Abstrakter parallellsesjoner - Sykehuset Innlandet HF

PRESENTASJON AV PROSJEKTER I PARALLELLSESJONER1*Byrde og helse hos pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelseBente Weimand 1,2 , Birgitta Hedelin 3 , Christina Sällström 4 , Marie-Louise Hall-Lord 31Høgskolen i Hedmark, 2 Akershus universitetssykehus, 3 Høgskolen i Gjøvik,4 Karlstads universitetBakgrunn: Forskning har vist at det har stor innvirkning på helse og livssituasjon åvære pårørende til personer med alvorlige psykiske lidelser. Deinstitusjonalisering,kortere sykehusopphold og dreining mot kommunal helsetjeneste har resultert i øktansvar og byrde hos pårørende. Pårørendes helse er utsatt på bakgrunn av dette.For å kunne møte pårørendes behov i Norge, er det behov for studier somundersøker deres byrde og helse. Det er dessuten behov for forskning som kandanne bakgrunn for intervensjoner med hensikt å forbedre disse pårørendes helseog livssituasjon.Mål/Hensikt: Presentasjonen har til hensikt å beskrive helse og byrde hos pårørendetil personer med alvorlig psykisk lidelse i Norge.Materiale og metode: En tverrsnitt studie ble gjennomført blant medlemmer avLandsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP). Datainnsamlingen fant sted franovember 2008 til januar 2009. Utvalget besto av 400 tilfeldig utvalgte informanter,svarprosent 57 (n= 226). Helse ble målt med instrumentene SF-36 og Sense ofCoherence, og byrde med Burden Assessment Schedule. Bakgrunnsvariabler varkjønn, alder, sivilstand, utdanning, sysselsetting, type pårørende, antall års erfaring,delt bolig med vedkommende, noen å dele omsorg med, kontakthyppighet,økonomisk innvirkning. Deskriptiv og slutningsstatistikk ble brukt i dataanalysen.Resultater: Studien viste at pårørende opplevde byrde, og helsen deres vardårligere enn hos befolkningen forøvrig. Kvinner opplevde større byrde enn menn.Enslige, skilte og enker/enkemenn hadde høyere byrde og dårligere helse enn gifteog samboere. Det var lavere byrde hos de som hadde noen å dele omsorgen med.Økonomisk belastning relatert til den psykisk syke hadde negativ innvirkning på bådebyrde og helse. Det samme hadde telefonkontakt flere ganger daglig medvedkommende. Det var sammenheng mellom byrde, helse og sense of coherence.Konklusjon: Pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse har behov for hjelpog støtte fra helsetjenestene for å kunne håndtere sin situasjon og forebygge egnehelseproblemer.* se nummerering i programmet

2Utviklingshemning og psykiske lidelser i et allmennlegeperspektivTerje Fredheim 1,4) , Lars Lien 1,2) , Lars J Danbolt 1,3) , Kari Kjønsberg 1) , Ole R Haavet4)1) Sykehuset Innlandet HF , 2) Avdeling for psykisk helse og avhengighet, OsloUniversitetssykehus 3) Menighetsfakultetet, Universitetet i Oslo, 4) Avdeling forallmennmedisin, Universitetet i OsloBakgrunn: Mennesker med samtidig utviklingshemning og psykisk lidelse er enutfordring for helsevesenet. Helsetjenester skal være like tilgjengelig for alle grupperav befolkningen, og veien inn i spesialiserte helsetjenester går via fastlegen. For atfastlegen skal kunne gi råd og veiledning om helsetjenester for denne gruppen bør vivite mer om hva fastlegetilbudet skal og bør inneholde.Mål/Hensikt: Å undersøke pårørendes erfaringer, tilfredshet og forventninger tilfastlegen og oppfølging av deres barn med utviklingshemning og mulig psykisklidelse.Materiale og metode: 9 pårørende til barn med utviklingshemning ble intervjuet; 5intervjuer med kun én pårørende tilstede, 2 intervjuer med 2 pårørende tilstede. Depårørende representerte til sammen 7 barn som alle hadde hver sin fastlege, samt ettilbud fra habiliteringstjenesten. Intervjuene ble fullført til metning av data. Analyserav transkripsjoner ble gjort ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Intervjueneble gjennomført av 2 intervjuere, enten hjemme hos deltageren eller på et møterom.En intervjuguide ble brukt for å sikre at alle deltagerne svarte på spørsmål om desamme temaene.Resultater: Deltagerne hadde små forventninger til fastlegens kompetanse oginvolvering på temaet utviklingshemning og psykiske lidelser. Dersom fastlegen blebrukt, var det i hovedsak for “enkle somatiske problemer”. Regelmessigekonsultasjoner var det kun én av fastlegene som gjorde, og en gjennomgangstoneblant de pårørende var at fastlegen verken hadde tid eller interesse til å involvere segi ”hverdagslivet”.Konklusjon: Regelmessige helsesjekker, sette av god tid, tålmodighet og interesse ihverdagslivet kan lette deltagernes lidelsestrykk og øke tilfredshet med fastlegen.

3Erfaringer med parallelle gruppesamlinger for foreldre og barn som lever medpsykisk lidelse hos en av foreldreneWenche Westby Larson 1) , Monica Solberg 2) og Birgitta Hedelin 3)1) 3)Høgskolen i Gjøvik, 2) Sykehuset Innlandet HFBakgrunn: På bakgrunn av den kunnskapen som helsevesenet har i dag bør detvies særskilt oppmerksomhet for pårørende i familier hvor en eller flere har enpsykisk lidelse. Dette har det ikke vært et systematisk fokus på i voksenpsykiatrien.Voksne pasienter har ofte vært behandlet uten at behovet for tiltak til derespårørende har vært vurdert. Et tiltak med parallelle gruppesamlinger for foreldre ogbarn har vært gjennomført vinteren 2010.Mål/hensikt: Hensikten med studien var å beskrive hvilke oppfatninger og erfaringerforeldre har ved å ha deltatt i separate gruppesamlinger som ble gjennomførtparallelt.Materialet og metode: Masteroppgaven har en kvalitativ/ eksplorerende design,med fenomenografisk tilnærming. Det er benyttet kvalitativt forskningsintervju somdatainnsamlingsmetode med fire foreldre - par. Hvert foreldre - par ble intervjuet hverfor seg to ganger. Foreldrene som ble intervjuet hadde erfaring med psykisk lidelse ifamilien. En analysemodell med fenomenografisk tilnærming ble benyttet.Resultater: Resultater fra foreldreintervjuene viste en overordnet kategori:”Gruppesamlingene var unike, befriende og nyttig”, som baserte seg på trebeskrivelseskategorier: ”Dele erfaring”, ”Tydeliggjøring av roller og posisjoner” og”Oppdage lære og erkjenne”. Det unike var organiseringen av gruppesamlingene, at”hele” familien var inkludert. Det befriende var å møte andre i samme situasjon, ogdet var nyttig å dele erfaringer med andre som selv hadde opplevd psykisk lidelse ifamilien. En tydeliggjøring av sine roller og posisjoner innad i familien ble opplevdsom befriende og nyttig. Foreldrene opplevde å ha oppdaget, lært og erkjent ”sider”ved seg selv og andre personer.Studien vil kunne ha en betydning for klinisk psykiatrisk sykepleie ved at den bidrar tilen økt bevissthet og refleksjon vedrørende det forebyggende og helsefremmendearbeid overfor familier med psykisk lidelse i familien.Konklusjon: Parallelle gruppesamlinger som gikk samtidig opplevdes som unikt,befriende og nyttig da det inkluderte hele familien.

4Neuropsykiatriske subsyndromer blant sykehjemspasienter er stabile over 31måneders oppfølgingGeir Selbæk 1,2 og Knut Engedal 1,31 Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet, 2 AkershusUniversitetssykehus, 3 Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, UllevålUniversitetssykehusBakgrunn: Nevropsykiatriske symptomer (NPS) er svært vanlig blantsykehjemspasienter med demens. Flere tidligere studier har ved bruk avfaktoranalyser eller clusteranalyser vist at subsyndromer av NPS eksisterer. Dette errelevant for forståelse av årsak og behandling av slike symptomer. Ingen tidligerestudier har undersøkt stabilitet av neuropsykiatriske subsyndromer over tid.Mål/hensikt: Vi ville undersøke om nevropsykiatriske subsyndromer hossykehjemspasienter med demens er stabile over tid, og om de faktorene viidentifiserte var de samme som er funnet i tidligere studier av tilsvarende utvalg.Materiale og metode: Sykehjemspasienter med demens ble kartlagt ved hjelp avNeuropsykiatrisk evalueringsguide (NPI) ved baseline (n=895), etter 12 måneder(n=592) og etter 31 måneder (n=278). Vi brukte eksplorativ faktoranalyse for åidentifisere nevropsykiatriske subsyndromer ved hver kartlegging.Resultat: Vi fant tre eller fire faktorer ved hver kartlegging. Vi betegnet dissefaktorene agitasjon, psykose, apati og affektive symptomer. Dette er i tråd med defleste tidligere studier. Depresjon og angst (affektiv), vrangforestillinger oghallusinasjoner (psykose) og agitasjon/aggresjon og irritabilitet (agitasjon) varsymptomene som oftest ble identifisert i samme faktor. I ingen av utvalgene ble apatigruppert i samme faktor som depresjon.Konklusjon: Neuropsykiatriske subsyndromer er relativt stabile over 31 månedersoppfølging. Dette indikerer at disse subsyndromene kan være nyttige for å følgenaturlig forløp av nevropsykiatriske symptomer og effekt av intervensjoner. Dennestudien støtter tidligere forskning som har vist at apati og depresjon er forskjelligekliniske fenomener, noe som kan ha viktige kliniske implikasjoner.

5Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens - TIDIrene Røen 1) , Bjørn Lichtwarck 1,2) og Geir Selbæk 1,3)1) Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI, 2) Rana kommune 3) AkershusUniversitetssykehusBakgrunn: Neuropsykiatriske symptomer er vanlig hos personer med demens isykehjem. Symptomene kan ha både biologiske, psykologiske og sosiale årsaker.Det relasjonelle perspektivet ved menneskelig atferd er i tilegg sentralt for å forståatferden. Derfor bør utredninger og intervensjoner være bredt anlagt og omfattedisse aspektene.Mål/Hensikt: Utvikle og utprøve TID-intervensjonen i sykehjem, og prøve utkartleggingsskjema for å måle effekt av intervensjonen for en framtidig randomisert,kontrollert studie.Materiale og metode: Pilotstudien startet 1.september 2010. 30 pasienter fra nisykehjem i Nordland, Hedmark og Oppland fylke ble inkludert.Inklusjonskriterier: Demens (Klinisk Demensvurdering –KDV ≥ 1), alvorlig agitasjon(Neuropsykiatrisk evalueringsguide - NPI subskår agitasjon ≥ 6), demensdiagnose ifølge ICD 10, langtidsopphold, inneliggende i sykehjemmet minimum 4 uker førinklusjon.Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og sykehjem.Sykepleiere i sykehjemmene får opplæring i intervensjonen. Prosjektsykepleiere fraspesialisthelsetjenesten gir opplæring, følger opp sykehjemmene regelmessig for åsikre at intervensjonen gjennomføres i henhold til prosjektprotokollen, og utførerdatainnsamling. Effektmålinger gjøres ved baseline, etter 6 uker, 4 og 8 måneder.TID er et systematisk verktøy som sykehjemspersonalet i samarbeid medsykehjemslege anvender for å utrede og behandle utfordrende atferd hos pasientermed demens. Intervensjonen bygger på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi.Gjennomføringen består av en kartleggingsfase, med undersøkelse av pasienten,registrering av atferd, innhenting av sykehistorie og bakgrunnsopplysninger. Derettergjennomføres et veiledningsmøte hvor man gjennom systematisk refleksjonskreddersyr tiltak for den enkelte pasient. Evaluering av tiltakene planlegges ogtidfestes.Resultater: I presentasjonen redegjør vi for resultater ved baseline og etter 6 uker.Pilotstudien viser signifikant reduksjon i summen av nevropsykiatriske symptomermålt ved NPI agitasjon, affektive og psykotiske symptomer, og i personalbelastningetter 6 uker.Konklusjon: Modellen er lett å lære, og enkel å integrere i sykehjemmets hverdag.Foreløpige resultater fra pilotstudien tilsier at systematisk bruk av modellen medførerredusert personalbelastning og gir reduksjon i nevropsykiatriske symptomer. Enrandomisert kontrollert studie planlegges med bakgrunn i pilotstudien.

