forskriften kan bevillingsmyndigheten i særlige tilfeller bestemme at gebyret skalsettes lavere. I merknadene til forskriften opplyses det at dette er ment som en sneverunntaksregel, i første rekke beregnet på steder hvor salg eller skjenking av alkoholholdig drikkutgjør en svært liten del av virksomheten og har liten økonomisk betydning.Bevillingsmyndigheten foretar vurderingen av hvilke tilfeller det vil gi et svært urimelig resultatå anvende minstegebyret og hva som ligger i ”særlige tilfeller”, blant annet under hensyn tilvirksomhetens art, omsetningens omfang, og til at bevillingsmyndigheten bruker ressurser vedsøknadsbehandling, kontroll m.v. også ved slike bevillinger. Det presiseres i merknaden tilforskriften at bevillingsmyndigheten ikke har noen plikt til å benytte unntaksbestemmelsen.I forbindelse med en skjenkebevilling utføres oppgaver som saksbehandling av søknad,beregning av gebyr og kontroll av skjenkestedene.En skjenkebevilling er et gode man kan få når man driver serveringssted. Tofta Da har søkt ogfått tildelt skjenkebevilling ut i fra at dette er en tjeneste de ønsker å tilby sine kunder. Det eropp til hvert enkelt serveringssted om de ønsker å søke skjenkebevilling. Bevillingshaver harmulighet til å si ifra seg bevillingen de innehar dersom de ikke ønsker å tilby denne tjenesten.Som nevnt ovenfor har ikke Tofta DA faste åpningstider, men holder åpent ca. 2 kvelder pr.måned. Ut fra at det holdes åpent ganske sjelden påvirker nok dette at både omsetningen avalkoholholdig drikk, og inntektene blir mindre.Differansen mellom minstegebyret og beløp for omsatt mengde kan synes stor, men man måogså se dette i forhold til at bevillingsmyndigheten bruker ressurser i forbindelse medsaksbehandling og kontroll av tjenesten. Gebyret er knyttet til kommunens utgifter medbehandling og kontroll av bevillinger.Kommunen utfører også flere andre tjenester etter forespørsel fra befolkningen som ergebyrbelastet. Det er ikke vanlig at det gis reduksjon i gebyret når det er søkt om en tjeneste, ogdenne er innvilget som omsøkt.Det er i forskrift fastsatt et minimumsgebyr på kr 3 500,- for skjenkebevilling, ogbevillingsmyndigheten har ikke noen plikt til å benytte unntaksbestemmelsen om å gi reduksjon.Ut ifra at det er søkes om skjenkebevilling etter eget ønske, og at det brukes kommunaleressurser på ordningen, er det ikke ønskelig å foreslå reduksjon av gebyret på denne tjenesten.Rådmannen foreslår derfor at søknaden avslås.Rådmannen i Bindal kommune, Terråk, 30.08.2010.Knut Toresen

5. Leietiden settes til 20 år med ett års gjensidig oppsigelsestid og følger skoleåret.6. For leie av skolelokalene og de øvrige rettighetene som går fram av punktene 2 og 3 iovenstående leiekontrakt, betaler friskolene for skoleåret 2007/2008 følgende årsleie:Bindalseidet friskole: kr 50.000,-Kjella friskole: kr 35.000,-Åbygda friskole: kr 15.000,-I kommunestyrets møte 19.06.08, sak 54/08, Friskolenes husleie- skolelokaler fattetkommunestyret følgende vedtak:Husleien til friskolene på Kjella og Bindalseidet økes til kr 75 000,- pr. år. Gjelder fra 01.08.2008og 2 år fremover. Skoleårene 2008/2009 og 2009/2010.I k-sak 112/09, Budsjett for 2010, var rådmannens forslag om en husleie på 250.000 kroner tilhver av de to friskolene. Et enstemmig kommunestyre gikk inn for at,” Husleieøkningen til friskolene fjernes fram til det kommer som egen sak. Utgiften dekkes avdisposisjonsfondet. ”I tillegg vises det til referatsak 6 i kommunestyrets møte 16.06.10, Friskolenes husleieorienteringom utsatt sak.(september 2010)Detaljert regnskap for 2009Går man mer i dybden på tallene får man denne oversikten.Komm.avgSum utgift skolelokalerKommuneregnskapet for 2007, 2008, 2009 viser de totale utgiftene som kommunen har hatt nårdet gjelder skolelokaler.Friskole 2007 2008 2009Bindalseidet 2.200.017,- 2.114.245,- 2.314.696,-Kjella 1.000.522,- 1.123.470,- 1.339.024,-Sum 3.200.539,- 3 237.715,- 3.653.720,-Renhold Strøm Vaktmester MNALønn MateriellVaktmesteravtalerVedlikeholdMomskomp/ Sum skoleKjemikalierMateriellbruk av b. fond/ForsikringServiceavt.avskrivingFriskoleUtstyrBindalseidet 539 351 70 572 591 849 425 862 172 253 22 275 63 660 428 874 2 314 696Kjella 581 831 19 263 253 939 254 871 50 000 10 131 45 000 123 989 1 339 024Sum 1 121 182 89 835 845 788 680 733 222 253 32 406 108 660 552 863 3 653 720Totalt 3 653 720-Husleie innt. -150 000= Netto utgift 3 503 720

Øvrige kostnaderFor helhetsvurderingen sin del er det ønskelig å orientere om de totale utgiftene for kommunen.Disse er ikke nødvendigvis en del av selve husleieforholdet. Men taes med for å gi en helhetligoversikt over ressursbruken.Spesialundervisning.De øvrige kostnadene som ligger inne i budsjettet vedr. friskolene på Hk 12; -, funksjonene20262, 20263 og 20264, gjelder spesialundervisning og er kommunens ansvar uansett.For friskolene betyr det for 2010/2011 totalt ca. 3,4 mill, inkl.assistent, lærerressurs og byrdefullarbeid/konvertering.Andre utgifter for kommunenI kommunestyresak 18/10 Rammetimetall for grunnskolene m.m. i Bindal 2010/2011, ble detunder P-timeramma gitt timer til skolene i Bindal. For friskolene betyr dette:P- timeramma (pedagogisk rettledningstjeneste)Utregningen er gjort med utgangpunkt i en gjennomsnittlig leseplikt på 23 timer, som gir enårstimepris på kroner 22 307,-Friskole Dataansv. 2 t. S –teamleder 1 t.Gården sompedagogiskressurs,GSPR 3 t.UtleieSumBindalseidet 44 614 22 307 66 921 7 500 141 324Kjella 44 614 22 307 66 921 7 500 141 324Sum 89 228 44 614 133 842 15 000 282 648PPT og RKKUtgifter for bemanning av PPT og RKK- kontorene er til sammen for kommunen kr.556 068,-Tjenestene fra PPT og RKK som kommunen betaler for, drar også friskolene nytte av.PPT er nødvendig i forhold til sakkyndige vurderinger av elever knyttet opp motspesialundervisningsbehovet. Kommunen er avhengig av den spisskompetansen PPT innehar.Kommunen har det økonomiske ansvaret når det gjelder spesialundervisningen i grunnskolenbåde i den offentlige og i den private skolen.Når det gjelder både PPT og RKK kunne man kanskje se for seg en tredeling av driftsutgiftenemellom de 2 friskolene og kommunen.Direkte utgifterOversikt over direkte utgifter som Bindal kommune har i forbindelse med friskolene.Friskole P-timer 2010/2011 *Spesial- UtgiftUndervisning skolelokaler2010 2009Bindalseidet 141 324 2.314.696Kjella 141 324 1.339.024Sum 282 648 * 3 400 000 3.653.720*= dette er utgifter som kommunen uansett har ansvaret for.Friskolenes husleieFriskolenes husleie har slik tabellen viser vært uendret siden skoleåret 2008/2009.Friskole 2007/2008 2008/2009 2009/2010Bindalseidet 50 000 75 000 75 000

Kjella 35 000 75 000 75 000Åbygda 15 000 ----------- ----------Friskolenes regnskap (+ overskudd/ - underskudd)Oversikt over regnskapstallene fra friskolene perioden 2006 til 2009Friskole 2006 2007 2008 2009Bindalseidet -180.926,- 39.169,- 105.464,- 582.071,-Kjella 316.201,- 471.150,- -234.765,- -38.081,-Sum eiendeler, egenkapital og gjeldOversikt over eiendeler, egenkapital og gjeld fra friskolene for 2008 og 2009Bindalseidet friskole 2008 2009EiendelerFordringer 94 255 110 747Bankinnskudd, kontanter og lignende 1 689 631 2 372 762Sum Eiendeler 1 783 886 2 483 509Egenkapital 709 001 1 291 070Gjeld 1 074 885 1 192 439Sum egenkapital og gjeld 1 783 886 2 483 509Årsresultat 105 464 582 071Kjella friskole 2008 2009EiendelerFordringer 114 200 75 693Bankinnskudd, kontanter og lignende 1 842 558 1 792 833Sum Eiendeler 1 956 758 1 868 526Egenkapital 1 030 083 992 001Gjeld 926 675 876 525Sum egenkapital og gjeld 1 956 758 1 868 526Årsresultat -234 765 -38 081Kommunens representant i styreneKommunen har representanter i styrene for friskolene som er valgt for perioden 2008-2011. Ikommunestyressak 25/08 ble det valgt medlem og varamedlem for styrene ved Bindalseidet ogKjella friskoler. I saksframlegget ble det fra rådmannen nevnt at: ”Rådmannen anser det somviktig at det finnes et system for tilbakemelding til kommunen for oppnevnte representanter iulike styrer og råd som er utenfor kommunens egen organisasjon. Kommunestyret må i hvertenkelt tilfelle vurdere å gi representantene mandat for utøvelse av vervet. ”