6Integrated literature review on the concepts of spirituality and spiritual care,and how spiritual care is integrated in dementia careLiv Ødbehr 1,2) , Solveig Hauge 2) , Kari Kvigne 1) og Lars Danbolt 3)Høgskolen i Hedmark 1) , Universitetet i Oslo 2) og Sykehuset Innlandet 3)Background: Spiritual care in dementia nursing is scarcely investigated and givenlittle attention in nursing education. For many health care professionals there is a lackof competence in this field making spiritual care a difficult subject to deal with.Previous research reveals that there are insufficient knowledge about how spiritualneeds are expressed in people with dementia, and how they are met in nursing.Purpose: This study aims to explore the concepts of spirituality and spiritual care innursing research in general, and examine how the concepts are understood andintegrated in dementia care in particular. The study is focused on spiritual care forpersons with dementia in nursing homes.Method: Integrated literature review on the concepts of spirituality and spiritual care.Recent databases: Johanna Briggs, Cochrane library, Medline, Embase, BritishNursing Index, PsychINFO and CINAHL. 27 articles were selected on the basis ofpre-specified quality criteria for further studies, and analysed inspired by Malteruds(2003) method of text condensation.Result: The understanding of spirituality as a concept is changing, and stillunresolved in the research literature. Spiritual care for people with dementia differslittle from spiritual care to patients without cognitive impairment. The description ofspiritual care is influenced by abstract concepts with reduced value of transference topractice.Conclusion: There is a need for more research in this field with focus on developingthe concept of spiritual care intending to strengthen the competence of spiritual carefor persons with dementia in nursing practice.Keywords: spiritual care, dementia, nurses practice, literature review

7Different executive function profile in children and adolescents with subgroupsof attention-deficit hyperactivity disorderErik Winther Skogli og Merete Glenne Øie, Sykehuset Innlandet HFBakgrunn: Kognitive reguleringsfunksjoner (eksekutive funksjoner) beskrives ilitteraturen som en kjernevanske hos barn og unge med Attention DeficitHyperactivity Disorder (ADHD). I en testsituasjon viser imidlertid bare halvparten avbarn og ungdom med ADHD svikt i slike funksjoner. Studier rapporterer at dissevanskene først og fremst vises i hverdagssituasjoner der samspillet mellom kognisjonog emosjon er viktig for god selvregulering. Det er i de senere år blitt mer fokus på atADHD er en heterogen lidelse fordi det eksisterer store forskjeller innendiagnosegruppen når det gjelder symptomer, nevropsykologisk svikt og komorbidelidelser.Mål/hensikt: Hovedmålet i den aktuelle studien er bedre forståelse for samspilletmellom kognitive- og emosjonelle reguleringsfunksjoner hos barn og ungdom medADHD. Identifikasjon av undergrupper av pasienter med spesifikke mønstre avkognitive- og emosjonelle vansker vil kunne bidra til bedre og mer fokusertbehandling, som igjen kan forebygge utvikling av senere tilleggsvansker.Materiale og metode: Umedisinerte barn og ungdom med ADHD hovedsakeligkombinert type (ADHD/C) (N=36), ADHD hovedsakelig uoppmerksom type (ADHD/I)(N=46) og friske kontroller (N=50) i alderen 8-17 år ble sammenlignet på ulike mål forkognitive- og emosjonelle reguleringsfunksjoner i og utenfor testrommet. Kognitivereguleringsfunksjoner ble undersøkt med tester på inhibisjon, arbeidsminne,planlegging, mental fleksibilitet og verbal flyt. Emosjonell regulering ble testet med enspill oppgave på PC utviklet for å studerer samspillet mellom kognisjon og emosjon ibeslutningsprosesser. I tillegg svarte foreldre på et spørreskjema om barnetskognitive og emosjonelle reguleringsfunksjoner i hverdagssituasjoner.Resultater og konklusjon: Spørreskjema som måler kognitive- og emosjonellereguleringsvansker hos barn og ungdom i deres naturlige miljø, var det eneste målethvor det fremkom tydelige forskjeller mellom undergruppene ADHD-C og ADHD-I.Resultater fra studien indikerer at kognitive- og emosjonelle reguleringsfunksjonerutgjør separate prosesser hos undergrupper av barn og unge med ADHD.Resultatene kan ha betydning for forståelse av deres vansker og for behandling.

8Learning and memory impairments exceeding the effect of IQ in children andadolescents with ADHDPer Normann Andersen 1),2) , Jens Egeland 3) og Merete Glenne Øie 1)1) Sykehuset Innlandet, 2) Høgskolen i Lillehammer, 3) Universitetet i OsloBakgrunn: Impairments in learning and working memory are well documented inADHD. However, few studies differentiate between phases in the learning process,and few studies differentiate between the verbal and visual/visuospatial modalities..Further, few studies have controlled for the effects of IQ. Knowledge of difficulties inthe learning process may be necessary to target interventions.Mål/hensikt: The objective of the study was to examine acquisition, free recall andrecognition skills in children and adolescents with ADHD combined type (ADHD-C)and inattentive type (ADHD-I).Materiale og metode: Forty-five subjects with ADHD-I, 36 with ADHD-C and 50healthy controls (HC) aged 8 -17 were included. Learning and memory was assessedwith Hopkins Verbal Learning Test – revised (HVLT-R) and Brief VisuospatialMemory Test – revised (BVMT-R), considered to be two compatible psychometrictests only differing in modality tested.Resultater: The results showed that subjects with ADHD scored significantly belowHC in acquisition, free recall and recognition. The ADHD-C group showedsignificantly impaired results in the three verbal tasks, but not in the visuospatialtasks. The subjects in the ADHD-I group were impaired in five of the six measures,i.e. visual acquisition was normal compared to HC. The results remained the samefor the ADHD-C group after correcting for IQ, whereas the ADHD-I group no longerwas impaired in free recall in the visual modality. The significant deficits in all verbalmeasures in the ADHD-I group remained the same. Comparing phases in thelearning process showed no additional impairments in free recall or recognition,beyond the effect of the initial deficit in acquisition, indicating this phase as the targetof interventions.Konklusjon: The study indicates that learning and memory processes are impairedin both combined and inattentive subtype of ADHD, and that the deficits are notmerely an artefact of slightly impaired IQ.

9Faktorer assosiert med sosial funksjon ved førstegangs-psykoserUnni Bratlien 1) , Merete Glenne Øie 1) , Ingrid Melle 2) , Ole A. Andreassen 2) , Lars Lien1)1Sykehuset Innlandet HF, 2 TOPBakgrunn: Redusert sosial funksjon er et kjernesymptom vedschizofrenispektrumlidelser og andre psykoselidelser. Det er fortsatt mangelfullforskning på de underliggende mekanismene for dette.Mål/hensikt: Studien er en delstudie i Tematisk Område Psykose (”TOP”-prosjektet), som er det største forskningsprosjektet på psykoselidelser i Norge. Vi vilundersøke sammenhengen mellom sosial- og skolemessig fungering førsykdomsutbrudd, nevrokognitiv funksjon, positive og negative psykosesymptomer ogsosial funksjon ved første innsykning. Resultatene fra psykosegruppen vil blisammenlignet med resultater fra friske kontrollpersoner med samme kjønn og alder.Dette kan bidra til bedre identifisering av de pasientene som forventes å ha dårligstfunksjon like etter psykosedebut, slik at man kan sette inn mer fokusert behandlingtidlig og forhindre en negativ utvikling av sykdommen.Materiale og metoder: Etthundreogsekstiseks pasienter med førstegangspsykosesamt 166 friske, alders- og kjønnsmatchede kontroller ble utredet klinisk med TOPstudiensmal for demografiske opplysninger, diagnostikk, symptomevaluering ognevrokognitive undersøkelser. Premorbid funksjon ble målt med ”PAS”-skala forsosial- og skolemessig fungering, og sosial funksjon etter psykosedebut ble målt meden bred sosial funksjonsskala, ”SFS Birchwood”. Vi korrigerte for flere kliniske data,som positive og negative psykosesymptomer og lang varighet av ubehandletpsykose.Resultater/Konklusjon: For pasientgruppen fant vi at evnen til å være i sosialkontakt med andre og knytte nære vennskap med jevnaldrende før 11 års alder, varassosiert med flest områder av sosial funksjon ved innsykningstidspunktet. Redusertpsykomotorisk tempo var assosiert med redusert evnen til å delta i hobbyaktiviteterog være i arbeid eller i et strukturert daglig program utenfor hjemmet, men ikke medandre funksjonsområder. I den friske kontrollgruppen var det ingen sammenhengmellom nevrokognitiv funksjon og sosial funksjon.

10The association between anomalous self-experience and suicidality in firstepisode schizophrenia seems mediated by depressionElisabeth Haug 1 , Ingrid Melle 2,3 , Ole A. Andreassen 2,3 , Andrea Raballo 4,5,6 , UnniBratlien 1 , Merete Øie 1 , Lars Lien 1,2 , Paul Møller 71 Division of Mental Health, Innlandet Hospital Trust, Norway. 2 Division of MentalHealth and Addiction, Oslo university hospital, Oslo, Norway. 3 Institute of ClinicalMedicine, University of Oslo, Oslo, Norway. 4 Department of Psychiatry, PsychiatricCenter Hvidovre, University of Copenhagen, Denmark. 5 Psychiatric Intensive CareUnit, Department of Mental Health, AUSL di Reggio Emilia, Reggio Emilia, Italy.6 Danish National Research Foundation: Center for Subjectivity Research, Universityof Copenhagen. 7 Unit of Mental Health Research and Development, Division ofMental Health and Addiction, Vestre Viken Hospital Trust.Background /Aim: A recent hypothesis is that suicidality in schizophrenia may belinked to the patients’ altered sense of self, termed self-disorders (SDs). The aim is toinvestigate whether SDs in first episode schizophrenia spectrum disorders arerelated to suicidality and whether this relationship is independent of or mediated bydepression.Method: SDs were assessed in 49 patients with first-episode schizophrenia, by theExamination of Anomalous Self-Experience (EASE) instrument. Symptoms severityand function were assessed using the Structured Clinical Interview for the Positiveand Negative Syndrome Scale (SCI-PANSS), Calgary Depression Scale forSchizophrenia (CDSS), and Global Assessment of Functioning - Split Version (GAF-S). Suicidality was measured by CDSS item 8.Results: EASE total score had a statistically significant positive correlation withcurrent depression, as well as current suicidality. When combined in a multiplelogistic regression analysis, the association between current suicidality anddepression remained statistically significant while the association with SDs (EASEtotal score) no longer reached that level, indicating that the relationship between SDsand suicidality was mediated by depression. Further analyses explored the possibleconfounding effects of other key psychopathological, clinical and demographicpredictors of current suicidality (i.e. age, gender, DUP, PANSS subscales and GAFfunction).No confounding effects were found.The main finding of the present study is a clear association between currentsuicidality and SDs which is mediated by depression. The study strongly supports therole of SDs in the development of suicidal ideation and behaviour.Conclusion: The interaction between anomalous self-experiences and depressioncould be a rational clinical target for the prevention of suicidality in the early phasesof schizophrenia, and supports the rationale for including assessment of SDs in earlyintervention efforts.