Rådmannen vil trekke dette fram på nytt. I dag er det ingen tilbakemeldingssystem fra de valgtestyrerepresentantene til det politiske system.Kommentarer fra friskolene i BindalBegge friskolene har fått muligheten til å kommentere sine regnskapFra rektor ved Kjella friskole har vi mottatt følgende:Vedr. husleie.Vedlagt er regnskap for Kjella friskole for 2008 og 2009 inkl oversikt over balanse.Som det går fram av regnskapstallene, har vi hatt underskudd på drifta de to sisteårene. Det kan vi klare fordi vi de første par årene vi drev hadde overskudd, delvis pgasvært forsiktig ansettelsespolitikk og meget nøysom drift. Drifta inneværende år serogså ut til å gi et lite underskudd. Den bufferen vi la tilside de første årene, gav oss denfrihet vi trengte til å drive uten dramatiske nedbemanninger pga av varierende elevtallog spesialundervisningsbehov fra år til år.Elevtallsprognosen hos oss er som kjent dyster, og vi har startet nedbemanningen.Dette skoleåret har vi 80% lærerstilling reduksjon i forhold til siste år. Tilsvarendenedgang må komme også neste år. Det at klassene tynnes ut med enkeltelever, betyrikke at vi kan fjerne stillinger uten at det innvirker på klassedeling og tilbud påtilpasset undervisning. Det må derfor nøye vurderes opp mot den kvalitet vi kan levere.Fremdeles har vi egenkapital til å møte to-tre magre år, men på sikt må det skje noemed befolkningstilvekst i området om vi skal kunne drive videre.Det positive i dette er at elevene fra nærområdene i nabokommunene går hos oss, ogdermed skaffer arbeidsplasser til kommunen. For tiden 7 elever, - tilsvarende ca 2lærerstillinger + ringvirkninger.Bindal kommune har så langt vært en positiv samarbeidspartner som har bidrattsammen med oss til å beholde arbeidsplasser, aktivitet og bosetting i området.Friskolen er i en sårbar økonomisk situasjon. Små endringer får konsekvenser forarbeidsplasser og for kvaliteten i undervisningstilbudet for elevene i distriktet.Vi håper derfor fortsatt på forståelse for vår situasjon når husleiespørsmålet skalavgjøres.Fra rektor ved Bindalseidet friskole har vi mottatt følgende:NOTAT ANGÅENDE DRIFT AV BINDALSEIDET FRISKOLEDriften av friskolene er avhengig av elevtall pr. 1.oktober hvert år. Når vi lagerbudsjett for et år, må vi relatere dette til elevtallet og inntektssiden. Vi er derforveldig sårbar. Skulle en familie flytte fra kretsen før 1.10. et skoleår, får viingenting for de elevene som forlater oss. Dette må vi ta høyde for, ogopparbeide oss en "økonomisk buffer" i forhold til. Hvis ikke kan vi bli nødt til åsi opp lærere/assistenter på kort varsel. Dette er sjelden/aldri aktuelt i enoffentlig skole.I notatet for budsjettår 2009 står det noe om at elevtallet for skolen ligger overprognosen da vi har hatt tilflytting. Friskolene har, som kommunen,

mesteparten av sine midler knyttet til lønn. Ut fra dette er det naturlig atøkonomien for friskolen vil variere en del, da det blir unaturlig å ansette flerelærere/assistenter det ene året for så å redusere om et eller to år. Det erderfor vi nå ser muligheten for å gå inn med en del midler til bygging avgymsal/allbrukshus.Vi er også sårbare i forhold til sykemeldinger der vi må betale de sekstenførste dagene selv. Dette har relatert til at vi sjelden/nesten aldri tar inn vikar idenne perioden. I tillegg fikk ikke lærerne utbetalt fremforhandletfunksjonstillegg de første to årene. Dette for å sikre skolens drift.Regnskapet fra forrige år er det laget et eget notat til, og styret har hatt etmøte med administrativ og politisk ledelse for å drøfte framtidige investeringerknyttet til ny gymsal/allbrukshus. I tillegg var kommunestyremedlemmer ogvaramedlemmer innkalt til et orienteringsmøte der styrets planer blepresentert.Egenkapitalen: Første driftsår for friskolen ga et stort overskudd. Vi haddeikke full oversikt over alt av økonomisk karakter, og vi sikret oss. Neste år blenoe av dette brukt, men mesteparten står fortsatt som egenkapital.Er det noe ved skolens drift noen er usikre på/vil vite mer om, stiller jeg gjerneopp for å orientere.VurderingFriskolenes regnskapstall viser ganske forskjellig resultat. Grunnen til dette er nok først ogfremst at friskolene har vært usikre på sin økonomiske stilling, og at friskolene de første årenehar vært forsiktige med sine disposisjoner. Begge friskolene har foretatt betydelige løft når detgjelder fornying av inventar og utstyr, - jfr. ovenstående notat.Selv om friskolene fortsatt føler stor usikkerhet og sårbarhet med tanke på elevtall,sykemeldinger og videre økonomi, finner rådmannen det naturlig å øke deres husleie kommendeskoleår. Årsaken er kommunens forholdsvis store utgifter vedrørende de skolelokalenefriskolene disponerer, og erfaringen med friskolenes økonomi så langt.Rådmannen ser at kommunen vil ha utgifter til barnetrinnene ved Bindalseidet og Kjella ved eneventuell sammenslåing av ungdomstrinnene i Bindal. I tillegg kan det være økonomiskesvingninger for friskolene fra år til år som kan gi noe uforutsigbarhet.Derfor ser rådmannen det som naturlig at friskolene ikke skal dekke opp alle utgiftene somkommunen har, og at det er viktig for friskolene at husleien er forutsigbar.Som tidligere nevnt i saken vil rådmannen trekke fram på nytt at det er uheldig at det ikke finnesnoen tilbakemeldingssystem fra de valgte styrerepresentantene til det politiske system.Rådmannen i Bindal kommune, Terråk 01.09.10Knut ToresenrådmannPer- André Johansenoppvekst- og kultursjef

Bindal kommuneArkiv: 614Arkivsaksnr: 2010/4237-1Saksbehandler: Per-André JohansenSaksfremleggUtv.saksnr. Utvalg Møtedato71/10 Bindal kommunestyre 16.09.2010Utbygging av Terråk barnehageRådmannens innstilling1. For å frigjøre personalrom til opprinnelig formål, samt å bygge grupperom iverksettesutbygging av Bindal barnehage avdeling Terråk, jfr. tegning.2. Utbyggingen finansieres ved bruk av disposisjonsfond, og budsjettet reguleres slik:A. ØKTE UTGIFTER023000 20151 Vedlikehold og bygningstjenester kr. 200.000,-042900 20151 Mva komp kr. 50.000,-157000 20151 Overføring til investering kr. 50.000,-B. REDUSERTE INNTEKTER kr. 0,-C. ØKTE INNTEKTER094000 20151 Bruk av disposisjonsfond kr. 200.000,-097000 20151 Overføring fra drift kr. 50.000,-172800 20101 Mva. kompensasjon investering kr. 50.000,-D. REDUSERTE UTGIFTER kr. 0,-E. SAMMENDRAGØKNING I UTGIFTER (A) kr. 300.000,-REDUSERTE INNTEKTER (B) kr. 0,-kr. 300.000,-ØKTE INNTEKTER (C) kr. 300.000,-REDUKSJON I UTGIFTER (D) kr. 0,-kr. 300.000,-www.bindal.kommune.no

3. Såfremt kontrollen økonomiavdelingen holder på med viser at skjønnsmidlene likevelkan nyttes til dette utbyggingsformålet vil midler herfra bli regulert over tildisposisjonsfond i etterkant.SaksopplysningerTerråk barnehage har de siste årene hatt et barnetall som har vært på og over, grensen av detlokalene tillater. Dette har gjort at lokalene ikke er tilfredsstillende for dagens bruk.Etter vernerunde vinteren 2008 påpekte verneombudet at grupperom burde bygges. Detteettersom dagens personalrom, som i dag benyttes til mange andre formål enn det er tiltenkt,skulle frigjøres til opprinnelig tiltenkt formål, og ikke til for eksempel grupperom, møterom,spesialundervisningsrom, etc.Gjennom år har Bindal kommune mottatt skjønnsmidler til drift av barnehage fra staten. Pr. idag står disse pengene på fond. Det gjør de fordi midlene ikke kan benyttes til investering, menbare til drift. Til drift kan de bare benyttes såfremt kommunens nettoutgift til barnehagedrift erlik eller større enn det var i 2003. For oss i Bindal har det ikke vært tilfelle de siste årene. Pr.1.6.2010 står det kr. 2.350.000,- på dette fondet. I tillegg har vi i 2010 fått kr. 928.000,- somikke blir avsatt på fond før ved årets slutt.I kommunestyresak 31/09 (budsjettregulering) vedtok kommunestyret å benytte kr. 300.000,- avdisse skjønnsmidlene til å bygge grupperom til barnehagen på Terråk, og vognskjul tilbarnehagene på Bindalseidet og Terråk.En kontroll økonomiavdelingen har gjort, og fortsatt holder på med, for å sjekke om reglene forbruk av disse skjønnmidlene viste at de ikke kunne benyttes slik. Dette har gjort atgrupperommet ennå ikke har blitt iverksatt bygging av, og at skjønnsmidlene ble tilbakeført tilfond ved slutten av 2009.Disse bygningsmessige tilpasningene vil gi en mye lettere hverdag og bedre plassbehovetbetraktelig, og anses som helt nødvendige. Det er utarbeidet tegninger.VurderingRådmannen har stor forståelse for de bygningsmessige utfordringer som ligger ved Bindalbarnehages avdeling på Terråk.Med bakgrunn i behov for å frigjøre personalrom til opprinnelig formål samt å få egnede lokalertil møter, spesialundervisning og gruppeaktiviteter anbefaler derfor rådmannen atkommunestyret bevilger kr. 250.000,- til slikt utbyggingsformål som nevnt tidligere i saken.Kostnadsberegning er utført av plan- og ressursavdelingen.Rådmannen i Bindal kommune, Terråk 01.09.10Knut ToresenPer- André Johansen