11Att lyckas uppnå visionen om god palliativ vård – kärnan i arbetsmiljönGunilla Johansson 1) , Christer Sandahl 2) , og Birgitta Andershed 1,3)1)Ersta Sköndal högskola, 2) Karolinska institutet, 3, Högskolen i GjövikBakgrunn: Att vårda svårt sjuka och döende personer kan vara svårt ochpåfrestande. Trots detta upplever många sjuksköterskor trivsel med arbetet påpalliativa enheter. För några år sedan fick en palliativ enhet ett pris, StoraArbetsmiljöpriset, för att vara årets bästa arbetsplats i Sverige. Pristävlingenarrangeras årligen av Arbetsmiljö-forum. För att utse vinnaren görs en omfattandeinventering av de arbetsplatser som nominerats. Eftersom en palliativ vårdenhetvann så föddes frågan vad det var som gjorde att en avdelning där man vårdardöende personer valdes till Sveriges bästa arbetsplats.Hensikt: Hensikten med studien var att beskriva sjuksköterskors ochvårdenhetschefers upplevelser av vad som karaktäriserade arbetsmiljön vid denpalliativa enheten.Materiale og metode: Studien är en fallstudie med beskrivande design. Tre olikaformer av datainsamling gjordes: 1) Frågeformulär med bakgrundsfrågor och treöppna frågor: Vad är det som är bra och positivt med din arbetsplats? Vad är mindrebra och kan förbättras? Hur kommer ”detta som är positivt” patient och närstående tilldel? 2) Två gruppintervjuer med sjuksköterskor och en intervju medvårdenhetschefen och biträdande vårdenhetschef med följande ingångsfråga: Vad ärdet som gör avdelningen så positiv att den vann pris som Sveriges bästaarbetsplats? 3) Dokument om enhetens vårdfilosofi och mål samt beskrivning avvårdteamens personalbemanning. Datamaterialet analyserades med hjälp avkvalitativ innehållsanalys.Resultater: Det viktigaste i arbetsmiljön var att deltagarna upplevde att de Lyckadesuppnå visionen om en god palliativ vård. De kategorier som identifierades somväsentliga för att visionen om en god palliativ vård skulle kunna uppnås var: Ettkongruent ledarskap, En mogen och väl fungerande grupp, Adekvata organisatoriskastrukturer och resurser och En delad meningsfullhet.Konklusjon: Att uppnå visionen om god vård gav ökade möjligheter till trivsel ochbra arbetsmiljö. Sjuksköterskorna upplevde tillfredställelse när de kände att de gjordeett bra arbete som kom patient och närstående till del.

12Kvinners sykefravær – behov for en holistisk tilnærmingLiv Johanne SolheimHøgskolen i LillehammerBakgrunn: De siste tiårene har mennenes sykefravær vært relativt stabilt, menskvinners sykefravær har økt. Grunnene for dette er komplekse og uklare. Mangetiltak har blitt innført i arbeidslivet for å redusere sykefraværet, men uten vesentligsuksess. Det er derfor behov for mer kunnskap om grunnene for sykefraværet, ogspesielt grunnene til kvinners sykefravær. Paperet inngår i et større prosjektfinansiert av Norges Forskningsråd der fokuset er på sosiale årsaker til sykefravær iNorge og Sverige.Mål/hensikt: Formålet med prosjektet er å bidra til kunnskapsproduksjon om grunnertil sykefravær ved å rette søkelys på hvilken rolle sosiale faktorer spiller, og ved åøke vår forståelse av de sykmeldtes egne forklaringer og beskrivelser av deressykdom og sykefravær. Fokuset vil hovedsakelig bli rettet mot kvinnenes situasjon.Metode: Kvalitative intervju ble i 2010 gjennomført med 20 kvinner og 10 menn somhadde vært eller var langtidssykmeldt i løpet av det siste året. Informantene var ialdersgruppen 25-60 år og hadde diagnosene lettere psykiske lidelser og muskelskjelettlidelser.Intervjuene vil senere bli fulgt opp med survey-undersøkelser.Resultater: Undersøkelsen viser at menn i hovedsak knytter forklaringene til deressykefravær til jobbrelaterte forhold. Kvinner har en mer helhetlig forståelse og merkomplekse forklaringer på deres sykdom/uhelse og sykefravær. Ofte er det eninteraksjon mellom arbeidsrelaterte faktorer og forhold i privatsfæren. Noenbeskriver at forhold i hjemmet gjør at den totale arbeidsbyrden blir for stor, og sidende ikke kan få avlastning i hjemmet, fører det i stedet til fravær fra jobben selv om detikke er her belastningene oppleves størst, og der kunne være helsebringende å værepå jobb. Enslige mødre er en spesielt utsatt grupper her.Konklusjon: Grunnene til kvinners sykefravær er sammensatte. Tiltak for å reduseresykefraværet må ta hensyn til kombinasjonen av belastninger i hjemmet og påjobben.

13Hot och våld inom prehospital vård i sverigeKerstin Petzäll 1, 2) , John Tällberg 3), Tobias Lundin 4) og Björn-Ove Suserud 5)1) Høgskolen i Gjøvik, 2) Karlstads universitet, 3) KAMBER Lund, Sverige 4)Brandstationen i Bengtfors, Sverige, 5) Högskolen i BoråsBakgrunn: Hot och våld är ett vanligt förekommande arbetsmiljöproblem inom densvenska ambulanssjukvården. Ett flertal av ambulanspersonalen möter både hotfullaoch våldsamma patienter under sitt arbete inom prehospital vård. Att utbildaambulanssjuksköterskor om hot- och våldssituationer är en viktig del i utbildningen.Hot- och våldssituationerna skiljer sig åt mellan olika kulturer.Mål/Hensikt: Hensikten med studien var att undersöka förekomsten av hot och våldinom ambulanssjukvården i Sverige och att beskriva dessa situationer.Materiale og metode: En enkätstudie med ambulanspersonal från fyra olikaregioner, som har 11 ambulansstationer med ett sammanlagt upptagningsområdesom omfattar 426.000 invånare. Ambulanspersonalen, sjuksköterskor ochparamedics, besvarade ett frågeformulär som innehöll bakgrundsfrågor och frågorinom tre olika områden vilka var; frågor om hot, om våld, samt om riktlinjer och rutinerför hantering av hot och våld. Frågeformuläret innehöll nio bakgrundsfrågor, 24slutna frågor och 11 öppna frågor.Resultatet från bakgrundsfrågor, och frågor om hot och våld redovisas påkonferensen.Resultater: Frågeformuläret besvarades av 134 sjuksköterskor och paramedicsvilket ger en svarsfrekvens på 79 procent. Åttioåtta personer hade utsatts för hot och56 personer hade utsatts för fysiskt våld där 19 fått fysiska skador. Hot- ochvåldssituationer uppstod ofta i samband med den första kontakten med patienten. Devanligaste orsakerna till att hot- och våldsituationer uppstod var att patienten varpåverkad av alkohol och/eller droger, led av psykisk sjukdom eller förvirringstillstånd.Gärningsmannen var oftast patienten själv men hot och våld från andra i patientensnärhet förekom också. De vanligaste våldshändelserna var att personal blev knuffadeller slagen.Konklusjon: Resultatet visar att hot och våld är ett problem inom prehospital vård.Det finns ett stort behov av introduktion av nyanställda samt fortbildning av personalom hur patienter kan bemötas så att risken för hot och våld minskar.

14De nye pasientene i skiftende diskursive posisjonerBirgit Nordtug, Høgskolen i Lillehammer”De nye pasientene vil sitte i førersetet”, skriver Haug i en lederartikkel i Tidsskrift forDen norske legeforening (1). Temaet følges opp i en seinere lederartikkel somdiskuterer fordeler og ulemper ved dette (2). I begge artiklene gis betegnelsen de nyepasientene en mediespesifikk vinkling: Det dreier seg om pasienter som brukerinternett for å skaffe seg kunnskap om egne lidelser og mulige måter å behandlelidelsene på. Betegnelsen de nye pasientene brukes imidlertid også om pasientersom bruker en rekke kanaler og medier for å skaffe seg kunnskap om egne plager ogveier til forbedret helse. Fokuset er da ikke rettet mot bruken av internett, men mot atdet dreier seg om pasienter som har tilegnet seg mye sykdoms- ogbehandlingskunnskap (3,4,5,6). Her anvendes sistnevnte begrepsbruk.Med utgangspunkt i empiriske funn (kvalitative dybdeintervju med kvinner medspiseforstyrrelser) og samtidsrelaterte analyser (3,4,5,7) og psykoanalytisksemiotiskeanalyser (8,9,10,11,12,13) i mitt doktorgradsarbeid (14), tas det til orde forat de nye pasientene veksler mellom ulike diskursive posisjoner og atførerseteposisjonen bare utgjør èn posisjon. Betegnelsen diskursiv posisjon knyttestil Kristevas analyser av de nye pasientene (10), der hun drar veksler på Lacansdiskurstypologi (8, 9). Kristeva peker på at selv om de nye pasientene har myekunnskap om sine plager, sliter en del med å gjenkjenne kunnskapen i plagene.Kristeva relaterer den manglende gjenkjennelsen til hvordan forholdet mellompasientenes allmenne sykdomskunnskap og den individspesifikke kunnskapen somsymptomene bærer på, er organisert. Hun har tro på at terapien kan bidra til åetablere en forbindelse mellom de to dimensjonene. Et spørsmål som reises i densammenheng (og som har relevans for samhandlingsreformen) er om praksisen medtverrfaglige team kan ha en negativ effekt i forhold til å skape en slik forbindelse.Dette diskuteres i lys av funn i avhandlingen (14).Litteratur1. Haug C. De nye pasientene. Tidsskrift for Den norske legeforening 2010; 130: 1011.2. Bjerkestrand S. En stor, lykkelig familie. Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131: 559.3. Giddens A. The Consequences of Modernity. Cambridge: Polity Press, 1990.4. Giddens A. Modernity and Self-Identity. Cambridge: Polity Press, 1991.5. Giddens A. The Transformation of Intimacy. Cambridge: Polity Press, 1992.6. Skårderud F. Uro. En reise i det moderne selvet. Oslo: Aschehoug,1999.7. Bauman Z. Liquid Modernity. Cambridge: Polity Press, 2000.8. Lacan J. On Feminine Sexuality. The limits of Love and Knowledge. Book XX. Encore 1972- 1973. NewYork: W.W. Norton & Company, 1999.9. Lacan J. The Other Side of Psychoanalysis. Book XVII. New York: W.W. Norton & Company, 2007.10. Kristeva J. Revolt, she said. Los Angeles: Semiotext(e) Foreign Agents Series, 2002.11. Matthis I. Främling i sin egen kropp. I: Meyer og Soleim (Red.): Kjærlighetssymposiet (s. 155−184). Oslo:Spartacus Forlag A/S, 1997.12. Peirce C.S. Collected Papers of Charles S. Peirce. Vol. I-VI. Hartshorne og Weiss (Red.), 1931−1935.Cambridge: The Belknap Press of Harvard University Press.13. Peirce, C.S. Semiotic and Significs. The Correspondence between Charles S. Peirce and Victoria LadyWelby. Bloomington: Indiana University Press, 1977.14. Nordtug B. Spiseforstyrret subjektivitet i det refleksivt moderne (doktoravhandling). Trondheim: Psykologiskinstitutt, NTNU, 2008.

15Barrierer for bruk av fagprosedyrer i spesialisthelsetjenestenMonica Stolt Pedersen 1) , Nils-Øivind Offernes 2)1) Sykehuset Innlandet HF, Religionspsykologisk senter 2) Høgskolen i Akershus, avd.for atferdsanalyse. Studien inngår som en del av mastergraden til Monica StoltPedersen.Bakgrunn: Studier viser at pasienter ikke får den best tilgjengelige og mest effektivebehandling som finnes, men også at de får behandling som er skadelig eller ikke harnoen virkning. Denne uoverensstemmelsen, mellom hva man vet om effektivbehandling og hvilken behandling som tilbys, kalles et forskning-praksis gap.Spesialisthelsetjenesten opplever i dag et press på å bedre kvaliteten påtjenestene.Et innsatsområde for å få til dette er å innføre kunnskapsbasert praksis forå begrense feilbehandling og/eller bruk av ressurser. Produksjon og bruk avfagprosedyrer kan være én metode for å få dette til. Det har vist seg at det ofte ervanskelig for helsepersonell å bruke fagprosedyrer i praksis og man antar at deteksisterer barrierer for bruk. Helsevesenet betraktes her som et komplekst system,og kompleksitetsperspektiv på organisasjoner er benyttet.Mål/Hensikt: Se på hvilken sammenheng det er mellom ansattes opplevelser avbarrierer for anvendelse av fagprosedyrer og deres bruk av fagprosedyrer i kliniskarbeid. Hva kan organisasjoner gjøre for å øke bruken av fagprosedyrer?Materiale og metode: Det er utarbeidet et spørreskjema som måler ansattesopplevelse av barrierer og bruk av prosedyrer. Spørreskjemaet bygger på enlitteraturstudie med fokus på barrierer for implementering og bruk av fagprosedyrer.Spørsmålene ble gruppert i ni konseptuelle kategorier (indekser) basert pålitteraturen. Spørreskjema ble sent ut elektronisk til helsearbeidere i SykehusetInnlandet uten lederansvar. Komponentanalyse ble brukt for å verifisere omindeksene representerte ulike latente variabler (barrierer). Regresjonsanalyse blebrukt for å studere sammenhengen mellom de ulike barrierene (indeksene) ogansattes bruk av fagprosedyrer.Resultater: Organisasjons- og ledelseskultur, Medvirkning og Kunnskap varindeksene som bidro signifikant til forbedring av modellen.Konklusjon: For at sykehus skal øke bruken av fagprosedyrer må de jobbe med åbygge ned barrierer innen Organisasjons- og ledelseskultur, Medvirkning tilproduksjon eller implementering av fagprosedyrer, samt øke kunnskap om eksistensog system for bruk av fagprosedyrene.