ådmannoppvekst- og kultursjef

Bindal kommuneArkiv: P12Arkivsaksnr: 2010/3946-8Saksbehandler: Gunvald FrøvikSaksfremleggUtv.saksnr. Utvalg Møtedato72/10 Bindal kommunestyre 16.09.2010Mudring av kanalen Årsetvalen - KjerstadstrømmenRådmannens innstillingUt i fra de forutsetningene som foreligger i dag, hvor det ikke har lyktes å få økonomisk støttefra eksterne aktører og på grunn av prosjektets størrelse og kostnad, er det ikke aktuelt forBindal kommune å gjennomføre mudringsarbeidet. Saken anses derfor som avsluttet.Skulle det dukke opp fremtidige aktører som kan gi betydelig økonomisk støtte til detteprosjektet, kan saken vurderes på nytt.SaksopplysningerKanalen mellom Årsetvalen og Kjerstadstrømmen ble etablert i 1887 og var bindeleddet mellomKjerstadstrømmen i Bindal kommune og Årsetvalen som tidligere tilhørte Leka kommune (nå;Nærøy kommune). Vedlikeholdsansvaret for kanalen ble gitt til Leka og Bindal kommuner ifellesskap.På vegne av fiskere og reiselivsaktører rettet Magnor Dolmen en henvendelse til Bindalkommune 28.05.08 om bistand til gjennomføring av mudring av kanalen mellom Årsetvalen ogKjerstadstrømmen. På grunn av manglende vedlikehold har kanalen blitt vanskelig å ferdes iuten å ødelegge propeller m.v. I følge Dolmen benyttes kanalen pr. i dag av yrkesfiskere ogfisketurister og gir grunnlag for de som driver turisme i området.På bakgrunn av denne henvendelse tok Bindal kommune 20.08.08 kontakt med Kystverket iNordland, der det ble redegjort for nytten og viktigheten av prosjektet med tanke på muligetilskudd.I svar fra Kystverket 24.09.08 siteres følgende:” Kystverket (den gang Statens hamnevesen) var involvert i etableringen av kanalen vedÅrsetvalen 1887.Kystverket disponerer imidlertid kun en tilskuddsordning i dag, og denne erknyttet til kommunens etablering av infrastruktur i fiskerihavner/fiskerihavnetiltak.Tilskuddsordningen har en øvre ramme på 50 % av prosjektkostnaden.www.bindal.kommune.no

En oppmudring som nevnt i ovenstående henvendelse vil kunne være tilskuddsberettigetgjennom denne ordningen, i den grad den kan knyttes til fiskeriene. Videre må det værekommunen(e) som står bak prosjektet. Imidlertid er det liten sannsynlighet for at dette prosjektetvil kunne nå opp i konkurransen om knappe tilskuddsmidler.Kystverket region Nordland i samarbeid med Bindal kommune vil likevel kunne søke Kystverketshovedkontor om vedlikeholdsmidler for kanalen. Dette fordrer imidlertid at det først måutarbeides et kostnadsoverslag og en prosjektbeskrivelse for tiltaket. Dette må i så fall utføres iregi av initiativtakerne og kommunen.Vi anmoder om at Bindal kommune tar initiativ til at prosjektbeskrivelse og kostnadsoverslagfor et mudrings- og steinsettingsprosjekt utarbeides, og vi vil, når slikt foreligger, besørgevidere søknad om midler til dekning av planleggings- og prosjektkostnader.”Prosjektbeskrivelsen og kostnadsoverslaget som ble etterspurt av Kystverket er arbeidskrevendeog betinger spesiell kompetanse for denne type prosjekt.På bakgrunn av dette ble det tatt kontakt med 2 firma, for gjennomføring av nødvendiggrunnlagsmateriale for prosjektet.Firmaene som ble kontaktet var: Multiconsult AS Trondheim og Rambøll AS Trondheim avd.Geoteknikk og Miljø.Det var bare Multiconsult AS om svarte på henvendelsen og de kunne påta seg prosjekteringenav prosjektet for kr 490.000,- eks. mva.Dette innbefattet:• Bunnkart (oppmåling)• Geotekniske undersøkelser• Miljøgeologisk undersøkelse inkl. utslippssøknad• Byggesøknad• Tilbudsdokumenter• Kontraktsforhandlinger• ByggeledelseI prosjektbeskrivelsen (der bunnkart, geotekniske undersøkelser, miljøgeologiske undersøkelserinngikk), samt kostnadsoverslag som Kystverket etterspurte, ble kostnaden berammet tilca kr 330.000,- eks mva.Når det gjelder totalkostnadene for prosjektet er dette vanskelig å tallfeste, da det ikke ergjennomført noe oppmålingsarbeid, men ut i fra det areal som skal mudres ca 10.000 m², kan detanslås en gjennomsnitts mudringsdybde på ca 1m. Dette gir 100.000 m³ mudringsmasser.På grunn av prosjektets kompleksitet (smalt og liten dybde) ble det påregnet en pris pr m³ på100 kr. Dette gir en totalkostnad på ca. 10.5 millioner eks mva.Kommunestyrets behandling av saken den 17.09.2009:”Med bakgrunn i prosjektets omfang og usikker finansiering, ser ikke Bindal kommune seg istand til å finansiere prosjektet på det nåværende tidspunkt.Kommunestyret ber imidlertid om at det fortsatt jobbes med finansieringsmuligheter og ser påandre samarbeidspartnere i tillegg til Kystverket, for i første omgang å få utarbeidet enprosjektbeskrivelse og kostnadsoverslag. Kommunestyret ser særlig på den lange historien tilkanalen, og mener det har historisk verdi å ivareta og sikre den for fremtiden. I likhet medandre prosjekter i Norge av lignende karakter, ber en om at dette også utredes nærmere. ”

På bakgrunn av kommunestyrets behandling den 17.09.2009, ble det sendt søknad omtilskuddsmidler til et nødvendig forprosjekt. Forprosjektet skulle inneholde følgendegrunnlagsmateriale bestående av:- Bunnkart- Geotekniske undersøkelser- Miljøgeotekniske undersøkelser inkl. utslippssøknadFra firmaet Multiconsult AS, Trondheim, ble det gitt et tilbud på kr. 330.000,- eks. mva. forgjennomføring av dette forprosjektet.Søknad datert 19.01.2010, ble sendt til følgende aktører:- Nordland fylkeskommune- Fylkesmannen i Nordland- Kystverket- Norsk KulturminnefondBindal kommune mottok svar på søknadene fra de nevnte aktørene, med beskjed om at ingen avde kunne gi økonomisk støtte til dette prosjektet.VurderingSom det fremgår av saksopplysningene har det ikke lykkes å få økonomisk støtte tilgjennomføring av det nødvendige forprosjektet som søknaden omfattet. Mudringen av helekanalen er meget omfattende og et kostnadskrevende prosjekt. Løselige kostnadsoverslag eranslått til ca.10,5 millioner kroner eks. mva. Tallene er høyst usikre da det ikke er gjennomførtnoe oppmålingsarbeid. Kostnadene kan derfor bli lavere enn anslått, men kan også overskrideanslåtte kostnad.Ut i fra de forutsetningene som foreligger i dag og på grunn av prosjektets størrelse og kostnad,ses det ikke som aktuelt for Bindal kommune å gjennomføre mudringsarbeidet. Det foreslåsderfor at saken avsluttes.Rådmannen i Bindal Kommune, Terråk 25.08.2010Knut ToresenRådmannKjell AndersenPlan- og ressurssjef

Bindal kommuneArkiv: 1811/88/1Arkivsaksnr: 2010/3175-3Saksbehandler: Gunvald FrøvikSaksfremleggUtv.saksnr. Utvalg Møtedato73/10 Bindal kommunestyre 16.09.2010Søknad om opprettelse av punktfeste i kraftstasjon og inntak på gnr. 78 bnr. 1. Storelva.Deling av grunneiendom gnr.78 bnr. 1.Rådmannens innstillingDet gis tilsagn til Småkraft AS om opprettelse av festenummer på inntak og kraftstasjon på gnr.78 bnr. 1, Storelva. Det gis også tilsagn om delingstillatelse etter jordloven § 12., 1. avsnitt.SaksopplysningerParterEier:Fritjof M. PlahtePostboks 3,7980 TerråkErverver/Leier:Småkraft ASSolheimsgaten 15,5058 BergenSmåkraft AS søker om rekvisisjon av kartforretning med punktfeste i inntak og kraftstasjon pågnr. 78 bnr. 1. Deling av grunneiendom.Småkraft AS kan ikke tinglyse rettighetene ved kraftstasjon i Storelva, før det opprettesfestenummer på inntak og kraftstasjon. Det skal også foreligge en delingstillatelse etterjordloven § 12.1. avsnitt.Kartforrenting skal utføres før del av grunneiendom festes bort for mer enn 10 år. Slikkartforretning kan ikke utføres før kommunen har gitt tillatelse, jfr. Plan- og bygningslovens §93 første ledd bokstav h.Iflg. matrikkelloven § 10 står det blant annet:” Før ny grunneiendom, anleggseiendom, nyfestegrunn eller nytt jordsameie kan opprettast i matrikkelen, må det ligge føre løyve etter planogbygningslova § 93 bokstav h”. Det skal også foreligge delingstillatelse etter jordloven § 12.1.www.bindal.kommune.no