16Sykepleierenes oppfattelse av sikkerhetsklimaet på intensivavdelingenRandi Ballangrud 1) , Birgitta Hedelin 1, 2) , Per Farup 3) 1, 2)og Marie Louise Hall-Lord1) Høgskolen i Gjøvik, 2) Karlstads Universitet og 3) Sykehuset Innlandet HFBakgrunn: Intensivavdelingen representerer store utfordringer når det gjelderpasientsikkerhet. Sykepleierne utgjør den største andelen av personalet, og deresnormer, verdier og forutsetninger utgjør en stor del av pasientsikkerhetskulturen iavdelingen.Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke pasientsikkerhetsklimaet iintensivavdelinger ut fra sykepleiernes perspektiv og se på forskjeller mellomsykehus.Metode: Studien var en deskriptiv tverrsnittsstudie. Utvalget bestod av 302sykepleiere fra ti intensivavdelinger i seks sykehus, innen et helseforetak.Instrumentet Hospital Survey On Patient Safety Culture (HSOPSC) bestående av 44spørsmål ble brukt til å måle sykepleiernes oppfattelse angående pasientsikkerhet,uønskede hendelser og avviksrapportering. HSOPSC måler aspekter vedpasientsikkerhetsklima på avdelingen (syv dimensjoner) og sykehuset som helhet(tre dimensjoner), i tillegg måler to dimensjoner og to enkle spørsmål resultat.Positive skår for hver dimensjon fra 50-74 % er bra ≥ 75 % er svært bra, og < 50 %representerer områder til forbedring.Resultater: Totalt 220 (72 %) sykepleiere besvarte spørreskjemaet. Sykepleierneskåret bra/svært bra på fem av syv dimensjoner på avdelingsnivå (70-88 %), og brapå en av tre dimensjoner på sykehusnivå (63 %). På avdelingsnivå oppnåddefølgende dimensjoner positive skår < 50 %: ”tilbakemelding og kommunikasjon omfeil” (35.9 %) og ”kontinuerlig læring og forbedring” (49.3 %), og på sykehusnivå:”sykehusledelsens støtte til pasientsikkerhet” (21 %) og ”samarbeid mellomavdelinger” (38 %). Halvparten av sykepleierne hadde ikke rapportert uønskedehendelser de siste 12 månedene og 36 % hadde rapportert en til to. De flestesykepleierne vurderte pasientsikkerheten i sin avdeling for god. Statistisk signifikanteforskjeller ble funnet mellom sykehusene.Konklusjon: Sykepleierne var mer positive til pasientsikkerhetsklimaet påavdelingsnivå enn på sykehusnivå. Det ble rapportert få uønskede hendelser.Tilbakemelding og kommunikasjon om feil er områder til forbedring.

17Språksjanger i sykepleierutdanningenRandi StokkeHøgskolen i Gjøvik, Seksjon for Helse, teknologi og samfunn.Bakgrunn: Å utdanne seg til sykepleier handler om mer enn bare fagkunnskap,ferdigheter og holdninger. Det handler i tillegg om å utvikle en faglig identitet somsykepleier. Å utvikle en måte å tenke, kommunisere og møte pasienter og pårørendepå.Ulike profesjoner har ulike fagspråk som avklarer og definerer yrkesfunksjonen. Detteer nyttig for å definere og avgrense faget, men kan også være til hinder forkommunikasjonen dersom deltagerne i kommunikasjonen ikke mestrer sjangeren.Med begrepet sjanger menes i denne oppgaven både det som ytres i dialogen, menogså det kontekstuelle bakteppet som er med på å definere språksjangerensytringer. Studentene lærer faget, tenkningen og fagets identitet gjennom dialog medblant annet andre studenter og kompetente yrkesutøvere.Mål/Hensikt: Målet med undersøkelsen har vært å belyse hvordan studenteneopplever møtet med språksjangeren på utdanningen, og hvordan de mener at deerobrer språket. Lærernes evne til å møte studentene der de er, og gå i en ektedialog er avgjørende for studentenes læring. Det vil derfor være nyttig for lærere vedsykepleierutdanninger å få kunnskap om hvordan studenter opplever sjangeren påutdanningen, og hvordan de ”erobrer” denne språksjangeren.Materiale og metode: Gjennom semistrukturerte intervjuer med 9sykepleierstudenter på ulike kull ved en sykepleierutdanning, har jeg samletstudentenes beskrivelser av deres opplevelser og erfaringer med språksjangeren.Respondentene som ble intervjuet hadde ulik bakgrunn, kjønn, alder og erfaring medhelsevesenet. Det var både heltids- og deltidsstudenter.Resultater: Noen av respondentene syntes møtet med språksjangeren påutdanningen var tøft, mens andre opplevde det som et fint møte. Respondentenehadde alle en bevissthet på at det fantes en språksjanger og opplevde atspråksjangeren på utdanningen var nyttig og nødvendig integrert del avyrkesutøvelsen som sykepleiere. Sjangeren på utdanningen åpnet for at man kunnesnakke om de aller fleste tema, men etiske og normative verdier setter grenser forhvordan man bruker språket på utdanningen. Studentene ga uttrykk for atutdanningen var preget at dialog, både studentene i mellom og mellom lærer ogstudent. De opplevde at utdanningen hadde en språksjanger som viser omsorggjennom språket. Samtidig er det en streng justis på hvordan det språklige samspilletreguleres. De ulike fagene har ulike språklige tilnærminger. Særlig tydelig av det atde naturvitenskaplige emneområdene står i en særstilling med utstrakt bruk avlatinske begreper. Studentene øver bevisst på å tilegne seg språksjangeren iutdanningen. Spesielt er basisgruppene viktige læringsarenaer for dette.Konklusjon: Studentene i undersøkelsen opplevde at sjangeren de møtte iutdanningen bidro til å gi dem identitet som sykepleiere. De beskriver også hvordandet kan virke ekskluderende på de studentene som ikke mestrer dialogen.

18Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap i sykepleiepraksisLars Kyte 1) , Ole T. Kleiven 1) , Tom Arne Elzer 1) & Kari Kvigne 1,2)1) Høgskolen i Sogn og Fjordane, Avdeling for helsefag, 2) Høgskolen i Hedmark,Institutt for Sykepleiefag.Bakgrunn: Medisinske og naturvitenskapelige emner (MNE) utgjør ett av flerekunnskapsområder i sykepleieryrket. I klinisk praksis må denne kunnskapen væreanvendbar og relevant i samspill med de andre kunnskapsområdene.Mål/Hensikt: Hensikten med studien er å beskrive hva sykepleiere i klinisk praksisopplever som relevant medisinsk/naturvitenskapelig kunnskap i sin yrkesutøvelse,samt å undersøke i hvilke kliniske sammenhenger denne kunnskapen kommer tilanvendelse. Videre er hensikten å få fram sykepleiernes refleksjoner omkringundervisningen an MNE i utdanningen.Materiale og metode: Studien har et kvalitativt design. Data er samlet inn gjennomfokusgruppeintervjuer med sykepleiere i klinisk praksis i spesialist- ogkommunehelsetjenesten.Resultater: Kunnskap fra MNE ble opplevd som nødvendig for trygghet iyrkesutøvelsen og som viktig ved observasjoner og vurderinger i forhold til pasienter.Kunnskapen var nødvendig for å kunne fravike ferdigskrevne prosedyrer og vurdereforeskrevet behandling når pasientens tilstand endret seg. Kunnskapen ble ogsåbenyttet i kommunikasjon og samhandling med annet helsepersonell, pasienter ogpårørende. Basal biokjemi hadde imidlertid begrenset relevans for praksis.Sykepleiere som arbeidet innen psykisk helsevern understreket viktigheten avkunnskaper innen farmakologi.Konklusjon: Kunnskap innen MNE synes viktig for kvalitet og faglig trygghet isykepleierens praksis. Kunnskap som gir forståelse for sammenhenger oppfattessom viktigere enn detaljkunnskap. Undervisningen av MNE i studiet bør ogsåvektlegge sammenhenger og være klinisk relevant.

19Trygt, lærerikt og realistisk? både ja - og neiEn intervjuundersøkelse av hvordan intensivsykepleiere og studenter ividereutdanning i intensivsykepleie oppfatter å delta i fullskala simulering avakuttsituasjoner med fokus på teamarbeidTore Karlsen, Høgskolen i GjøvikBakgrunn: Utvikling av avanserte pasientsimulatorer har vært enorm de siste tiårene. Full-skala simulering er en pedagogisk metode som blir stadig mer brukt iutdanning og fagutvikling. Den har vist seg å være en egnet metode til å trene påakuttsituasjoner og spesielt med fokus på teamarbeidet i akuttsituasjoner (CRM).Hvordan intensivsykepleiere oppfatter å øve på akuttsituasjoner med fokus på CRMtrening er lite beskrevet.Hensikten: med denne studien er å beskrive hvordan intensivsykepleiere ogstudenter i videreutdanning i intensivsykepleie oppfatter å delta i full-skala simuleringmed fokus på teamarbeid.Materiale og metode: Fem grupper med intensivsykepleiere og studenter ividereutdanning deltok i to scenarioer hver med ulike akuttsituasjoner.Fokusgruppeintervjuer ble brukt til datainnsamling. Analyse ble gjort ved hjelp avkvalitativ innholdsanalyse.Resultater: Funnene i studien består av et tema og tre kategorier med tilhørendesubkategorier. Tema var at det å delta i simuleringen var både trygt og utrygt, det varen læresituasjon, men oppfattes også som en test av seg selv, og det var ogsårealistisk og kunstig på samme tid. Kategoriene var at informantene var spent på åvise egne prestasjoner, de oppfattet simuleringen som både utfordrende og lærerik.Situasjonen ble oppfattet som fremmed, og det var både realistisk og kunstig å delta iscenarioene.Konklusjon: Funnene kan bidra til å gi økt forståelse for hvor kompleks full-skalasimulering er, og vise mangfoldet i deltagernes oppfatninger. Funnene samsvarermed tidligere forskning. Forslag til videre forskning er å undersøke hvordankunnskaper fra teamtrening bedre kan implementeres i praksis.

20Forebygging og behandling av utilsiktet peroperativ hypotermi – en kvalitativstudie av anestesi- og operasjonssykepleieres erfaringerSeija K. Loe 1) og Bjørn E. Mo 2)1) Høgskolen i Gjøvik, 2) Sykehuset Innlandet HFBakgrunn: Utilsiktet hypotermi er et vanlig problem hos operasjonspasienter.Forskning viser at selv en mild hypotermi kan føre til alvorlige komplikasjoner.Mål/Hensikt: Studiens hensikt er å beskrive anestesi- og operasjonssykepleierneserfaringer med hva de gjør for å forebygge og behandle utilsiktet peroperativhypotermi hos operasjons-pasienten, og hvordan de erfarer samarbeidet knyttet tildette.Materiale og metode: En kvalitativ deskriptiv metode er benyttet. Utvalget består avåtte anestesisykepleiere og åtte operasjonssykepleiere i fire sykehus.Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av semistrukturertefokusgruppeintervjuer. Fokusgruppene besto av to anestesi- og tooperasjonssykepleiere. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av kvalitativinnholdsanalyse.Resultater: Det framkom et tema: forebygging og behandling av hypotermi – etsamspill mellom kliniske vurderinger, pasientens tilstand og organisatoriskerammebetingelser. Temaet bygger på fire kategorier: registrering og måling avpasientens temperatur gjøres ikke rutinemessig; tiltak mot hypotermi er basert påkunnskap, klinisk vurdering og rutiner; oppfølging av pasientens temperatur - enfelles oppgave for anestesi- og operasjons-sykepleiere; og organisering og tilgang påressurser er viktige rammebetingelser.Konklusjon: Resultatene i denne studien antyder at måling av temperatur og tiltakmot hypotermi ikke alltid gjøres systematisk. Retningslinjer bør utarbeides.