avsnitt: ” Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikke delast utansamtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedommen ogpartar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige ellerbruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast oppav eigaren (utleigaren).”Faktiske opplysninger om tidligere behandling som berører utbygging og drift avkraftverket:NVE har gitt småkraft AS konsesjon for bygging av kraftverk 22. april 2008. Bindal kommunetilrådde konsesjonen i behandling av sak 91/06, møtedato 13.06.2006.I forbindelse med ubygging og drift av kraftverket ble det i sak 5/09, behandlet søknad omdispensasjon fra kommuneplanens arealdel av fast utvalg for plansaker, som etter PLB`s § 7behandler dispensasjonssøknader. Søknaden ble sendt til høring til: Fylkesmannen i Nordland,Nordland Fylkeskommune, Sametinget Reindriftsforvaltningen i Nordland samtNaturvernforbundet på Sør-Helgeland, med høringsfrist 23.02.2009. I tilbakemelding fraNordland Fylkeskommune heter det bl.a.: ” Det vises til Fylkesrådets behandling av sak 112/06den 12.09.2006. og NVEs konsesjonsvedtak. Ved en eventuell dispensasjon forutsettes det atvilkår satt i konsesjonsbehandlingen blir fulgt og at det blir særlig tatt hensyn tilreindriftsnæringens interesser.Kulturminnefaglige uttalelser: Tiltaket er sjekket mot våre arkiver. Så langt vi kjenner til, er detikke i konflikt med kjente verneverdige kulturminner.”Det ble også gitt tilbakemelding fra reindriftsforvaltningen som opplyser at de ikke harmerknader til saken.I Bindal kommunestyres vedtak i sak 23/10, møtedato 29.04.2010, fikk Småkraft AS konsesjontil leie og drift av fallrettigheter i 40 år på gnr.78 bnr.1. Dette er i medhold av jordloven § 12.avsnitt 1, og konsesjonsloven § 3. avsnitt 1.VurderingUt i fra de opplysningene som tidligere behandling vedr. utbygging og drift av Søberg kraftverkviser, har Småkraft AS fått godkjent de aktuelle søknadene som er nødvendige i prosessen for åta i bruk rettighetene som er inngått i avtale med grunneier.Som denne søknaden omhandler, gjenstår det kommunal godkjennelse av søknad om opprettelseav festenummer på inntak og kraftstasjon, samt delingstillatelse av grunneiendom før SmåkraftAS kan tinglyse rettighetene.Det er både av samfunnsmessig og økonomisk interesse at Småkraft AS kommer i gang meddriften av kraftverket. Formelt sett er det ikke noe som skulle tilsi at godkjennelse ikke kan gis.Rådmannen i Bindal kommune, Terråk, 17.08.2010Knut ToresenRådman

2020 SKEDSMOKORSETParseller:Parsell: 1, formål: Andre formålFulldyrka jord: Bebygd: Ja Avstand tun: 0Overflatedyrka / Adkomst dyrka jord: Nei Adkomst gårdsveg: JaGjødsla beite: Adkomst gjennom tunet: Nei Omdisp. skogl. §50: JaSkog S og H: Flere våningshus: Nei Vernskog: JaSkog M: Grenser bolig / hytte: NeiSkog L: Grenser dyrka jord: JaAnnet areal: 4,0 Samsvar med godkjent plan: Ja------ Ivaretar kulturlandskapshensyn: JaAreal i alt: 4,0Derav dyrkbart:Totalt parseller:Totalt bruket:Fulldyrka jord: Fulldyrka jord: 11,0Overfl.dyrk. / Gj. beite: Overfl.dyrk. / Gj. beite: 6,0Skog S og H: Skog S og H:Skog M: Skog M: 203,0Skog L: Skog L: 55,0Annet areal: 4,0 Annet areal: 53,0----- -----Areal i alt: 4,0 Areal i alt: 328,0Derav dyrkbart:Eiendommens bygningsmasse:Bygningstype Byggeår Grunnflate Etasjer Teknisk tilstandBolighusNaustUthusFaktiske opplysninger:Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies i eneeie.Ikke drift på bruket.Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår.Området bruket ligger i har middels skogbruksvilkår.Karl Herman Kalvik søker på skjema datert 29.4.2010 om fradeling av 2 parseller påhenholdsvis 2,5 daa og 1,5 daa bebygd areal fra eiendommen Lessjordet gnr. 22 bnr. 2 i Bindal.Karl Herman Kalvik har fra før hjemmel til festetomt gnr. 22 bnr. 2 fnr. 1.Søker er eier av både landbrukseiendommen gnr. 22 bnr. 2 og festetomt gnr 22 bnr. 2 fnr. 1. Mortil søker fikk i 1964 tinglyst avtale om festetomt. Hun har aldri eid landbrukseiendommen bnr.2.

Søknad om fradeling er tidligere behandlet i kommunestyresak 12/98. Den gangen vareiendommen eid i sameie. Sameie er oppløst, og dagens eier fikk hjemmel til bådelandbrukseiendom og festetomt den 13.7.1998.Eiendommen består av én teig. Eiendommen er pr i dag ikke i sjølstendig drift, men leies bort tilnabobruk i drift på kontrakt. Gjeldende kontrakt er på 10 år fra 1.6.2001, og må fornyes i 2011.Gnr. 22 bnr. 2 har aldri hatt egne bygninger, da den ble drevet i lag med bnr. 1.I kommuneplanens arealdel er parsellen plassert i LNF-sone 2, område hvor bygging er tillatt påvisse vilkår.Jordlovens § 12 inneholder generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller kan nyttestil jord eller skogbruk. Unntatt fra dette forbudet er dersom det er samfunnsinteresser av storvekt som taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi.Samfunnsinteresser i jordlovens forstand vil normalt si større gruppers eller allmennhetensbehov.VurderingDersom det ble opprettet festetomt før jordloven trådte i kraft, må det gis delingssamtykke tilfradelinger som skjedde før 1.5.1965, da det kunne fradeles ubebygde tomter på inntil 2 daa utensamtykke. Hjemmel til omsøkte festetomt ble gitt 24.12.1964. Festetomtens areal utgjør ihenhold til tinglyst avtale 750 kvm. Det søkes også om et tillegg til boligtomt på 1,75 daa. Itillegg søkes det om tomteareal på 1,5 daa til bebygd naust. 1,5 daa tomt for naust synes høyt oger langt over det som er vanlig for nausttomter i området. Det foreslås å tilrå at arealet reduserestil 1 daa.Fester kan kreve å få innløst ei festetomt til bolighus eller fritidshus når det har gått 30 år avfestetida, jfr. lov om tomtefeste av 20.12.1996.Med bakgrunn i eiendommens størrelse og øvrige ressursgrunnlag, er det lite sannsynlig ateiendommen kommer i sjølstendig drift igjen. Da eiendommen er mindre enn 25 daafulldyrka/overflatedyrka jord og 500 daa produktiv skog, er det ikke boplikt på eiendommen,men driveplikt, jfr. jordlovens § 8 og konsesjonslovens § 5 pkt. 1 – 2.Plasseringa av tomta medfører ikke ulemper for jord- og skogbruksdrifta da den har vært dersiden 1964.En fradelt tomt er fritt omsettelig enhet som representerer en betydelig driftsulempe for denresterende eiendommen og konflikter i forhold til eier av tomta.Delingen vil ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper, da den ikke berører resterendearealer på bruket.All skog i Bindal har status som vernskog, jfr. Fylkeslandbr.styrets sak 109/96. Omdisponeringav arealet vil neppe ha særlige konsekvenser i forhold til vernskoghensyn.Bruket har ingen selvstendig drift, men leiehøstes. Det foreligger kontrakt på jordleie. En kanikke si at eiendommen har noen jordbruksmessig verdi som egen driftsenhet, og den kan neppegi noe vesentlige inntekter fra de ressursene som er tilstede ved tradisjonell drift.Tomtene må sikres tinglyst adkomstrett. Jfr. pbl § 27 - 4.RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 1.9.2010Knut Toresen

RådmannKjell AndersenPlan- og ressurssjef

Bindal kommuneArkiv: 1811/34/12Arkivsaksnr: 2010/3058-2Saksbehandler: Else Synnøve RestadSaksfremleggUtv.saksnr. Utvalg Møtedato75/10 Bindal kommunestyre 16.09.2010Søknad om konsesjon på erverv av gnr. 34 bnr. 12 som tilleggsareal - PetterArnfinn BjørnliRådmannens innstilling1. I medhold av konsesjonslovens §§ 1 og 9 innvilges Petter Arnfinn Bjørnlikonsesjon for erverv av eiendommen Vangberg, gnr. 34 bnr. 12, i Bindal somtilleggsareal til gnr. 34 bnr. 2 og gnr. 24 bnr. 3.2. Eiendommene er én driftsenhet, jfr. jordlovens § 12, fjerde ledd, og alt jordbruksarealskal drives, jfr. jordlovens § 8.3. Skogen på eiendommen skal drives i samråd med kommunal skogbruksmyndighet.SaksopplysningerEiendom:Kommune Gnr Bnr Fnr Snr ID Andel EiendomsnavnBINDAL 34 12 1/1PARTER:Eier:KNUT OLSEN7982 BINDALSEIDETErverver:PETTER ARNFINN BJØRNLI7982 BINDALSEIDETArealoppgave:Fulldyrka Overfl. dyrk/ ---------- Skog, bonitet ------------- Annet Arealjord gj.beite S og H M L areal i altwww.bindal.kommune.no

22,0 6,4 28,8 5,6 62,8Formålet med ervervet:Formål: Landbruk.Overdragelsessum er: kr 70.000,-Eiendommen eies i eneeie.Drift i området er jord- og skogbruk.Området bruket ligger i har gode jordbruksvilkår.Området bruket ligger i har gode skogbruksvilkår.Bosetningen avtar i kommunen.Petter Arnfinn Bjørnli søker på skjema datert 7.7.2010 om konsesjon for erverv av eiendommenVangberg gnr. 34 bnr. 12 i Bindal som tilleggsareal.Prisen er satt til kr 70.000,-.Eiendommen består av to teiger, og er totalt på vel 62 daa og er ubebygd.Areal er i henhold til tall fra skog- og landskap.Det finnes ikke våningshus på eiendommen. Den eneste bebyggelsen på eiendommen er engammel driftsbygning. Nåværende eier bor i bolig gnr. 34 bnr. 45 som i 1970 ble fradelt fra denomsøkte eiendommen.Petter Arnfinn Bjørnli eier og driver gnr. 34 bnr. 2, og har bolig der, samt eier av gnr. 24 bnr. 3.Plankrets:Eiendommen ligger i plankrets 17 for Bindal som omfatter gnr. 24 Kalvik, og gnr. 34 Vikestad.Plankretsen har 24 driftsenheter hvorav 5 er i drift med husdyrproduksjon. Totalt areal i kretsener 7.336 daa, hvorav 1.241 daa fulldyrka areal og 3.332 daa produktiv skog.Petter Arnfinn Bjørnli eier og driver gnr. 34 bnr. 2 og gnr. 24 bnr. 3. Han driver kjøtt- ogmelkeproduksjon.Arealoppgave for erververs eiendom:Gnr/bnr Eier FulldyrkaOverfl.d./gj.bFulld.bar Prod.skogTotaltareal24/3 Petter Arnfinn Bjørnli 18 2 13 218 31834/2 Petter Arnfinn Bjørnli 68 12 283 266 360Bebyggelsen er ikke av nyere dato, men godt vedlikeholdt. Våningshuset er bygd i ca. 1900 oghar en grunnflate på 80 m2.Driftsbygningen som er oppført i 1971 er på 340 m2 med silo. Resterende bebyggelse er etuthus fra 1931 og garasje/redskapshus oppført ca. 1970. Alt er godt vedlikeholdt.VurderingAll erverv av fast eiendom er konsesjonspliktig etter konsesjonslovens § 2, med mindre det ergjort unntak i lov eller forskrift. Eiendommen er under 100 daa, men er ubebygd og følgeligkonsesjonspliktig.Konsesjonslovens § 1 (lovens formål) sier:

”Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnået effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som ermest gagnlige for samfunnet, bl. a. for å tilgodese:1. framtidige generasjoners behov.2. landbruksnæringen.3. behovet for utbyggingsgrunn.4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.5. hensynet til bosettingen.”Ved vurdering av om konsesjon skal gis, skal det for landbrukseiendommer til fordel for søkerlegges særlig vekt på, jfr. konsesjonslovens § 9:1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie ieiendommen, eller antall sameiere økes.Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynettil dem som har yrket sitt i landbruket.”Overdragelse av en landbrukseiendom til én og samme eier, er på samme eierhand fra første dagog følgelig en driftsenhet. Samme eierhånd betyr at de ulike gårds- og bruksnummer må eies aven og samme person (Det er for eksempel ikke tilfelle dersom ektefeller eier hver sin eiendom).Betingelsen om at eiendommene drives som en eiendom er lovfestet og kan ikke fravikes, jfr.jordlovens § 12, fjerde ledd. D.v.s. at omsøkte eiendom er én driftsenhet.Det er ikke sendt henvendelse til naboene. Statens forkjøpsrett ble opphevet ved lov 4. mai 2001nr. 17. Kommunen kan likevel henvende seg til naboer for å skaffe seg oversikt over naboersbehov for areal. Det gjøres oppmerksom på at en slik oversikt ikke gir noen rett til å overtaeiendommen, og det offentlige påtar seg ikke noen økonomiske forpliktelser. På bakgrunn avdette kan ikke kommunen gripe inn i salget til fordel for andre interessenter.Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunntil å avslå.Det er kommunestyret som behandler og fatter vedtak i alle konsesjonssaker med fylkesmannensom klageinstans.RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 1.9.2010Knut ToresenRådmannKjell AndersenPlan- og ressurssjef

Bindal kommuneArkiv: 1811/24/5,6Arkivsaksnr: 2010/4070-2Saksbehandler: Else Synnøve RestadSaksfremleggUtv.saksnr. Utvalg Møtedato76/10 Bindal kommunestyre 16.09.2010Konsesjon for erverv av gnr. 24 bnr. 5,6 som tilleggsareal - Arnold Inge AlsliRådmannens innstilling1. I medhold av konsesjonslovens §§ 1, 2 og 9 innvilges Arnold Inge Alslikonsesjon for erverv av eiendommen Solvang, gnr. 24 bnr. 5 og 6 i Bindal, somtilleggsareal til gnr. 34 bnr. 11.2. Eiendommene er én driftsenhet, jfr. jordlovens § 12, fjerde ledd, og alt jordbruksarealskal drives, jfr. jordlovens § 8.3. Skogen på eiendommen skal drives i samråd med kommunal skogbruksmyndighet.SaksopplysningerEiendom:Kommune Gnr Bnr Fnr Snr ID Andel EiendomsnavnBINDAL 24 5,6 1/1PARTER:Eier:STEIN HALLGEIR JAMTLISALTFJELLVEIEN 2258615 SKONSENGErverver:ARNOLD INGE ALSLI7982 BINDALSEIDETwww.bindal.kommune.no

Arealoppgave:Fulldyrka Overfl. dyrk/ ---------- Skog, bonitet --------- Annet Arealjord gj.beite S og H M L areal i alt24/5 12 15 28 5 5 6624/6 10 19 95 124Eiendommens bygningsmasse:Bygningstype Byggeår Grunnflate Etasjer Teknisk tilstandBolighus 1930 1,5 DårligDriftsbygning 1930 2,0 DårligSkott 1930 1,0 DårligNaust 1930 1,0 DårligFormålet med ervervet:Formål: Landbruk.Overdragelsessum er: kr 225.000,-Eiendommen eies i eneeie.Drift i området er jord- og skogbruk.Området bruket ligger i har gode jordbruksvilkår.Området bruket ligger i har gode skogbruksvilkår.Bosetningen avtar i kommunen.Arnold Inge Alsli søker på skjema datert 20.8.2010 om konsesjon for erverv av eiendommenSolvang, gnr. 24 bnr. 5 og 6, i Bindal som tilleggsareal til gnr. 34 bnr. 11 og 41.Prisen satt til kr 225.000,-.Eiendommen består av to teiger, og er totalt på ca. 190 daa og er bebygd.Areal er i henhold til tall fra skog- og landskap.Eiendomsteigen med bebyggelsen ligger i LNF–sone 2 i kommuneplanens arealdel, områdehvor byggeaktivitet tillates på visse vilkår. Mens utmarksteigen ligger i LNF-sone 1, områdehvor det ikke blir gitt tillatelse til bygging eller fradeling som ikke har med stedbunden næring ågjøre.Bebyggelsen på eiendommen er dårlig.Plankrets:Eiendommen ligger i plankrets 17 for Bindal som omfatter gnr. 24 Kalvik, og gnr. 34 Vikestad.Plankretsen har 24 driftsenheter hvorav 5 er i drift med husdyrproduksjon. Totalt areal i kretsener 7.336 daa, hvorav 1.241 daa fulldyrka areal og 3.332 daa produktiv skog.Arnold Inge Alsli eier og driver gnr. 34 bnr. 11. Han driver med sau.Arealoppgave for erververs eiendom:Gnr/bnr Eier FulldyrkaOverfl.d./gj.b Fulld.bar Prod.skogTotaltareal34/11,41Arnold Inge Alsli 29 25 58

VurderingAll erverv av fast eiendom er konsesjonspliktig etter konsesjonslovens § 2, med mindre det ergjort unntak i lov eller forskrift. Eiendommen er bebygd og over 100 daa og følgeligkonsesjonspliktig.Konsesjonslovens § 1 (lovens formål) sier:”Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnået effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som ermest gagnlige for samfunnet, bl. a. for å tilgodese:1. framtidige generasjoners behov.2. landbruksnæringen.3. behovet for utbyggingsgrunn.4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.5. hensynet til bosettingen.”Ved vurdering av om konsesjon skal gis, skal det for landbrukseiendommer til fordel for søkerlegges særlig vekt på, jfr. konsesjonslovens § 9:1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie ieiendommen, eller antall sameiere økes.Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynettil dem som har yrket sitt i landbruket.”Overdragelse av en landbrukseiendom til én og samme eier, er på samme eierhand fra første dagog følgelig en driftsenhet. Samme eierhånd betyr at de ulike gårds- og bruksnummer må eies aven og samme person (det er for eksempel ikke tilfelle dersom ektefeller eier hver sin eiendom.)Betingelsen om at eiendommene drives som en eiendom er lovfestet og kan ikke fravikes, jfr.jordlovens § 12, fjerde ledd.Det er ikke sendt henvendelse til naboene. Statens forkjøpsrett ble opphevet ved lov 4. mai 2001nr. 17. Kommunen kan likevel henvende seg til naboer for å skaffe seg oversikt over naboersbehov for areal. Det gjøres oppmerksom på at en slik oversikt ikke gir noen rett til å overtaeiendommen, og det offentlige påtar seg ikke noen økonomiske forpliktelser. På bakgrunn avdette kan ikke kommunen gripe inn i salget til fordel for andre interessenter.Prisvurdering:Prisen er fastsatt til kr 225.000,-. Etter konsesjonslovens § 9 nr. 1 er ett av lovens formål åtilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom.Beliggenhet, naboforhold, tilstand og om det er aktivt jordbruk har betydning formarkedsverdien, og er avgjørende for prisen. I rundskriv M-1/2010 hever Landbruks- ogmatdepartementet nedre grense for når det kreves prisvurdering ved salg avkonsesjonspliktig landbrukseiendom til 1,5 millioner.Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunntil å avslå.