21Tidligere keisersnitt – forekomst, behandling, resultater – et 22 års materialeSalvesen VS 1 , Westad S 1 , Nakling OJ 11 Gynekolgisk avdeling, Sykehuset Innlandet, LillehammerBakgrunn: Keisersnittfrekvensen har endret seg fra 8 % til 17 % i studieperioden.Hvilke konsekvenser har dette hatt for gravide med tidligere keisersnitt.Mål/Hensikt: Se på endringer i populasjonen og evaluere behandlingsprosedyrene.Materiale og metode: Ved rutineultralyd ble tidligere fødsler gjennomgått med dengravide. Ved tidligere utført keisersnitt fikk den gravide time til vurdering avforløsningsmetode i 36. svangerskapsuke. Data angående tidligere og aktuellesvangerskap ble ført inn i avdelingens dataprogram. Etter fødselen ble dataangående svangerskap og fødsel ført inn i dataprogrammet. To overleger haddeansvaret for diagnosesetting og kvalitetssikring av data. Avdelingens retningslinjer forforløsning av tidligere keisersnitt var uendret i tidsperioden, bortsett fra behandling avsvangerskap som gikk ut over 293 dager. Fra 1 januar 2004 ble svangerskap medlengde over 293 dager anbefalt igangsetting av fødsel. Pasienter med to tidligerekeisersnitt ble forløst ved planlagt keisersnitt. Vaginal forløsning ble anbefalt vedøvrige svangerskap, men faktorer som tidligere fødselsopplevelse og andre relevantemomenter, ble vektlagt i den endelige vurdering. Studieperioden var fra1. januar1989 til 31. desember 2010.Resultater: Det var 28 364 fødsler i perioden. 1500 hadde hatt tidligere keisersnitt.Studien viser en relativ stabil keisersnittfrekvens på mellom 40 % og 50 % i denne.Ved dikotomisering av studiepopulasjonen er det en høyere andel av igangsetting avfødsel i siste perioden. Det er flere delvis uterusrupturer i siste perioden. Det var 1perinatalt dødsfall ved uterusruptur. Svangerskapslengden var ulik i de to gruppene.Prosentvis planlagte keisersnitt var uforandret i studieperioden. Andelen igangsettingav fødsel steg i tidsperioden.Konklusjon: 22-års materialet viser at det var få uterusrupturer og kun ett barn somdøde på grunn av uterusruptur. I den siste perioden ser vi en økning av igangsettingav fødsel med tidligere keisersnitt, men dette påvirket ikke utkomme for mor ellerbarn nevneverdig. Den gjeldende prosedyre gir god pasientsikkerhet.

22Et multisenter intervensjonsprogram for å redusere forekomsten avanalsfinkterrupturerElisabeth Hals 1) , Pål Øyan 2) , Tiina Pirhonen 3) , Mika Gissler 4) , Sissel Hjelle 5) ,Elisabeth BergeNilsen 6) , Anne Mette Severinsen 7) , Cathrine Solsletten 8) , Tom Hartgill 9) og JuokoPirhonen 10) .1)Sykehuset Innlandet HF Lillehammer, 2) 3) Universitetssykehuset Nord-Norge HFTromsø,4) Nasjonalt institutt for helse og velferd Helsingfors og Nordiske Høgskolen forFolkehelsevitenskap Gøteborg, 5) Helse Sunnmøre HF Ålesund, 6) StavangerUniversitetssykehus, 7) Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Tromsø , 8) HelseSunnmøre HFÅlesund, 9) 10 Oslo Universitetssykehus Ullevål.Bakgrunn: I Norge har vi i løpet av de siste 10-årene sett en gradvis økning i antallanalsfinkterrupturer. Fra en innsidens på under 1% på slutten av 1960 tallet, var det i2004 4,3%.Denne studien hadde til hensikt å se om et intervensjonsprogram kunne reduserefrekvensen av analsfinkterrupturer ved vaginal fødsel.Materiale og metode: Til sammen 40152 vaginale fødsler fra 4 norske sykehus iperioden 2003 til 2009 var inkludert i intervensjonsstudien.Fokuset for intervensjonen var på manuelle håndgrep i 2. stadiet av fødselen.Programmet besto i teoretisk gjennomgang og praktisk instruksjon av håndgrepetmed jordmødre og leger ved alle deltakende sykehus. Data fra alle fødsler frasykehusene i perioden 3 år før og 3 år etter intervensjonen ble analysert. Disse bletestet med ulike statistiske analysemetoder for å finne forandringer i forekomsten avanalsfinkterruptur før og etter intervensjonen og eventuelle sammenhengendefaktorer.Resultater: Andelen av kvinner med analsfinkterruptur ble redusert fra 4-5% til 1-2%i løpet av studien ved alle fire sykehusene. Reduksjonen i rifter var signifikant bådeved ikke- instrumentelle og instrumentelle fødsler. Reduksjonen var mest uttalt vedgrad 4 riftene(-63,6%) og minst ved grad 3c riftene (-47,5%).Antallet episiotomier økte ved to av sykehusene men var uforandret ved de andre to.De sykehusene som hadde en uforandret episiotomirate, hadde den lavestefrekvensen av rifter ved slutten av studien (1,2% og 1,3%).Flere studier med formål å redusere sfinkterskader har vært gjort med varierenderesultater. Forandring av forløsningsteknikk, bruk av vakum i stedet for tang,variasjoner i episiotomipraksis, instruksjon av fødekvinnen til å trykke med mindrekraft når hodet trenger gjennom, har i studier vist å være beskyttende motanalsfinkterskade.Andre mindre randomiserte studier har ikke vist noen signifikant forskjell på ommanuell støtte og håndgrep var effektivt eller ikke.Konklusjon: Intervensjonsprogrammet førte til en signifikant reduksjon i obstetriskeanalsfinkterrupturer.

23Effekt av overvekt, diabetes og røyking på tidlig føtal vekstGrundt, Jacob Holter, MD 1 . Nakling, Jakob Ole , MD, PhD 2 . Markestad, Trond, MD,PhD 3 .1 Barneavdelingen Lillehammer SI, 2 Gynekologisk avd Lillehammer SI, 3Forskningsavd. SIBakgrunn: Miljøpåvirkninger i fosterlivet kan øke risiko for senere overvekt ogfedme. En mulig mekanisme kan være metabolsk programmering assosiert medtidlig føtal vekst. En forskjell (T-diff) mellom termindatoer basert på sistemenstruasjon (T-Naegel) og på ultralyd ved ca 18 uker i svangerskapet (T-UL) kanindikere hemmet eller akselerert tidlig føtal vekst.Metode: I en populasjonsbasert svangerskapsdatabase hadde 18271 levendeenkeltfødte barn uten misdannelser både pålitelige estimat for T-Naegel og estimertT-UL, og mødrene hadde ikke brukt p-piller siste tre mnd før svangerskapet.Gruppene ble sammenlignet ved bruk av t-test og signifikans av ulike faktorer på T-diff ble vurdert ved multippel lineær regresjonsanalyse.Resultater: Sammenlignet med T-Naegel var det signifikant senere T-UL hosrøykere vs ikke-røykere (0.39 dager, 95% CI 0.14 – 0.63), hos alvorlig overvektige(1.71, CI 1.31 – 2.12), overvektige (0.62, CI 0.31 – 0.92) og undervektige (0.96, CI0.17 – 1.74) sammenlignet med normalvektige mødre, og hos diabetikeresammenlignet med ikke-diabetikere (2.16, CI 1.21 – 3.11). I regresjonsanalysen (n =8128) forklarte maternell alder, høyde, paritet, pregravid KMI og fosterets kjønn 5 %av forskjellen i T-diff, overvekt og fedme (0.102 dager pr KMI-enhet), men ikkerøyking, hadde signifikant påvirkning.Konklusjon: Overvekt, undervekt og diabetes, men ikke røyking i svangerskapet,resulterte i en liten tidlig føtal veksthemming. Forskjellen har ikke vesentlig betydningfor terminfastsettelse, men vi spekulerer på om den kan påvirke risiko for senereovervekt hos barna.

24Prosjektpraksis på vernepleiestudiet – rullestolhåndballMarit Kollstad, Anne-Stine Dolva, Astrid Smedsrud Johansen og Bjarne DybvikHøgskolen i LillehammerBakgrunn: Prosjektet har sitt teoretiske grunnlag i rettighets- ogantidiskrimineringstenkning i samsvar med FN’s menneskerettigheter, verdenshelseorganisasjon (WHO) og norsk lovverk. Her vektlegges like muligheter og fulldeltakelse for alle. I tråd med dette legges det vekt på at deltakelse og inkluderingbare er meningsfull dersom det er tale om sosial inkludering gjennom samhandlingog aksept.Mål/hensikt: Målet med prosjektet var å utforske rullestolhåndball som eninkluderende idrettsaktivitet i Norge, der mennesker med og utenfunksjonsnedsettelse kan delta på like vilkår. I tillegg var hensikten å få erfaring medprosjektpraksis samt kunnskap om inkludering og deltakelse i kulturbaserte aktiviteterpå fritid.Materiale og metode: Prosjektet var deltakerbasert og aksjonsrettet. Deltakere varstudenter fra tredje år på bachelorutdanning i vernepleie, inkluderingsansvarlig iNorges håndballforbund, Håndballforeningen H 43 Wheelers fra Lund i Sverige ogderes trener, ungdomsskoleelever, studenter og ansatte ved Høgskolen iLillehammer, rullestolbrukere og håndballspillere både på elite og serienivå.Datagrunnlaget består av feltobservasjoner, videoopptak, studentrapporter ogspørreskjema.Resultater: Rullestolhåndball ble erfart som en idrettsaktivitet som fyller krav tildeltakelse på like vilkår. Rullestolen er et verktøy for deltakelse for alle spillere, dermestring av rullestol motiverer. Idretten rekrutterer spillere både med og utenfunksjonsnedsettelse, også kognitive. Venner med og uten funksjonsnedsettelse kanspille på samme lag, og de uten funksjonsnedsettelse blir inkludert (omvendtinkludering). Den er funksjons- og helsefremmende og bidrar til å forebygge skadersom følger en funksjonsnedsettelse. Alle spillerne opplever en attraktiv idrett med fartog spenning. Studiet erfarte at prosjektpraksis gav kunnskap om inkludering ogdeltakelse.Konklusjon: Rullestolhåndball ble erfart som en inkluderende idrettsaktivitet av alledeltakerne. Oppland krets av Norges håndballforbund igangsetter rullestolhåndballsom lagidrett på bakgrunn av prosjektet.