Det er kommunestyret som behandler og fatter vedtak i alle konsesjonssaker med fylkesmannensom klageinstans.RÅDMANNEN I BINDAL, Terråk. 1.9.2010Knut ToresenRådmannKjell AndersenPlan- og ressurssjef

Bindal kommuneArkiv: 1811/56/1,2,3Arkivsaksnr: 2010/3661-3Saksbehandler: Else Synnøve RestadSaksfremleggUtv.saksnr. Utvalg Møtedato77/10 Bindal kommunestyre 16.09.2010Søknad om konsesjon på erverv av eiendommen Lien, Lien Vestre og LienØstre gnr. 56, bnr.1,2 og 3 - Sven Richard HaugvikRådmannens innstilling1. I medhold av konsesjonsloven §§ 1, 2 og 9 innvilges Sven Richard Haugvik konsesjonfor erverv av eiendommen Lien gnr. 56 bnr. 1,2 og 3, i Bindal. Eiendommen er bebygd,og vedtaket bygger på en vurdering hvor det er tatt hensyn til arealet på den omsøkteeiendom, gnr. 56 bnr. 1, 2 og 3, og at det ikke hviler boplikt på eiendommen, jfr.konsesjonslovens § 5.2. Alt jordbruksarealet skal drives, jfr. jordlovens § 8.3. Skogen skal drives i samråd med skogbruksmyndigheten i kommunen.SaksopplysningerEiendom:Kommune Gnr Bnr For Snr ID Andel EiendomsnavnBINDAL 56 1,2,3 1/1 LIENPARTER:Eier:Edvin Liens arvingerv/Gudmunn Skogseth7980 TERRÅKErverver:Sven Richard HaugvikHåkons gt. 14www.bindal.kommune.no

3757 LARVIKArealoppgave:Fulldyrka Innmarksbeite ---------- Skog, bonitet ------------- Annet Arealjord S og H M L areal i alt11 44 146 20 28 249Faktiske opplysninger:Formålet med ervervet:Landbruk.Formålet er forenlig med plansituasjonen.Overdragelsessum er: 177.000 kr.Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies i/av eneeie.Drift i området er planteproduksjon, skogbruk.Området bruket ligger i har dårlige jordbruksvilkår.Området bruket ligger i har middels skogbruksvilkår.Sven Richard Haugvik søker på skjema mottatt 8.8.2010 om konsesjon for erverv aveiendommen Lien gnr. 56 bnr. 1, 2 og 3 i Bindal som fritidseiendom. Eiendommen er bebygd.Sven Richard Haugvik er 54 år, og bor i Larvik.Eiendommen:Eiendommen ligger i plankrets 34 som omfatter gnr. 55 Skåren og gnr. 56 Lien. Totalt arealplankretsen er på 1570 daa. Derav 75 daa fulldyrka, 75 daa innmarksbeite og 854 daa produktivskog. Ingen bruk i kretsen er i drift. Det er små ressurser i området.Arealoversikt i daa:Gnr Bnr Eier Fulldyrka Innm. Fulldyrk- Prod.skog TotaltOverfl.d. beite bar areal55 1,2 Terje Skåren 75 30 668 132156 1,2,3 Edvin Liens arvinger 11 44 166 24986 74 834 1570Bebyggelsen på eiendommen er et våningshus fra 1955 på 2 etasjer som har en grunnflate på60 m 2 , driftsbygning fra 1950 med grunnflate på 80 m 2 og et naust fra 1970 på 30 m 2 .Alle bygningene er i dårlig forfatning.Erververs planer for bruk av eiendommen er i første omgang å benytte den som fritidseiendom.Han oppgir også at ved overtakelse av gnr. 24 bnr. 7 i Bindal vil dette ervervet være av verdi forevt. senere drift. Han ønsker også å hogge ut hogstmoden skog.VurderingAll erverv av fast eiendom er konsesjonspliktig etter konsesjonslovens § 2, med mindre det ergjort unntak i lov eller forskrift.Konsesjonslovens § 1 (lovens formål) sier:”Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnået effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som ermest gagnlige for samfunnet, bl. a. for å tilgodese:1. framtidige generasjoners behov.

2. landbruksnæringen.3. behovet for utbyggingsgrunn.4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.5. hensynet til bosettingen.”Ved vurdering av om konsesjon skal gis, skal det for landbrukseiendommer til fordel for søkerlegges særlig vekt på, jfr. konsesjonslovens § 9:1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.Konsesjonsfriheten er betinget av at han/hun selv bosetter seg på eiendommen innen ett år ogderetter selv bebor eiendommen i minst fem år. Det er ikke adgang til å søke om utsettelse ellerfritak fra boplikten. Alle som ikke kan eller vil oppfylle boplikten må søke konsesjon. Bopliktenkan ikke lenger oppfylles uten å være registrert bosatt på eiendommen i henhold tilFolkeregisteret, jfr. konsesjonslovens § 6. I lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. av19. juni 2009, med virkning fra 1.juli 2009, utløser ervervet konsesjon p.g.a. at erverver ikke er inær slekt. Han har heller ikke tenkt å tilflytte eiendommen, men benytte den som fritidseiendomi første omgang.Arealgrensen for boplikten er 25 daa fulldyrka eller overflatedyrka jord eller over 500 daaproduktiv skog. Boplikten gjelder bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig.Ut fra eiendommens størrelse er det ikke boplikt på omsøkte eiendom.Alt jordbruksareal skal drives. Ny eier må innen ett år ta stilling til om hun/han vil driveeiendommen sjøl eller leie bort jordbruksarealet, jfr. jordlovens § 8. Ut fra jordlovens § 8 a kandepartementet etter søknad gi fritak fra driveplikten. I jordlovens § 8 a annet ledd står det bl.a.:”Ved avgjerd av søknaden skal det leggjast vekt på kor viktig det er å haldejordbruksarealet i hevd, på bruksstorleiken, avkastningsevna på arealet og på om det iområdet der eigedomen ligg, er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord.”Prisvurdering:Prisen er fastsatt til kr 177.000,-. Etter konsesjonslovens § 9 nr. 1 er ett av lovens formål åtilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom.Beliggenhet, naboforhold, tilstand og om det er aktivt jordbruk har betydning formarkedsverdien, og er avgjørende for prisen. I rundskriv M-1/2010 hever Landbruks- ogmatdepartementet nedre grense for når det kreves prisvurdering ved salg avkonsesjonspliktig landbrukseiendom til 1,5 millioner.Eiendommens ligger i LNF–sone 2 i kommuneplanens arealdel, område hvor byggeaktivitettillates på visse vilkår.Det er ikke sendt henvendelse til naboene. Statens forkjøpsrett ble opphevet ved lov 4. mai 2001nr. 17. Kommunen kan likevel henvende seg til naboer for å skaffe seg oversikt over naboersbehov for areal. Det gjøres oppmerksom på at en slik oversikt ikke gir noen rett til å overtaeiendommen, og det offentlige påtar seg ikke noen økonomiske forpliktelser. På bakgrunn avdette kan ikke kommunen gripe inn i salget til fordel for andre interessenter.

Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunntil å avslå. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie ieiendommen, eller antall sameiere økes.Det er kommunestyret som behandler og fatter vedtak i alle konsesjonssaker med fylkesmannensom klageinstans.RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 1.9.2010Knut ToresenRådmannKjell AndersenPlan- og ressurssjef

Bindal kommuneArkiv: 1811/3/11,26,27,28,39Arkivsaksnr: 2010/2947-2Saksbehandler: Else Synnøve RestadSaksfremleggUtv.saksnr. Utvalg Møtedato78/10 Bindal kommunestyre 16.09.2010Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 3, bnr. 11,26,27, 28 og36 - Leka utleie v/Karl Oddvar HakkeboRådmannens innstilling1. Leka Utleie v/Karl Oddvar Hakkebo innvilges konsesjon ved erverv av gnr. 3bnr. 11, 26, 27, 28 og 36 i Bindal, jfr. konsesjonslovens §§ 1 og 92. Prisen kr 750.000 anses forsvarlig.SaksopplysningerEiendom:Kommune Gnr Bnr Fnr Snr ID Andel EiendomsnavnBINDAL 3 11 1/1 SKOGHEIM3 263 273 283 36PARTER:Eier:AKS EIENDOM AS KONKURSBOv/advokat Albert Holand8900 BRØNNØYSUNDErverver:LEKA UTLEIEv/Karl Oddvar HakkeboSkeiwww.bindal.kommune.no

7994 LEKAArealoppgave:Fulldyrka Overfl. dyrk/ ---------- Skog, bonitet ------------- Annet Arealjord gj.beite S og H M L areal i alt0,6 8,0 41,8 53,9 182,1 287,8Eiendommens bygningsmasse:Bygningstype Byggeår Grunnflate Etasjer Teknisk tilstandAnnet 1971 794 kvm 2,0 Middels/DårligFaktiske opplysninger:Overdragelsessum er: 750.000 kr.Eiendomstypen er næring/industri. Eiendommen eies av firma.Merknad om drift : Hotelldrift - turismeOmrådet bruket ligger i har middels jordbruksvilkår.Området bruket ligger i har middels skogbruksvilkår.Bosetningen avtar i kommunen.Hjelpesaker:K-sak 39/2003 Søknad om konsesjonLeka utleie v/Karl Oddvar Hakkebo, søker på skjema datert 2.7.2010 om konsesjon for ervervav gnr. 3 bnr. 11, 26, 27, 28 og 36 i Bindal som bl.a. omfatter Heilhornet Turisthotell ogHeilhornet hyttefelt.Vedlagt konsesjonssøknad foreligger kjøpekontrakt som er underskrevet avtvangsavviklingsboet og kjøper.Leka utleie er et enkeltpersonforetak som driver med ferieleiligheter.Formålet med ervervet er oppgitt til å være ombygging av gjestegården til leiligheter ogrealisering av hyttetomtene i regulert hyttefelt.Salget er formidlet av bobestyrer advokat Albert Holand, 8900 Brønnøysund.Landbrukseiendommen er gnr. 3 bnr. 11 Skogheim. Hotellbygningen står på bnr. 26, 28 og 36,mens bnr. 27 er en tomt. Eiendommen har liten interesse for tradisjonell landbruk.Areal iflg. tall fra skog og landskap..Eiendommen som overdras ligger sentralt ved RV 17, Kjelleidet. Avstand til nærmeste tettstedsom er Bindalseidet sentrum, er 13 km. Avstand til nærmeste by som er Brønnøysund er 74 km.Heilhornet Turisthotell ble bygd rundt 1970 med større utvidelser i 1976, og noerestaureringsarbeid og ombygging først på 1980-tallet og sist på 1990-tallet. Pålandbrukseiendommen Skogheim bnr. 11 er det ingen bebyggelse, men et regulert hyttefelt.Kjøpesummen på fast eiendom er satt til kr. 750.000,-.Eiendommen ligger i plankrets 4 for Bindal som omfatter gnr. 2 Aune og gnr. 3 Hollup.