25Psykisk helse og livskvalitet blant armamputerte sammenliknet med enkontrollgruppeKristin Østlie 1) , Per Magnus 2) , Ola H. Skjeldal 3) , Beate Garfelt 1) og Kristian Tambs 2)1) Sykehuset Innlandet HF, 2) Nasjonalt Folkehelseinstitutt, 3) Vestre Viken HFBakgrunn: En armamputasjon påvirker både utseende og funksjon. I akuttfasensees ofte symptomer på angst og depresjon, men det er uavklart om armamputertepå lang sikt har økt forekomst av psykiske plager sammenliknet mednormalbefolkningen. Eksisterende litteratur vedrørende livskvaliteten hosarmamputerte er også mangelfull. Kunnskap om armamputertes livskvalitet ogpsykiske helse er nyttig og nødvendig i rehabiliteringen av denne pasientgruppen.Mål/hensikt: Å vurdere hvordan det å være armamputert påvirker psykisk helse oglivskvalitet.Materiale og metode: Spørreskjemabasert tverrsnittsstudie. Vi sammenliknetvoksne armamputerte i Norge med ervervet armamputasjon gjennom håndleddeteller lenger opp på armen (n=224) med en frisk kontrollgruppe tilfeldig trukket ut frafolkeregisteret (n=318). Vi brukte Hopkins Symptom Check List 25-item (SCL-25) ogSatisfaction With Life Scale (SWLS) til å måle psykisk helse og livskvalitet. Gruppeneble sammenliknet vha multiple lineære regresjonsanalyser. Kjønn, alder, sivilstand,fødeland, bosted, utdanningsnivå og forekomst av benamputasjon ble analysert sommulige confoundere. Yrkesstatus, inntekt, fysisk aktivitet, sosial støtte, forekomst av”annen armskade” (amputasjonsrelaterte kort- og langtidskomplikasjoner) ogforekomst av muskel/skjelettsmerter ble analysert som mulige mediatorvariable.Resultater: De armamputerte hadde signifikant dårligere livskvalitet ennkontrollgruppen (p=0.001). Effekten var hovedsakelig mediert av endringer iyrkesstatus (redusert arbeidsevne) og forekomst av amputasjonsrelaterte smerter ogbelastningsplager registrert som ”annen armskade”. Vi observerte også en tendens tildårligere psykisk helse blant de armamputerte, selv om vi ikke kunne påvisestatistisk signifikante forskjeller mellom gruppene for verken angst eller depresjon.Våre funn tyder på at tilbakeføring til arbeidslivet samt forebygging avamputasjonsrelaterte kort- og langtidskomplikasjoner bør vektlegges i rehabiliteringav armamputerte og at dette ikke bare vil være viktig for de armamputertes fysiskefunksjon, men også for opprettholdelse av tilfredsstillende livskvalitet.Konklusjon: Vi fant at armamputerte har dårligere livskvalitet ennnormalbefolkningen. Vi anbefaler videre studier av hvordan det å være armamputertpåvirker den psykisk helsen.

26Sagatun Brukerstyrt SenterLinda Granlien, Arild GranerudHøgskolen i HedmarkBakgrunn: Sagatun Brukerstyrt Senter ble til på initiativ fra Mental Helse Hedmarkog er i dag en fullt ut brukerstyrt organisasjon og værested på Hamar. Senteret er for”folk flest” og driver en tredelt virksomhet: Aktivitet, Lavterskelarbeid, ogRessursbase for brukermedvirkning. Stedet har utmerket seg ved at brukere finnerveien tilbake til arbeid eller utdanning etter noe tids bruk av senteret.Hensikt: Hensikten med studien er å utvikle mål og verdigrunnlag for SagatunBrukerstyrt Senter, som en første del av et forskningssamarbeid.Materialer og metoder: Forskningstilnærmingen er handlingsorientertforskningssamarbeid som er en del av aksjonsforskningstradisjonen. Vi benyttetflerstegs fokusgruppeintervju (3 intervjuer) med til sammen 14 medforskere.Resultat/konklusjon: De grunnleggende verdiene er respekt som overordnet verdi.Respekt skapes og opprettholdes gjennom de tre verdiene: Likeverd, åpenhet ogmedmenneskelighet. Basert på prosjektet som ble gjennomført var det mulig åskissere en overordnet visjon og noen målsettinger for det videre arbeidet vedsenteret. Den seriøsiteten som preger holdningene til de grunnleggende verdieneved Sagatun, fremkaller opplevelser hos brukerne som virker utelukkende positivt ibrukerens livsmestringsprosjekt.

27Behandling av gastroduodenal obstruksjon med selvekspanderendemetallstenter (sems)Øistein Hovde 1) , Anna Linéa Brevik 1) , Erik Skogestad 2) , Jan K. Tholfsen 2)1) Medisinsk avdeling, Sykehuset Innlandet, Gjøvik, 2) Medisinsk avdeling, SykehusetInnlandet, Lillehammer.Bakgrunn: Malign ikke-resektabel gastroduodenal obstruksjon redusererlivskvaliteten og fører til malnutrisjon. Hos disse pasientene er palliasjon hovedmålet.Behandling med selvekspanderende metallstenter (SEMS) er en mindre invasivprosedyre enn kirurgi (gastroenterostomi).Materiale/metode: Retrospektiv undersøkelse av alle pasienter behandlet medSEMS for gastroduodenal obstruksjon ved SI, Gjøvik og Lillehammer i tidsrommetseptember 2006 til september 2010. Alle pasientene fikk Wall Flex duodenalstent,diameter 22 mm, lengde 90 eller 60 mm.Resultater:Antall pasienter 23Gjennomsnittsalder v. diagnose, år,74 (42-96)(spredning)Kjønn11♀, 12 ♂Cancer duodeni 9 % (2/23)Cholangiocarcinom 9 % (2/23)Cancer ventriculi 22 % (5/23)Cancer pancreatis 30 % (7/23)Metastaser 30 % (7/23)Antall stenter25 (to stenter hos to avpas.)Teknisk suksessrate 100 % (25/25)Klinisk suksessrate 96 % (22/23)Gallegangsstenting 13 % (3/23)Overlevelse, gjennomsnitt, dager, (spredning) 94 (6-207)Tumorinnvekst i stent 13 % (3/23)Intervall fra SEMS til diagnose avtumorinnvekst, gjennomsnitt, dager,(spredning)Komplikasjoner115 (39-156)1/23 (4,3 %) (perforasjon)Konklusjoner: Et fåtall av pasientene trengte galledrenasje. Teknisk og klinisksuksessrate, komplikasjonsrate og overlevelse etter prosedyren er på linje med hvastørre studier har konkludert med og støtter at prosedyren trygt kan gjøres påmellomstore norske sykehus. Innsetting av SEMS hos pasienter med ikke-resektabelmalign gastroduodenal obstruksjon er trygt og gir klinisk relevant symptomlindringmed lite behov for reintervensjon.

28IgG antistoffer mot matvarer og gjærsopp hos pasienter med irritabel tarmsyndrom – en kasus-kontroll studieSolveig C. Ligaarden 1,2 , Gunvor S. Fosnes 1,2 og Per G. Farup 1,21 Medisinsk avdeling, Sykehuset Innlandet HF og 2 Medisinsk fakultet, Norges tekniskvitenskapligeuniversitet, TrondheimBakgrunn: To tredjedeler av personer med Irritabel Tarm Syndrom (IBS) relaterersymptomene sine til inntak av mat og mange endrer kostholdet. Noen oppsøkeralternativ behandling hvor testing mot gjærsopp ofte er inkludert. Immunrespons viaIgE og IgG er henholdvis raske og langsomme reaksjonsformer. IgE medierthypersensitivitet mot mat er uvanlig hos personer med IBS, mens sammenhengenmellom IBS og IgG mediert hypersensitivitet mot mat og gjærsopp er uavklart.Mål/Hensikt: Å sammenlikne IgG antistoffer mot matvarer og gjærsopp hos personermed og uten IBS.Metode: Helseundersøkelsen i Oppland ble gjennomført i 2001. Spørreskjemaeneinneholdt demografiske data, sykdom, psykiatrisk sykdom, mageplager, kostvaner ogbruk av medikamenter. Blodprøver ble tatt for å måle IgG antistoffer mot melk, hvete,torsk, egg, kylling, oksekjøtt, svinekjøtt, ølgjær og Candida albicans (gjærsopp).Resulter: 389 av 4622 deltagere ble diagnostisert med IBS. 277 personer med IBSble matchet med kontroller (1:1). IBS var assosiert med lavere nivåer av IgGantistoffer mot melk (p=0.052) og hvete (p=0.036), og høyere nivåer mot Candidaalbicans (p=0.052) i bivariate analyser. Tabellen viser OR med CI og p-verdier forvariabler signifikant assosiert med IBS i multivariate analyser.Variabler OR (95 % CI) p-verdiCandida albicans IgG antistoffer (mg/l) 1.005 (1.002 – 1.009) 0.006Meieriporsjoner (antall per dag) 0.741 (0.642 – 0.855) < 0.001Pollenallergi (nei/ja) 1.966 (1.137 – 3.400) 0.016Psykiatrisk sykdom (HSCL10; score 0 – 2.372 (1.557 – 3.613 < 0.0014)Muskel-skjelett plager (score 0 – 12) 1.166 (1.064 – 1.278) 0.001Konklusjon: IgG antistoffer mot Candida albicans var signifikant assosiert med IBS.Det er teorier for at IgG kun gjenspeiler eksponering for antigenet. De lavereverdiene av IgG mot melk kan gjenspeile det lave inntaket av melk hos personer medIBS. Høyere verdier av IgG mot Candida albicans kan vise høy eksponering forgjærsoppen f.eks. pga et endret kosthold uten at det er en sammenheng medsymptomer.

29Poliklinisk tverrfaglig livsstilsbehandling ved sykelig overvekt – enretrospektiv studieJan Aaseth og Randi Skyrud, Medisinsk avdeling, Kongsvinger, Sykehuset InnlandetHFBakgrunn: Sykelig overvekt er en viktig risikofaktor for type 2 diabetes og hjertekarsykdom,men det er fortsatt mangelfull dokumentasjon for virkningen avlivsstilsbehandling over lengre tid.Mål/Hensikt: Problemstillingen var om to år med livsstilsbehandling ved bruk avregelmessige gruppesamlinger kunne bedre helseparametre hos sykelig overvektigepasienter.Materiale og metode: 69 sykelig overvektige pasienter (18-65 år), ble inkludert istudien, og observert retrospektivt for en 2-årsperiode (ClinicalTrials.gov identifierNCT 01249209). Intervensjonen omfattet gruppebehandling og individuelle samtaler,med repetisjoner av råd om fysisk aktivitet, gode kostvaner og livsvaner for øvrig.Midjemål, vekt, og risikomarkører for diabetes, og hjerte-karsykdom ble registrerthvert halvår.Resultater: Vektreduksjonen i gruppen var 10,5 % i gjennomsnitt. Verdiene forblodtrykk og blodlipider ble signifikant bedret. Nesten 10 % av pasientene oppnåddelike stor vektreduksjon som pasienter som har gjennomgått fedmekirurgi. Andel medmetabolsk risikosyndrom ble redusert fra cirka 95 % til 75 %. Det var 6 drop-outsunder intervensjonen. I dag er det faglig enighet om at en 10 % vektreduksjon hos enslik pasientgruppe gir en signifikant helsegevinst.Konklusjon: Livsstilsbehandling av sykelig overvektige over 2 år kan gi ensignifikant vektreduksjon og helsegevinst, men regelmessig oppfølging eravgjørende.

30Vitamin D levels and disease activity in multiple sclerosis - before and duringtreatment with interferon betaKristin Ingeleiv Løken-Amsrud 1) , Trygve Holmøy 2) , Kjell-Morten Myhr 3)4)1)Department of Neurology, Innlandet Hospital Trust, Lillehammer, 2) Department ofNeurology, Oslo University Hospital, Akershus 3) Norwegian multiple sclerosiscompetence centre, Department of Neurology, Haukeland University Hospital, 4)Department of Clinical Medicine, University of Bergen.Introduction: Several lines of evidence support that poor vitamin D status is a riskfactor for multiple sclerosis (MS). Vitamin D may possibly also influence the clinicaldisease activity in MS. Whether vitamin D influences the radiological assesseddisease activity, is however little studied.Aim: Investigate the relationship between radiological disease activity and seasonalfluctuations in vitamin D before and during treatment with interferon-beta-1a (INFB).Methods: Cohort study of 88 patients with relapsing-remitting MS followed for 2years with clinical examination and 8 corresponding serum samples and MRI scans.After 6 month all patients were initiated on INFB. The data were analysed stratifiedby this treatment.Results: During the period before IFNB treatment, the patients with the mostpronounced fluctuation in 25(OH)D displayed a significantly lesser proportion of MRIscans with new T1 gadolinium enhancing lesions (p=0.004) and combined uniqueactivity (p=0.003), and a non-significant trend for new T2 lesions (p=0.033) at thehighest 25(OH)D level (25(OH)D max ) compared to the lowest level. A significantdifference in disease activity between high and low levels of 25(OH)D was notpresent during IFNB treatment.The finding of reduced disease activity at 25(OH)D max , suggests that highphysiological levels of 25(OH)D dampens radiological disease activity. This is inagreement with previous studies showing reduced relapse rate of MS with increasinglevels of 25(OH)D. Reduced disease activity at 25(OH)D max only prior to IFNBtreatment might indicate that high physiological levels of 25(OH)D have limitedadditive effect to IFNB treatment. This does not exclude an additive effect ofsupraphysiological levels of 25(OH)D obtained through supplementation.Conclusion: In our population, radiological disease activity of MS was markedlydecreased in individual patients when 25(OH)D was high. This was only observed inthe patients with pronounced fluctuation of 25(OH)D during the period prior to IFNBtreatment.