Plankretsen har 17 driftsenheter hvorav 2 er i drift med husdyrproduksjon. Totalt areal er på9.800 daa + fjell. Derav 688 daa fulldyrka, 1.422 daa dyrkbart og 7.052 daa produktiv skog.I 1968 ble det fradelt 3 tomter med benevnelsen bnr. 26, bnr. 27 og bnr. 28, fra eiendommenSkogheim gnr. 3 bnr. 11 med et areal på ca. 16 daa. Senere ble bnr. 36 fradelt fra bnr. 26.Hotellbygningen er oppført på deler av både bnr. 26, 28 og 36, mens bnr. 27 er en tomt.I 1969 fikk daværende eier innvilget konsesjon for erverv av Skogheim gnr. 3 bnr. 11. Formåletmed ervervelsen var turisme, kro, motell og hyttebygging.Det er tidligere søkt om omdisponering av arealet til hyttebygging. I den forbindelse ble det i1975 foretatt makeskifte mellom bnr. 1 og 11. Formålet med makeskifte var å gi hotellet meregnet areal til turistformål, som bygging av utleiehytter, utnytte eget fiskevatn, samt egenstrandlinje. Etter makeskifte fra 1975 ble det nødvendig med adkomstrett over denne eiendomda gnr. 3 bnr. 1 må krysse bnr. 11 for å komme til sine teiger. Denne rett er delvis oppfyltgjennom makeskifte. I tillegg hadde grunneierne en muntlig avtale om bygging av skogsveg, ogvegen er allerede bygd. Vegretten er tinglyst som heftelse på bnr. 11.Det er utarbeidet reguleringsplan for «Heilhornet hytteområde» vedtatt iBindal kommunestyre i møte 6.10.1993, sak 60/93.VurderingAll erverv av fast eiendom er konsesjonspliktig etter konsesjonslovens § 2, med mindre det ergjort unntak i lov eller forskrift. Bebygde eiendommer over 100 daa er konsesjonspliktig.Konsesjonslovens § 1 (lovens formål) sier:”Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnået effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som ermest gagnlige for samfunnet, bl. a. for å tilgodese:1. framtidige generasjoners behov.2. landbruksnæringen.3. behovet for utbyggingsgrunn.4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.5. hensynet til bosettingen.”Ved vurdering av om konsesjon skal gis, skal det for landbrukseiendommer til fordel for søkerlegges særlig vekt på, jfr. konsesjonslovens § 9:1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie ieiendommen, eller antall sameiere økes.Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt påhensynet til dem som har yrket sitt i landbruket.”Det oppgis i søknaden at formålet med ervervet er ombygging av gjestegården til leiligheter. Nårbygning blir brukt til annet formål enn tidligere, er dette søknadspliktig etter plan- ogbygningsloven § 20 – 1.

Det er ikke sendt henvendelse til naboene. Statens forkjøpsrett ble opphevet ved lov 4. mai 2001nr. 17. Kommunen kan likevel henvende seg til naboer for å skaffe seg oversikt over naboersbehov for areal. Det gjøres oppmerksom på at en slik oversikt ikke gir noen rett til å overtaeiendommen, og det offentlige påtar seg ikke noen økonomiske forpliktelser. På bakgrunn avdette kan ikke kommunen gripe inn i salget til fordel for andre interessenter.Det er ikke tatt med i kjøpekontrakten at det tas forbehold om at konsesjon bli gitt. Etter lovenhar ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn til å avslå.Det er kommunestyret som behandler og fatter vedtak i alle konsesjonssaker med fylkesmannensom klageinstans.RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 1.9.2010Knut ToresenRådmannKjell AndersenPlan- og ressurssjef

Bindal kommuneArkiv: 044Arkivsaksnr: 2010/4145-1Saksbehandler: Else Synnøve RestadSaksfremleggUtv.saksnr. Utvalg Møtedato79/10 Bindal kommunestyre 16.09.2010Delegering av myndighet etter jordloven, konsesjonsloven, og lov omskogbruk og skogvern med tilhørende forskrifter samt motorferdsel ogviltlovenRådmannens innstillingDenne sak erstatter delegasjonsreglement vedtatt av Bindal kommunestyre den 29.1.1996, sak16/96.Kommunestyret overlater til rådmannen å fatte vedtak i følgende saker:1. Lov om jord:§ 9 Omdisponering av dyrka jord til skogsmark eller omlegging av skogsmarktil dyrka jord for areal ikke over 50 daa.§§ 9 og 12 Fradeling og omdisponering av ubebygd tomt og tilleggstomt inntil 2daa.§§ 9 og 12. Fradeling av en eiendom sine bygninger sammen med en naturligavgrenset tomt inntil 5 daa når det foreligger avtale om salg av restarealsom tilleggsjord.Lov om konsesjon:§ 2 Konsesjonsvedtak ved erverv av ubebygde enkelttomter for bolig- ellerfritidshus over 2 daa som er godkjent etter plan- og bygningsloven ogjordloven, (jmf. § 4 pkt. 1).Konsesjonsvedtak ved erverv av andre ubebygde arealer inntil 2 daa,(jmf. § 4 pkt. 3).Lov om forpaktning:§ 3 Vedtak i forpaktningsavtaler.Lov om skogbruk og skogvern:§ 6, 3. ledd. Pålegge tiltak for å sikre at arealer blir forynget.§ 7, 1. ledd. Gi tillatelse til bygging av traktorveier (veiklasse 7 og 8).§ 8, 1. ledd. Gi pålegg om å rette kjøreskader.www.bindal.kommune.no

§ 8. 2. ledd. Nekte, eller sette vilkår for hogst som skjer i strid med loven, reduserereiendommens produksjonsgrunnlag vesentlig eller kan få uheldigevirkninger for miljøverdier.§ 9, 1. ledd. Sette i verk forebyggende tiltak ved fare for større insekt- ellersoppangrep. Dette kan også innebære pålegg til skogeiere.§ 14, 6. ledd. Krav om innbetaling ved manglende innbetaling til skogfond.§ 15, 1. ledd. Overføring av skogfondsmidler til eiendom skogeier eier i annenkommune.Motorferdselsloven med nasjonal forskrift:§ 4a. Behandle og avgjøre søknader etter § 5 i nasjonal forskrift for bruk avmotorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag”.§ 6. Behandle og avgjøre dispensasjonssøknader for bruk av helikopter til rennyttetransport i enkelttilfeller i forbindelse med lovlige tiltak i utmark.Diverse:Myndighet i jordbruksforskrifter hjemlet i forurensingsloven og jordloven• Forskrift om husdyrgjødsel.• Forskrift om silopressaft.• Forskrift om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt.Lokal forskrift vedtatt 18.9.2008 med virkning fra 1.10.2008.• Faguttalelse til planer som kommunale landbruksmyndigheter får til uttalelse.• Kommunens saksbehandling vedrørende søknader om finansiering av landbrukog bygdeutvikling gjennom Innovasjon Norge og Fylkesmannen.• Prioritering og forvaltning av statlige tilskuddsordninger etter kriterier gitt avoverordnet landbruksmyndigheter eller i kommunale strategier.2. Myndighet delegert til rådmannen kan videredelegeres.SaksopplysningerI sak 16/96 ble fordeling av arbeidsoppgaver knyttet til jord- og skogbruk mellomkommunestyret og administrasjonen behandlet. I skriv fra rådmannen datert 04.04.96 blemyndighet delegert til rådmannen videredelegert til jordbrukssjef og skogbrukssjef. Etter den tider det skjedd store endringer i jordlov, konsesjonslov og skoglov med tilhørende forskrifter.Dette kombinert med innføring av nytt saksbehandlingssystem i kommunen medfører behov foret nytt delegasjonsvedtak for disse lovene. Av arbeidsmessige hensyn bør administrasjonen hamyndighet til å fatte vedtak og avgjørelser i den løpende forvaltningen samtidig somkommunestyret beholder sin overordnede myndighet som landbruksmyndighet i saker avprinsipiell karakter.I tillegg til jordlov, konsesjonslov og skoglov fatter kommunen bl.a. også vedtak ettermotorferdselsloven. Her er det ved forskjellige anledninger delegert myndighet til viltnemnd og

administrasjonen. For oversiktens del vil det også være en fordel at disse delegasjoner ogsåinngår i et samlet delegasjonsvedtak.Lovverket:Kommunen fatter vedtak etter følgende lover samt forskrifter avledet av disse:• Lov om jord av 12. mai 1995 sist endret fra 1. juli 2009.• Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom av 31. mai 1974 sist endret fra 1.1.2010.• Lov om forpaktning av 25. juni 1965, sist endret 1.1.2010..• Lov om skogbruk og skogvern av 27. mai 2005 sist endret fra 1.1.2010.• Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977, sist endret 1.7.2003.Av § 1 Forskrift om saksbehandling mv. i kommunen, framgår det at kommunen avgjør allesaker etter konsesjonsloven, jordloven og skogbruksloven. Det gis i det følgende en oversiktover de saker kommunen fatter vedtak:Lov om jord:1. Pålegg om tiltak for dyrket jord etter jordlovens § 8. Det er driveplikt på altjordbruksareal. Driveplikten oppfylles med å drive arealet selv eller leie det bort påminst 10 års kontrakt.2. Omdisponering i henhold til jordloven § 9 annet og tredje ledd.3. Fjerning av anlegg eller byggverk etter jordloven § 9 femte ledd.4. Deling i henhold til jordloven § 12 annet ledd og tredje ledd.5. Nydyrking i henhold til forskrift om nydyrking § 4 Forskrift om nydyrking 2. mai 1997nr. 423, endret fra 1.1.2010 og jordlovens § 11 annet ledd.Lov om konsesjon:6. Konsesjon ved erverv av fast eiendom. Konsesjon i henhold til konsesjonsloven §§ 2, 3og 9.7. Alle saker knyttet til boplikt, jfr. konsesjonslovens §§ 5, 6 og 11. Spørsmålet omboplikten kan oppfylles på den måten som eieren har gjort rede for i henhold tilkonsesjonsloven § 6. Det er ikke lenger adgang til å søke om utsettelse eller fritak fra boogdriveplikt. Det er boplikt på alle eiendommer som er bebygd og har mer enn 25 daafulldyrka eller overflatedyrka jord eller over 500 daa produktiv skog.8. Lemping på konsesjonsvilkår i henhold til konsesjonsloven § 11.9. Pålegg om å søke konsesjon etter konsesjonsloven § 13 annet og tredje ledd.10. Tilbaketrekking av konsesjon og fastsettelse av frist for salg etter konsesjonsloven § 16annet og tredje ledd.11. Frist for panthaver til å bringe tvangsbruk som er i strid med konsesjonsloven § 3 andreledd til opphør eller frist for erverver til å sørge for omgjøring av overdragelsen elleroverdragelse til noen som kan få eller ikke trenger konsesjon, jfr. konsesjonsloven § 18.12. Unntak fra hogstforbudet m.v. etter konsesjonsloven § 20 første ledd.Lov om forpaktning:13. Forpaktningsavtale skal legges fram for kommunen etter forpaktningslovens § 3 førsteog annet ledd.Lov om skogbruk og skogvern:14. Pålegg om gjennomføring av skogregistreinger og utarbeidelse av ressursoversikt etterskoglovens § 5, 3. ledd.15. Pålegge tiltak for å sikre at arealer blir forynget etter skoglovens § 6, 3. ledd16. Av miljøhensyn å nekte tilplanting i skogløse områder, å skifte treslag, å grøfte, gjødsleeller bruke plantevernmiddel etter skoglovens § 6, 4. ledd.

17. Gi tillatelse til bygging av veier til skogbruksformål etter skoglovens § 7, 1. ledd.18. Gi pålegg om å rette kjøreskader etter skoglovens § 8, 1. ledd.19. Nekte, eller sette vilkår for hogst som skjer i strid med loven, reduserer eiendommensproduksjonsgrunnlag vesentlig eller kan få uheldige virkninger for miljøverdier etterskoglovens § 8. 2. ledd.20. Sette i verk forebyggende tiltak ved fare for større insekt- eller soppangrep etterskoglovens § 9, 1. ledd. Dette kan også innebære pålegg til skogeiere. Slike tiltak kanogså gjelde områder som ligger utenfor lovens virkefelt etter § 2.21. Pålegge skogeier nødvendige tiltak dersom skogen er skadd som følge av uheldigskogbehandling, råte, brann, vindfelling, skred, sjukdom m.m. etter skoglovens § 10.Frist for tiltak skal ikke være over 2 år. Dersom fristen ikke overholdes kan kommunengjennomføre tiltak for skogeiers regning. Kommunens utgifter i denne sammenheng ertvangsgrunnlag for utlegg.22. Innføre meldeplikt for avvirkning etter skoglovens § 11, 1. ledd.23. Krav om innbetaling ved manglende innbetaling til skogfond etter skoglovens § 14,6.ledd. Utgifter i denne sammenheng er tvangsgrunnlag for utlegg.24. Overføring av skogfondsmidler til eiendom skogeier eier i annen kommune etterskoglovens § 15, 1. ledd.Fylkesmannen er klageinstans i saker kommunen fatter vedtak i etter ovennevnte lovverk.Kommunen kan ikke avgjøre saker der kommunen er erverver, eier eller overdrager aveiendommen eller har annen tilknytning til den. I slike tilfeller skal saken sendes til avgjørelsehos klageorganet etter vanlig saksforberedelse i henhold til forskrift om saksbehandling mv. ikommunen § 1, 1. punktum. Dette innebærer at kommunen skal nøye seg med å hente innnødvendige faktiske opplysninger før saken oversendes klageorganet.I tillegg til nytt delegasjonsvedtak etter konsesjonslov, jordlov og skoglov er det tidligere vedtattfølgende delegasjoner etter motorferdselsloven:Motorferdselsloven med nasjonal forskrift:Formannskapets sak 19/93:”Rådmannen, eller den han bemyndiger, gis med dette fullmakt til å avgjøre søknader etter§ 5 i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag”.Vedtaket er fattet av formannskapet etter fullmaktsvedtak fra kommunestyret i sak 115/92.Rådmannens myndighet etter sak 19/93 er senere, via plan- og ressurssjefen videredelegert tilskogbrukssjefen.Kommunestyrets sak 40/04:”Myndighet etter motorferdselsloven av 10. juni 1977 nr. 82 til å behandle og avgjøredispensasjonssøknader for bruk av helikopter til ren nyttetransport i enkelttilfeller iforbindelse med lovlige tiltak i utmark etter lovens § 6 delegeres rådmannen. Myndighetenkan videredelegeres”.Rådmannens myndighet etter sak 40/04 er senere, via plan- og ressurssjefen videredelegert tilskogbrukssjefen.VurderingAv arbeidsmessige hensyn bør administrasjonen ha myndighet til å fatte vedtak og avgjørelser iden løpende forvaltningen etter de lover som er nevnt i saksutredningen. Samtidig måkommunestyret beholde sin overordnede myndighet i saker av prinsipiell karakter etter de

samme lover. Delegasjon etter ovennevnte lovverk bør også ligge på samme ”nivå” somdelegasjon etter andre lover, bl.a. forurensningslov og plan- og bygningslov.RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 1.9.2010Knut ToresenRådmannKjell AndersenPlan- og ressurssjef

Bindal kommuneArkiv: 1811/44/288,39Arkivsaksnr: 2010/4098-2Saksbehandler: Kjell AndersenSaksfremleggUtv.saksnr. Utvalg Møtedato80/10 Bindal kommunestyre 16.09.2010Tilbud om kjøp av eiendommer Gnr. 44 Bnr 288/39Rådmannens innstilling1. Bindal kommune tilbyr Bindalsbruket Eiendom AS/Bindalsbruket Holding AS kr223.000,- for gnr. 44 bnr. 288,-.2. Budsjett for 2010 endres slik:Post 028000 36050 Pr 10024 opprettes med kr 223.000,-Post 019500 36050 Pr 10024 (tinglysning + dok.avg) opprettes med kr 7.123,-Post 094000 36050 Pr 10024 bruk av disposisjonsfond opprettes med kr 230.123,-3. Bindal kommune takker nei til tilbud om kjøp av gnr 44 bnr 39.4. Dersom det blir ytterligere budrunder gis formannskapet fullmakt til å vurdere nytt budpå gnr 44 bnr 288.SaksopplysningerBindalsbruket Eiendom AS/Bindalsbruket Holding AS planlegger å selge ut Gnr 44 Bnr288/39. I den forbindelse bes Bindal kommune gi en skriftlig tilbakemelding om det er interessefor kjøp og eventuelt et pristilbud innen 30. september 2010.Pr. dato er det ikke andre eiendommer for salg. Hvis bedriften bestemmer seg for å selge utytterligere eiendommer vil Bindal kommune bli orientert/- og få forespørsel.Bnr 39 består av 1 bygning (Gamle Gjestgiveriet) og har ca 1.1 mål tomt.Bnr 288 er på til sammen 111,5 mål og består av ca 8 mål dyrka mark, ca 7 mål er delvisopparbeidet i forbindelse med camping i forbindelse med Terråkregattaen.Resterende areal består i hovedsak av lauvtrebevokst areal i tilknytning til Terråkelva.www.bindal.kommune.no

I kommunedelplan for Terråk er området planlagt til offentlig friområde, park, lysløype ogidrettsanlegg. Området mellom Plahte og bensinstasjon (8 mål) er definert som LNF 1 (ikketillatt bygging)VurderingBnr 39 Gamle Gjestgiveriet anses å ha liten interesse for Bindal kommune. Gamle Gjestgiverieter bygd i 1946 og benyttes i dag til utleiebygg for Trenor Dører`s ansatte. Bygningsmassen måanses som nedslitt og kostnadskrevende for å imøtekomme dagens behov for boligsøkende.Bnr 288, som i hovedsak er lokalisert mellom FV 1 og Terråkelva, er på 111,5 mål og består ihovedsak av areal med ulik utnyttelsesmulighet.Det anses imidlertid viktig at Bindal kommune har mulighet til å delta (som grunneier) iprosesser i forbindelse med arealutnyttelse, spesielt med tanke på tettstedsnære områder, derulike aktører kan ha interesser.Når det gjelder prissetting av tilbudte areal har man ingen konkrete sammenligninger da arealethar ulik mulighet for utnyttelse, men ut i fra en helhetsvurdering anses en gjennomsnittlig m2pris på 2 kr som fornuftig. For samlet areal på 111,5 daa (mål) vil prisen bli kr 223.000,-.I tillegg kommer tinglysningsavgift på kr 1.548,- samt dokumentavgift på 2,5% avkjøpesummenRådmannen i Bindal kommune, Terråk 06.09.2010Knut ToresenRådmannKjell AndersenPlan-og resasurssjef