31Metoder for å studere pasientsikkerhetskulturAnne Vifladt 1) , Bjørg Ø. Simonsen 2) og Per Farup 1,3)1)Forskningsavdelingen, Sykehuset Innlandet HF, 2) Stabsområde Helse, SykehusetInnlandet HF,3)Enhet for anvendt klinisk forskning, NTNU, Trondheim.Bakgrunn: Uheldige hendelser i helsetjenesten er en stor belastning for pasienter,pårørende og ansatte og generer store kostnader. Bedring avpasientsikkerhetskulturen er en av flere måter å redusere uheldige hendelser på.Hensikt: Vurdere egnede design for å studere faktorer som er assosiert med godpasientsikkerhetskultur og studere intervensjoner som påvirker kulturen ispesialisthelsetjenesten.Metode: Organisasjonskultur kan studeres fra ulike vitenskapelige ståsteder som vilbeskrive forskjellige perspektiver, styrker og svakheter, og med ulikt studiedesign. Vihar valgt å vurdere de mest vanlige kvantitative metodene:Tverrsnittsstudier kartlegger prevalens og beskriver status. Metoden er velegnet for åkartlegge pasientsikkerhetskulturen og de forskjellige aspekter ved kulturen på et gitttidspunkt, og assosiasjoner mellom kulturen og andre variabler som registreressamtidig, men gir ikke informasjon om årsaksforhold.Kohort studier er velegnet for å studere endringer over tid. Vi kan målepasientsikkerhetskulturen før og ett år etter en intervensjon i en avdeling. Fordi andrefaktorer kan påvirke kulturen i denne perioden, vil vi gjøre målinger avpasientsikkerhetskulturen i en annen avdeling hvor tilsvarende intervensjon ikkegjøres og sammenligne endringer av kulturen i de to avdelingene. Dette er en dobbelkohort studie. Metoden er tids- og kostnadskrevende.Randomiserte kontrollerte studier er den ideelle metode for å studere effekten av enintervensjon fordi alle faktorer som påvirker resultatet, med unntak av intervensjonen,fordeler seg tilfeldig i gruppene som skal sammenlignes. Fordi vi skal studereeffekten på gruppenivå er en cluster (klynge)randomisert kontrollert studie ideell,dette er ikke gjennomførbart i praksis.Kasus-kontroll studie forutsetter en god kontrollgruppe og pålitelige retrospektivedata, hvilket er vurdert som praktisk umulig.Resultat: Vi har valgt tverrsnittsstudier for å studere faktorer som er assosiert medpasientsikkerhetskulturen og en dobbel kohort studie for å studere effekten av enintervensjon.Konklusjon: Det er helt vesentlig at forskningsspørsmålet danner grunnlaget for valgav design.

32Hvordan velge variabler for å studere pasientsikkerhetskultur og faktorer sompåvirker denAnne Vifladt 1) , Bjørg Ø. Simonsen 2) og Per Farup 1,3)1) Forskningsavdelingen, Sykehuset Innlandet HF, 2) Stabsområde Helse, SykehusetInnlandet HF,3) Enhet for anvendt klinisk forskning, NTNU, Trondheim.Bakgrunn: En forskningsprotokoll skal beskrive prosjektes hovedmål og hvordan detskal måles, og alle andre variabler og hvordan de måles. Vi planlegger entverrsnittsstudie hvor vi skal måle pasientsikkerhetskulturen både i sykehusetgenerelt og i mindre enheter i sykehuset, og faktorer som påvirker kulturen.Hensikt: Vurdere egnede instrumenter for å måle pasientsikkerhetskulturen,diskutere variabler som kan være av betydning for kulturen, og hvordan de skalmåles.Metode:Pasientsikkerhetskultur: Vi har vurdert flere ulike instrumenter for å målepasientsikkerhetskultur og valgte Safety Attitude Questionnaire som måler;Teamarbeidsklima, sikkerhetsklima, jobbtilfredshet, arbeidsforhold,stressanerkjennelse og oppfatning av avdelings- og sykehusledelse.Generelle data: Demografiske data, røykevaner, arbeidssted i sykehuset,arbeidserfaring, egen helse og andre interesseområder. Vi vil så langt som muligbruke validerte spørsmål fra norske helseundersøkelser og har valgt HopkinsSymptom Checklist for måling av psykisk helse.Opplevelse av sammenheng: Enkeltmenneskets evne til å forstå, håndtere og semening i stress-situasjoner kan variere. Denne egenskapen kan ha betydning forkulturen i avdelingen. Antonovskys spørreskjema “Sense of Coherence” kan måledisse dimensjonene.Selvfølelse: Hvor trygg man er på seg selv og sine reaksjoner vil trolig ha betydningfor hvordan man håndterer og lærer av uheldige hendelser. For å måle de ansattesoppfatning om seg selv og sin selvfølelse har vi valgt Rosenbergs Self – EsteemScale.Utbrenthet: Utbrenthet er en spesielt stor utfordring i helsevesenet. Trolig vil utbrentemedarbeidere påvirke kulturen. Vi valgte spørreskjemaet Maslach Burnout Inventorysom måler tre dimensjoner ved utbrenthet: emosjonell utmattelse, depersonaliseringog selvopplevd redusert ytelse.Konklusjon: Valg av variabler og hvordan de skal måles er en viktig del avplanleggingen av forskningsprosjekter og avgjørende for et vellykket resultat. Det børvelges internasjonalt anvendte skjemaer med validert norsk oversettelse og meddimensjoner som stemmer overens med studiens hensikt.

33Legemiddelregning – hva er vanskelig, og hva gir høy risiko for feil?En undergruppeanalyse av en randomisert, kontrollert studieBjørg Ø. Simonsen 1,3) , Gro I.K. Dæhlin 2) Inger Johansson 2,4) og Per G. Farup 1,3)1) Sykehuset Innlandet HF, 2) Høgskolen i Gjøvik, 3) NTNU, 4) Karlstad UniversitetBakgrunn: Manglende ferdigheter i legemiddelregning kan øke risiko forfeildoseringer av legemidler, og helsepersonell har varierende kunnskaper på detteområdet. På IHF 2010 ble det presentert en RCT med sammenligning avlæringsutbyttet av e-læring og klasseromsundervisning for sykepleiere ilegemiddelregning. Generelt var kunnskapene før opplæring utilstrekkelige oglæringsutbyttet etter kurs lite, uten signifikante forskjeller mellom metodene. For åkunne sette inn riktige tiltak, er det viktig å kjenne hvilke doseutregningersykepleierne har problemer med, og om noen regneoperasjoner gir høy risiko for feilogså etter kurs.Mål/Hensikt: Å analysere hvilke typer doseutregninger som oftest gjøres feil, oghvilke som utgjør størst risiko.Materiale og metode: Sykepleiere fra sykehus/kommunehelsetjenestengjennomgikk en flervalgstest med 14 oppgaver før og etter kurs i legemiddelregning:e-læring eller klasseromsundervisning. Testen omfattet utregninger av enheter, dosemendge-styrke,infusjoner og fortynning, hver med 4 svaralternativer. Risiko for feilble beregnet ut fra rett/galt svar og sikkerhet på egne kunnskaper (score 0-3) forhvert svar. Høy risiko=sikker på at galt svar var rett. Resultatene presenteres somgjennomsnitt og (SD).Resultater: 183 sykepleiere (16 menn) deltok, med gjennomsnittsalder 42.0(9.5) årog yrkeserfaring 12.3(9.5) år. Før kurs hadde 20(10.9%) feilfri test, etter kurs37(20.2%).Andel rette svar (1=100%) Risikoscore (1-3,3=høy)Undergr. (antallEtter P- Før Etter P-Før kursspørsmål)kurs verdi kurs kurs verdiEnheter (7) 0.74(0.20) 0.82(0.19)

34Medisin mot filosofi: Hvordan moderne avbildningsteknikker belyser ogutfordrer filosofiske grunnproblemer1, 2)Bjørn Hofmann1)Høgskolen i Gjøvik, 2) Universitetet i OsloBakgrunn: Moderne avbildningsteknikker gjør det mulig empirisk å undersøkegrunnleggende spørsmål i filosofien, slik som har mennesket fri vilje.Mål/Hensikt: Å belyse hvordan filosofiske spørsmål belyses og utfordres avmoderne avbildningsteknologi.Materiale og metode: Litteraturstudium innenfor feltet nevroetikk, med særlig vektpå metodene for fMRI-avbildning av hjernen og forutsetningene for disse metodene.Resultater: Det er en rekke forutsetninger for at fMRI-bilder kan brukes for å belyseog besvare filosofiske spørsmål. Disse forutsetningene kommer ofte ikke frem ilitteraturen. Det skyldes dels en manglende teknologiforståelse hos filosofene, delsen iver etter enkle empiriske svar på komplekse spørsmål og dels en tro påteknologiens objektiverende evner.Konklusjon: Avbildningsmetoder fra klinisk praksis har fått stor og økende betydningfor filosofien, men synes også å være dominert av en teknologiovertro.

35Eksistensielle temaer hos eldre med kreft – erfaringsnære ogbehandlingsrelaterte perspektiver.Sigrid Helene Kjørven HaugSykehuset Innlandet HF, Religionspsykologisk senterBakgrunn: Eksistensielle temaer hos eldre med kreft er lite undersøkt med tanke pådisse temaenes innhold og betydning for denne pasientgruppen når det gjelder åleve med sykdommen og nyttegjøre seg behandling og pleie fraspesialisthelsetjenesten.Mål/Hensikt: Hensikten er å beskrive, fortolke og gi en utdypende forståelse av hvadet vil si å være eldre mennesker med kreft som mottar behandling ispesialisthelsetjenesten. Fokus settes særlig på eksistensielle temaers innhold,utrykk og betydning for livs - og sykdomshistorie. I tillegg vil forholdet mellom angstog smerte bli undersøkt.Materiale og metode: Studien har en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming. Detvil gjennomføres dybdeintervjuer med ca 16 eldre pasienter med kreftdiagnose. Detteblir kombinert med nedskrevne beskrivelser fra intervjupersonene. Intervjuet vil væresemistrukturert. Områdene for angst og smerte vil bli kartlagt ved hjelp av ESASskjema (Edmonton Symptom Assessment Scale) i tillegg til de subjektivebeskrivelsene. Utvalget vil bestå av åtte pasienter som er i palliativ behandling ogpleie og åtte pasienter som er i kurativ fase. Det vil tilstrebes lik kjønnsfordelig ogaldersmessig spredning. Begrunnelsen for dette utvalget er å sikre et mangfold imateriale. Et rikt materiale vil kunne bidra med stoff til utvikling av nye hypoteser,utfordre rådende konklusjoner og få frem nyanser, motstetninger og spenninger i defenomenene som undersøkes, (Malterud, 59).Det er særlig tre metodespørsmål som aktualiseres. For det første om utvalget er forvidt. Palliative og kurative pasienter utgjør hele bredden av kreftpasienter ispesialisthelsetjenesten. I det angitte utvalget skilles det heller ikke på hva slags typekreftsykdom pasientene har. Hvilke metodiske problemer vil dette føre til?Det andre spørsmålet er i hvilken rekkefølge nedskrivningen og intervjuet bør skje.Ved å gjøre nedskrivingen i forkant kan intervjupersonen blir bedre forberedt påintervjuet. Dersom den skjer i etterkant kan intervjusituasjonen være preget av størrespontanitet mens selve nedskrivningen kan bli mer reflektert og nyansert.Det tredje metodespørsmålet gjelder bruken av ESAS skjema. Skjema kan egne segi den innledende delen av intervjuet med tanke på kontaktetablering og kartleggingav hvilke tema som er mest påtrengende her-og-nå. Kan bruken av skjema påvirkeintervjupersonen i en retning som ikke er ønskelig?

36Pilot-testing av forebyggende tiltak rettet mot stressreduksjon og øktoppmerksom tilstedeværelseOle Christer F. Lund, Ringsaker kommuneBakgrunn: Etter hvert som Samhandlingsreformen skrider frem og stadig flerepsykologer ansettes av kommunene for å tilby forebyggende helsehjelp der folk bor,øker behovet for kostnadseffektive tiltak for i bruk i førstelinjen.Mål/hensikt: Studien hadde som hensikt å pilot-teste et kursprogram forsmåbarnsmødre rettet mot stressreduksjon og økt oppmerksom tilstedeværelse iforeldrerollen (engelsk: ”mindful parenting”).Materiale og metode: Et manualbasert forebyggende foreldrekurs ble pilot-testet i toomganger. Våren 2010 ble første pilot gjennomført ved ”Familiens hus” (Ringsakerkommune). Totalt åtte mødre deltok, og fem fullførte kurset (alder 26-41 år). Høsten2010 ble andre pilot gjennomført. Totalt elleve mødre deltok i andre pilot, hvorav nideltagere fullførte kurset (alder 24-37 år). Måleinstrumentene var spørreskjemaeneHospital Anxiety Depression scale (HAD), Outcome Rating Scale (ORS), GroupSession Rating Scale (GSRS) og Oppmerksom Tilstedeværelse Skala 12 ledd(OTS12) som alle ble utfylt før og etter kurset.Resultater: I første pilot ble det ved sammenligning med paired samples t-test av”før” og ”etter” skårer påvist statistisk signifikant økning i generelt velbeginnende(”wellbeing”). I andre pilot viste deltagerne statistisk signifikant reduksjon i målene pådepresjon og blandet angst/depresjon, samt økning i grad av oppmerksomtilstedeværelse og generelt velbefinnende når man sammenlignet skårene ”før” og”etter” kurset.Konklusjon: Pilot-testingen viser lovende tegn på at dette forebyggende tiltaket iførstelinjen kan bidra til økt mestring og reduksjon av psykisk belastning, men pågrunn av metodiske begrensninger i form av få deltagere og mangel på randomisertkontroll-gruppedesign, er det behov for mer forskning på metoden før man kan trekkegeneraliserbare konklusjoner.

37Samhandlingsprosjekt mellom Alderspsykiatrisk avdeling, SI og kommunalesykehjem - ”SAM-AKS”Wenche Nordengen 1) Irene Røen 1) , Birger Lillesveen 1,2) , Geir Selbæk 1,3) .1) Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI 2) Nasjonalt kompetansesenter for aldring oghelse3)Akershus UniversitetssykehusBakgrunn: Flertallet av pasientene i sykehjem har demenssykdom og mange harnevropsykiatriske symptomer (NS). Dette svekker deres livskvalitet, økerbelastningen for omsorgspersonene og krever ofte behandling ispesialisthelsetjenesten. Pasientene er sårbare, og flytting medfører oftekomplikasjoner slik at utredning og behandling fortrinnsvis bør foregå isykehjemmene.Mål/Hensikt: Bedre undersøkelse og behandling av pasienter i sykehjem gjennom åutvikle en modell for spesialisthelsetjenestens rolle i oppfølgingen av eldre pasienter isykehjem.Materiale og metode: Prosjektet startet 1.09.10 med deltagelse av 12 kommuner iOppland,Prosjektet utvides fra september 2011 både i Oppland og i Hedmark fylke. Deltagelsefra kommunene er forankret i kommunens ledelse. Sykehjem som deltar forplikterseg til å sette av tid og personale til prosjektarbeid.En alderspsykiater og ti sykepleiere er ansatt i prosjektet og har fast kontakt medsykehjemmene gjennom jevnlige besøk, mail- og telefonkontakt. Hvert sykehjem harkontaktperson og egen prosjektgruppe som prosjektsykepleierens fastesamarbeidspartnere. Alderspsykiater oppretter kontakt med sykehjemslege derrutiner for diagnostisering og behandling drøftes.Prosjektsykepleierne jobber på følgende hovedområder:• Deltar i drøftinger vedrørende pasienter; deltar i refleksjoner og diskusjoner omfaglige tema.• Bistår sykehjemmene i utarbeidelse og gjennomføring av opplæringsplan.• Kartlegger pasientene i samarbeid med personalet på sykehjemmet.• Veileder forsknings- og utviklingsprosjekter i sykehjemmet.Prosjektet evalueres med kvantitative metoder i form av pasient- ogpersonalvariabler, og kvalitativt med prosessevaluering. Denne kartleggingen vil blifullført i løpet av 2011.Resultat: Ved start av prosjektet ble ca 700 pasienter inkludert, fordelt på avdelingersom mottok intervensjon og avdelinger som ikke mottok intervensjon.. Veiledning,undervisning og planlegging av fagutviklingstiltak er igangsatt. Nettverk forsykehjemslegene ved deltagende sykehjem planlegges. Under konferansen vil datafra første kartlegging og erfaringer fra innføring av modellen bli presentert.Konklusjon: Hvis evalueringen er tilfredsstillende, kan prosjektet være modell fororganisering av spesialisthelsetjenestens virksomhet overfor pasienter i sykehjem.

38Kontinuitet: et spørsmål om prioritering? Kontinuitet i hjemmesykepleien fra etledelsesperspektivEdith Roth Gjevjon 1 , Bente Kjøs 1 , Ragnhild Hellesø 2 og Tor Inge Romøren 11 Senter for omsorgsforskning Østlandet, Høgskolen i Gjøvik2 Medisinsk fakultet, Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i OsloBakgrunn: Kontinuitet er ansett å være en nøkkelfaktor i pleie og behandling avpasienter i helsetjenestene. Særlig gjelder dette pasienter med langvarige,sammensatte behov. Lederne må ta hensyn til ulike perspektiver når de organiserertjenestene. De må ta hensyn til pasientenes behov og ønsker, til ansattes behov ogønsker, til offentlige lover og regler og faglige retningslinjer. Dette er en krevendeoppgave som antas å være utfordrende med hensyn til å sikre kontinuitet for allepasienter i hjemmesykepleien.Mål/hensikt: Studiens hensikt var å belyse kontinuitet i hjemmesykepleien fra etledelsesperspektiv.Materiale og metode: Vi intervjuet 16 ledere fra 12 kommunale enheter (kommunerog bydeler) stratifisert ut fra størrelse og demografiske variabler. Intervjuguiden blelaget på bakgrunn av egne erfaringer og relevant litteratur på området. Detranskriberte intervjuene ble analysert etter prinsipper for kvalitativ innholdsanalyse.Resultater: For lederne handlet kontinuitet i hjemmesykepleien om å gi rett hjelp tilrett tid, av rett person. Hva dette innebærer er avhengig av ulike faktorer. Ledernearbeidet ideelt for å unngå avbrudd i tjenestene (diskontinuitet) til pasienten. De målikevel akseptere diskontinuitet i de fleste tilfeller for å sikre kontinuitet i desituasjoner det anses å være nødvendig, ut fra faglige, individuelle ogsituasjonsbetingede faktorer. Pasienter med store og/ eller spesielle behov, spesieltkreftpasienter og pasienter med demens, ble prioritert med hensyn til kontinuitet.Dette betyr at pasienter med antatt mindre behov for kontinuitet er vanlige pasientermed vanlige tjenester som for eksempel morgenstell, hjelp til frokost ogstøttestrømper. Ut fra ledernes vurderinger fremstår idealet om sømløse tjenestersom lite realistisk. Dette utfordrer eksisterende faglige normer og motiverer til videreforskning på kontinuitet i praksis.Konklusjon: Å oppnå kontinuitet for alle pasienter i hjemmesykepleien ser ut til åvære vanskelig, om ikke uoppnåelig. Den normative forståelsen av kontinuitet erutfordret og en kan stille spørsmål om hvorvidt kontinuitet er nødvendig i allepasientforløp.

39Effekt av laksantia hos eldre – en tverrsnittsstudie i sykehjemGunvor S. Fosnes 1,2) , Stian Lydersen 2) og Per G. Farup 1,2)1) Sykehuset Innlandet HF, 2) Norges teknisk-vitenskaplige universitetBakgrunn: Det er en svært høy forekomst av forstoppelse i sykehjem (50–74%) ogen utstrakt bruk av laksantia. Det er vist effekt av laksantia i randomiserte kliniskestudier, men det er manglende og motstridene vitenskaplige data for effekten i dagligbruk.Mål/Hensikt: Å bestemme effekt av laksantia i et normalt sykehjemsmiljø, studereforskjeller mellom ulike behandlingsregimer for forstoppelse og finne faktorer som erassosiert med god tarmfunksjon.Materiale og metode: Denne studien hadde et tverssnittsdesign. Beboere over 60 årsom ga samtykke til å delta og brukte laksantia for funksjonell forstoppelse bleinkludert. Karakteristika, ernæringsstatus, funksjonsevne i dagliglivets aktiviteter,fysisk aktivitet, sykehistorie, legemiddelbruk og tarmfunksjoner ble registrert. Normaltarmfunksjon ble definert som avføringsfrekvens mellom 3/uke til 3/dag ogavføringskonsistens mellom 3 og 5 på Bristol Stool Scale (gradert 1-7). Laksantia bleregistrert som legemiddelsubstans (ATC-nivå 5), grupper av laksantia (ATC-nivå 4)og en gradert terapi variabel ut fra forventet økende laksativ effekt (kun ved behov,enten laktulose eller fiber fast, ett annet laksantium fast, to eller flere laksantia).Resultater: Av de 197 beboere som brukte laksantia hadde 116 (59%) normaltarmfunksjon. De tre mest brukte laksantia var laktulose (63%), natrium picosulfat(21%) og bisakodyl (12%). Det var ingen signifikant forskjell i effekt mellom de ulikelaksantia, verken som substans, grupper av laksantia eller gradert terapivariabel. Avbeboerne med normal tarmfunksjon hadde 113 (97%) en eller flere gastrointestinalesymptomer (trykke/presse, manuell tømning, ufullstendig tømning og hindring itarmen). Det var liten variasjon i terapivalgene, og terapivalget så ikke ut til å væreknyttet opp mot gastrointestinale symptomer. God ernæringsstatus, kreft ogangst/depresjon var uavhengige prediktorer for normal tarmfunksjon.Konklusjon: Behandlingen av forstoppelse i sykehjem vurderes som ikketilfredsstillende fordi 41% av de som brukte laksantia ikke oppnådde normaltarmfunksjon. Behandlingen så ut til å være lite differensiert. Mer individuellbehandling og bedring av ernæringsstatus kan være mulige innfallsvinkler tilforbedring.

40Opplysninger om hoftebrudd fant sted innendørs eller utendørs kan predikererisiko for død etter bruddetTrine E. Finnes 1) , Haakon E. Meyer 2) 3) og Cathrine Lofthus 4)1) Medisinsk avdeling, Sykehuset Innlandet HF 2) Institutt for allmenn- ogsamfunnsmedisin, Universitetet i Oslo 3) Divisjon for epidemiologi, Nasjonaltfolkehelseinstitutt 4) Medisinsk avdeling, Oslo universitetssykehusBakgrunn: Hoftebrudd er en alvorlig følge av osteoporose, som har storekonsekvenser både på individ- og samfunnsnivå. Fra internasjonale studier vet manat dødeligheten etter hoftebrudd er høy. Direkte dødsårsak er ofte komorbidetilstander som hjertekarsykdom og infeksjoner. Kartlegging av risikofaktorer fordødelighet etter hoftebrudd i høyinsidensområder som Norge, er viktig for å kunnesette inn målrettede forebyggende tiltak.Mål/Hensikt: Undersøke om det er forskjell i dødelighet blant pasienter som pådroseg hoftebruddet innendørs sammenlignet med de som pådro seg bruddet utendørs.Materiale og metode: Alle pasienter utskrevet fra Aker, Diakonhjemmet,Lovisenberg og Ullevål sykehus i perioden 01.05.96 – 30.04.97 med nytt hoftebruddsom hoved- eller bidiagnose (ICD9 820.x) ble identifisert og fulgt opp med tanke pådød til 31.12.2007. Opplysninger om bruddsted ble hentet fra journal. Funnene eranalysert ved hjelp av Kaplan Meier-kurver og log ranktest.Resultater: I kjønns- og aldersstratifiserte analyser hadde de som fikk hoftebruddinnendørs en statistisk signifikant høyere dødelighet enn de som fikk brudd utendørs.Konklusjon: Opplysning om at hoftebruddet fant sted utendørs kan identifiserepasienter med øket risiko for død etter hoftebrudd. Denne opplysningen kan dermedvære en viktig tilleggsfaktor for å identifisere hoftebruddpasienter som har behov fortverrfaglig oppfølging og utredning.